7 nyheter du bør vite om

-

14. januar 2019

TrygvePicture2018 (002)[8427] — Trygve Skibeli i Norstella, er ansvarlig for prosjektet. Foto @ Norstella

Nettverket av Digitale Toppledere har satt seg som mål å bidra til å få mer fart på digitaliseringen i Norge.

Forrige uke lanserte Norstella en ekspertgruppe som skal tilby assistanse til aktører både i privat næringsliv og offentlig sektor som ønsker prosjekter bygget på datadeling.

Stiftelsen NorStella tok i januar 2018 initiativ til å samle viktige aktører som bidrar til digitaliseringen av Norge. Hypotesen var at dette arbeidet er forholdsvis fragmentert og at mer effekt kan oppnås om vi jobber tettere sammen mot samme mål. På det første møtet var det enighet om at det er behov for mer kontakt aktørene i mellom, og det var enighet om at Digitale Toppledere skulle møtes igjen.

På nettverksmøtet i august, med overskriften «Keiserens nye klær», ble det besluttet at det viktigste Digitale Toppledere kan gjøre i det korte bildet for å «kle på keiseren» er å etablere:
1. En ekspertgruppe på datadeling
2. En ekspertgruppe på lover og regelverk som kan bidra med veiledning og konkrete tiltak
for å få fjernet hindringer for digitalisering
3. En ekspertgruppe på finansiering.

Tilstede på møtet var toppledere fra Difi, Brønnøysundregistrene, Virke, IKT Norge, Nærings- og fiskeridepartementet, DigitalNorway, Forskningsrådet, Den norske dataforening, DNDs ITpolitiske råd, Digitaliseringsrådet, Open Innovation Lab, Finans Norge, DSOP (v/Bits) mfl.

Digitale Toppledere bygger på prinsippet – likeverdige partnere i en dugnad. Tirsdag 8.januar ble det lansert en ekspertgruppe som både adresserer datadeling og lover/regler (som ofte henger tett sammen). Ekspertgruppens leveranser vil inkludere svar på spørsmål og assistanse, etablering av en kunnskapsbase på datadeling/«best practices» og relaterte lover/regelverk.

− Difi arbeider målrettet for økt deling av data og regelverksforenkling ettersom det er en forutsetning for gode digitale tjenester til innbyggerne, tilgang til offentlige data for næringslivet og en effektiv forvaltning, sier Knut Bjørgaas, avdelingsdirektør Digital Strategi og Samordning (Difi) i en pressemelding.

− Vi synes derfor at dette initiativet er både viktig og riktig

Det jobbes også med å levere på det tredje målet – finansiering. Partnerne i nettverket har god kjennskap til de mange forskjellige finansieringsordninger som finnes, så det er godt håp om å levere også på dette punktet i 2019.

“Store” messer og roboter som angriper

By

Truls Berg

-

11. januar 2019

ces2019_crowd_opening — Over 180 000 tech-interesserte vandret i forrige uke på CES-konferansen, for å se de nyeste tech-trendene

“I’m a big believer in luck, and I find that the harder I work the more of it I get!”

Så kom nyhetsmeldingen som bare måtte komme, og som alvor viser at vi lever i nye tider; I går kolliderte nemlig for første gang i verdenshistorien en selvkjørende Tesla med en løpsk robot utenfor CES konferansen i Las Vegas, – det blir spennende å lese den skademeldingen! Og til de som da var redde for at robotene skulle angripe, kan betrygge seg med at det kan virke som de går etter sine egne først.

Denne uken ble Norges store happening NHO konferansen. Årets tema er Vi og verden. Det handler om økte spenninger, proteksjonisme og større ulikhet skaper usikkerhet om fremtiden. Verden blir mer uforutsigbar og verdens utfordringer blir våre utfordringer. NHO’s konklusjon er at våre globale utfordringer krever globale løsninger. Derfor må vi samarbeide mer og ikke mindre. Under konferansen la blant annet Lars Dahle fokus på startupene, og at de måtte få komme inn i NHOs varme.

Men mange ganger større enn NHO-konferansen er CES konferansen som åpnet i Las Vegas tirsdag 8. januar. Den har på få år blitt verdens største og mest betydningsfulle event med over 4500 utstillere, over 1,200+ startups og med mer enn 20.000 produktlanseringer. InnoMag har denne uken vært til stede både på NHO-konferansen og på messegulvet på CES, og størrelsesforskjellen er slående.

