Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

8 strategier for salgssuksess i 2019

Salgs- og markedssjef i MarkedsPartner, Lars Hansen. Foto @ Markedspartner

(Skrevet av salgs- og markedssjef i MarkedsPartner, Lars Hansen. InnoMag opplyser om at Markedspartner er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

I denne saken deler jeg de viktigste strategiene vi har gjennomført siden 2014, som har bidratt til vår vekst. Ingen fremtidsvyer eller visjoner her – kun et usminket bilde av det som har fungert for oss, og som ganske sikkert kan fungere for deg.

1. Få CRM-systemet tilbake i manesjen!

CRM står for Customer Relationship Management. På godt norsk blir det «forvaltning av kunderelasjoner» eller «kunderelasjonshåndtering». CRM-programvare har vært på markedet siden 1993, da Tom Siebel lanserte Siebel Systems, verdens første CRM-plattform.

Men selv om CRM-software har vært på markedet lenger enn internett, snart i tre tiår, er det fremdeles et underutnyttet område i de fleste bedrifter – noe jeg erfarer daglig i samtale med ledere i alle slags bransjer og bedriftsstørrelser.

Når jeg spør dem om hvordan organisasjonen, og spesielt salg, bruker CRM, så får jeg til svar at det blir lite brukt. Jeg tror mye av grunnen til dette er at den enkelte medarbeider opplever at CRM-systemet gir lite verdi. Legg til det faktum at mange systemer er tungvint å bruke. Dette blir en ond sirkel som også innebærer at dataene som ligger der er utdaterte og gir liten verdi.

Slik trenger det ikke å være.

Det har de siste årene skjedd en rivende utvikling av CRM-teknologi, som har gjort dem til kraftige verktøy som støtter selgerne i deres salgsprosess gjennom enkle brukergrensesnitt. Den nye generasjonen CRM er ikke bare et sted du lagrer dokumenter og kontaktinformasjon om personer og selskaper.

Et moderne CRM-system er tilpasset de endringene som har skjedd med maktbalansen mellom selger og kjøper. Det gir deg rapporter på viktige KPI-er, så du slipper å håndtere det manuelt.

Kan ditt CRM for eksempel gjøre følgende:

  • Automatisk generere leads?
  • Automatisk følge opp og bearbeide leads?
  • Logge kontakters bevegelser på din hjemmeside, blogg eller nettbutikk?
  • Logge kontakters klikk i eller åpning av e-post?
  • La deg ringe en kontakt direkte fra kontaktkortet i CRM?
  • Scanne visittkort med mobilen og automatisk importere kontakten til CRM?
  • Automatisk sende relevant informasjon til en kontakt basert på deres profil i CRM?
  • Automatisk sortere bort leads som er kalde eller ukvalifiserte, så salg kun jobber med varme og interessant leads

Dette er kun noen eksempler på hva moderne CRM-systemer gjør. De favner bredere og rekker dypere enn de tradisjonelle systemene, og er for oss og våre kunder helt uunnværlige elementer av vårt daglige arbeid med salg, markedsføring og kundeservice, og brukes av alle medarbeidere.

Kollega Tore Berntsen har i tidligere blogginnlegg tatt til orde for en ny definisjon av CRM, nemlig Contact Management System. Og det er helt riktig. Et moderne CRM-system fanger opp kontakter lenge før en selger vet om dem, kartlegger deres atferd i dine digitale kanaler, bygger profiler og kvalifiserer dem slik at salgsavdelingen kun bruker sin dyrebare tid på dem som faktisk har et erkjent kjøpsbehov.

Nøkkelord for å lykkes med CRM er at du sørger for at systemet gir høy nytteverdi for salgsorganisasjonen og at det har særdeles god brukervennlighet. Det finnes flere gode alternativer på markedet, som Microsoft Dynamics og SuperOffice, for å nevne noen. Selv bruker vi HubSpot CRM, som også har en gratisversjon du kan teste.

Hovedbudskapet mitt er: Ta CRM seriøst, få det tilbake i manesjen, så showet virkelig kan begynne.

2. Moderniser markeds- og salgsavdelingen

Alle som har jobbet noen år i salg og markedsføring vet hvor utfordrende samarbeidet mellom disse to avdelingene har vært. De snakker ikke samme språk, og de måles på helt ulike ting. Ikke rart at de av og til krangler som gamle ektepar. Men ingen ting står i dag i veien for at det kan bli en ny vår mellom to svært viktige funksjoner i enhver bedrift.

Det starter med å etablere en felles strategi med felles mål for markeds- og salgsavdelingen. Vi gjorde dette selv i 2014, og du verden hvor mye det har hatt å si for vår vekst. Marked sin oppgave er å generere leads til salg, disse videreutvikler salg til kunder – og alt er satt opp slik at det er en rød tråd mellom avdelingene. Å jobbe mot felles mål, med felles KPI-er, hvor begge avdelinger har forståelse for hverandres oppgaver, har gitt fantastiske resultater.

Dette er de viktigste tiltakene vi gjennomførte i vår egen endringsprosess:

  • Vi skapte en felles og forankret forståelse av hvordan vår idealkunde ser ut ved å etablere en ICP (Ideal Customer Profile), hvor vi blant annet satte krav til omsetning og antall ansatte.
  • Vi definerte deretter hvilke personer (roller) vi ønsker å nå med markedsføringen vår, tatt ut i såktalte personas.
  • Vi begynte å produsere og publisere objektivt hjelpende innhold som når de ulike personane i riktig fase i deres kjøpsprosess. (Mitt tips er å starte med å skrive artikler som svarer på de spørsmålene som salgsorganisasjonen får når de er i dialog med potensielle kunder.)
  • Vi etablerte felles mål og KPI-er for markeds- og salgsavdelingen. Vår markedssjef, Erlend Førsund, har ansvaret for hver måned å levere salgskvalifiserte leads til meg.
  • Vi implementerte en moderne CRM-plattform som både salg og marked bruker og henter verdi ut av (HubSpot).

Dette er tiltak som de fleste bedrifter vil ha nytte av å gjennomføre. Det er en vesens forskjell mellom å komme til et ferdig dekket bord med gode leads, kontra det å starte på bar bakke og bygge opp en leadsdatabase på egenhånd. Alle salgsorganisasjoner jeg har hatt kontakt med ser på dette med å «ringe kaldt» som en stor utfordring, og bare der vil du kunne redusere turnover blant selgerne. Selv ringer vi aldri kaldt, da markedsavdelingen er vår hoffleverandør av varme leads.

3. Ta kontroll over salgsprosessen, ikke selgeren

I veldig mange organisasjoner er det selgerne som har ansvaret for å skaffe nye kunder. Dette kan gjøres på mange måter, men en vanlig metode er å peke ut en eller flere bransjer man tror har et potensiale og kjøpe en liste over bedrifter man kan kontakte – eventuelt bruke  en «gammel» liste, fra et dårlig oppdatert CRM-system, over bedrifter man har vært i kontakt med tidligere. Felles for begge disse alternativene er at man ofte må ringe det man gjerne kaller for kalde leads. Rett og slett bedrifter som ikke har vist interesse for å kjøpe.

Det å etablere og gjennomføre en digital strategi som genererer leads vil gi dere en database med potensielle kunder som viser interesse for de produktene eller tjenestene dere tilbyr. Hvis alternativet er å ringe kalde telefoner, eller kontakte bedrifter dere tror kan være interessert, så vil en slik strategi gi selgerne en helt annen hverdag, hvor de vil komme i prosesser med potensielle kunder som har har gitt signaler om at de er interessert i å kjøpe.

Det å analysere salgsprosessen og spesifisere de ulike fasene, samt hvordan de skal gjennomføres, skaper en mye mer effektiv salgsorganisasjon. En tradisjonell salgsprosess kan se slik ut:

Webinar salgsstrategi 20190114

Vi har analysert og strukturert salgsprosessen, og tilpasset den til våre potensielle kunders kjøpsprosess. I tillegg har vi standardisert hvordan vi skal håndtere de ulike fasene. Dette har effektivisert vår salgsprosess, og i tillegg gitt oss mulighet til å kun ha 1,5 stilling på salg.

