Mens barna er på skolen, skal de kunne lade små ladere på en solcelle-ku.
“Solar Cow” skal gi barn mulighet til å gå på skole, mens de samler opp “Power Milk” i en solcelle-lader-ku. Nå har prosjektet vunnet CES Innovation Award.
Fremdeles er 500 millioner mennesker i Afrika uten strøm og selskapet YOLK, et selskap innenfor innovativ sol-energi, ønsker nå å hjelpe flere av disse.
“The Solar Cow project” er et gründer-prosjekt som jobber med å stoppe det økende problemet med barnearbeid i Afrika, og tilby utdanningsmuligheter ved å belønne foreldrene med gratis elektrisitet – noe som har en høy verdi i Arfrika. På den måten håper de at foreldrene heller ønsker å sende barna på skole istedenfor ut i arbeidslivet.
Solar Cow er en solcelle-drevet ladestasjon, formet som en ku, derav navnet. Kuen står inne på skolens område, og elevene får der utlevert “Power Milk”, en bærbar lader, formet som en melkeflaske som de kan plassere under “kuens” jur. Mens “melkeflasken” lader, er barna på skole, og når skoledagen er over, vil de kunne ta med seg laderen hjem for å gi strøm til husholdningen.
YOLK startet Pilotprosjektet har vært installert i en liten landsby i Pokot, Kenya og har hatt stor suksess der.
Solar Cow- prosjektet har også vunnet AidEx Innovation Challenge Award i 2018.
Når bransjekunnskap spleises med lidenskapelig entreprenørskapsånd i ett og samme ekteskap, ligger det til rette for både kvalitet og framdrift. Tidsriktige CarePacks vil gi deg “goodies” på jobben, og har samtidig en sosial dimensjon ved seg.
InnoBørs-registrerte CarePacks AS ble stiftet i vårdagene 2016. Initiativtakerne til startupen er ekteparet May-Rita Kappfjell og Stig Ola Johansen. Kappfjell har sin bakgrunn som gründer i hotell og restaurantbransjen. Johansen har jobbet med og startet selskaper stort sett hele livet, gjerne innen teknologi for markedsføring og forbrukerinnsikt. Senest med selskapet Like’N’Share AS som vant Nordic Startupwards 2012 i København. Ved siden av CarePacks er Stig Ola også medgründer i Fair Forlag som fikk sitt gjennombrudd i år med boken “Johannes og Morfar”.
– Etter å ha jobbet med globale og lokale merkevarer i mange år, og ikke minst sett sunne snackingkonsepter komme og gå, satt vi med omfattende innsikt om hvorfor de forskjellige satsningene mislykkes eller lykkes, forklarer ekteparet.
Gründerne har satt sammen et team med bred erfaring fra ernæring, sourcing av produkter, logistikk / supplychain og sales / marketing. Selskapet frontes i dag av flere høyprofilerte ambassadører som tidligere landslagsløper i langrenn Marthe kristoffersen og Ezinne Okparaebo, kjent som Norges raskeste kvinne gjennom tidene.
– CarePacks løser en problemstilling som mange yrkesaktive vil kjenne seg igjen i. Fire av 10 ansatte forlater kontoret i arbeidstiden for å hente påfyll. Dette koster norsk næringsliv over 10 milliarder kroner årlig. Målt i snitt pr ansatt utgjør dette et tap på 66 kroner pr dag i hver eneste kontorbedrift i hele Norge.
– Ved å levere sunn snacks til arbeidsplassen til seks kroner per ansatt per dag gir det bra “ROI” for våre kunder. Ifølge Verdens Helse Organisasjon (WHO) vil tilgang til tilstrekkelig næring gjennom arbeidsdagen forbedre produktiviteten med i gjennomsnitt 20%, så ser man fort hvorfor investeringsvilligheten til bedriftene er der, sier Johansen.
CarePacks legger vekt på å bygge merkevaren sin gjennom å være tydelig i markedet. Det skal være krevende å utfordre CarePacks profil, forklarer Johansen.
Johansen mener kombinasjonen av et solid produkt som smaker godt og har dokumentert nytteverdi med bærekraft og sosialt ansvar som ledd i forretningsmodellen, gir god respons i markedet.
– Det totale verdiforslaget resonnerer bra, og vi opplever sterk oppslutning rundt CarePacks misjon både fra kunder, partnere og investorer, sier han.
Blant fornøyde kunder som han kan vise til, er Warner Music Norway.
– Hos oss i Warner har vi en aktiv arbeidshverdag med høyt tempo. Påfyll av sunn energi er nødvendig og vi er veldig fornøyde med hva CarePacks kan tilby. Både ansatte, artister og samarbeidspartnere er takknemlige for et tilbud som gir rask energi og samtidig er sunnere enn annen nødproviant, sier Leni Rugsveen, Artist & Repertoire / Production, Warner Music Norway.
TOMRA er også godt fornøyd med produktet.
– TOMRA er veldig fornøyd med CarePacks julegavekonsept. Det er hyggelig for de ansatte med en liten oppmerksomhet til jul, men våre medarbeidere setter også stor pris på at det ligger en dypere mening bak gaven. Carepacks bruker resirkulert materialer i innpakkingen og sunnere alternativer for julegodteriet som er selve gaven. I tillegg pakkes gaven av folk på arbeidstiltak og produkter som eventuelt nærmer seg utgått dato blir gitt bort. TOMRA føler at dette konseptet er helt i vår ånd, sier Karen Michelet, HR Manager, Tomra Systems ASA
Seriegründer og CEO Stig Ola Johansen har stor tro på sitt nye prosjekt.
«Plukk og miks»
En kontorhverdag kan være slitsom. Høyt tempo forventes, og ansatte skal prestere på topp – hele tiden. Tre av fire norske arbeidstakere oppgir at de opplever energitap i løpet av dagen og flere ganger i uken. Ansatte som føler seg trette og slitne på jobb er mindre produktive og vil etterhvert kunne oppleve lavere trivsel.
– Carepacks hjelper norske arbeidsgivere å unngå ansatte på tomgang – gi dem en snartur til ny energi uten å måtte forlate lokalet. Pakkene inneholder nøye utvalgte mellommåltider og energipåfyll som egner seg i jobbsituasjonen. Varene er kvalitetssikret av vår egen ernæringsspesialist, forsikrer gründerne.
Bedriften tilbyr et «Plukk og miks»-konsept som skal være velsmakende til tross for moderat innehold av sukker, salt, fett og tilsetningsstoffer. Undersøkelser viser at små, hyppige måltider gjennom dagen gir en reell helseeffekt, samtidig som trivsel øker.
Han forteller videre at de har fokus på matsvin og aldri kaster mat.
– Ved å kjøpe CarePacks produkter er våre kunder med å støtte verdifulle arbeidsplasser for arbeidstakere som trenger tilrettelagte behov, bidrar til en bærekraftig utvikling og arbeidsglede for alle. Hos CarePacks kaster vi aldri mat. Produkter som nærmer seg utgangen av holdbarhetsdatoen, sendes til Fattighuset — til glede for de som ikke har så mye, sier Johansen.
Utvide markedsnedsalg
Selskapet satser sterkt på utvikling på kundesiden og partnersalg. Blant annet er CarePacks strategi for distribusjon er todelt:
Direkte salg og distribusjon til bedriftsmarkedet. CarePacks når gjennom dette kunder som DNB, Warner Music, Tomra ASA, flere divisjoner i ORKLA FOODS ASA, Bank Norwegian, DELOITTE
Salg av forbruker- og bedriftsløsninger gjennom partnere. Forbrukerpakkene selges nå gjennom partnere som Morgenlevering.no og bedriftspakkene gjennom Sodexo
– Selskapet har akkurat utviklet en egen chatbot for automatisering av kundedialogen i samarbeid med blant andre Simplifai.ai. Sporing av pakker, kjøpsanbefalinger og FAQ besvares gjennom chatboten. Siden internasjonal språkstøtte allerede ligger i teknologien, kan CarePacks utvide markedsnedslaget så snart tiden er inne, avslutter Johansen.
Amazon vurderer å slutte å selge “søple-varer”, så mange som 6,8 millioner mennesker kan ha blitt rammet av Facebook-virus og Apple bygger nytt kontorområde til den nette sum av én milliard dollar, Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av denne uken.
2. En kvinne har saksøkt Apple for det hun mener er misvisende bilder. Både Apples iPhone XS og iPhone XS har et særegent hakk, bedre kjent som engelske “notch”, som på enkelte bilder kan være vanskelig å se på grunn av den sorte bakgrunnen. Hakket inneholder enhetens helt nye frontdefinerte TrueDepth-kamerasystem, som driver iPhone-ansiktsgjenkjenningsverktøyet Face ID. Den nye delen av designet var dog ukjent for damen, og har ført til at hun nå saksøker selskapet på grunnlag av at hun mener dette ikke var synlig på bildene hun så på før hun kjøpte den.
3. Facebook har erkjent at det har vært et virus på plattformen som har gitt app-utviklere tilgang til bilder brukerne har lastet opp på sin profil, men som de til syvende og sist valgte å ikke publisere. Opptil 6,8 millioner mennesker kan ha vært rammet.
Piratkopiering er ikke en uskyldig form for kriminalitet uten ofre. Piratkopier kan skade forbrukernes helse og sikkerhet. Piratkopier skader merkevarenes omdømme, og forbrukerne kan miste tilliten til de ekte produktenes kvalitet.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Innovasjon krever pågangsmot og ressurser, og innebærer risiko for de bedriftene som er villige til å være nyskapende. Det er viktig å sikre seg så godt som mulig mot piratkopiering slik at fruktene av nedlagt arbeid tilfaller deg, og ikke den som snylter på din innsats.