Her får man se fremtidens løsninger og både små og store duppedingser som skal gjøre verden vår et bedre sted. Alt fra rullbare TV’er, undervannsroboter til ja, flyvende biler, blir vist frem på messegulvet. Og det er ennå en dag igjen til å vise frem de største nyhetene. Så er spørsmålet, kommer det noen i siste liten for å vise sin største nyhet?

Robot kjørte på robot

By

-

10. januar 2019

Robotene angriper kanskje ikke mennesker. Men i Las Vegas kjører de ned hverandre.

Under årets CES−messe i Las Vegas kryr det av roboter i alle størrelser og fasonger. Men en robot som dessverre ikke får ta del i messen er det russiske selskapet Promobot’s V4. Den ble nemlig tirsdag påkjørt av en selvstyrt Tesla.

Det var selskapet selv som meldte fra om hendelsen, og la ut en video på youtube av påkjørselen. De sendte også en twittermelding til Elon Musk, i tillegg til en video av politiet som tar hånd om den skadde roboten. Politiet i Las Vegas på sin side forteller til Wired at de ikke har fått inn noen meldinger om hendelsen.

Promobot skriver i en pressemelding at de nå skal ha en intern forskning for å finne ut hva roboten gjorde på veien. De forteller at sjåføren av bilen hadde satt Teslaen i selv-kjøringsmodus, da det ikke var andre biler i nærheten, og at bilen kjørte rett på roboten som sto ved veikanten. Det kan virke som den skademeldingen vil bli litt uvanlig.

Promobot-roboten har vært en populær robot i Russland og har tidligere “håndhilst” på president Vladimir Putin.

Det kan virke som det hele er et PR−stund fra selskapets side, og det ville ikke vært uvanlig. Slike stunt er en stor del av den massive messen, og en fin måte å skaffe ekstra publisitet for sitt selskap, i jungelen av store tech-nyheter.

Elon Musk har ikke kommentert påkjørselen og twittermeldingen selskapet sendte han, men har i ettertid lagt ut flere twitter−meldinger om de siste testene av sikkerheten til autopilot−funksjonen til Tesla.

Tesla *with* Autopilot engaged is twice as safe & continues to make steady improvements https://t.co/8dhVPUDeh0

— Elon Musk (@elonmusk) January 10, 2019

NHO-konferansen: – Må bli finkere til å inkludere oppstartsbedrifter

By

-

9. januar 2019

– Offentlig sektor må bli flinkere til å ta i bruk innovative løsninger og jobbe med de små selskapene som banker på døra, sa administrerende drektør i Dignio, Lars Dahle, under årets NHO-konferanse.

Teamet for årets NHO-konferanse var “Vi og Verden” og handlet i stor grad om hvordan Norge kan legge til rette for bedre handel og eksport.

Eksport-næringen legger totalt sett grunnlag for flere enn 600 000 arbeidsplasser i Norge – og som NHO-sjef Arvid Moss påpekte;

– Datterselskaper i utlandet har like mange ansatte som innbyggere i Bergen by.

– Også oppstartsbedrifter er avhengig av et marked utenfor den norske landegrensen. For oppstartsbedrifter er nemlig eksport essensielt fordi markedet for nye og innovative løsninger er for lite i Norge, mener Lars Dahle i velferdsteknologiselskapet Dignio, som også var en av talerne under konferansen.

Offentlig sektor – stat, fylker og kommuner – kjøper nemlig varer og tjenester for om lag 500 milliarder kroner i året, men bare en brøkdel av disse kommer fra norske startups.

– I 2012 da vi var på jakt etter vår første kunde, var det ingen som ville handle med oss. Ingen våget å satse på denne bedriften som ikke hadde noen kunder fra før, sa han.

Tilslutt valgte bydel St. Hanshaugen og deretter tre andre bydeler å teste ut teknologien. I dag benytter over 50 kommuner seg av Dignios løsninger.

– Vår erfaring er at det offentlige er litt skeptisk til å ta inn denne digitaliseringen. Det gjør at selv om de går igjennom en stor anskaffelsesprosess, så handler de ikke mer enn for 10.000-15.000 kroner per kommune. Det kan jo ikke vi leve av, så vi var derfor nødt til å se utenfor Norge, sa Dahle.

I dag eksporterer selskapet tjenester til både Kina og England.