Enkelt forklart: Tilfør salgsorganisasjonen din kunnskap, verktøy og innhold, slik at de kan tilføre mer verdi i sin kundedialog! Og i tillegg vil du kunne oppnå betydelige gevinster. Her er noen eksempler:

  • Du halverer tiden på når en nyansatt selger er selvgående
    Jeg har vært i mange kundemøter hvor vi har diskutert hvor lang tid en selger trenger før man er selvgående og kan skape verdi for bedriften. Det er stor forskjell på å komme til et ferdig dekket bord med gode leads, kontra det å starte på bar bakke og starte jobben med å jobbe opp en leadsdatabase på egenhånd.
  • Du reduserer turnover blant selgerne
    Alle salgsorganisasjoner jeg har hatt kontakt med ser på dette med å ringe kaldt som en stor utfordring. Legger du til rette for at de kan bruke tiden til å kontakte de som har vist interesser for dine produkter og tjenester, så vil de garantert få en mer spennende arbeidshverdag og de får bedre forutsetninger for å kunne lykkes.
  • Du får mer effektive selgere som bruker mindre tid på administrasjon
    Amerikanske studier viser at selgere i dag bruker opptil 50 % i å administrere sin hverdag. Hvordan er dette i din bedrift? Er det rom for forbedring?

4-8. Her kommer resten!

Jeg håper disse tre punktene har vært nyttige for deg, men jeg lovet deg jo åtte strategier. Resten kan du se i mitt webinar, hvor jeg går gjennom 8 strategier for salgssuksess. Du kan se det her! Lykke til, og jeg hører gjerne fra deg, enten i kommentarfeltet, på telefon eller e-post.

Denne Bluetooth-brikken får strøm fra luften

Den lille chipen kan lages så liten som et frimerke Foto @ Wiliot

Både Amazon og Samsung er investorer, og de planlegger utgivelse i 2020. 

Flere og flere enheter blir bluetooth-kompatible og The Internet of Things lover at millioner av “vanlige” apparater skal kunne kobles opp med Bluetooth i fremtiden. Problemet er bare størrelsen, fordi hver enhet trenger et batteri.

Men nå har selskapet Willot funnet en løsning på det. En helt ny papir-tynn Bluetooth-brikke som fungerer uten batteri. Brikken, på størrelse med et frimerke, skal kunne hente energi fra radio-bølger rundt oss, som Wifi og Bluetooth og bruke dem til å gi strøm til den lille prosessoren.

Wiliot forteller til The Verge at størrelsen på chip’en, kombinert med at den ikke har et batteri, gjør at den kan produseres veldig billig og bli montert på nesten hva som helst. Selskapet gir flere eksempler på hva den kan brukes til, for eksempel kan den bli satt i en vaskelapp på et klesplagg, for så å kommunisere med vaskemaskinen, for å gi den optimale vasken.

En så liten brikke kan også brukes til å spore produkter gjennom en kjede, og en temperatursensor kan også rapportere om noe blir for varmt eller kaldt.

Wiliot har fått finansiert 30 millioner dollar, og har blant annet Amazon og Samsung på investor-listen. Til tross for det, melder selskapet at teknologien ikke vil være tilgjengelig før i 2020, men de håper å kunne få ut et begrenset antall allerede senere i år.

Kjære NSB – hva skjedde nå?

Robert Leinders-Krog, er "ukens tankeleder".

NSB, frem til 01.01.2019 var dere et selskap som skulle være med å definere fremtidens mobilitet, men dette har dere lagt godt bak dere nå…

Vi har sett det mange ganger, spesielt i Norge, der skattebetalerens penger blir brukt til å konkurrere med det kommersielle, private næringslivet. Og man kan sikkert bruke mye tid på å påpeke at NSB ikke burde konkurrere med nabobil.no, Hyre og de mange andre mer eller mindre innovative ride sharing selskapene der ute. Men den delen av diskusjonen som jeg enda ikke har sett, er at NSB virker å totalt feile sine kunder, sitt samfunnsoppdrag, og ikke minst, totalt misforstår sin plass og posisjon i samfunnet generelt.

At NSB nå skal være et “mobility selskap” fordi det er et fint ord som passer godt sammen med “innovasjon”, er nok noe som har blitt kokt opp i et møte der noen mente at man måtte tenke nytt og være med å forme fremtiden. Fint det, men når hele poenget med utviklingen i verden, og ikke minst i Oslo (forøvrig European Green Capital 2019) er å få folk til å bruke offentlig transport, og gjør det enkelt og effektivt for folk flest å bruke tog, bane, trikk, buss og sykkel. Eller gå. Men absolutt ikke bruke bil.

Verden trenger ikke flere biler

Ikke selvkjørende, ikke bensin- eller el-drevet, og ikke enda et undercover bilutleieselskap som kaller korttidsleie for “cool, innovative ride-sharing”.

Det er for lengst avgjort at verden ikke trenger flere biler

Om vi skal lykkes med en fremtidig infrastruktur, må vi ha mindre biler. I byene, på landet. Overalt. Og Oslo trenger ikke et togselskap som kjøper inn 220 elbiler. 220! 220 elbiler som skal sørge for at NSB er med deg fra dør til dør. Fordi trikken og bussen og sykkelen ikke er bra nok når du endelig kommer frem til Oslo med toget.

220 elbiler som tar opp 220 parkeringsplasser. Parkeringsplasser som har blitt fjernet raskere enn Raymond Johansen klarte å stave MDG. Parkeringsplasser som har satt sinnene i kok gjennom hele tigerstaden. Nå får vi 220 ekstra elbiler som kjøres overalt og parkeres “hvor som helst” i hele byen. Gjerne ved siden av et trikkestopp. Eller bussholdeplassen. Eller på den ene parkeringsplassen som var igjen. Og helst i områder der det er beboerparkering, fordi der er det jo ingen tidsbegrensning på elbiler.

Eller der de står på samme sted midt i boligområder, på de rareste stedene. Lenge. Ikke bare én dag, neida, i flere uker! Jeg har kjørt forbi en av dem i snart 40 dager.

Fordi konseptet er at de skal brukes akkurat så lenge du trenger de, så kan du la dem stå hvor du vil. Kanskje (og her ligger det: “kanskje”) noen andre plukker dem opp når de skal til toget og ikke rekker å gå hele veien over gaten til trikken. Men det gjør de ikke. Iallefall ikke enda. Så er det jo elbiler, og etterhvert så er det ikke strøm igjen… så da står de der da.

Tomme ord

Det vårt kjære nasjonale togselskapet nå gjør, er å sørge for mer trafikk, fylle byen med enda flere biler, stjele parkeringsplasser, undergrave buss, trikk, drosje og bane og all annen form for offentlig transport. Og ikke minst, få folk som allerede har bil til å bruke denne istedenfor annen offentlig transport.

Lederen for selskapet sier: “Vi har feilet om folk bruker disse bilene istedenfor offentlig transport”. Akkurat det høres ut som tomme ord når kommunikasjonen på bilene oppfordrer til “dør til dør med NSB”.

NSB, frem til 01.01.2019 var dere et selskap som skulle være med å definere fremtidens mobilitet, men dette har dere lagt godt bak dere nå…

(Skrevet av Robert Leinders-Krog, adm. dir i X.Y.ZERO.ONE)

Erobrer markedet med innovative hjelpemidler

Team Hjelpemiddelpartner ledelse: f.v Salgssjef Fred Bjønson, Marked og utviklingssjef Therese Von Hallas og Daglig leder Thomas Falch Eide. Foto @ Hjelpemiddelpartner

Hjelpemiddelpartner har gått fra en til fem ansatte på litt over et år. – Det er mange utfordringer som fremdeles ikke er løst.

Startupen Hjelpemiddelpartner har det siste året satset at på hjelpemiddel−løsninger som ikke finnes i markedet fra før. Det har lønt seg, og de har brast inn i markedet.

Ergoterapeut Thomas Falch Eide har tidligere erfaring fra et av de største hjelpemiddelfirmaene i Europa, men sluttet der for noen år siden.

Innovative løsninger

− Jeg hadde lyst til å tilføre noe nytt til markedet, og komme med innovative løsninger. Det finnes mange leverandører av rullestoler og tilpassede senger, men det mangler fremdeles mye, forteller han.

Så i 2017 startet han med støtte fra Innovasjon Norge selskapet Hjelpemiddelpartner, og sammen med et svensk møbelfirma fikk Hjelpemiddelpartner være med på å utvikle en løftestol uten strøm.

− Mange sitter og venter på hjelp til å reise seg. Hvis de da kan reise seg selv, kan de fylle andre primærbehov som f. eks lage mat og gå på do, sier Falch Eide.