Piratkopier berører i dag så å si alle bransjer og produkttyper, som for eksempel matvarer, husholdningsartikler, leker, elektronikk, flydeler, bildeler, insektmidler, sigaretter, møbler osv. Også komponenter og deler til videre produksjonslinjer piratkopieres i stort omfang.
Hedvig Bengston, seniorrådgiver i Patentstyret og prosjektleder for velgekte.no forteller at en del norske bedrifter tar det som et kompliment hvis produktene deres har så stor suksess at de kopieres.
− Men når man skal begynne å gå etter dem som piratkopierer er det kanskje ikke så gøy lenger likevel, sier hun.
Velgekte.no er en opplysningsside for piratkopiering og varemerkeforfalskning, og er et samarbeid mellom Patentstyret, Kulturdepartementet og Tolletaten etter oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Bengston forklarer at piratkopiering kan føre med seg økonomiske problemer for merkevaren.
− Piratkopiene kan ta urettmessige markedsandeler, vanne ut ditt originale produkt, gi de ekte produktene et ufortjent dårlig renommé og koste bedriften mye tid og penger å bli kvitt. Det aller viktigste utgangspunktet for å vinne kampen mot piratkopier er å registrere rettighetene sine, fortsetter hun.
Både i Norge og i utlandet kan du som innehaver av immaterielle rettigheter be tollmyndighetene om assistanse til å stoppe piratkopier. Du kan gi informasjon til tollmyndighetene som gjør det enklere for tolltjenestemenn å avdekke ulovlige kopier.
– Tolletaten kan utføre denne oppgaven på vegne av alle typer foretak så lenge foretaket har rettighetene til et brand, design etc. registrert i Patentstyrets database. Dette betyr i praksis at rettighetene ikke kun kan være registrert i utlandet, men må også være registrert i Norge, forklarer seniorrådgiver i Tolldirektoratet, Elisabeth Nettum.
Tolletaten har en åpen liste over aktive kjennelser her.
− Disse firmaene har gått rettens vei fordi de er klar over at de blir kopiert, og dette gir tolletaten en noe lettere saksgang. Tingretten varsler tolletaten om at vi skal søke og stanse produkter med visse kjennetegn, og en kjennelsen har en varighet på ett år, forteller Nettum.
Hun påpeker at dersom rettighetshaver ikke har en kjennelse, kan man likevel søke bistand direkte fra tolletaten. Søknadsskjema finner du her. I tillegg passer tolletaten også på selv.
− Tolletaten kan også agere på eget initiativ dersom vi mistenker en kopi uten at det foreligger en kjennelse, eller at firmaet har søkt direkte. Varene vil tilbakeholdes i påvente av en eventuell reaksjon fra rettighetshaver, forklarer Nettum.
Seniorrådgiver i Tolldirektoratet, Elisabeth Nettum. Foto @ Inne Rikke Åserud Hus&Bolig
Her er velgekte.no’s tips for å unngå piratkopiering:
− Søk jevnlig i markedet etter piratkopier En måte å avdekke kopivarer på, er å kontrollere markedet gjennom jevnlige og systematiske søk på markedsplasser og på internett.
− Merk varene dine med unike kjennetegn, – anti-piratkopieringsteknologi Mange kopivarer ser tilsynelatende identiske ut som de originale produktene. «Genuine fakes» eller «ekte kopier» kan være vanskelig å avsløre. For å gjøre det lettere å avdekke kopier velger flere virksomheter å merke sine produkter med hemmelige kjennetegn, gjerne ved hjelp av ulike teknologiske metoder.
− Publiser liste over autoriserte forhandlere Virksomheten din kan publisere en liste over autoriserte forhandlere på nettsiden deres. På den måten vil både kunder og forhandlere kunne fatte mistanke og melde fra hvis de oppdager at varer selges gjennom andre mistenkelige kanaler.
− Gjør avtaler med markedsplasser på nett Som varemerkeinnehaver kan du ta initiativ til å inngå avtaler og samarbeide med dem som driver markedsplassene på internett. Gjennom et slikt samarbeid kan du hjelpe til med å identifisere falske produkter, bidra til å fjerne annonser og utestenge annonsører som gjentatte ganger krenker dine rettigheter.
− Outsourcing, samarbeidspartnere og underleverandører – Ha klare avtaler om dine immatrielle rettigheter Hvis virksomheten velger å skille ut produksjon, for eksempel til land i Østen, er det viktig å avtalefeste og utvikle retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter. Sørg for at dine immaterielle rettigheter ikke bare er registrert i de landene der du selger produktene dine, men også i det landet du ønsker å legge produksjonen til.
−Pakking av ekte merkevarer Ved å gjøre kvantumspakkene og forpakningen av de ekte merkevarene så distinktiv som mulig, gjør du det vanskeligere for dem som ønsker å piratkopiere. Informasjon om utseende på forpakningen av ekte varer kan deles med tollmyndighetene.
Det måtte over 700 sensorer, apper og tjenester til for Chris Dancy å forandre livet sitt til det bedre.
Vi møter amerikaneren under hans Norgesbesøk på nyetablerte Epicenter i Oslo. Han fremstår i dag som en sunn, energisk og engasjert 50-åring, men slik har det ikke alltid vært.
Går man 10 år tilbake i tid var Dancys problemer langt større enn det man kan kalle for en real “midtlivskrise”. Han veide 150 kg, røyket to pakker sigaretter og drakk bortimot 40 bokser lettbrus om dagen. Han hadde som 40-åring heller aldri spist en eneste grønnsak, forteller han.
– I tillegg hadde jeg gått på antidepressiva siden jeg var 18 år gammel og vært i behandling for rus- og alkoholavhengighet.
Så hva skjedde egentlig fra den gang til i dag hvor det blant annet har blitt laget fire Ted Talks om han og det han har gjort?
Et Wikipedia om sitt eget liv
Dancy forteller at han fikk sin første data i 1979 og at han tilbrakte mesteparten av tiden sin foran den.
– Etterhvert begynte jeg å tenke over all informasjonen om meg som ble lagret elektronisk, men som man ikke kunne finne igjen senere. Det motiverte meg til å begynne å lage små programmer som lagret bevegelser jeg gjorde, som å trykke på tastaturet eller holde i telefonen min. Deretter gikk jeg over til å kartlegge spisevaner, soverutiner, jobbrutiner osv.. Etterhvert begynte jeg å organisere all informasjonen om det jeg gjorde i fargekoder og begynte utifra det å se et mønster, genetiske koder om du vil, som fortalte meg mye om hvem jeg var.
Og det var ikke som han hadde forestilt seg.
– Min første realisering var at livet mitt gikk i reprise. Jeg hadde jo frem til da tenkt at det var jeg som tok avgjørelsen, at det var jeg som hadde kontrollen, men det stemte jo ikke. Uansett hvor mye jeg prøvde å forandre meg, så var det alltid noe som tvang meg tilbake til gamle spor. Jeg bestemte meg derfor for å lage nye programmer, denne gangen programmer som skulle forhindre meg i å gjøre ting som ikke var bra for meg. Som skulle gi tilbakemelding i realtid basert på hva jeg drev med i øyeblikket.
Kan du gi et eksempel?
– Hvis jeg for eksempel var på en bar etter 11 på kvelden, så kunne jeg få en beskjed der det sto “Det er sent, dra hjem, Chris!”. Hvis jeg ignorerte den, fikk bartenderen i baren beskjed om å slutte å servere meg drinker. Hvis ikke det fungerte, så begynte mobilen å tekste og sende bilder til min daværende kjæreste og be dem “om å hente Chris”.
– laster ned vaner
Fra å bo i kjelleren til moren sin som 40-åring, er Dancy i dag rådgiver for noen av verdens største tech-selskaper, inkludert Google og Microsoft. Her lærer han de ansatte mer om blant annet hvordan de kan finne og organisere informasjon på.
Han forklarer at det er ulike nivåer å sortere informasjon på:
Tid og dato
Sted
Aktivitet
Oppførsel
Biologi
Miljø
– Man er alltid på et sted til en bestemt tid – til og med når man er død. Bare disse to komponentene kan si mye om deg som person. Deretter har du aktivitet, som forteller deg om du sitter, går, løper eller kjører. Videre har du oppførsel. Det kan være at du hører på musikk for eksempel. Biologi går på helse, hjerteslag og hvordan du puster, mens miljø har med temperatur, lys og lyd. Alt dette kan man i dag samle inn ved hjelp av telefonen sin.
Han mener dog at de store selskapene er for dårlige på å utnytte informasjonen som er tilgjengelig.
– Det er utrolig hva man kan gjøre når man begynner å sammenslå de forskjellige nivåene. Til nå har de store selskapene konsentrert seg mest om de to første nivåene, men i 2025 vil for eksempel Google var et komplett helsesystem.
Foto @ Torill Henriksen
Ifølge han har selskapene til nå stort sett fokusert på tilgjengelighet og ikke helse når de kartlegger informasjon fra brukere.
– Hvis du pleier å gå til et bestemt sted kommer telefonen din til å tipse deg om å dra til det stedet når du slår på GPSen. Hvis du er narkotikaavhengig og det er stedet der du får kjøpt stoffet din, så vil du vel ikke at telefonen din skal foreslå det? Hvorfor skal du ikke få vite om at du bruker teknologi som gjør at du ikke kommer deg ut i bevegelse, eller om du befinner deg i et miljø som er usunt for deg?