– Man kan jo si at Dignio har lykkes med å gå fra det lokale, til det nasjonale til det internasjonale.

Til tross for suksess, mener Dahle at det offentlige har et stort forbedringspotensiale når det kommer til kjøp av nye varer og tjenester.

– Offentlig sektor må bli flinkere til å ta i bruk innovative løsninger og jobbe med små selskapene som banker på døra. Vi må også bli flinkere til å heie fram de i offentlig sektor som våger å tenke nytt og ta i bruk nye løsninger og løfte dem frem som de rollemodellene de er, avsluttet han.

SISTE INNEN TECH: Dette stilles ut på verdens største teknologikonferanse

By

-

8. januar 2019

productdemo-robot-lg — Både små og store roboter forventes å prege messegulvet under CES 2019. Foto @ CES

Rullbare TVer, nye roboter, stemmestyrte hjem og smarte kofferter som følger etter deg. Dette er bare noen av tingene som forventes å debutere på CES 2019−konferansen.

For tech−entusiaster og endringsagenter er andre uken i januar en stor tid. For da er det nemlig klart for verdens største tech−messe, Consumer Electronics Show (CES).

CES 2019 starter i dag, tirsdag 8. januar og varer frem til fredag 11. januar, men selv før messegulvet offisielt åpner, har det allerede kommet flere avsløringer og hint fra både gigantselskaper og innovative startups.

InnoMag er til stede og følger de nyeste trendene, og de store oppfinnelsene. Her er noe av det som forventes på messegulvet:

Rullbare TV−er:

LG har allerede hintet om hva de kommer til å vise frem på årets messe. I fjor viste selskapet frem en prototype til en rullbar TV, og de har i år hintet om at de vil vise frem det ferdige produktet. I tillegg har LG annonsert at de har med seg TV−er med 8K−oppløsning.

Brettbare mobiler:
Det er ikke bare TV−ene som nå skal kunne bøyes, brettes og rulles. Ryktene svirrer om LG også har med seg en breddbar mobil på lasset. Det er også forventet at Samsung og Royole kommer med nyheter om temaet. Sistnevnte kunne i høst vise frem en brettbar mobiltelefon, og mange håper de nå skal ha et ferdig produkt klart.

Undervannsdroner:
For kjenninger av det norske innovasjons−miljøet er ikke undervannsdroner noe nytt. Men nå får Christine Spiten og Blueye Robotics konkurranse. Til CES kommer flere nye undervannsdroner, blant annet Sublue som har med seg en prototype av sin nye drone med navnet Nano.

Smarte biler, selvkjørende biler, flyvende bilder:

Selvkjørende biler var også med på fjorårets CES-messe, men det forventes at bilene også skal få vist seg frem i år, både smartere biler og selvkjørende biler. Det nederlandske selskapet PAL-V har avslørt at de kommer til å ha med seg sin flyvende bil PAL-V Liberty, og at besøkende kan få prøve å fly den (dog i en VR-simulator).

Den flyvende bilden PAL-V Liberty. Foto @ PAL-V

Roboter av alle slag:
Roboter har blitt en stor greie på CES. Ping−pong−roboter, selskapsroboter, og vaskeroboter. Det finnes roboter til all slags bruk, og i år er intet unntak. Det forventes at robotene skal starte sin innvasjon på messen, for i år er det 27 % mer robot-utstillere enn i fjor. Blant de annonserte er BreadBot, en robot som kan bake 10 brød i timen.

AI og stemmestyring:
Alexa og Google Assistant er som vanlig i sin tette kamp i forkant av messen, og det forventes at både Amazon og Google skal sloss om oppmerksomheten og reklameplassen under messen. Begge selskapene jobber hardt med å få stemmeassistent inn i de minste og største ting. Amazon har blant annet gjort det mulig å integrere Alexa i toalettet, og det forventes mange forskjellige prototyper på hva stemmeassistentene kan brukes til.
Presidenten bak CES, Gary Shapiro, har i forkant av messen sagt at AI er showets stjerne i år, og det forventes at de fleste kategorier vil ha et «smart» produkt.

Ny samarbeidsavtale mellom UiO og Equinor

By

-

8. januar 2019

Equinor UIO — Den nye avtalen ble underskrevet av Stein Olav Drange fra Equinor og UiOs rektor Svein Stølen. Foto @ UiO.