Han forteller at stolen har fått god respons på markedet, både hos hjemmebrukere, NAV hjelpemiddelsentral og på institusjoner.

− Active EasyRiser er den første løftestolen i verden uten strøm. Det finnes mange stoler MED strøm, men den er avhengig at man forstår en håndkontroll og får til å trykke på den, forklarer Falch Eide.

Stolen fikk også stor oppmerksomhet på youtube og facebook, der selskapet publiserte en video som viser hvordan den fungerer, og som har fått nærmere en million visninger.

Active EasyRiser hjelper brukere opp av stolen, uten tunge knapper. Foto @ hjelpemiddelpartner

Felles mål

I tillegg til stolen, har Hjelpemiddelpartner lansert flere unike produkter for de som vil klare seg selv, som robot−gripe−hansker og en kroppstørker for de som sliter med å tørke seg etter dusjing.

− Det er jo ikke moro å måtte ha hjelp av ukjente mennesker til å tørke seg, derfor lanserte vi en kroppstørker. Og da den kom ut til brukere, fikk vi tilbakemelding fra flere at de også slet med å vaske seg. Så da lanserte vi en kroppsvasker også, forteller Falch Eide, og legger til av kroppstørkeren også tørker gulvet, slik at den minsker faren for fall på badet.

Og alle de forskjellige produktene kommer ut fra det samme formålet. At flere skal kunne klare seg selv i hverdagen.

− vi ønsker å ha fokus på at folk skal klare ting selv. Vi har eldrebølgen over oss, og det er ikke nok hender til alle. Og vi mener disse produktene kan avlaste institusjoner og helsepersonell i fremtiden, og hjelpe de som vil klare seg selv til å gjøre det.

Falch Eide og teamet har allerede kommet godt inn på markedet, og ble godt mottatt av landets  hjelpemiddesentraler.

− Vi var veldig spent på om NAV ville ta inn produktene på hjelpemiddelsentralene, men vi har blitt godt tatt imot og de sier at disse produktene er det behov for, forteller han.

I tillegg har startupen fått god hjelp av tech−utstillinger. Produktene har stått utstilt på flere Velferdsteknologi−utstillinger rundt om i Norge og Danmark og får stor oppmerksomhet fra miljøet.

− Vi får ukentlige henvendelser fra utstillinger som vil ha inn produktene våre, og det synes vi er veldig bra, forteller Falch Eide.

Nå går veien ut av Norge, og gründerne har begynt å jobbe med Danmark, mens de samtidig utvider markedet i Norge.

− Vi håper at flere institusjoner skal få øynene opp for produktene våre. En god del av våre løsninger kan forenkle hverdagen både for brukere og for helspersonell, avslutter Falch Eide.

7 nyheter du bør vite om

Bilde @ flickr/jdlasica

Jeff Bezos kone kan etter skilsmissen bli en av Amazons største aksjeholdere, Mark Zuckerberg har offentliggjort årets nyttårsforsett og Ubers planer om å gå på børs, går tilsynelatende ikke helt som smurt. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Google overtar deler av kjøpesenteret “Westside Pavillion mall” i Los Angeles, der selskapet har bestemt seg for å åpne et massivt nytt kontor.

2. Uber har lenge hatt som ambisjon å gå på børs i løpet av 2019. Nå sier derimot Uber-sjef Dara Khosrowshahi at selskapet muligens må utsette planene til selskapet er mer forberedt og markedet er mer stabilt.

3. Tradisjonen tro har Facebook-sjef Mark Zuckerberg offentliggjort årets nyttårsforsettet på Facebook. Denne gangen ønsker han å bli flinkere til å holde offentlige debatter om teknologiens påvirkning på samfunnet, skriver han på profilen sin.

4. Jeff Bezos tydde forrige uke til Twitter for å offentliggjøre at han og kona MacKenzie Bezos skulle skilles. Ettersom paret ikke skrev under noen ektepakt da de giftet seg, kan skilsmissen gjøre MacKenzie til en av Amazons største aksjeholdere. Jeff Bezos eier 16 % av aksjene i selskapet og formuen hans er estimert til 137 milliarder dollar.

5. I desember i fjor arresterte kanadiske myndigheter Huawei-sjef Meng Wanzhou med mistanke om spionasje. Nå har også Polen arrestert en kinesisk Huawei-ansatt samt en polsk statsborger på samme grunnlag.

6. Tidligere Facebook-ansatte gikk forrige uke ut i et intervju med CNBC der de sammenliknet selskapet med en kult, hvor man ble oppfordret til å forbli taus dersom det var negative ting ved selskapet som de reagerte på.

7. Til tross for at verdens mest populare dataspill, Fortnite, er gratis for brukerne, tjente eierne nærmere en halv milliard dollar bare på Apple-produkter i 2018, viser en ny rapport.

Disse bedriftene var de ivrigste varemerke-søkere i 2018

På topp finner man Norges Gruppen ASA, Nortura AS og Steen & Strøm AS.

Stadig flere nordmenn ønsker enerett til varemerkene sine. Antallet søknader til Patentstyret økte med 8 % i 2018, og endte på nær 4 800 i fjor.

De siste fem årene har tallet på varemerkesøknader fra norsk næringsliv dermed økt med hele 35 %. Søknader innenfor bransjer som IKT, kultur og underholdning øker mest.

– Dette er svært sterke tall. De viser at stadig flere nordmenn forstår hvilken betydning varemerker har for bedriftens forretningsutvikling og konkurransekraft, sier Bernt Boldvik, avdelingsdirektør i Patentstyret i en pressemelding.

Boldvik peker på at stadig flere virksomheter opererer i internasjonal konkurranse med utenlandske aktører og etablerte varemerker allerede ved oppstart. Oppmerksomheten om varemerker øker i samfunnet generelt, og varemerkekonflikter blir jevnlig omtalt i media.

Antallet søknader om varemerke fra både utenlandske og norske søkere var samlet på ca. 17 280 søknader i fjor, noe som er på nivå med 2017.

Disse har sendt inn flest varemerkesøknader til Patentstyret i 2018:

NorgesGruppen ASA 40
Nortura SA 24
STEEN & STRØM AS 18
HØYSKOLEN KRISTIANIA – ERNST G MORTENSENS STIFTELSE 17
Elements Production AS 17
Autostore Technology AS 16
Tine SA 11
Norsk Rikskringkasting AS 11
Akvariet i Bergen Stiftelsen 11
UNIVERSAL BRANDS AS 10
SCHIBSTED NORGE SMB AS 10
Orkla Foods Norge AS 10

Digitale Toppledere: − Vil ha fart på digitaliseringen

Trygve Skibeli i Norstella, er ansvarlig for prosjektet. Foto @ Norstella

Nettverket av Digitale Toppledere har satt seg som mål å bidra til å få mer fart på digitaliseringen i Norge.

Forrige uke lanserte Norstella en ekspertgruppe som skal tilby assistanse til aktører både i privat næringsliv og offentlig sektor som ønsker prosjekter bygget på datadeling.

Stiftelsen NorStella tok i januar 2018 initiativ til å samle viktige aktører som bidrar til digitaliseringen av Norge. Hypotesen var at dette arbeidet er forholdsvis fragmentert og at mer effekt kan oppnås om vi jobber tettere sammen mot samme mål. På det første møtet var det enighet om at det er behov for mer kontakt aktørene i mellom, og det var enighet om at Digitale Toppledere skulle møtes igjen.

På nettverksmøtet i august, med overskriften «Keiserens nye klær», ble det besluttet at det viktigste Digitale Toppledere kan gjøre i det korte bildet for å «kle på keiseren» er å etablere:
1. En ekspertgruppe på datadeling
2. En ekspertgruppe på lover og regelverk som kan bidra med veiledning og konkrete tiltak
for å få fjernet hindringer for digitalisering
3. En ekspertgruppe på finansiering.

Tilstede på møtet var toppledere fra Difi, Brønnøysundregistrene, Virke, IKT Norge, Nærings- og fiskeridepartementet, DigitalNorway, Forskningsrådet, Den norske dataforening, DNDs ITpolitiske råd, Digitaliseringsrådet, Open Innovation Lab, Finans Norge, DSOP (v/Bits) mfl.