Han mener derfor at valget av hvilke apper du velger å ha på telefonen sier mye om hva slags liv du velger å leve.
– Jeg kan ikke si dette nok, vi laster ikke ned apper men vaner. Disse vil enten jobbe med deg eller mot deg. Så spør deg selv hva det vil endre i livet ditt, for du er hva du bruker. Alt er et valg – bortsett fra å dø.
Trenger teknologi for å leve
Dancy mener vi fortsatt har mye å hente ut fra teknologi fremover.
– Vi putter livet vårt inne i teknologi, men vi tar det sjelden ut igjen. Vi gjør en god jobb med å late som vi er maskiner uten å utnytte det som faktisk gjør oss menneskelige. Du vet, vi laster ikke ned sofware, vi laster ned minner.
Så hvorfor ikke gjenskape dem?, tenkte han.
Og det er akkurat det han har gjort. Første gang han prøvde å gjenskape et minne, var etter en tur til Disneyland med kjæresten sin, forteller han.
– Jeg tok noen bilder, så jeg kunne lagre minnene av lyset og omgivelse. Jeg satte på Shazam pro, som tar opp alle lydene du hører hele dagen for deretter å lage en spilleliste basert på disse. Jeg lagret også temperaturen og og fuktigheten. Utifra dette kunne jeg stille inn lys, lyd og temperatur i leiligheten og spille fortiden på ny. Jeg fikk også samme type mat vi spiste, levert på døren. Dette er noe jeg har gjort 5-6 ganger, gjerne i perioder der ting har vært spesielt stressende for familien min, sier han.
Ingen mobil om 10 år
Ifølge dancy kommer vi til å gå mer fra “hardware til software” i tiden som kommer.
– Vi kjøper nå biler fordi de kan integreres med telefonen vår. Det er ikke lenge før vi kommer til å kjøpe hus avhengig av hvilket operativsystem det har.
Han tror også det bare er spørsmål om tid før vi alle kommer til å bli kybernetiske.
– Det vil ikke si at vi kommer til å bli maskiner, men vi kommer ikke lenger til å ha telefoner eller skjermer. Vi har allerede gått fra stor skjer til liten skjerm. Neste steg vil være å gå fra liten skjerm til å ha teknologien på oss og inne i oss. Om ti år kommer for eksempel ingen til å ha mobil.
Ifølge Dancy er det dog forskjell på å være avhengig av teknologi og å trenge teknologi for å få hverdagen til å fungere.
– Vi kan ikke flykte fra teknologien fordi vi blir teknologi. Det er ikke noen tilbakevei. Du kan ikke bare si; “beklager, men dette vil jeg ikke være en del av. Jobben din og relasjonene er avhengig av den. Det mange dog ikke forstår er at det ikke er teknologien som er problemet, men hvordan vi velger å bruke den. Det er det som er avgjørende for hvilket liv du ønsker å leve. Som sagt, alt er et valg, bortsett fra å dø.
EpiGuards EpiShuttle ved offentliggjøringen av støtten. Foto @ Tuva Gaarder Nordlie, KD
Åtte norske bedrifter får til sammen 160 millioner kroner fra EU for å ta sine produkter ut i verden. Dermed har små og mellomstore bedrifter tatt med seg 304 millioner kroner fra EUs pengesekk i løpet av året.
– Jeg er imponert over disse bedriftene som har vunnet frem i konkurranse med hele Europa. Dette er viktige midler som hjelper bedriftene å få sine produkter ut til et større marked, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.
I regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU er et av målene at deltakelsen nettopp skal bidra til økt innovasjonsevne og verdiskapning.
-Enda flere bedrifter bør få øyene opp for mulighetene som ligger i EUs enorme pengesekk, sier Nybø.
EUs SMB-instrument er en del av Horisont 2020 og finansierer innovative bedrifter som har løsninger de ønsker å teste ut på et europeisk marked, uansett bransje.
Åtte norske bedrifter får til sammen 160 millioner kroner i julegave fra EU:
EpiGuard: 2,5 millioner euro
OncoImmunity: 2,2 millioner euro
Pre Diagnostics: 2,4 millioner euro
Bondura Technology: 1,1 million euro
Elliptic Labs: 2,1 millioner euro
Greenbird Integration Technology: 1,9 millioner euro
Seaweed Energy Solutions: 1,6 millioner euro
Zwipe: 2,3 millioner euro
– Bedrifter i denne fasen har et enormt behov for kapital, mer enn det vi klarer å tilby gjennom nasjonale ordninger, sier Pål Næss, gründerdirektør i Innovasjon Norge.
– Ved å ta i bruk de mulighetene EU og EØS-avtalen gir oss, får selskapene viktig kapital til å vokse videre. Vi er stolte av selskapene, som vi har jobbet med over lang tid, fortsetter han.
Norske bedrifter vinner på å måtte selge seg inn
I årets siste runde av tildelinger fra SMB-instrumentet deltok 46 norske bedrifter i konkurranse med 1850 bedrifter om EU-finansiering. Potten er på 104 millioner euro.
Norske virksomheter har fått stadig bedre uttelling fra 2014 til 2018.
Innovasjon Norges EU-eksperter mener det går bedre nå, fordi søkerne nå også får tilbud om å trene på å selge inn sine prosjekter. I uken før intervjuet i Brussel blir bedriftene drillet på å presentere sitt prosjekt, og de får en generalprøve med Innovasjon Norges kapitaleksperter.
– I forberedelsene til intervju og presentasjon for panelet i Brussel var bidragene fra EU-teamet i Innovasjon Norge svært viktige, sier administrerende direktør Håkon Sæterøy i Pre Diagnostics.
– Profesjonell trening og verdifull feedback gjorde oss i stand til å fremføre vårt budskap på en trygg måte, avslutter han.
Det har vært en mektig uke, og i sentrum stod to modige sommerfugler i vinterland. Denis Mukwege og Nadia Murad fremstod som to verdige vinnere da de mandag sammen mottok fredsprisen for 2018.
De fikk Nobels fredspris på selve 70-årsjubileet for FNs menneskerettighetserklæring, og prisen må kunne kalles en pris til motet, de som tør å sloss for menneskerettigheter og retten til et verdig liv. Det var også en pris som anerkjenner sammenhengen mellom fred og menneskerettigheter, og vi håper synligheten prisen gir, bidrar til å få jentene hjem i live og lemlestelsene til å stoppe.
“Här är en sång till modet hos dom som vågar se Som inte låter tysta sej, men säger som det är Till alla som bygger broar Till alla som släpper in Till dom som tror att människan kan göra det, hon vill Fra Mikael Wiehe’s sang til Modet”
Det er et paradoks at det er Alfred Nobel, svensken som ble en av klodens rikeste på å finne opp noe så dødelig som dynamitt, som står som opphavsmannen til selveste fredsprisen. Historien er på alle måter et utrolig eksempel på kraften i god (eller dårlig) journalistikk. Det var nemlig først da Alfred Nobel leste sin egen nekrolog i avisen at han innså at ettermælet journalisten ga ham var dødens apostel fordi hans oppfinnelse bidro sterkt til å gjøre krig mer dødelig. Blemmen var at journalisten hadde blandet sammen Alfred og hans bror, Ludvig, – og slik ble testamentet endret for å bøte på et elendig image. Vi vet ikke om det var PR-agenter involvert, men resultatet ble jo bra. I dag er dynamittens oppfinner navnet på verdens kanskje mest prestigefulle pris og Nobel kjent som en fredens velgjører, – og det hele fordi han fikk lese sin egen nekrolog før det var game over.
Hvem sier at det ikke kan komme noe godt ut av skikkelige journalistblemmer?
Ukemagasinet Time pekte denne uka ut journalister som tør å jakte sannhet som «årets person». En betimelig påminnelse om at journalister ikke bare møter motstand når de tør å utfordre autoritære regimer, de risikerer av og til også livet. De fire som spesielt er nevnt, er tre journalister og en avis som virkelig har fått gjennomgå, – fengslet og trakassert fordi de skrev om nedslaktingen av Rohingya-minoriteten i Myanmar og tusenvis av fattige stemplet som narkotikalangere på Filipinene. Den siste mottageren var lokalavisen i Annapolis, Maryland, – Capital Gazette. Fem av deres journalister ble slaktet i sommer fordi en lokal bonde var misfornøyd med avisens dekning av hans rettsak der han stod tiltalt for seksuell trakassering.
Den mest kjente er selvsagt saudi-arabiske Jamal Khashoggi som ble både slaktet og partert på konsulatet i Instanbul i oktober, – her har åpenbart Saudi Arabias nye sterke mann forregnet seg. For oss er det likevel et tankekors at klodens kanskje mest forfulgte journalist, nemlig Julian Assange som nå har vært fanget i Equadors ambassade i over 6 år, ikke nevnes. Tross alt har Times egne lesere stemt Julian Assange frem som deres foretrukne «Person of the year» i to år, men dette regnes åpenbart som for kontroversielt. Vi er blant de mange som håper at Julian Assange og Edward Snowdon får prisen i 2019, – få har risikert mer for å advare oss om konsekvensene av USAs økende grad av kontrollfanatisme.