Equinor ASA og Universitetet i Oslo (UiO) har inngått en ny femårig samarbeidsavtale som innebærer at UiO får tilført 10 millioner kroner pr. år til og med 2023. Formålet med avtalen er å stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategiske fag- og kompetanseområder som er viktige både for UiO og Equinor.

Dette forteller UIO i en pressemelding. Den nye samarbeidsavtalen har en klar profil som er innrettet mot fremtidens energiløsninger, samtidig som den understøtter UiOs brede satsing på fornybar energi gjennom det tverrfaglige satsingsområdet UiO:Energi. Avtalen fokuserer på fire temaer: Energi- og klimarett, maskinlæring, strømning i geologiske strukturer, og nye energisystemer.

– Den nye avtalen viderefører et langsiktig og godt samarbeid som vi har hatt stor glede av ved UiO. De tidligere avtalene mellom UiO og daværende Statoil har fokusert på forskningen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet vårt, men nå er vi veldig glade for at vi den nye avtalen også omfatter et fagmiljø ved det juridiske fakultetet, sa UiOs rektor Svein Stølen før han undertegnet avtalen.

– Denne avtalen reflekterer at Equinor ikke er det samme selskapet som Statoil var for fem år siden. Nå er vi på vei fra å ha vært et hovedsakelig olje- og gass-selskap til å bli et bredt energiselskap med stor vekt på fornybar energi. Det er viktig for oss å være med på å bygge grunnkompetanse på de nye områdene, sa Stein Olav Drange, fungerende forsknings- og teknologidirektør i Equinor.

Energi- og klimarett

UiOs juridiske fakultet har Norges fremste miljø innen energirett og har satset mye på lovverk og reguleringer knyttet til fornybar energi.

– Energirett og klimarett har tidligere vært to nokså separate fagfelt, men samtidig er det opplagt at de to feltene er nært knyttet til hverandre. Støtten fra Equinor gjør det mulig for oss å utvikle ny og tverrfaglig kompetanse innen det krysningsfeltet som kalles energi- og klimarett, sa instituttleder Ola Mestad ved Nordisk institutt for sjørett.

Maskinlæring

UiO har flere sterke fagmiljøer under den brede betegnelsen «data science», og den forrige avtalen mellom UiO og Statoil ble blant annet brukt til å støtte forskningen ved SFI-senteret SIRIUS (Centre for Scalable Data Access).

MN-fakultetet har flere fagmiljøer som driver metodeutvikling, særlig innen informatikk og matematikk, men også innen andre fagdisipliner brukes maskinlæringsteknikker på ulike vitenskapelige og industrielle problemstillinger. I den senere tid er også begrepet dyplæring, som i all hovedsak handler om bruk av maskinlæringsteknikker på særlig store datamengder, introdusert.

Miljøgeologi og modellering

Støtten fra Equinor skal i femårsperioden brukes til å støtte to aktiviteter ved Institutt for geofag, som ønsker å utvikle en bedre forståelse for flyt i geologiske strukturer. Et prosjekt om miljøgeologi vil kombinere kunnskap fra hydrogeologi, forurensningstransport og CO2-lagring, og det overordnede målet er å bygge en sterk faggruppe innen miljøgeologi på Institutt for geofag. Det faglige målet med prosjektet er å få ny kunnskap om væskestrømning i porøse og oppsprukne bergarter.

Equinor og instituttets forskere ønsker å utvikle en bedre forståelse av hvordan hydrokarboner strømmer og akkumulerer i geologiske strukturer, hvordan CO2 kan lagres i geologiske strukturer, og hvordan forurensede stoffer transporteres i undergrunnen. Det er planlagt å bruke eksperimentell modellering, 4D-bildebehandling og numerisk modellering på prosesser fra atom- til poreskala.

Nye energisystemer

Innenfor temaet Nye energisystemer vil UiO utvikle en særlig viktig kobling mellom to ulike fagmiljøer; nemlig energiinformatikk og batteriteknologi.

Avansert IKT og energilagring er begge vesentlige elementer i omstillingen til nye, bærekraftige energisystemer. Den videre utviklingen av batteriteknologi vil blant annet bidra til å redusere utfordringene med balansering av produksjon og forbruk i det nye energilandskapet, sier UiO:Energis direktør Vebjørn Bakken.

Verdifull avtale

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetets dekan, Morten Dæhlen, er svært fornøyd med den nye avtalen.