Digitale Toppledere bygger på prinsippet – likeverdige partnere i en dugnad. Tirsdag 8.januar ble det lansert en ekspertgruppe som både adresserer datadeling og lover/regler (som ofte henger tett sammen). Ekspertgruppens leveranser vil inkludere svar på spørsmål og assistanse, etablering av en kunnskapsbase på datadeling/«best practices» og relaterte lover/regelverk.

− Difi arbeider målrettet for økt deling av data og regelverksforenkling ettersom det er en forutsetning for gode digitale tjenester til innbyggerne, tilgang til offentlige data for næringslivet og en effektiv forvaltning,  sier Knut Bjørgaas, avdelingsdirektør Digital Strategi og Samordning (Difi) i en pressemelding.

− Vi synes derfor at dette initiativet er både viktig og riktig

Det jobbes også med å levere på det tredje målet – finansiering. Partnerne i nettverket har god kjennskap til de mange forskjellige finansieringsordninger som finnes, så det er godt håp om å levere også på dette punktet i 2019.

“Store” messer og roboter som angriper

Over 180 000 tech-interesserte vandret i forrige uke på CES-konferansen, for å se de nyeste tech-trendene

“I’m a big believer in luck, and I find that the harder I work the more of it I get!”                  

Så kom nyhetsmeldingen som bare måtte komme, og som alvor viser at vi lever i nye tider;  I går kolliderte nemlig for første gang i verdenshistorien en selvkjørende Tesla med en løpsk robot utenfor CES konferansen i Las Vegas, – det blir spennende å lese den skademeldingen!  Og til de som da var redde for at robotene skulle angripe, kan betrygge seg med at det kan virke som de går etter sine egne først.

Denne uken ble Norges store happening NHO konferansen. Årets tema er Vi og verden.  Det handler om økte spenninger, proteksjonisme og større ulikhet skaper usikkerhet om fremtiden. Verden blir mer uforutsigbar og verdens utfordringer blir våre utfordringer.  NHO’s konklusjon er at våre globale utfordringer krever globale løsninger. Derfor må vi samarbeide mer og ikke mindre. Under konferansen la blant annet Lars Dahle fokus på startupene, og at de måtte få komme inn i NHOs varme. 

Men mange ganger større enn NHO-konferansen er CES konferansen som åpnet i Las Vegas tirsdag 8. januar. Den har på få år blitt verdens største og mest betydningsfulle event med over 4500 utstillere, over 1,200+ startups og med mer enn 20.000 produktlanseringer. InnoMag har denne uken vært til stede både på NHO-konferansen og på messegulvet på CES, og størrelsesforskjellen er slående.

Her får man se fremtidens løsninger og både små og store duppedingser som skal gjøre verden vår et bedre sted. Alt fra rullbare TV’er, undervannsroboter til ja, flyvende biler, blir vist frem på messegulvet. Og det er ennå en dag igjen til å vise frem de største nyhetene. Så er spørsmålet, kommer det noen i siste liten for å vise sin største nyhet?

Robot kjørte på robot

Promobot's V4 ble tirsdag påkjørt av en selvkjørende Telsa. Foto @ Youtube / Promobot

Robotene angriper kanskje ikke mennesker. Men i Las Vegas kjører de ned hverandre. 

Under årets CES−messe i Las Vegas kryr det av roboter i alle størrelser og fasonger. Men en robot som dessverre ikke får ta del i messen er det russiske selskapet Promobot’s V4. Den ble nemlig tirsdag påkjørt av en selvstyrt Tesla.

Det var selskapet selv som meldte fra om hendelsen, og la ut en video på youtube av påkjørselen. De sendte også en twittermelding til Elon Musk, i tillegg til en video av politiet som tar hånd om den skadde roboten. Politiet i Las Vegas på sin side forteller til Wired at de ikke har fått inn noen meldinger om hendelsen.

Promobot skriver i en pressemelding at de nå skal ha en intern forskning for å finne ut hva roboten gjorde på veien. De forteller at sjåføren av bilen hadde satt Teslaen i selv-kjøringsmodus, da det ikke var andre biler i nærheten, og at bilen kjørte rett på roboten som sto ved veikanten. Det kan virke som den skademeldingen vil bli litt uvanlig.

Promobot-roboten har vært en populær robot i Russland og har tidligere “håndhilst” på president Vladimir Putin.

Det kan virke som det hele er et PR−stund fra selskapets side, og det ville ikke vært uvanlig. Slike stunt er en stor del av den massive messen, og en fin måte å skaffe ekstra publisitet for sitt selskap, i jungelen av store tech-nyheter.

Elon Musk har ikke kommentert påkjørselen og twittermeldingen selskapet sendte han, men har i ettertid lagt ut flere twitter−meldinger om de siste testene av sikkerheten til autopilot−funksjonen til Tesla.

 

NHO-konferansen: – Må bli finkere til å inkludere oppstartsbedrifter

– Offentlig sektor må bli flinkere til å ta i bruk innovative løsninger og jobbe med de små selskapene som banker på døra, sa administrerende drektør i Dignio, Lars Dahle, under årets NHO-konferanse.

Teamet for årets NHO-konferanse var “Vi og Verden” og handlet i stor grad om hvordan Norge kan legge til rette for bedre handel og eksport.

Eksport-næringen legger totalt sett grunnlag for flere enn 600 000 arbeidsplasser i Norge – og som NHO-sjef Arvid Moss påpekte;

– Datterselskaper i utlandet har like mange ansatte som innbyggere i Bergen by.

– Også oppstartsbedrifter er avhengig av et marked utenfor den norske landegrensen. For oppstartsbedrifter er nemlig eksport essensielt fordi markedet for nye og innovative løsninger er for lite i Norge, mener Lars Dahle i velferdsteknologiselskapet Dignio, som også var en av talerne under konferansen.

Offentlig sektor – stat, fylker og kommuner – kjøper nemlig varer og tjenester for om lag 500 milliarder kroner i året, men bare en brøkdel av disse kommer fra norske startups.

–  I 2012 da vi var på jakt etter vår første kunde, var det ingen som ville handle med oss. Ingen våget å satse på denne bedriften som ikke hadde noen kunder fra før, sa han.

Tilslutt valgte bydel St. Hanshaugen og deretter tre andre bydeler å teste ut teknologien. I dag benytter over 50 kommuner seg av Dignios løsninger.

– Vår erfaring er at det offentlige er litt skeptisk til å ta inn denne digitaliseringen. Det gjør at selv om de går igjennom en stor anskaffelsesprosess, så handler de ikke mer enn for 10.000-15.000 kroner per kommune. Det kan jo ikke vi leve av, så vi var derfor nødt til å se utenfor Norge, sa Dahle.

I dag eksporterer selskapet tjenester til både Kina og England.

– Man kan jo si at Dignio har lykkes med å gå fra det lokale, til det nasjonale til det internasjonale.

Til tross for suksess, mener Dahle at det offentlige har et stort forbedringspotensiale når det kommer til kjøp av nye varer og tjenester.

– Offentlig sektor må bli flinkere til å ta i bruk innovative løsninger og jobbe med små selskapene som banker på døra. Vi må også bli flinkere til å heie fram de i offentlig sektor som våger å tenke nytt og ta i bruk nye løsninger og løfte dem frem som de rollemodellene de er, avsluttet han.

SISTE INNEN TECH: Dette stilles ut på verdens største teknologikonferanse

Både små og store roboter forventes å prege messegulvet under CES 2019. Foto @ CES

Rullbare TVer, nye roboter, stemmestyrte hjem og smarte kofferter som følger etter deg. Dette er bare noen av tingene som forventes å debutere på CES 2019−konferansen.

For tech−entusiaster og endringsagenter er andre uken i januar en stor tid. For da er det nemlig klart for verdens største tech−messe, Consumer Electronics Show (CES).

CES 2019 starter i dag, tirsdag 8. januar og varer frem til fredag 11. januar, men selv før messegulvet offisielt åpner, har det allerede kommet flere avsløringer og hint fra både gigantselskaper og innovative startups.

InnoMag er til stede og følger de nyeste trendene, og de store oppfinnelsene. Her er noe av det som forventes på messegulvet:

Rullbare TV−er:

LG har allerede hintet om hva de kommer til å vise frem på årets messe. I fjor viste selskapet frem en prototype til en rullbar TV, og de har i år hintet om at de vil vise frem det ferdige produktet. I tillegg har LG annonsert at de har med seg TV−er med 8K−oppløsning.

