Riktig godt nytt år alle sammen!

I årets nyttårstale var vår statsminister tydelig på at det Norge vi bygger, egentlig tilhører våre barn. Etter blant annet å oppfordre oss til å lage flere barn pekte hun på at det jo er våre unge som skal føre vårt samfunn videre. Bedre argument for å se nærmere på hvordan vi bør reformere undervisningen, bygge nye og bedre arbeidsplasser og skape ny næringsvirksomhet i stedet for å tviholde på gamle industristrukturer finnes ikke. Vi opplever derfor Erna som en omstillings- og endringsminister, – og er av samme grunn blant de som har forventninger til at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tør å tenke nytt og kreativt når han i 2019 har lovet å fornye virkemiddelvillnisset.

Nylig kom det oss for øre at noen av Danmarks beste studenter i sommer hadde signert et opprop der de lovet hverandre å ikke jobbe for virksomheter som ikke bidrar til en bedre verden, konkretisert gjennom FN’s 17 bærekraftmål. Dette er et varsko til ledere som tror at endringsvindene snart blåser over. De unge er ikke bare kreative, de er langt mer bevisste og de tør å handle. Det vet at gode tanker uten handling endrer ingenting og de kombinerer kreativitet med aktivitet, – kanskje 2019 ordet blir kreaktivitet!

I et intervju med Finansavisen lørdag peker jeg på at vi er mange som tror at 2019 kan bli året der man skal argumentere mer for ikke å satse på innovasjon enn omvendt. Tiden for innovasjonsmessige hvileår og endringshvileskjær er rett og slett forbi. Mange norske virksomheter er allerede dyktige på innovasjon, men det er et ekte vippepunkt som oppstår når norske styrer begynner å kreve bedre forklaringer på hvorfor en toppleder velger ikke å satse på innovasjon. Det er i det lyset vi må se XXL’s bratte nedtur på børsen, – når man erstatter innovasjonskraft med prisslakt går det meste galt. Kundene er ikke dummere enn at de utnytter salgsmulighetene, og aksjonærene er ikke dummere enn at de innser at fremtidige inntekter skusles bort når innovasjonssatsningen forsvinner.

Vår spådom er at det ikke vil mangle eksempler på dette i 2019, – Ole brum kalte det blåsbort dager og vi vil se noen av de i år. Gamle storheter som GE er i dag bleke skygger av seg selv og nyttårsrakettene hadde knapt landet før Apple sjefen måtte fortelle om sviktende salg av de nye telefonene. Tim Cook kunne hørt på mobilselgeren i Sandvika som før jul pekte på at han heller ville kjøpt forrige modell, siden den nye mobilen stort sett kun var dyrere, men ikke betydelig bedre. Ikke rart selskapets verdi har rast med over 30% de siste månedene. Også Telenor viser tydelige signaler på at de ikke lenger henger med innovasjonsmessig, nylig tok det oss over 4 uker å få svar fra Telenors egen kundeservice som vi visstnok måtte sende mail til, etter at de ved en feiltagelse hadde skrudd av vårt bredbånd. Man skal være temmelig blåst for ikke å se slikt som alarmerende, og det skremmer oss som fan av norske fyrtårn at det nå er over 10 år siden noen utvalgte bussreisende kunne betale med sine mobiltelefoner i Tromsø, – hvor lenge tror vår globale telekomgigant at konkurrentene sover?

Vi våger påstanden om at den pågående transformasjonen fra teknologi som støtteverktøy til drivhjul betyr at alle i 2019 vil tvinges til å måtte tenke nytt både når det gjelder forretningsmodell, endringshastighet, organisering og prosesser. Det betyr for de fleste en radikal endring i perspektiv. For å lykkes med denne transformasjonen er det nødvendig å utvikle digitale tankemodeller og ferdigheter i virksomheten, lære seg nye innovasjonsmetoder og omfavne nye former for lederskap. Det viktigste blir å få på plass en innovasjonskultur, – og det er lettere sagt enn gjort. Slikt krever nemlig både forståelse for og aksept for at det er lov å feile og til og med at feil bør feires. Dette er nytt i Norge og fortsatt i liten grad implementert i mange miljøer.

Her sliter også nordiske storheter som Telenor og SAS, – og ifølge E24 som har fått tilsendt et utdrag av resultatet fra en medarbeiderundersøkelse gjennomført før jul i SAS kommer det frem at i stedet for å være stolte over å jobbe i SAS svarer de kabinansatte «Med den ledelsen vi har og den veien de har valgt å gå er jeg direkte flau. Faktisk så har jeg anbefalt venner og heller søke Norwegian enn SAS». Tydeligere salgssignal skal man lete lenge etter. Vi gjetter på at fjorårets mest innovative selskap i Norge, Norwegian bør takke makter i høyere luftlag for slik drahjelp.

En ting er i hvert fall sikkert; skal virksomheten du er en del av vokse i 2019, må du enten stjele markedsandeler fra andre aktører som fortsatt sover i timen, eller finne vekstmuligheter utenfor dagens marked. God innovasjon og evnen til å spille sammen med andre er uansett svaret.

Kanksje det er slik Scandic har tenkt, denne uka kom meldingen om at de har fornyet en avtale med staten der de betaler 79.095,- i året for å leie Nordkapp-platået. Tatt i betraktning av at de årlig selger over 250 000 billetter og håver inn over 50 millioner blanke norske kroner vil vi anslå dette som en usannsynlig god deal, – men også konstatere at staten her har begått en økonomisk blemme mens de åpenbart sover i timen.