– De tidligere avtalene har vært til stor nytte for oss, og det er for eksempel slik at SFF-enheten Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) neppe hadde eksistert uten støtten fra Statoil/Equinor. Dette er et strålende eksempel på at støtte av denne typen har bidratt til å utvikle et forskningsmiljø som er verdensledende innen sitt felt, sa Dæhlen.

Avtalen bygger på at den økonomiske støtten fra Equinor fortrinnsvis skal benyttes til grunnforskning og forskningsbasert utdanning. Aktivitetene kan være gaveprofessorater, ph.d.- og postdoktorstipender og ulike tiltak for å styrke masterutdanningen på de prioriterte områdene. UiO og Equinor ønsker at den økonomiske støtten skal stimulere til forskningssamarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt.

7 nyheter du bør vite om

By

-

7. januar 2019

Elon Musk bygger ny gigant-fabrikk, nok en Snapchat-direktør forlater selskapet og Apple dropper ned til en fjerdeplass på listen over verdens mest verdifulle selskap. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Elon Musk har begynt å bygge en ny Tesla-fabrikk, denne gangen i Kina. Fabrikken estimeres å koste 2 milliarder kroner og skal etter planen stå ferdig allerede nå til sommeren.

2. Elisabeth Herbst-Brady, direktør for strategiske partnerskap i Snapchat, forlater selskapet etter to år – og føyer seg dermed i rekken av sjefer som har sluttet i selskapet den siste tiden, melder Business Insider.

3. Apples “App Store” slo ny rekord da de solgte for over 1.2 milliarder dollar i apper mellom julaften og nyttårsaften.

4. Til tross for rekordsalg, synker allikevel selskapet ned til en fjerdeplass på listen over de mest verdifulle selskapene i verden. Apple ble i august det første børsnoterte selskapet til å bli verdsatt til over én trillion dollar, men er nå forbigått av Microsoft, Amazon og Googles moderselskap Alphabet.

5. Ordfører i New York City avslører at han har vært i kontakt med Elon Musk for å få råd til hvordan de skal forbedre signalsystemet til t-banen i byen.

6. Mobil-AR selskapet Niantic, som blant annet står bak suksess-spillet Pokémon Go, har hentet nye 200 millioner dollar i investeringer. Blant investorene finner du IVP, aXiomatic Gaming og Samsung. Startup-selskapet har med det reist over 415 millioner dollar totalt. Selskapet er nemlig i ferd med å slippe et nytt Harry Potter-spill, Harry Potter: Wizards Unite” som flere har spekulert i om kan bli “det nye Pokémon Go”.

7. Verdens mest brukte vær-app, Weather Channel, har blitt saksøkt for å ha misbrukt brukernes lokasjonsinformasjon uten deres samtykke. Informasjonen skal ha blitt solgt til tredjeparter og brukt til målrettet reklame og forbrukeranalyser, fastslår påtalemyndighen i Los Angeles.

Innovasjonsarbeid: Forankring blir fort ankring

By

Rune Byremo

-

7. januar 2019

Alt innovasjonsarbeid må igjennom en fase med «Forankring». Her måles egentlig virksomhetens evne til å komme i gang med noen man har bestemt ser for å gjennomføre. Litt som å rydde i garasjen. Enten beslutter man, setter av tid og går i gang, eller så griper man den prosessuelle verktøykassen og tåkelegger prosjektet til videre …

En av de første utfordringen som de fleste innovasjonsprosesser må løse, er forankringen. Her er det en del fargerik praksis rundt omkring.

Forankring av et innovasjonsprosjekt er i teorien en siste synkronisering med sjefsnivået før man setter i gang for fullt. I praksis blir det dessverre ofte en iterativ «powerpoint-turne» gjennom halve organisasjonen. Med formål å skaffe legitimitet i alle etasjer. Dette er i ytterste fall en selvmotsigelse i forhold til strategiprosesser og tydelig ledelse.

Et utall sterke innovasjonsprosjekter har snublet i startblokka fordi hode, skulder, kne og tå ikke er synkronisert. Et synkronisert innovasjonsprosjekt er hjemlet i en strategi, et team er klargjort og et budsjett er avsatt. Allerede her har ledernivået stemplet «go» 3 ganger! Forankringen er ferdig.