Brettbare mobiler:
Det er ikke bare TV−ene som nå skal kunne bøyes, brettes og rulles. Ryktene svirrer om LG også har med seg en breddbar mobil på lasset. Det er også forventet at Samsung og Royole kommer med nyheter om temaet. Sistnevnte kunne i høst vise frem en brettbar mobiltelefon, og mange håper de nå skal ha et ferdig produkt klart.

Undervannsdroner:
For kjenninger av det norske innovasjons−miljøet er ikke undervannsdroner noe nytt. Men nå får Christine Spiten og Blueye Robotics konkurranse. Til CES kommer flere nye undervannsdroner, blant annet Sublue som har med seg en prototype av sin nye drone med navnet Nano.

Smarte biler, selvkjørende biler, flyvende bilder:

Selvkjørende biler var også med på fjorårets CES-messe, men det forventes at bilene også skal få vist seg frem i år, både smartere biler og selvkjørende biler. Det nederlandske selskapet PAL-V har avslørt at de kommer til å ha med seg sin flyvende bil PAL-V Liberty, og at besøkende kan få prøve å fly den (dog i en VR-simulator).

Den flyvende bilden PAL-V Liberty. Foto @ PAL-V

Roboter av alle slag:
Roboter har blitt en stor greie på CES. Ping−pong−roboter, selskapsroboter, og vaskeroboter. Det finnes roboter til all slags bruk, og i år er intet unntak. Det forventes at robotene skal starte sin innvasjon på messen, for i år er det 27 % mer robot-utstillere enn i fjor. Blant de annonserte er BreadBot, en robot som kan bake 10 brød i timen.

AI og stemmestyring:
Alexa og Google Assistant er som vanlig i sin tette kamp i forkant av messen, og det forventes at både Amazon og Google skal sloss om oppmerksomheten og reklameplassen under messen. Begge selskapene jobber hardt med å få stemmeassistent inn i de minste og største ting. Amazon har blant annet gjort det mulig å integrere Alexa i toalettet, og det forventes mange forskjellige prototyper på hva stemmeassistentene kan brukes til.
Presidenten bak CES, Gary Shapiro, har i forkant av messen sagt at AI er showets stjerne i år, og det forventes at de fleste kategorier vil ha et «smart» produkt.

Ny samarbeidsavtale mellom UiO og Equinor

Den nye avtalen ble underskrevet av Stein Olav Drange fra Equinor og UiOs rektor Svein Stølen. Foto @ UiO.

Equinor ASA og Universitetet i Oslo (UiO) har inngått en ny femårig samarbeidsavtale som innebærer at UiO får tilført 10 millioner kroner pr. år til og med 2023. Formålet med avtalen er å stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategiske fag- og kompetanseområder som er viktige både for UiO og Equinor.

Dette forteller UIO i en pressemelding. Den nye samarbeidsavtalen har en klar profil som er innrettet mot fremtidens energiløsninger, samtidig som den understøtter UiOs brede satsing på fornybar energi gjennom det tverrfaglige satsingsområdet UiO:Energi. Avtalen fokuserer på fire temaer: Energi- og klimarett, maskinlæring, strømning i geologiske strukturer, og nye energisystemer.

– Den nye avtalen viderefører et langsiktig og godt samarbeid som vi har hatt stor glede av ved UiO. De tidligere avtalene mellom UiO og daværende Statoil har fokusert på forskningen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet vårt, men nå er vi veldig glade for at vi den nye avtalen også omfatter et fagmiljø ved det juridiske fakultetet, sa UiOs rektor Svein Stølen før han undertegnet avtalen.

– Denne avtalen reflekterer at Equinor ikke er det samme selskapet som Statoil var for fem år siden. Nå er vi på vei fra å ha vært et hovedsakelig olje- og gass-selskap til å bli et bredt energiselskap med stor vekt på fornybar energi. Det er viktig for oss å være med på å bygge grunnkompetanse på de nye områdene, sa Stein Olav Drange, fungerende forsknings- og teknologidirektør i Equinor.

Energi- og klimarett

UiOs juridiske fakultet har Norges fremste miljø innen energirett og har satset mye på lovverk og reguleringer knyttet til fornybar energi.

– Energirett og klimarett har tidligere vært to nokså separate fagfelt, men samtidig er det opplagt at de to feltene er nært knyttet til hverandre. Støtten fra Equinor gjør det mulig for oss å utvikle ny og tverrfaglig kompetanse innen det krysningsfeltet som kalles energi- og klimarett, sa instituttleder Ola Mestad ved Nordisk institutt for sjørett.

Maskinlæring

UiO har flere sterke fagmiljøer under den brede betegnelsen «data science», og den forrige avtalen mellom UiO og Statoil ble blant annet brukt til å støtte forskningen ved SFI-senteret SIRIUS (Centre for Scalable Data Access).

MN-fakultetet har flere fagmiljøer som driver metodeutvikling, særlig innen informatikk og matematikk, men også innen andre fagdisipliner brukes maskinlæringsteknikker på ulike vitenskapelige og industrielle problemstillinger. I den senere tid er også begrepet dyplæring, som i all hovedsak handler om bruk av maskinlæringsteknikker på særlig store datamengder, introdusert.

Miljøgeologi og modellering

Støtten fra Equinor skal i femårsperioden brukes til å støtte to aktiviteter ved Institutt for geofag, som ønsker å utvikle en bedre forståelse for flyt i geologiske strukturer. Et prosjekt om miljøgeologi vil kombinere kunnskap fra hydrogeologi, forurensningstransport og CO2-lagring, og det overordnede målet er å bygge en sterk faggruppe innen miljøgeologi på Institutt for geofag. Det faglige målet med prosjektet er å få ny kunnskap om væskestrømning i porøse og oppsprukne bergarter.

Equinor og instituttets forskere ønsker å utvikle en bedre forståelse av hvordan hydrokarboner strømmer og akkumulerer i geologiske strukturer, hvordan CO2 kan lagres i geologiske strukturer, og hvordan forurensede stoffer transporteres i undergrunnen. Det er planlagt å bruke eksperimentell modellering, 4D-bildebehandling og numerisk modellering på prosesser fra atom- til poreskala.

Nye energisystemer

Innenfor temaet Nye energisystemer vil UiO utvikle en særlig viktig kobling mellom to ulike fagmiljøer; nemlig energiinformatikk og batteriteknologi.

Avansert IKT og energilagring er begge vesentlige elementer i omstillingen til nye, bærekraftige energisystemer. Den videre utviklingen av batteriteknologi vil blant annet bidra til å redusere utfordringene med balansering av produksjon og forbruk i det nye energilandskapet, sier UiO:Energis direktør Vebjørn Bakken.

Verdifull avtale

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetets dekan, Morten Dæhlen, er svært fornøyd med den nye avtalen.

– De tidligere avtalene har vært til stor nytte for oss, og det er for eksempel slik at SFF-enheten Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) neppe hadde eksistert uten støtten fra Statoil/Equinor. Dette er et strålende eksempel på at støtte av denne typen har bidratt til å utvikle et forskningsmiljø som er verdensledende innen sitt felt, sa Dæhlen.

Avtalen bygger på at den økonomiske støtten fra Equinor fortrinnsvis skal benyttes til grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Aktivitetene kan være gaveprofessorater, ph.d.- og postdoktorstipender og ulike tiltak for å styrke masterutdanningen på de prioriterte områdene. UiO og Equinor ønsker at den økonomiske støtten skal stimulere til forskningssamarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt.

 

7 nyheter du bør vite om

Elon Musk bygger ny gigant-fabrikk, nok en Snapchat-direktør forlater selskapet og Apple dropper ned til en fjerdeplass på listen over verdens mest verdifulle selskap. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.  

1. Elon Musk har begynt å bygge en ny Tesla-fabrikk, denne gangen i Kina. Fabrikken estimeres å koste 2 milliarder kroner og skal etter planen stå ferdig allerede nå til sommeren.

2. Elisabeth Herbst-Brady, direktør for strategiske partnerskap i Snapchat, forlater selskapet etter to år – og føyer seg dermed i rekken av sjefer som har sluttet i selskapet den siste tiden, melder Business Insider.

3. Apples “App Store” slo ny rekord da de solgte for over 1.2 milliarder dollar i apper mellom julaften og nyttårsaften.

4. Til tross for rekordsalg, synker allikevel selskapet ned til en fjerdeplass på listen over de mest verdifulle selskapene i verden. Apple ble i august det første børsnoterte selskapet til å bli verdsatt til over én trillion dollar, men er nå forbigått av Microsoft, Amazon og Googles moderselskap Alphabet.