Her hjemme er julebord sesongen nær peak- nivå. Er det drømmen om en ny russetid som gjør at enkelte så til de grader ”tar’n helt ut” at det hele går fra å være hyggelig til å bli direkte pinlig. Det minner oss litt om de to eldre karene som skulle ut og ta seg en øl, men endte med en durablig helaften. Sjanglende på vei hjem sier den ene, «Du Rolf, vi trenger ikke si til noen alt vi har gjort og drekki i kveld, gjør vi vel?» Hvorpå kameraten svarer «Schlabert, Johan, men du kan vel si det til meg».
For sportsfanatikerne blant oss er ukas nedtur håndball jentenes tidlige exit fra Håndball EM og Petter Northugs exit fra skisporene. Lille Norge har åpenbart blitt skjemt bort i mange år og de to meldingene viser at enhver konkurranse må vinnes, – det hjelper ikke i morgen hva man presterte i går og det er kort vei fra seier til fiasko både for sportsutøvere, journalister og for endringsagenter. Som Rune Semundseth skriver vakkert i denne ukas tankeleder; «Ledelse bygget på medarbeiderskap betyr å legge til rette for at virksomheten lykkes når medarbeiderne lykkes. Dette fordrer god kommunikasjon mellom ledelsen og ansatte. Alternativet er lidelse.».
Vi er ikke bekymret for verken håndballjentene eller Petter, de kommer tilbake – om ikke i sporet så på andre arenaer. Imidlertid er vi mer bekymret for utviklingen der langrenn som internasjonal sport er i ferd med å forsvinne ned i kategorien sære idretter få bryr seg om – i alle fall utenfor Norden. Du visste det kanskje ikke, men Snooker (billiard) er langt mer populært utenfor steinrøysa enn langrenn, – og med mangel på snø og penger er vi bekymret for langrennsportens fremtid som internasjonal idrett. Det er på tide at sporten tenker nytt, og innen skiidrett har vi nordmenn sjelden stått i fremste rekke når det gjelder å omfavne nye forslag. Midt oppe i feiringen av nye seire bør det nevnes at vi for eksempel var mot innføringen av olympiske vinterleker – og stafett ble også ansett som et fullstendig «nedsnødd» forsøk på å ødelegge den enkelte skiløpers kamp gjennom skogen. Da er det jo heller ikke så rart at verken fellesstart eller noe så kjettersk som skøyting var noe våre brave landsmenn i Norges Skiforbund kunne gå inn for – for ikke å snakke om kvinnelige skiløpere. I dette perspektiv blir det en ren kuriositet å nevne at verken kunstsnø, Bokløvs famøse V-stil eller innføringen av alpine grener falt i god jord.
Ifølge professor i idrettshistorie, Matti Goksøyr, kan man tilskrive Norges mangeårige kamp mot nytenkning i skisporten en nasjonal oppfatning av at vi som opphavslandet for moderne skiidrett anså oss som en slags forvalter av sannheten. Hvem vet, kanskje finnes det områder der lignende arroganse og konservatisme har sneket seg inn i hodet til noen du kjenner?
Ukas innovasjonsbukett sendes Rune Semundseth og Nobelprisvinnerene, – og vi inkluderer raust Julian Assange og Edward Snowdon i håp om at Nobelkomiteen noterer de til neste års tildeling.
Karen Dolva og No Isolation har fått 20 millioner fra Magnus Carlsen-fondet, med opsjon på ytterligere 30 millioner.
Magnus Carlsen-fondet Idekapital satser 20 millioner kroner, med opsjon på ytterligere 30 millioner, i No Isolation. Også Sparebankstiftelsen DNB går inn med ti millioner kroner, melder Dagens Næringsliv.No Isolation sto på InnoMags liste over 50 mest innovative norske startups tidligere i år.– Vi er veldig fornøyde med å ha Idékapital med på laget. De har mye god erfaring og et nettverk som vi kan dra nytte av når vi nå skal skalere videre i det europeiske markedet, forteller grunnlegger og administrerende direktør, Karen Dolva til Innovag.
Selskapet jobber med å skape teknologi med vidt forskjellige funksjoner og for vidt forskjellige brukergrupper, men med ett felles mål: å bekjempe ensomhet blant utsatte grupper i samfunnet.
Mest kjent er roboten AV1, som skal hjelpe langtidssyke elever med å holde kontakten med skole og medelever. Akkurat nå har selskapet 812 aktive roboter i arbeid i 13 ulike land.
No Isolation har hatt et tøft år, med 26,9 millioner i underskudd i fjor, og i høst havnet de i en likviditetsskvis og Dolva måtte si opp 14 ansatte. Nå kan det se ut til at lykken har snudd.
Samlet har Idèkapital hentet inn 522 millioner kroner, som forvaltes av blant andre Magnus Carlsens manager Espen Agdestein. Han vil også gå inn i styret i No Isolation.
– Vi investerer 20 millioner kroner i denne runden, og har en opsjon på å investere 30 millioner til, sier Agdestein til Dagens Næringsliv, og legger til at de har stor tro på selskapet.
– No Isolation har vist at de kan selge produkter i flere land. Produktene er briljante, markedet er stort og etterspørselen er stor.
Oslo Business Forum har på sine tidligere konferanser hentet internasjonale profiler som Sir Alex Ferguson og Barack Obama til Norge. I år har de fått med seg Amazon-topp og teknologidirektør Werner Vogels for å snakke til norske næringslivsledere.
(Som mediepartner av Digital Leadership-konferansen, har vi gleden av å kunne gi alle våre lesere 500 kroner i rabatt med rabattkoden INNOMAG. Sikre deg dine billetter HER).
Amazon er kanskje mest kjent for å ha revolusjonert netthandelen. Fra å begynne som en nettbutikk for bøker i 1995, er selskapet blitt et av verdens største målt i markedsverdi. I 2018 var det bare Apple som var større enn Amazon.
I april kommer Vogels til Oslo Business Forums neste konferanse, Digital Leadership, som avholdes på X Meeting Point på Hellerudsletta, for å fortelle om hvordan selskapet klarer å innovere seg till tross for den teknologiske revolusjonen vi står overfor. Han er i godt selskap av blant annet CNN-profilen Richard Quest, den svenske professoren Kjell Nordström, Kate Darling fra MIT, seriegründer og foredragsholder Peter Hinssen, samt den svenske Google-sjefen Anna Wikland, fremgår det i en pressemelding.
Foto @ Amazon
– Werner Vogels er en av verdens fremste foredragsholdere og sitter svært tett på den teknologiske utviklingen i et av verdens største og mest innovative selskaper. Vi gleder oss til å høre ham på scenen i april, sier daglig leder, Christoffer Omberg, i Oslo Business Forum.
Tidligere har internasjonale profiler som Sir Alex Ferguson, Garry Kasparov, Randi Zuckerberg og den tidligere amerikanske presidenten, Barack Obama, stått på scenen under Oslo Business Forums konferanser.
– Under vår neste konferanse har vi fått inn noen av de dyktigste professorene, seriegründerne og næringslivslederne i verden. De kommer med ny innsikt om hva som rører seg globalt. Næringslivet trenger ledere som evner å forstå hvordan den teknologiske utviklingen endrer forretningsmodeller og hvordan en ny generasjon arbeidstakere krever en annen form for bedriftskultur, sier Omberg.
Det er noe av grunnen til at Digital Leadership er temaet for Oslo Business Forums neste konferanse.
– Bare se på hvordan Amazon, Google og Facebook har grepet mulighetene. For å sikre at forståelse for den teknologiske utviklingen blant ledere, krever det at de som sitter på toppen har en viss forståelse og evner å ta strategiske beslutninger på bakgrunn av dette, avslutter Omberg.
Som mediepartner av Digital Leadership-konferansen, har vi gleden av å kunne gi alle våre lesere 500 kroner i rabatt med rabattkoden INNOMAG. Sikre deg dine billetter HER.
Etter anbefaling fra Anita Krohn Traaseth og styreleder har Innovasjon Norges styre i dag vedtatt at Hans Martin Vikdal (61) går inn som konstituert administrerende direktør fra januar 2019. Vikdal er i dag selskapets CFO og leder divisjonen Finans og virksomhetsstyring.
Det skriver Innovasjon Norge i en pressemelding.
– Med Hans Martin Vikdal har vi fått en fungerende administrerende direktør som kjenner selskapet godt, har lang erfaring, bred kompetanse og stor kontaktflate opp mot våre oppdragsgivere, sier styreleder Gunnar Bovim.
Vikdal er utdannet statsautorisert revisor. Han begynte i Innovasjon Norges forgjenger, Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, og har hatt lederstillinger i revisjonsselskapet Arthur Andersen, Sparebanken NOR og PwC. Vikdal har vært en del av ledelsen i Innovasjon Norge siden januar 2006 og CFO i Krohn Traaseths ledergruppe siden 2015.
– Anita og lederteamet har satt ambisjonene for neste år. Jeg ser fram til å lede arbeidet med å ta dem videre, sier Hans Martin Vikdal. – Innovasjon Norge består av mer enn 700 svært kompetente og engasjerte mennesker. Vi skal videreføre de endringene Anita har satt i gang, samtidig som vi skal fortsette å levere topp tjenester til kundene våre.
Krohn Traaseth har seks måneders oppsigelse og vil frem til 31. mai 2019 stå til disposisjon for rådgivningsoppgaver tildelt av styreleder og konstituert administrerende direktør.
Martin Tripp, en tidligere Tesla-ansatt, blir saksøkt av selskapet for 1,4 milliarder kroner. Advokaten kaller kravet absurd.
Tripp er anklaget for sabotasje, hacking, og for å ha gitt falsk informasjon til pressen. Dette melder CNBC.