Norge er fullt av avdelingsledere og ansatte som ikke føler seg involvert i innovasjonsprosjekters forankringsfase. Trøst deg med at slik skal det være. Det indikerer at ledelsen har tenkt selvstendig, det indikerer at innovasjon oppfattes som viktig, og det indikerer at mange ønsker å delta.

Forankring må ikke forveksles med å informere om innovasjonsarbeid i virksomheten. Informasjon er viktig, men det skal ikke ha «forankringsstemplet» på seg. Å forankre er å be om støtte og tilslutning, mens når man informerer, bidrar man til at virksomheten på ulike måter er forberedt på at dette innovasjonsarbeidet pågår. Jeg har sett meget godt forberedte innovasjonsprosjekter miste sin kjerne, energi og genialitet fordi «alle skal med»-prinsippet har stått øverst.

Forankring må heller ikke forveksles med «involvering», som er et kjent prinsipp i mange prosjektmodeller. Det handler om å trekke på relevante ressurser underveis og ikke minst sikre at de mange ulike valgene underveis får et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Involvering skal heller ikke formidles som forankring. Resultatet av en slik sammenblandingen er nær sagt alltid, at prosjektet blir satt tilbake i tid og mister momentum. Innovasjonsprosjekter uten momentum får aldri ut sitt potensial.

Aker BioMarine er et av Europas mest innovative selskap, og som i 2018 ble kåret til Europas mest innovative selskap under Europe Business Awards. Ved årets Open Innovation Lab of Norway, understreker administrerende direktør Matts Johansen hvor viktig det er at ideer, fremdrift og beslutninger i innovasjonsprosjekter ikke blir hemmet av den tradisjonelle organisatoriske treghet som lever godt i de fleste store selskaper.

Min påstand er at forankring av innovasjonsprosjekter har blitt ekstremt krevende i mange virksomheter, trolig mest fordi ledelse og ansatte tror innovasjon går sømløst inn i samme organisatoriske rammer og doktriner som konsernets øvrige drift.

Deloitte skal gjennomgå virkemiddelapparatene

By

-

7. januar 2019

Regjeringen har gitt Deloitte oppdraget med å foreta en helhetlig gjennomgang av virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet i 2019. Målet er å gjøre tilbudet mer oversiktlig, brukervennlig og effektivt.

– Det er mye som fungerer bra i virkemiddelapparatet i dag, men nå er tiden kommet for en gjennomgang av helheten. Det offentlige tilbudet skal bli ryddigere for brukerne og gi enda mer verdiskaping ut av hver krone. Arbeidet vi starter nå, skal gi oss grunnlag for å vurdere om vi har de rette institusjonene og om arbeidsdelingen er riktig, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

– Et av de viktigste politiske prosjektene mine

Hvert år bruker over 9000 bedrifter innovasjonsvirkemidlene og det gis årlig langt over 10 milliarder kroner til forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet. Mange av bedriftene opplever at alle virkemidlene og ordningene kan være vanskelig å finne frem i. Regjeringen vil nå ha en helhetlig gjennomgang av alle ordninger og aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

– Dette er et av de viktigste politiske prosjektene mine som næringsminister. Hvis næringslivet skal lykkes med å skape jobbene som skal bære fremtidens velferdssamfunn, trenger vi virkemidler som fungerer, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I september lyste Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet ut oppdraget med å foreta en områdegjennomgang. Gjennomgangen skal kartlegge bedriftenes behov, se på overlapp mellom aktørene og ordningene og foreslå tiltak. Deloitte har nå fått oppdraget i konkurranse med andre fagmiljøer. Oxford Research og Menon Economics er underleverandører i prosjektet.

– Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa. Jeg er opptatt av at tilbudet til bedriftene som søker støtte til forskning og innvasjon skal være så bra som overhodet mulig. Konsulentenes arbeid skal sørge for at vi kan ta de rette grepene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

2019 – nytt år med blåsbort vinder, boblende kreaktivitet og nye blemmer

By

Truls Berg

-

4. januar 2019

Riktig godt nytt år alle sammen!

I årets nyttårstale var vår statsminister tydelig på at det Norge vi bygger, egentlig tilhører våre barn. Etter blant annet å oppfordre oss til å lage flere barn pekte hun på at det jo er våre unge som skal føre vårt samfunn videre. Bedre argument for å se nærmere på hvordan vi bør reformere undervisningen, bygge nye og bedre arbeidsplasser og skape ny næringsvirksomhet i stedet for å tviholde på gamle industristrukturer finnes ikke. Vi opplever derfor Erna som en omstillings- og endringsminister, – og er av samme grunn blant de som har forventninger til at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tør å tenke nytt og kreativt når han i 2019 har lovet å fornye virkemiddelvillnisset.