5. Ordfører i New York City avslører at han har vært i kontakt med Elon Musk for å få råd til hvordan de skal forbedre signalsystemet til t-banen i byen.

6. Mobil-AR selskapet Niantic, som blant annet står bak suksess-spillet Pokémon Go, har hentet nye 200 millioner dollar i investeringer. Blant investorene finner du IVP, aXiomatic Gaming og Samsung. Startup-selskapet har med det reist over 415 millioner dollar totalt. Selskapet er nemlig i ferd med å slippe et nytt Harry Potter-spill, Harry Potter: Wizards Unite” som flere har spekulert i om kan bli “det nye Pokémon Go”.

7. Verdens mest brukte vær-app, Weather Channel, har blitt saksøkt for å ha misbrukt brukernes lokasjonsinformasjon uten deres samtykke. Informasjonen skal ha blitt solgt til tredjeparter og brukt til målrettet reklame og forbrukeranalyser, fastslår påtalemyndighen i Los Angeles.

Innovasjonsarbeid: Forankring blir fort ankring

Alt innovasjonsarbeid må igjennom en fase med «Forankring». Her måles egentlig virksomhetens evne til å komme i gang med noen man har bestemt ser for å gjennomføre. Litt som å rydde i garasjen. Enten beslutter man, setter av tid og går i gang, eller så griper man den prosessuelle verktøykassen og tåkelegger prosjektet til videre …

En av de første utfordringen som de fleste innovasjonsprosesser må løse, er forankringen. Her er det en del fargerik praksis rundt omkring.

Forankring av et innovasjonsprosjekt er i teorien en siste synkronisering med sjefsnivået før man setter i gang for fullt. I praksis blir det dessverre ofte en iterativ «powerpoint-turne» gjennom halve organisasjonen. Med formål å skaffe legitimitet i alle etasjer. Dette er i ytterste fall en selvmotsigelse i forhold til strategiprosesser og tydelig ledelse.

Et utall sterke innovasjonsprosjekter har snublet i startblokka fordi hode, skulder, kne og tå ikke er synkronisert. Et synkronisert innovasjonsprosjekt er hjemlet i en strategi, et team er klargjort og et budsjett er avsatt. Allerede her har ledernivået stemplet «go» 3 ganger! Forankringen er ferdig.

Norge er fullt av avdelingsledere og ansatte som ikke føler seg involvert i innovasjonsprosjekters forankringsfase. Trøst deg med at slik skal det være. Det indikerer at ledelsen har tenkt selvstendig, det indikerer at innovasjon oppfattes som viktig, og det indikerer at mange ønsker å delta.

Forankring må ikke forveksles med å informere om innovasjonsarbeid i virksomheten. Informasjon er viktig, men det skal ikke ha «forankringsstemplet» på seg. Å forankre er å be om støtte og tilslutning, mens når man informerer, bidrar man til at virksomheten på ulike måter er forberedt på at dette innovasjonsarbeidet pågår. Jeg har sett meget godt forberedte innovasjonsprosjekter miste sin kjerne, energi og genialitet fordi «alle skal med»-prinsippet har stått øverst.

Forankring må heller ikke forveksles med «involvering», som er et kjent prinsipp i mange prosjektmodeller. Det handler om å trekke på relevante ressurser underveis og ikke minst sikre at de mange ulike valgene underveis får et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Involvering skal heller ikke formidles som forankring. Resultatet av en slik sammenblandingen er nær sagt alltid, at prosjektet blir satt tilbake i tid og mister momentum. Innovasjonsprosjekter uten momentum får aldri ut sitt potensial.

Aker BioMarine er et av Europas mest innovative selskap, og som i 2018 ble kåret til Europas mest innovative selskap under Europe Business Awards. Ved årets Open Innovation Lab of Norway, understreker administrerende direktør Matts Johansen hvor viktig det er at ideer, fremdrift og beslutninger i innovasjonsprosjekter ikke blir hemmet av den tradisjonelle organisatoriske treghet som lever godt i de fleste store selskaper.

Min påstand er at forankring av innovasjonsprosjekter har blitt ekstremt krevende i mange virksomheter, trolig mest fordi ledelse og ansatte tror innovasjon går sømløst inn i samme organisatoriske rammer og doktriner som konsernets øvrige drift.

Deloitte skal gjennomgå virkemiddelapparatene

Regjeringen har gitt Deloitte oppdraget med å foreta en helhetlig gjennomgang av virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet i 2019. Målet er å gjøre tilbudet mer oversiktlig, brukervennlig og effektivt.

– Det er mye som fungerer bra i virkemiddelapparatet i dag, men nå er tiden kommet for en gjennomgang av helheten. Det offentlige tilbudet skal bli ryddigere for brukerne og gi enda mer verdiskaping ut av hver krone. Arbeidet vi starter nå, skal gi oss grunnlag for å vurdere om vi har de rette institusjonene og om arbeidsdelingen er riktig, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

– Et av de viktigste politiske prosjektene mine

Hvert år bruker over 9000 bedrifter innovasjonsvirkemidlene og det gis årlig langt over 10 milliarder kroner til forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet. Mange av bedriftene opplever at alle virkemidlene og ordningene kan være vanskelig å finne frem i. Regjeringen vil nå ha en helhetlig gjennomgang av alle ordninger og aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

– Dette er et av de viktigste politiske prosjektene mine som næringsminister. Hvis næringslivet skal lykkes med å skape jobbene som skal bære fremtidens velferdssamfunn, trenger vi virkemidler som fungerer, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I september lyste Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet ut oppdraget med å foreta en områdegjennomgang. Gjennomgangen skal kartlegge bedriftenes behov, se på overlapp mellom aktørene og ordningene og foreslå tiltak. Deloitte har nå fått oppdraget i konkurranse med andre fagmiljøer. Oxford Research og Menon Economics er underleverandører i prosjektet.

– Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa. Jeg er opptatt av at tilbudet til bedriftene som søker støtte til forskning og innvasjon skal være så bra som overhodet mulig. Konsulentenes arbeid skal sørge for at vi kan ta de rette grepene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

2019 – nytt år med blåsbort vinder, boblende kreaktivitet og nye blemmer

Riktig godt nytt år alle sammen!

I årets nyttårstale var vår statsminister tydelig på at det Norge vi bygger, egentlig tilhører våre barn. Etter blant annet å oppfordre oss til å lage flere barn pekte hun på at det jo er våre unge som skal føre vårt samfunn videre. Bedre argument for å se nærmere på hvordan vi bør reformere undervisningen, bygge nye og bedre arbeidsplasser og skape ny næringsvirksomhet i stedet for å tviholde på gamle industristrukturer finnes ikke. Vi opplever derfor Erna som en omstillings- og endringsminister, – og er av samme grunn blant de som har forventninger til at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tør å tenke nytt og kreativt når han i 2019 har lovet å fornye virkemiddelvillnisset.

Nylig kom det oss for øre at noen av Danmarks beste studenter i sommer hadde signert et opprop der de lovet hverandre å ikke jobbe for virksomheter som ikke bidrar til en bedre verden, konkretisert gjennom FN’s 17 bærekraftmål. Dette er et varsko til ledere som tror at endringsvindene snart blåser over. De unge er ikke bare kreative, de er langt mer bevisste og de tør å handle. Det vet at gode tanker uten handling endrer ingenting og de kombinerer kreativitet med aktivitet, – kanskje 2019 ordet blir kreaktivitet!

I et intervju med Finansavisen lørdag peker jeg på at vi er mange som tror at 2019 kan bli året der man skal argumentere mer for ikke å satse på innovasjon enn omvendt. Tiden for innovasjonsmessige hvileår og endringshvileskjær er rett og slett forbi. Mange norske virksomheter er allerede dyktige på innovasjon, men det er et ekte vippepunkt som oppstår når norske styrer begynner å kreve bedre forklaringer på hvorfor en toppleder velger ikke å satse på innovasjon. Det er i det lyset vi må se XXL’s bratte nedtur på børsen, – når man erstatter innovasjonskraft med prisslakt går det meste galt. Kundene er ikke dummere enn at de utnytter salgsmulighetene, og aksjonærene er ikke dummere enn at de innser at fremtidige inntekter skusles bort når innovasjonssatsningen forsvinner.