Martin Tripp anklagde Tesla for å bruke dårlige produksjonsmetoder på sin batterifabrikk i Nevada, og at selskapet kunne ha brukt skadde batterimoduler i produksjonen av Model 3.
Tidligere i uken ble det kjent at Elon Musk sent søndag kveld sendte en intern e-post til alle Tesla-ansatte, hvor han anklager Tripp for å være en sabotør.
Tripps advokat sier til CNBC at den enorme summen relateres til fallet i Tesla-aksjene som følge av informasjonen Tripp ga til pressen i juni, og kaller kravet absurd.
I tillegg til dette søksmålet, er Tripp også involvert i en formel varsler-sak med Tesla.
Rune Semundseth, Tankevekker og Struktør i businessmastering AS
Ledelse bygget på medarbeiderskap betyr å legge til rette for at virksomheten lykkes når medarbeiderne lykkes. Dette fordrer god kommunikasjon mellom ledelsen og ansatte. Alternativet er lidelse.
Behovet for å være en del av noe meningsfullt, behovet for selv å føle seg betydningsfull, behovet for å bli sett og hørt, blir stadig viktigere ettersom flere og flere forstår at dette er en suksessformel som skaper bedre resultater og mer arbeidsglede. For at medarbeidere skal oppleve mening i arbeidslivet, er det noen lederoppgaver som er viktigere enn andre, og til slutt handler ledelse om å legge til rette for gode liv.
Mange ledere er ikke tilstrekkelig bevisst sine viktigste roller i sin ledergjerning. Ledere trenger et sett av lederferdigheter for å bekle de rollene og oppgavene de har som ledere. I mitt daglige virke som lederutvikler, utfordrer jeg ledere til å bli kjent med de fire sentrale rollene i ledergjerningen, letthuskelig i akronymet KISS:
K for Kompetansebyggeren (lederen som kompetansekilde og «ekspert»)
legger til rette for kontinuerlig faglig og personlig utvikling
definerer hvilke type kunnskaper og ferdigheter som må være på plass i virksomheten
veileder gjennom mentoring og modellering (være en god rollemodell)
leder løsningsarbeidet, og involverer relevante bidragsytere
Kompetansebyggeren, «eksperten», modellerer, mentorerer og bidrar til faglig og personlig utvikling. Lederen leder løsningsprosess men finner ikke alle løsninger selv. Kompetansen styrkes når ledelse baseres på tillit og høy grad av autonomi (medbestemmelse). En ferdighetskontrakt mellom leder og medarbeider er en god start.
I for Inspiratoren (lederen som motivasjonshjelper)
stimulerer ved å bruke empati, intuisjon og visdom
modiggjør individet til å utfordre seg selv (styrker individets mestringstro)
skaper mening ved å knytte individets motivasjon til selskapets strategi
bidrar til at arbeidet virker meningsfylt
Inspiratoren bidrar til å få folk med seg i riktig retning (strategien og verdiene som er valgt) og at den enkelte finner sin egen motivasjon i dette bildet. En leder skal ikke motivere, men sørge for at den enkelte finner sin egen motivasjon. Lederen skal inspirere.
God ledelse bidrar til at vi oppnår tilstrekkelig oppslutning for å virkeliggjøre en forretningsmodell. Inspiratoren skal verken diktere eller dirigere for mye, men bidra til egenmotivasjon og lyst. Riktig grad av autonomi (medbestemmelse) må tilpasses den enkelte – tillit kalibreres fortløpende. Medarbeider finner og styrker slik sin egen motivasjon.
S for Strategen (lederen som strateg og analytiker)
analytisk overblikk og samtidig magefølelse for nye retninger og muligheter.
definerer verdier, visjoner og mål sammen med medarbeiderne og lager forpliktende tiltaksplaner
angir retning og definerer milepæler
Strategen skaper fremtiden ved å definere plattform for virksomhetskultur, verdigrunnlag og virksomhetsstrategi. Denne rollen krever en viss analytisk tilnærming, markeds- og forretningsforståelse og forståelse av sammenhenger.
S for Sekundanten (lederen som gir tilbakemelding)
lever i tråd med de krav og forventninger som er definert
sekunderer med hensyn på utviklingsmål, resultatmål og handlingsplaner
støtter og gir feedback, ros og anerkjennelse
gir positive og negative tilbakemeldinger (begge deler er konstruktivt) og «fersker» medarbeidere på å gjøre gode ting.
Sekundanten håndhever de spillereglene og normene som finnes (konsekvensorientering), slår ned på uønsket atferd og forsterker ønsket atferd (sosialisering/disiplinering).
Sekundanten sørger for oppfølging og kontroll, gir tilbakemeldinger, er konsekvensorientert og disiplinerer virksomheten. En god leder har kontroll og gir feedback til hver enkelt basert på denne.
Oppsummering og utfordring
Når en leder kombinerer disse fire rollene (KISS) på en god måte – og bidrar til at individer føler seg sett, verdsatt og utfordret i utførelsen av sitt arbeid – er vi på et godt spor. I slike tilfeller ser vi lederen som en god rollemodell for ledelse – den komplette lederen om du vil. Om han/hun finnes, er en annen sak, men det er uansett nyttig å ha noe å strekke seg etter i eget lederskap.
Gi deg selv en skåre fra 1-10 på hver av disse 4, og spør deg hvordan du kan gå et hakk eller to opp innenfor i alle fall to av disse rollene. Løfter du eksempelvis Sekundanten i deg fra 5 til 7, vil dine medarbeidere i mye større grad føle seg betydningsfulle. Ja, det er betydningsfullt!
Sleepytroll skal dysse barnet ditt i søvn. Foto @ Babliss AS
Atter en våkenatt er over. Din kjæreste lille baby har igjen brukt all sin energi på å holde deg våken. Teknologi er kanskje ikke det første du tenker på da. Men det finnes løsninger.
Hva gjør du når babyen din ikke vil sove uten vugging, bæring, trilling eller bilkjøring? Du håper det finnes noe som kan hjelpe deg og barnet ditt, ikke sant? Eller, du lager noe selv. Dette er hva en desperat og sliten pappa, Ståle Flataker, gjorde.
InnoBørs-registrerte Sleepytroll® produseres av Babliss AS som ble stiftet av Flataker i 2015. I selskapet har gründeren med hjelp fra sin svoger som er ingeniør, utviklet en sensorstyrt, oppladbar og mobil babyvugger.
Fikk barnet til å sove
– På en av mine mange og lange trilleturer med barnevogn fikk jeg ideen om å bygge en automatisk babyvugger. Prototypen av Sleepytroll virket, og endelig sov min yngste sønn Silas. Han ble ganske umiddelbart glad og fornøyd. Samtidig fikk vi andre i familien også søvn, energi og overskudd, betror Flataker Innomag.
På flere av disse trilleturene møtte Ståle andre foreldre som la merke til Sleepytroll og kom i prat. Mange ble imponert og ga uttrykk for at de ønsket seg en selv. Ståle inngikk derfor et partnerskap med en prisvinnende industridesigner i Oslo. Støttet av Innovasjon Norge og eksterne investorer er Sleepytroll nå klar for markedet etter tre år med testing og utvikling.
– Vi lover våre kunder et produkt som frigjør tid til andre gjøremål. Det kan være å gjøre lekser med eldre barn, lage middag eller få seg en velfortjent pust i bakken. Våre kunder kjenner seg igjen i utfordringen det kan være å ha et barn som ikke vil sove. Sleepytroll gir deg som småbarnsforelder en tredje hånd, og kan bidra til et bedre søvnmønster for store og små, overbeviser Flataker oss, og understreker at Sleepytroll ikke på noen måte er ment å erstatte menneskelig omsorg.
Sikrer internasjonale rettigheter
Babliss AS hevder å være først i verden med en sensorstyrt, automatisk og attpåtil mobil babyvugger. Sleepytroll kan lett demonteres og flyttes mellom barnevogner og annet utstyr for plassering av babyer.
– Vi satser internasjonalt fra dag en, og har brukt profesjonelle IPR-advokater til å beskytte våre rettigheter i store deler av verden. Teknologien, varemerket og designet er beskyttet gjennom patenter, merkevareregistrering og designbeskyttelse, sier Flataker.
Sleepytroll er bygd opp på en unik og patentsøkt metode som meget stillegående vugger en vogn, seng eller bilstol på en måte som simulerer vugging for hånd. I tillegg er den utstyrt med sensorer for lyd og bevegelse. På den måten unngår man å vugge babyen unødvendig mye, noe som ellers kan medføre avhengighet.
Ståle Flataker var lei av søvnløse netter, og lagde derfor Sleepytroll,en sensorstyrt, mobil babyvugger. Foto @ Babliss AS
Ønsker investorer velkomne
Babliss AS samarbeider med industridesigner, produsent og distributører for å lage et best mulig produkt som er trygt og brukervennlig. Å dømme etter facebookgruppen til Sleepytroll har selskapet en rekke høyt motivert testpersoner som skal sikre at produktet er gjennomtestet pålitelig. Investorene er velkommen til å bidra med mer enn finansiering.
– Sammen diskuterer vi strategi, produkt og merkevarebygging. Ved å investere i vårt selskap i en tidlig fase kan man komme inn på en lav verdivurdering med et potensial for høy avkasting, forsikrer Flataker.
Babliss AS er akkurat nå i markedet for å gjøre en kapitalutvidelse på inntil NOK 1,5 mill. Investeringen vil være godkjent for personlig skattefradrag med 23% (KapitalFUNN). Pengene skal brukes til å finansiere første produksjonsvolum av Sleepytroll og til markedsføring.