Løsningen er mer innovasjon, men også bedre innovasjon og her må både stat, næringsliv og våre betydelige akademiske ressurser forene krefter, – det fortjener våre unge og alle Norges endringsagenter på terskelen til innovasjonsalderen.

Happy Friday og lykke til i 2019!

Det nærmer seg jul og kredittkort trekkes raskere enn selv Morgan Kane i sine glansdager. Gaver skal kjøpes inn og i verdens nest lykkeligste land* er det vanskelig å finne ut hva våre kjære trenger, de fleste av oss har jo det meste fra før.

Likevel, mens vi drukner i velrettede reklamebudskap nøye uttenkt for å spille på våre følelser, fyller vi handlenett og tømmer våre lommebøker. Det handler om markedsforføring på høyt nivå – og nesten halvparten av oss tyr, i følge en undersøkelse  fra YouGov, til kredittkort for å få julestemningen i taket.

Er du blant de som fortsatt leter etter den ideelle gaven, anbefaler vi artikkelen; 5 gaver til den som har de meste – og kanskje er årets julegave en flyvende bil det som gjør julen fullkommen. Eneste problemet er at i motsetning til julenissen må personen du kjøper bilen til ha flysertifikatet og en rullebane på minst 180 meter…

“Den som har mest

Er det den som vinner

Den som har mest
Er det den som har mest når man dør
Er det den som vinner?”
(Fra Postgirobyggets «Den som har mest»)

Trodde du kanskje Norge var verdens lykkeligste land?

Det var i fjor! I år er det våre saunaelskende naboer i øst, Finland som har overtatt tronen, – og det visstnok primært fordi de får utlendingene til å trives bedre enn vi klarer her på berget. Finner bør så visst ikke undervurderes. I begynnelsen av desember samler de hvert år over 15 000 til SLUSH, en gedigen fest for endringsagenter av alle slag. Vi mistenker også våre finske venner for å være ekstra fornøyd over at de hvert år klarer kunststykket å få over 250 000 turister til å besøke tettstedet Rovaniemi langt inne i mørke skauen i Nord-Finland, – og det for å treffe julenissen. Det kaller vi markedsforføring på høyt nivå!

Det er ikke bare julenissen som liker rødt. Årets julegave til Manchester United fans er visstnok Ole Gunnar Solskjærs retur til gruvebyen med de røde drakter. Mens norske fotballfans er fra seg av store ord, er britiske eksperter overrasket over at Manchester United tør å satse på Moldes trener i managerstolen. Bak det hele svever Sir Alex Ferguson, treneren som aldri ble dårligere enn nr 3 og som til slutt ble adlet for sin innsats for de røde djevlene. Det kaller vi djerv satsning, og vi håper krølltoppen fra Norge makter å både føre laget til nye suksesser og samtidig forføre supporterne.

I og med at det er jul har vi i Inspirator også en julegave, og i år er julegaven et helhjertet forsøk på å hjelpe Norge tilbake til posisjonen som verdens lykkeligste land, – og siden en av variablene finnene slår oss på, er evnen til å ta godt imot utlendinger som flytter til Norge, har vi i samarbeid med Lidia Chikhareva og Open Innovation Lab of Norway gleden av å introdusere deg til www.ebridge.no – en webportal som for første gang gjøre det enkelt å være utenlandsk expat i Norge. Du kan lese intervjuet med tsjekkiske Lidia HER.

Likevel, alle disse julegavene vi har nevnt, blekner i forhold til den formidable julepresangen norske myndigheter har gitt Color line og andre norske rederier. De fikk for noen uker siden 35 millioner kroner ekstra til å styrke tilskuddsordningen for sysselsettingen av sjøfolk, dette på toppen av 65 millioner i våres. Med tanke på at norske sjøfolk allerede subsidieres med 2 milliarder kroner i form av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, samt at alle sjøfolk får inntil 80.000,- ekstra i fratrekk på skatten, sliter vi med å forstå hva våre politikere egentlig holder på med.

Konklusjonen må være at dersom julenissen finnes er han sannsynligvis norsk – og kjøpt og betalt av Norsk Rederiforbund. Glemte vi å nevne at rederiene slipper unna med 0,5 % skatt fordi de visstnok møter internasjonal konkurranse. Vi satser julegrøten på at du som leser dette kjenner til andre bransjer som også møter internasjonal konkurranse, – umulig å ikke kalle dette lobbyisme og markedsforføring på høyt nivå.

Vi har ingenting i mot at norske sjømenn og deres redere har gunstige vilkår, men vi opplever det som lite bærekraftig at Stortinget opererer med bransjemessige skjevfordelinger som medfører at unge endringsagenter og verdiskapere som tør å satse i fremtidsorienterte bransjer, i praksis betaler mer skatt enn andre.

Oppfordringen er klar, la skattemessige fordeler som rederiene og norske sjøfolk har skaffet seg, også komme nye verdiskapere til gode, – helt uavhengig av bransje! Det ville vært en julegave med mening!

La meg avslutte med å sende ukas innovasjonsblomst til en av våre nye nordmenn, Lidia Chikhareva som gjør noe helt konkret for å hjelpe nordmenn med å bygge broer som møter utlendinger som er tøffe nok til å komme til Norge.

Happy Friday – og riktig god jul!