Vår spådom er at det ikke vil mangle eksempler på dette i 2019, – Ole brum kalte det blåsbort dager og vi vil se noen av de i år. Gamle storheter som GE er i dag bleke skygger av seg selv og nyttårsrakettene hadde knapt landet før Apple sjefen måtte fortelle om sviktende salg av de nye telefonene. Tim Cook kunne hørt på mobilselgeren i Sandvika som før jul pekte på at han heller ville kjøpt forrige modell, siden den nye mobilen stort sett kun var dyrere, men ikke betydelig bedre. Ikke rart selskapets verdi har rast med over 30% de siste månedene. Også Telenor viser tydelige signaler på at de ikke lenger henger med innovasjonsmessig, nylig tok det oss over 4 uker å få svar fra Telenors egen kundeservice som vi visstnok måtte sende mail til, etter at de ved en feiltagelse hadde skrudd av vårt bredbånd. Man skal være temmelig blåst for ikke å se slikt som alarmerende, og det skremmer oss som fan av norske fyrtårn at det nå er over 10 år siden noen utvalgte bussreisende kunne betale med sine mobiltelefoner i Tromsø, – hvor lenge tror vår globale telekomgigant at konkurrentene sover?

Vi våger påstanden om at den pågående transformasjonen fra teknologi som støtteverktøy til drivhjul betyr at alle i 2019 vil tvinges til å måtte tenke nytt både når det gjelder forretningsmodell, endringshastighet, organisering og prosesser. Det betyr for de fleste en radikal endring i perspektiv. For å lykkes med denne transformasjonen er det nødvendig å utvikle digitale tankemodeller og ferdigheter i virksomheten, lære seg nye innovasjonsmetoder og omfavne nye former for lederskap. Det viktigste blir å få på plass en innovasjonskultur, – og det er lettere sagt enn gjort. Slikt krever nemlig både forståelse for og aksept for at det er lov å feile og til og med at feil bør feires. Dette er nytt i Norge og fortsatt i liten grad implementert i mange miljøer.

Her sliter også nordiske storheter som Telenor og SAS, – og ifølge E24 som har fått tilsendt et utdrag av resultatet fra en medarbeiderundersøkelse gjennomført før jul i SAS kommer det frem at i stedet for å være stolte over å jobbe i SAS svarer de kabinansatte «Med den ledelsen vi har og den veien de har valgt å gå er jeg direkte flau. Faktisk så har jeg anbefalt venner og heller søke Norwegian enn SAS». Tydeligere salgssignal skal man lete lenge etter. Vi gjetter på at fjorårets mest innovative selskap i Norge, Norwegian bør takke makter i høyere luftlag for slik drahjelp.

En ting er i hvert fall sikkert; skal virksomheten du er en del av vokse i 2019, må du enten stjele markedsandeler fra andre aktører som fortsatt sover i timen, eller finne vekstmuligheter utenfor dagens marked. God innovasjon og evnen til å spille sammen med andre er uansett svaret.

Kanksje det er slik Scandic har tenkt, denne uka kom meldingen om at de har fornyet en avtale med staten der de betaler 79.095,- i året for å leie Nordkapp-platået. Tatt i betraktning av at de årlig selger over 250 000 billetter og håver inn over 50 millioner blanke norske kroner vil vi anslå dette som en usannsynlig god deal, – men også konstatere at staten her har begått en økonomisk blemme mens de åpenbart sover i timen.

Løsningen er mer innovasjon, men også bedre innovasjon og her må både stat, næringsliv og våre betydelige akademiske ressurser forene krefter, – det fortjener våre unge og alle Norges endringsagenter på terskelen til innovasjonsalderen.

Happy Friday og lykke til i 2019!

Ukens gründercase: Ønsker å lette markedsadgangen til norske bedrifter

CanYou ønsker å øke kundetilstrømning til norske bedrifter og har med sin unike forretningsidé allerede vekket interessen hos både Innovasjon Norge og Forskningsrådet, forteller gründerduoen. 

(Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte CanYou startet som enkeltpersonforetak for vel to år siden. Fra høsten 2018 tas virksomheten videre i AS. Bak etableringen står Mehrad Niroomand som har bakgrunn innen salgsledelse og Kaleem Ali med bakgrunn innen merkevarebygging og markedskommunikasjon.

– Vi fikk første innpass med konseptet vårt, da vi pitchet på Oslo International Week i 2016. Dommerne bestod av høyt profilerte ledere innen bank, tech, og investormiljøer i Norge. Vi var en av 7 som ble valgt ut av totalt rundt 50 profesjonelle startups til å være med på Norges første finansteknologiske akseleratorprogram: FinTech Factory. Etter mange intense uker med sparring, drilling, testing og nettverking, forstod vi at vi er modne nok til å fortsette prosjektet på egenhånd, sier Mehrad Niroomand.

CanYou er medlem i IKT-Norge som har bidratt med dybdeinnsikt i bransjen, langt utover hva som er kjent for allmenheten. Parallelt med opptak i IKT-Norge mottok gründerne en eksklusiv invitasjon til å delta på Oslo International Startup Program finansiert av Business Angels Norway. Programmet ga mye teoretisk og praktisk tyngde som har åpnet flere dører på veien videre.

– Vi er med våre kunder gjennom hele ferden med søking, bestilling, betaling og levering av tjenester og produkter. Dette gjør at vår forretningsidé og løsning representerer noe vesentlig nytt i markedet. Vi følger våre kunder fra det punktet de tenker på en tjeneste eller et produkt til de får det levert. Slik får vi relevante og oversiktlige data som vil gjøre det mulig kontinuerlig å effektivisere og bedre prosessene for kundene i fremtiden, forsikrer Niroomand oss.

Vanskelig å kopiere

Når kunder i dag skal søke opp tjenester og produkter skjer det gjerne via Google, og man får flere forskjellige alternativer, som ofte er ispedd en rekke irrelevante treff fra hele det globale nettet. Idet en kunde trykker på en tilbyders webside, mister Google kundekontakten øyeblikkelig. Google får kun data på etterspørsel, men ikke hva mer kundene ønsker eller lurer på. Google oppnår heller ingen datafangst vedrørende hvor kunder handler, hva de handler, hvordan de kjøper det, eller hvordan de får det levert. CanYou akkumulerer nettopp slike data.

– Første lansering av produktet vårt blir en lukket betaversjon med grunnleggende og minimale funksjoner. Her vil kun utvalgte partnere og kunder som har godtatt våre betingelser og vilkår, få tilgang via web og app. Disse pilotbrukerne må avgi samtykkeerklæring som utelukker reprodusering og kopiering av vår løsning. Etter en testfase vil vi besitte unike tilbakemeldinger og data fra markedet som våre konkurrenter ikke har kjennskap til. Vi har allerede registrert varemerke samt alle nødvendige nasjonale og internasjonale domener. Dette gjør det vanskelig for andre å kopiere vår teknologi, og sørger for at vi ligger et hakk foran våre konkurrenter i utlandet, erklærer Niroomand.

Fått tilbud fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet

CanYou har som målsetting å øke kundetilstrømning til norske bedrifter (tilbydere), og gjøre deres tjenester og produkter mer tilgjengelig for sine kunder. I CanYou sin søkemotor skriver kundene hva de trenger av tjenester og produkter. Dermed vil CanYou sine algoritmer automatisk koble opp kundene til den etter gitte kriterier mest relevante tilbyderen innen kundens geografiske nærområde.

– Tilbyderne vil være CanYou sine partnere, og de skal på forhånd integrere vår plattform med web- og app-løsning i sine egne butikksystemer. Kundene kan så bestille og betale den aktuelle tjenesten eller produktet som tilbyderen tilbyr gjennom denne plattformen. De kan i tillegg få produktet levert hjem, eller tjenesten utført på en spesifikk adresse til en spesifikk tid. De vil også kommunisere mer effektivt, enn det som er mulig per i dag ved hjelp av vår chatbot som kan besvare henvendelser automatisk, sier Niroomand.

Gründerne forklarer at CanYou vil kunne tilby alle typer tjenester og produkter, så lenge de er innenfor lover og regler. Alle tilbydere som er på plattformen, registreres med hvert sitt organisasjonsnummer respektive kategorier, og dette vil gjennom datafangst og -analyse bli utdypet basert på kundenes etterspørsel. Tjeneste- og produkttilbudet vil derved øke og bedres med tiden og bedre datagrunnlag. CanYou vil etablere en standardisert modell, der nye tilbydere enkelt kan posisjonere seg med sine tjenester og produkter. Startupen ønsker å bidra til å lette markedsadgangen for flere og gjerne nyetablerte bedrifter i Norge.