– Her er det mulighet for å bli medeier i et meget spennende og innovativt norsk selskap. Vi er klare med egen nettbutikk, og vi har gode kontakter i store kjeder for elektronikk og babyutstyr. Vi er også i dialog med distributører utenfor Norden. Tilbakemeldinger fra markedet lover godt for fremtiden og vi ser en økende trend innen kjøp av babyutstyr. I tillegg jobber vi med flere gode ideer for å gjøre merket vårt og produktporteføljen større, avslutter gründeren.
Elon Musks “gigantbatteri” blir omtalt som en suksess, Walmart ansetter hundrevis av A.I. roboter og Twitter-sjefen får refs på…Twitter. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
2. Under et “60 minutes”-intervju gikk Elon Musk hardt ut mot det amerikanske tilsynet Securities and Exchange Commission (SEC) der han blant annet sa at han ikke “hadde noen respekt for SEC”. Utsagnet kom etter spørsmål om hva han tenkte om søksmålet som ble rettet mot han etter tweeten hans om å ta selskapet på børst tidligere i år.
4. Twitters CEO Jack Darcy gikk nylig ut og twitret positivt om sitt opphold i Myanmar, noe som ikke har falt i god jord hos brukere etter at både Twitter og Facebook har blitt anklaget for å ha spredd hat-propaganda om Rohingya-minoriteten i landet på plattformene sine.
5. I desember i fjor bygget Elon Musk verdens største batteri i Sør-Australia etter å ha lovet å kunne løse regionens energiproblem til en brøkdel av prisen. En undersøkelse viser at installasjonen har spart 40 millioner dollar i kostnader det første året. Batteriet kostet Musk 66 millioner dollar å bygge, noe som vil si at byggingsutgiftene allerede vil bli dekket innen 2019 er omme.
Det er ingen hemmelighet at vi lever i en eksponentiell verden der endringer skjer så raskt at det er vanskelig å henge med. Spesielt for etablerte selskaper. De fleste er i dag fullt klar over at de trenger å innovere seg for å forbli relevante i fremtiden. Men sannheten er at noen lykkes bedre med innovasjon enn andre.
– Noe av Aker BioMarines styrke er at selv om vi er en milliardbedrift, så agerer vi fortsatt som en gründer-virksomhet; vi jakter kontinuerlig på muligheter, vi tar kjappe beslutninger, har glødende og engasjerte medarbeidere og håndterer et slags kaos på en god måte. Vår største utfordring ligger i kombinasjon av å opprettholde sterk vekst og samtidig beholde gründer-ånden i selskapet, sa administrerende direktør Matts Johansen under et intervju med InnoMag i 2016.
Under Open Innovation Labs of Norways siste medlemsmøte for i år gikk han derimot mer i dybden på hvordan bioteknologiselskapet faktisk jobber strategisk for å skape en kultur for innovasjon for sine vel 350 ansatte.
– Det å jobbe med innovasjon er jo en reise, man lærer ting hele veien, sa Johansen.
Ifølge han jobber de primært utifra fire plattformer når det kommer til innovasjon.
– Den første plattformen handler om åpen innovasjon. Vi tror på å dele, både på business-siden og forskning- og utviklingsdelen. Det vi publiserer er åpent og tilgjengelig for alle. Det at eksterne personer ønsker å komme til oss for å dele og lære, gjør at vi har klart å skape et økosystem for innovasjon, sier han.
– Plattform nummer to handler om produktutviklingsdelen. Mange etablerte selskaper sliter ofte med denne delen, ettersom det enkelte produktet er så lite i forhold til selskapets helhetlige businessmodell og daglige virksomhet. For å løse dette har vi etablert en inkubatorstruktur i selskapet der vi setter sammen team som får jobbe fokusert med alle de ulike elementene i produktutviklingen. Dette gjør at vi jobber raskere og mer strukturert, fortalte han.
Johansen meddelte også at de har etablert avdelingen “Transformation” som fokuserer på framtiden og nye muligheter, slik at de andre delene av organisasjonen kan fokusere på den operasjonelle driften.
– Her samles all strategiarbeid, HR, kommunikasjon, digitalisering og forbedring, bærekraft, sa han.
Sist, men ikke minst, snakket Johansen om viktigheten av engasjerte og fornøyde medarbeidere.
– Alt kommer tilslutt an på menneskene som jobber i bedriften. Det handler om å skape en innovasjonskultur. Hvis du ikke klarer å skape en kultur for innovasjon, så hjelper det ikke så mye med hva du gjør. For å få til det har vi blant annet utviklet et «think-tank-konsept” der medarbeiderne kan komme opp med sine egne ideer der de få lov til å sette sammen et team og bruke tid på å utvikle den – og det uten at ledelsen blir involvert.
– Vi bruker også et software-program, &Frankly, som tar temperaturen på medarbeidertilfredsheten èn gang hver tredje uke i realtid. Dette kan medarbeiderne fyllet i løpet av noen sekunder fra mobilen istedenfor å gjøre det på den tradisjonelle måten – der man ofte bruker masse tid og ressurser på å gjennomføre en medarbeiderundersøkelse én gang i året.
I tillegg har selskapet brukt mye tid på å “mappe ut” hva som gjør akkurat deres kultur spesiell og deretter dyrket dette gjennom et konsept de kaller for Heartbeats, forklarer Aker BioMarine-sjefen.
– Kulturen vår gjenspeiler seg i alle rom og vegger i bedriften vår. Alt fra kaffekoppene vi bruker, til hjelmene våre ansatte som er ute i felten har på hodet, sa han.
– Giftig for bedriften
Bjarte Bogsnes, Senior Advisor i Statoil og formann i Beyond Budgeting Round Table Europa (BBRT) snakket på sin side om hvordan Equinor har klart å forlate tradisjonelle ledelses- og styringsprinsipper, inkludert tradisjonell budsjettering.
Bjarte Bogsnes i Equinor. Foto Marte Dalsegg/Aker BioMarine
Ifølge Bogsnes, som også har vunnet en Management Innovation»-pris fra Harvard Business Review/McKinsey, kan budsjettet sperre for både fornuftige og verdiskapende beslutninger. Målet er ikke å bli kvitt budsjettet. Målet er bedre prestasjoner gjennom mer smidige og humane organisasjoner som tar virkeligheten på alvor, mener han.
– Måten vi skaper resultater på er like viktige som selve resultatet, sa han under foredraget.
Det er også viktig at det er sammenheng mellom bedriftens mål og bedriftens handlinger.
– Det nytter ikke å snakke om hvor viktige medarbeiderne er og hvor mye man stoler på dem, og samtidig finstyre med f.eks. detaljerte reisebudsjetter. Det nytter heller ikke å snakke høyt og varmt om «vi, oss, sammen og team» dersom insentiver kun handler om individuell bonus. Slike gap mellom hva vi sier og hva vi gjør er gift i enhver organisasjon, avsluttet han.
Det nærmer seg jul og betimelig nok er et hvitt teppe i ferd med å legge seg over Tigerstadens julebordgjengere og julegriser – og både små og store blemmer forsvinner under det hvite teppet. Det gjelder visstnok også Venstrelederens baksnakking av partikollega for åpen mikrofon. Genialt – NOT!
Ukas gladnyhet for alle grønne er at nok en europeisk by innfører gratis kollektivtransport, – og for første gang er byen også et land, Luxemburg. På den måten håper statsminister Xavier Bettel å bli kvitt byens kolossale trafikkaos. Noe å tenke på for Oslo også? Denne uken viste i hvert fall ferske SSB tall at vår stolte hovedstad for første gang har blitt en millionby, og siden billettinntektene kun utgjør en brøkdel av de totale kostnadene, kan jo dette være en valgvinner for byregjeringen som nå sliter med sinte milliardærer…
Mange reagerte også på at ukas ferske Gullballen-vinner Ada Hegerberg (23) ble spurt av den franske programlederen med det kjønnsnøytrale navnet Martin Solveig om å «twerke» på scenen under prisutdelingen. Prisvinneren så ingen grunn til å vrikke med stjerten, – og vant nye fans på det, inkludert filmstjernen Hugh Grant som med glimt i øyet fleipet med at det fortsatt var en gåte om den franskpolske Nobelprisvinneren Marie Currie kunne «twerke». Grants tweet er delt over 83 000 ganger og da hjelper det lite for Martin Solveig å kjøre 50/50 navnemessig med et mannlig og et kvinnelig navn. Han ble likevel stemplet som sexist og utpekt til årets julegris.
Andre var mer indignert over at verdens beste ikke ble funnet verdig en plass på «Årets lag» i norsk kvinnefotball, som ble stemt fram av spillere fra Toppserien og utenlandsproffer. Vi kan ikke forstå annet enn at dette beviser at enten er nivået i Norge imponerende høyt eller så er raushetsfaktoren faretruende lav i norsk kvinnefotball. Hvis nivået virkelig var så høyt at verdens beste ikke får plass på laget, – skulle vi ikke sagt noe, men her er det flere tolkninger. Vi ser noe av det samme i årets europeiske kåring av innovative virksomheter der norske Aker Biomarine klatret helt til topps, til tross for at de på den norske kåringen måtte se seg slått av både Norwegian og Jotun. Som juryleder er jeg ikke helt objektiv, men jeg kan forsikre om at det er mange flinke norske virksomheter i Europatoppen.
Heldigvis kommer det både for Ada og for Aker Biomarine nye anledninger, – i motsetning til julegrisen får nemlig både Hegerberg og Biomarine nye sjanser i 2019, når nye kåringer skal foretas. Vi er villige til å vedde på at når årets kvinnelige Gullballvinner kåres den 5. januar står Ada øverst på pallen. Aker Biomarine må nok vente noe lenger, men denne uken var selskapet rause nok til å åpne dørene for Open Innovation lab of Norways medlemmer.
Deltagerne fikk først et innlegg i verdensklasse fra Bjarte Bogsnes om hvordan Equinor har forlatt tradisjonelle ledelses- og styringsprinsipper, inkludert tradisjonell budsjettering, før Matts Johansen i Aker BioMarine løftet lokket på hemmeligheten om hvordan selskapet har klart å bli en av landets mest innovative.
KUDOS til Johansen og hans team som heier på krill som helsekost, og står for månedens virale sprell med 60 års gaven til sjefen sjøl, Kjell Inge Røkke. I skrivende stund har sangen passert 200 000 avspillinger, – DET er både kult og imponerende!
En av ukens gründercaser er også et godt eksempel på at alder ikke lenger er noen reell hindring. BioGren satser på grønn produksjon for store reduksjoner av CO2 ved bruk av trevirke som i dag eksporteres ut av Norge, – og virksomheten vil i hovedsak bruke tømmer fra nærområdet. Bak selskapet står to godt voksne og svært erfarne ledere. Nemlig tidligere idrettspresident Arne Myhrvold og Bjørn Ivar Danielsen som tidligere ledet Accenture i mange år. De har begge rukket å runde 70, men vi påstår at de går utenpå de fleste 20 åringer når de energisk, entusiastisk og engasjert forteller om utfordringene BioGren fokuserer på å løse.
I føljetongen om Innovasjon Norge sjefens hemmelighold av ny arbeidsgiver kommer naturlig nok kritikken om uryddighet og mulige habilitetsfloker, E24 er på ballen. Ukas snakkis er at styreleder Bovim verken ser problemet eller tenker å løse saken. Vi vil her og nå oppfordre styret i Innovasjon Norge til å skjære gjennom, vi anbefaler for alles del å gi Traaseth fri fra nyttår av, – både hun, styret og ikke minst de ansatte fortjener det etter en turbulent periode. Stopp arrangeringen av gjetteleker om hvor Anita skal, – det fortjener ikke vi svina!
Ukas innovasjonsblomst sendes ut av landet, til Ada som mandag kunne løfte gullballen som det synlige beviset på at hun var best i verden, – selv om norske spillere med smålige svin på skogen later som hun ikke spiller fotball. Vi håper også Ada er raus nok til å dele blomstene med ukas gründere, de to eldreprenørene “par excellence” som viser at det ikke bare finnes svin på skauen, men også flotte grønne muligheter, – selv etter fylte 70. Slike endringsagenter er verdt å feire!
FV. Rikke Stener , Rikke Stener , Tellef Tveit og Jonas Hyllseth Ryen er bare noen av hodene bak LearnLink. Foto @ Trond A. Isaksen
Gründerne fra Learnlink vil fjerne «elg−grupper» og senke frafallet i norske skoler, og samtidig skape verdens beste deltidsjobb for studenter. Så langt har de hjulpet over 1000 elever med leksene, og har over 300 lærere i staben.
− Alle har et vondt minne fra skolen, vi ønsker å snu litt rundt på det, forklarer Tellef Tveit, en av grunnleggerne bak læringsplattformen Learnlink.
For de siste to årene har Learnlink hjulpet over 1000 elever med å finne glede og motivasjon i læring og mestring. Med en online læringsplattform, webcamera, chat og en−til−en læring, jobber de for å senke frafallet i skolen.
− Vi er blitt dritgode på opplæring på nett, og har laget en plattform som støtter de målene vi har. Vi vil hjelpe de som føler seg dumme, og de som har gitt opp. Vi vil gi de motivasjon og glede av å lære, forklarer Tveit.
Nå hjelper de elever over hele landet ukentlig, både på grunnskolen og videregående.
Tveit tar også oppgjør med det han kaller «elg−grupper».
− Vi ser at ofte blir elever med læringsvansker tatt ut av klasserommet og plassert i små grupper, gjerne med et koselig navn som «elg−gruppa». Vi tror dette bare øker problematikken, fordi man føler seg utenfor, og sjansen for at man gir opp blir større, forklarer han.
Tveit påpeker at en−til−mange−undervisningen gjør at mange faller utenfor.
− Læreren er nødt til å undervise for gjennomsnittseleven, og da er det lettere for dem å sette de som sliter i «elg−gruppa». Men vi vil at de skal kunne delta i klasserommet, fordi det er her de lærer. Og vi tror vår plattform kan hjelpe med det.
Tveit mener også at han og teamet kan oppdage varseltegnene mye tidligere enn skolen gjør.
− Skolen kan si i 7−8. klasse hvem som kommer til å falle fra. Vi mener vi kan si det mye tidligere. For hvis eleven er puttet i «elg−gruppa» allerede i 3. klasse, er det for sent å begynne å snu trenden i 8. klasse, forklarer han.
Foreløpig er Learnlink en privat, betalt tjeneste, og de benytter seg av jungeltelegrafen for å spre produktet sitt. De er i samarbeid med skoler i Trondheim, men planen på sikt er å komme inn i alle skoler, som en del av utdanningstilbudet.
− Problemet er at man som liten startup må ha resultater å vise til, hvis man vil inn i skolen. Så da må vi starte på det private markedet, selv om vi aller helst vil inn i skolen, så vi kan hjelpe alle, uavhengig av inntekt, sier gründeren.
Han mener skolene henger et stykke bak utviklingen, og ønsker et tettere samarbeid.
− I 8. klasse kan man se med 90 % sikkerhet hvilke elever som kommer til å falle fra. Likevel putter skolene inn de samme tiltakene som gir 25 % dropout. Vi mener skolene burde snu seg rundt og se til unge EdTech−selskaper som har nye og spennende løsninger, mener Tveit.
Men han er klar på at det skal være strengt å komme inn i skolesystemet.
− Vi ønsker å legge kompetansen vår på bordet slik at den kan testes i konkurranse med de løsningene man bevilger penger til i dag. Da må man stille trenge krav til kvalitet slik at elevene sitter igjen med den løsningen som gir de mest utbytte.
Ved hjelp av webcamera, delte skjermer og chat, driver Learnlink med en-til-en-undervisning, og vil senke frafallet i norske skoler. Foto @ Learnlink
Verdens beste deltidsjobb
I tillegg til å hjelpe elever som sliter på skolen, vil også Tveit skape verdens beste deltidsjobb for studenter. Så langt har de 300 studenter i staben, både lærerstudenter, ingeniører, og en god del lektorstudenter har blitt godkjent som lærere. Og nåløyet er trangt.
− Det er vanskelig å bli lærer hos oss, og det skal det være. Vi plukker ut de som har tålmod, stå−på−vilje og et ønske om å hjelpe.
Og for teamet bak Learnlink, er det viktigste at du har ambisjoner, og så lenge du har gode karakterer i bunn, er det viljen som teller.
− Vi vil at du skal sloss for å bli lærer hos oss, for det er det du må gjøre for eleven. I tillegg ønsker vi folk som har slitt, men kommet seg gjennom det.
Men det er et problem med forretningsmodellen. Det må stadig ty til nye folk.
− Vi har lærerne i maks 3−5 år, før vi må finne nye. Men dette gjelder jo også elevene. De elevene vi hjelper på videregående vil forsvinne etter maks 3 år.
Bedriften har god vekst og kan vise til 10% økning i omsetning hver måned i 2018.
Beste drømmejobben
Og Tveit vil ikke bare at jobben som Learnlink−lærer skal være den beste deltidsjobben, men også at det skal være en fantastisk referanse for drømmejobben.
− Vi ønsker at studentene skal kunne vise til at de har jobbet hos oss mens de studerte. Vi gir dem rapporten over antall timer de har hatt, tilbakemeldinger fra foreldre og elever, og hvilke resultater de kan vise til.
Allerede har flere av de tidligere studentene med Learnlink på CV’en kapret drømmejobben. Og Tveit håper de kan hjelpe mange flere på veien.
Og for han handler det om å få flere interessert i læring, både innenfor lærerstudiet, men også som underviser.
− Som Ped−student har jeg en skjult agenda med Learnlink og EdTech. Jeg vil at underviser skal bli det mest attraktive yrket. Vi trenger flere folk som velger bort Equinor og Kongsberggruppen og heller vil hjelpe til med å inspirere barn, forklarerer han.
Tveit legger til at de beste lærerne er de som sitter med fagkunnskapen.
− Det er fantastisk å se når noen innser at de har et talent for å formidle. Læreryrket har ikke blitt sett på som kult, men det vil jeg endre, avslutter han.
Bjørn Ivar Danielsen, tidligere ledet Accenture og nå en av gründerne i BioGren.
– Vi tar sikte på en skalerbar ekspansjon som gjør at BioGren vil bidra til å løse et voksende problem i Norge, nemlig alt for lite skogsindustri, sier gründerne bak oppstartselskapet BioGren.
Strategisk er det ingen tvil om at Norge har behov for mer skogsindustri. Som styreleder i Norsk Skogeierforbund, Olav A. Veum, tidligere har påpekt: «I dag eksporteres 40 % av tømmeret. – Det er en situasjon som den enkelte skogeier kan leve med, men Norge taper mye på at tømmeret går ut av landet, i stedet for å bli foredlet her. – Vi ønsker oss et målrettet samarbeid med regjeringen for å fokusere på økt foredling i Norge.»