– Vi er i dialog med flere forskjellige tilbydere i Oslo og omegn om testing av CanYou sin betaversjon. Partnere gir tilbakemelding på deres utfordringer, og vi gjør vårt ytterste for å tilpasse produktet til deres behov. Vi lover investorene at de skal få en aktiv rolle i prosjektet, og ønsker selvfølgelig at de skal få en betydelig verdi for sitt engasjement. Akkurat nå jobber vi med å planlegge ferdig lanseringen av vår prototype, og har fått flere tilbud fra blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet, avslutter Niroomand.

7 nyheter du bør vite om

Foto @ SpaceX

Netflix har fått Saudi-Arabia på nakken, Apple har endt opp med å bryte sitt løfte til kundene, mens NASA kan melde om nok et gjennombrudd i rommet. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Jobb-kommunikasjonsverktøyet Slack måtte unnskylde seg til en stor gruppe med reisende til Iran etter at de valgte å stenge kontoen deres på grunn av USAs sanksjoner. Det viste seg imidlertidig at de reisende verken jobbet med eller for Iran eller hadde noen annen form for tilknytning til landet.

2. SpaceX jobber med å lansere et testromskip som vil bli en integrert del av The Big Falcon X-systemet, hvis plan er å lande på planeten Mars. Ifølge Elon Musk kan testromskipet bli en realitet allerede i mars i år.

3. NASA-sonden New Horizons har nådd solsystemets yttergrense, Ultima Thule. Det er det fjerneste objektet i rommet som noensinne er forsøkt utforsket.

4. Det ser ut til at alt går etter planen for Facebooks lansering av de revolusjonerende VR-brillene Oculus Quest. Ifølge selskapet skal brillene være tilgjengelig i butikker fra våren 2019, som lovet.

5. Netflix har valgt å fjerne en episode av satireprogrammet “The Patriot Act with Hasan Minhaj” etter at det saudi-arabiske regimet reagerte på programleder Minhaj kritikk av landet etter drapet på den journalisten Jamal Khashoggi.

6. Apple, som normalt sett pleier å lansere produkter innen tiden de har lovet kundene sine, endte året med å ikke levere på sitt løftet om å lansere AirPower – som skal gjøre det mulig å tråløst lade Iponen, AppleWatchen og AirPodsen samtidig.

7. Tesla har fått to nye styremedlemmer – Larry Ellison, grunnleggeren av Oracle og direktøren av legemiddle-distribusjonsselskapet Walgreens Boots Alliance, Kathleen Wilson-Thompson. Endringene i styret kommer etter at Elon Musk måtte gå av som styreformann som følger Telsa-tweeten om å ta selskapet på børs i fjor.

Ta InnoMags julequiz – Vinn billett til Future Insight 2030

Ta vår innovative julequiz og vær med i trekningen om en billett til Future Insight 2030, 9. Mai 2019. 

InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedpartnerne for konferansen, som et samarbeid med Nordic Business Forum.

På konferansen kommer blant annet ledelse-ekspert og forfatter Simon Sinek, og den norske “Thinkers50” stjernen Morten Hansen.

Vinneren av billetten trekkes blant de som har flest riktige svar. Husk å fylle inn mailadressen din i feltet nederst. For å være med trenger vi svarene dine innen første januar 2019 klokka 00.00.

Om kule julegaver, røde drakter og markedsforføring på høyt nivå

Det nærmer seg jul og kredittkort trekkes raskere enn selv Morgan Kane i sine glansdager. Gaver skal kjøpes inn og i verdens nest lykkeligste land* er det vanskelig å finne ut hva våre kjære trenger, de fleste av oss har jo det meste fra før.

Likevel, mens vi drukner i velrettede reklamebudskap nøye uttenkt for å spille på våre følelser, fyller vi handlenett og tømmer våre lommebøker. Det handler om markedsforføring på høyt nivå – og nesten halvparten av oss tyr, i følge en undersøkelse  fra YouGov, til kredittkort for å få julestemningen i taket.

Er du blant de som fortsatt leter etter den ideelle gaven, anbefaler vi artikkelen; 5 gaver til den som har de meste – og kanskje er årets julegave en flyvende bil det som gjør julen fullkommen. Eneste problemet er at i motsetning til julenissen må personen du kjøper bilen til ha flysertifikatet og en rullebane på minst 180 meter…

“Den som har mest

Er det den som vinner

Den som har mest
Er det den som har mest når man dør
Er det den som vinner?”
(Fra Postgirobyggets «Den som har mest»)

Trodde du kanskje Norge var verdens lykkeligste land?

Det var i fjor! I år er det våre saunaelskende naboer i øst, Finland som har overtatt tronen, – og det visstnok primært fordi de får utlendingene til å trives bedre enn vi klarer her på berget. Finner bør så visst ikke undervurderes. I begynnelsen av desember samler de hvert år over 15 000 til SLUSH, en gedigen fest for endringsagenter av alle slag. Vi mistenker også våre finske venner for å være ekstra fornøyd over at de hvert år klarer kunststykket å få over 250 000 turister til å besøke tettstedet Rovaniemi langt inne i mørke skauen i Nord-Finland, – og det for å treffe julenissen. Det kaller vi markedsforføring på høyt nivå!

Det er ikke bare julenissen som liker rødt. Årets julegave til Manchester United fans er visstnok Ole Gunnar Solskjærs retur til gruvebyen med de røde drakter. Mens norske fotballfans er fra seg av store ord, er britiske eksperter overrasket over at Manchester United tør å satse på Moldes trener i managerstolen. Bak det hele svever Sir Alex Ferguson, treneren som aldri ble dårligere enn nr 3 og som til slutt ble adlet for sin innsats for de røde djevlene. Det kaller vi djerv satsning, og vi håper krølltoppen fra Norge makter å både føre laget til nye suksesser og samtidig forføre supporterne.

I og med at det er jul har vi i Inspirator også en julegave, og i år er julegaven et helhjertet forsøk på å hjelpe Norge tilbake til posisjonen som verdens lykkeligste land, – og siden en av variablene finnene slår oss på, er evnen til å ta godt imot utlendinger som flytter til Norge, har vi i samarbeid med Lidia Chikhareva og Open Innovation Lab of Norway gleden av å introdusere deg til www.ebridge.no – en webportal som for første gang gjøre det enkelt å være utenlandsk expat i Norge. Du kan lese intervjuet med tsjekkiske Lidia HER.

Likevel, alle disse julegavene vi har nevnt, blekner i forhold til den formidable julepresangen norske myndigheter har gitt Color line og andre norske rederier. De fikk for noen uker siden 35 millioner kroner ekstra til å styrke tilskuddsordningen for sysselsettingen av sjøfolk, dette på toppen av 65 millioner i våres. Med tanke på at norske sjøfolk allerede subsidieres med 2 milliarder kroner i form av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, samt at alle sjøfolk får inntil 80.000,- ekstra i fratrekk på skatten, sliter vi med å forstå hva våre politikere egentlig holder på med.

Konklusjonen må være at dersom julenissen finnes er han sannsynligvis norsk – og kjøpt og betalt av Norsk Rederiforbund. Glemte vi å nevne at rederiene slipper unna med 0,5 % skatt fordi de visstnok møter internasjonal konkurranse. Vi satser julegrøten på at du som leser dette kjenner til andre bransjer som også møter internasjonal konkurranse, – umulig å ikke kalle dette lobbyisme og markedsforføring på høyt nivå.

Vi har ingenting i mot at norske sjømenn og deres redere har gunstige vilkår, men vi opplever det som lite bærekraftig at Stortinget opererer med bransjemessige skjevfordelinger som medfører at unge endringsagenter og verdiskapere som tør å satse i fremtidsorienterte bransjer, i praksis betaler mer skatt enn andre.

Oppfordringen er klar, la skattemessige fordeler som rederiene og norske sjøfolk har skaffet seg, også komme nye verdiskapere til gode, – helt uavhengig av bransje! Det ville vært en julegave med mening!

La meg avslutte med å sende ukas innovasjonsblomst til en av våre nye nordmenn, Lidia Chikhareva som gjør noe helt konkret for å hjelpe nordmenn med å bygge broer som møter utlendinger som er tøffe nok til å komme til Norge.

Happy Friday – og riktig god jul!

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...