BioGren ønsker derfor å satse på grønn produksjon for store reduksjoner av CO2 ved bruk av trevirke som i dag eksporteres ut av Norge, – og virksomheten vil i hovedsak bruke tømmer fra nærområdet.
Bak selskapet stor to godt voksne erfarne ledere, tidligere idrettspresident Arne Myhrvold og Bjørn Ivar Danielsen som tidligere ledet Accenture i mange år.
De har begge rukket å runde 70, men er energiske når de forteller om utfordringene BioGren fokuserer på å løse.
– Den planlagte produksjonen er i første omgang 150 000 tonn hvit pellet, og vi snakker om et reellt råvarebehov på 270 000 tonn trevirke. Vi tar sikte på en skalerbar ekspansjon som gjør at BioGren vil bidra til å løse et voksende problem i Norge, nemlig at alt for lite skogsindustri. Bruk av 150 000 tonn pellets til å erstatte kull i kraftverk, vil gi en reduksjon av CO2 på ca. 300 000 tonn. Vi er derfor overbevist om at dette vil kunne bli en svært god investering for de som vil bli med nå, forteller Danielsen engasjert under et nylig investormøte sammen med NORBAN på Continental.
Anlegget skal ha god infrastruktur og de geskjeftige eldreprenørene har allerede fått Elkem med seg som en partner, forteller gründerne. Elkem har siden 2011 arbeidet med forskjellige løsninger for å få sin produksjon av metaller slik at den gir mindre utslipp av CO2. Et av tiltakene har vært å undersøke mulighetene for produksjon av biokarbon i Norge ettersom en slik produksjon gir et visst overskudd av gass.
– Denne gassen er av en slik kvalitet at den bør benyttes direkte som en energikilde. Et anlegg for trepellets med betydelig behov for energi til tørking, vil derfor være gunstig, forklarer Danielsen.
Elkem og BioGren har derfor inngått en avtale om vurdering av synergier/fordeler ved en samlokalisering av de to anleggene. Ut over bruk av biogass fra Elkem til tørking av partikler, er det en rekke andre synergimuligheter som for eksempel felles infrastruktur med tomt, kai og elektrisk kraft samt felles tørking av partikler, meddeler han.
BioGren forteller også at de planlegger samarbeid med en skogeierforening for å kartlegge forekomsten av råvarer. Spesielt fokus har vært på å skape økte verdier av virke som i dag ikke anses som drivverdig av skogeierne.
– BioGren kan vokse i flere dimensjoner, og vi forventer sterk vekst i bruk av biomasse i årene som kommer, avslutter Myhrvold.
Med 165 milliarder kroner i salgsinntekter fra utlandet er den norske IKT-næringen blant de mest internasjonaliserte bransjene i Norge. Men til tross for sterk vekst taper Norge markedsandeler internasjonalt.
Det viser den første kartleggingen av den norske IKT-næringens utenlandsinntekter. Analysen er gjennomført av Menon Economics på oppdrag for bransjeorganisasjonen IKT-Norge og Eksportkreditt Norge – et statlig eid selskap som tilbyr lånefinansiering til selskaper som kjøper varer og tjenester fra norske eksportører, skriver Exportkreditt Norge i en pressemelding.
Åttende største eksportnæring
I 2017 var total utenlandsomsetning i IKT-næringen på 165 milliarder kroner. Av dette var 136,5 milliarder kroner fra omsetning i norske datterselskaper i utlandet, mens ren eksport fra Norge til utlandet var på 28,5 milliarder kroner. Telenor ASA er det desidert største internasjonaliserte selskapet med nær 100 milliarder kroner i utenlandsomsetning. Bak dem følger selskap som Atea, Evry og Visma.
– Mens IKT-næringen målt i utenlandsomsetning er Norges tredje største næring, er IKT-næringen den åttende største målt i ren eksport. Det forteller meg at det ligger et betydelig eksportpotensiale i næringen, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge i pressemeldingen.
Markedene IKT-næringen eksporterer mest til er Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Totalt utgjør eksporten til disse landene 61 prosent av næringens samlede eksport. Til det viktige vekstmarkedet Kina eksporterte Norge for 300 millioner kroner i 2017.
Vekst, men lavere markedsandel
Menon Economics estimerer at IKT-eksporten fra Norge i perioden 2012 til 2018 har økt med om lag 30 prosent. IKT-næringen er således blant næringene med sterkest eksportvekst over perioden.
Til tross for en betydelig økning i eksporten, taper den norske IKT-næringen markedsandeler internasjonalt. I perioden fra 2010 til 2017 har norske bedrifters andel av eksport av IKT-tjenester på verdensbasis falt fra 0,8 til 0,4 prosent. Det har sammenheng med at norsk eksport er konsentrert om regioner med noe lavere forventet veksttakt.
Kartleggingen viser også at IKT-bedriftene, i sine prognoser for fremtidig vekst, forventer en vekst på 20 prosent fram til 2020. I gjennomsnitt innebærer det en årlig vekst i omsetning på 7 prosent. Dette er betydelig høyere enn vekstanslaget for norsk økonomi i perioden.
– Denne undersøkelsen slår fast hvilken betydning IKT-næringen har for norsk verdiskaping. Men IKT-næringen globalt er i eksplosiv vekst, og vi må vokse enda mer dersom Norge ikke skal tape markedsandeler internasjonalt. Denne rapporten blir for IKT-Norge et viktig første bidrag til å kartlegge hva som skal til for å bidra til effektiv vekst for norske IKT-bedrifter, sier Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge.
Veksthindre
IKT-bedriftene opplever flere hindre for internasjonal vekst. Nær halvparten (48 prosent) oppgir intern kapasitet i bedriften som et av de tre største hindrene for internasjonal vekst. Tilgang på kompetanse er en av de største flaskehalsene for å øke kapasiteten, og hele 29 prosent oppgir mangel på IKT-kompetanse i Norge som største hinder for vekst.
– For ikke å tape markedsandeler må Norge gjøre mer for å hjelpe norske bedrifter med den enorme satsingen som kreves for å vokse internasjonalt. Kompetanse og kapasitet er flaskehalsene. Det er kritisk å etablere flere IKT-studieplasser i Norge, men statsbudsjettet for 2019 gir ikke rom for dette. IKT-Norge håper denne analysen kan være utslagsgivende for at regjeringen tar grep, sier Freihow.
En av tre (30 prosent) oppgir at mangel på kapital er det største hinderet for internasjonal vekst. Dette er en velkjent problemstilling, og derfor har Eksportkreditt Norge blant annet de siste årene tilpasset sine løsninger til SMB-eksportører, blant annet gjennom økt markedsføring og forenkling av lånedokumentasjon. Rapporten gir verdifulle innspill for ytterligere tilrettelegging for næringen.
– Med bedre tilgang til kapital generelt ville trolig den internasjonale veksten i IKT-næringen vært sterkere. Vi i Eksportkreditt Norge har tilgjengelig kapital innenfor gitte rammer, og vi ønsker å synliggjøre vår verktøykasse for IKT-næringen. Våre finansieringsløsninger kan bidra til å gjøre norske IKT-anbud enda mer konkurransedyktige, så vi oppfordrer aktører til å kontakte oss i forkant av at man leverer et tilbud til en utenlandsk aktør, avslutter Otto Søberg.
Direktør digitalisering og forretningsutvikling i Entra, Åse Lunde
Som det første eiendomsselskapet, går Entra inn som medlem i Open Innovation Lab of Norway.
(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab of Norway(OIL) er en av InnoMags INSPIRE-partnere)
Entra er et av Norges ledende eiendomsselskaper, med hovedkontor i Oslo. Direktør for digitalisering og forretningsutvikling, Åse Lunde sier Entra gjennom medlemskapet i OIL vil komme tettere på innovasjonsmiljøer både i og utenfor Norge.
− Eiendomsmarkedet er i stor endring og vi ønsker å ligge i front i den teknologiske utviklingen. Som et ledd i visjonen om å ha Norges mest fornøyde kontorbrukere satser vi blant annet på å øke innovasjonstakten, forteller hun.
Entras forretningsidé er å utvikle, leie ut og forvalte attraktive og miljøledende lokaler, samt utøve aktiv porteføljeforvaltning med kjøp og salg av eiendommer.
− Vi i Entra er opptatt av å tenke nytt og innovere for å levere løsninger som knytter folk, teknologi og fysiske omgivelser sammen på en friksjonsfri måte som igjen setter oss i stand til å skape en enda bedre kontorhverdag for våre leietakere. For å få til dette tror vi på å samarbeide på tvers av grenser, sier Direktør digitalisering og forretningsutvikling, Åse Lunde.
Leder i Open Innovation Lab of Norway, Truls Berg, er fornøyd med å få Entra med på laget.
– Vi gratulerer Entra med valget om å bli med i Open Innovation Lab of Norway, sier han.
– Det faktum at en av Norges største og mest innovative eiendomsaktører har valgt å bli med og spille sammen med 40 av Norges ledende innovasjonprofesjonelle, understreker verdien av å utveksle ideer på tvers av bransjer for å klare å innovere i en tid i stadig endring. De beste ideene kommer forbausende ofte i samspillet med dyktige hoder som ser verden litt annerledes enn det man selv gjør, avslutter han.
Vi informerer om at Truls Berg også er redaktør for InnoMag.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