Nylig kom det oss for øre at noen av Danmarks beste studenter i sommer hadde signert et opprop der de lovet hverandre å ikke jobbe for virksomheter som ikke bidrar til en bedre verden, konkretisert gjennom FN’s 17 bærekraftmål. Dette er et varsko til ledere som tror at endringsvindene snart blåser over. De unge er ikke bare kreative, de er langt mer bevisste og de tør å handle. Det vet at gode tanker uten handling endrer ingenting og de kombinerer kreativitet med aktivitet, – kanskje 2019 ordet blir kreaktivitet!

I et intervju med Finansavisen lørdag peker jeg på at vi er mange som tror at 2019 kan bli året der man skal argumentere mer for ikke å satse på innovasjon enn omvendt. Tiden for innovasjonsmessige hvileår og endringshvileskjær er rett og slett forbi. Mange norske virksomheter er allerede dyktige på innovasjon, men det er et ekte vippepunkt som oppstår når norske styrer begynner å kreve bedre forklaringer på hvorfor en toppleder velger ikke å satse på innovasjon. Det er i det lyset vi må se XXL’s bratte nedtur på børsen, – når man erstatter innovasjonskraft med prisslakt går det meste galt. Kundene er ikke dummere enn at de utnytter salgsmulighetene, og aksjonærene er ikke dummere enn at de innser at fremtidige inntekter skusles bort når innovasjonssatsningen forsvinner.

Vår spådom er at det ikke vil mangle eksempler på dette i 2019, – Ole brum kalte det blåsbort dager og vi vil se noen av de i år. Gamle storheter som GE er i dag bleke skygger av seg selv og nyttårsrakettene hadde knapt landet før Apple sjefen måtte fortelle om sviktende salg av de nye telefonene. Tim Cook kunne hørt på mobilselgeren i Sandvika som før jul pekte på at han heller ville kjøpt forrige modell, siden den nye mobilen stort sett kun var dyrere, men ikke betydelig bedre. Ikke rart selskapets verdi har rast med over 30% de siste månedene. Også Telenor viser tydelige signaler på at de ikke lenger henger med innovasjonsmessig, nylig tok det oss over 4 uker å få svar fra Telenors egen kundeservice som vi visstnok måtte sende mail til, etter at de ved en feiltagelse hadde skrudd av vårt bredbånd. Man skal være temmelig blåst for ikke å se slikt som alarmerende, og det skremmer oss som fan av norske fyrtårn at det nå er over 10 år siden noen utvalgte bussreisende kunne betale med sine mobiltelefoner i Tromsø, – hvor lenge tror vår globale telekomgigant at konkurrentene sover?

Vi våger påstanden om at den pågående transformasjonen fra teknologi som støtteverktøy til drivhjul betyr at alle i 2019 vil tvinges til å måtte tenke nytt både når det gjelder forretningsmodell, endringshastighet, organisering og prosesser. Det betyr for de fleste en radikal endring i perspektiv. For å lykkes med denne transformasjonen er det nødvendig å utvikle digitale tankemodeller og ferdigheter i virksomheten, lære seg nye innovasjonsmetoder og omfavne nye former for lederskap. Det viktigste blir å få på plass en innovasjonskultur, – og det er lettere sagt enn gjort. Slikt krever nemlig både forståelse for og aksept for at det er lov å feile og til og med at feil bør feires. Dette er nytt i Norge og fortsatt i liten grad implementert i mange miljøer.

Her sliter også nordiske storheter som Telenor og SAS, – og ifølge E24 som har fått tilsendt et utdrag av resultatet fra en medarbeiderundersøkelse gjennomført før jul i SAS kommer det frem at i stedet for å være stolte over å jobbe i SAS svarer de kabinansatte «Med den ledelsen vi har og den veien de har valgt å gå er jeg direkte flau. Faktisk så har jeg anbefalt venner og heller søke Norwegian enn SAS». Tydeligere salgssignal skal man lete lenge etter. Vi gjetter på at fjorårets mest innovative selskap i Norge, Norwegian bør takke makter i høyere luftlag for slik drahjelp.

En ting er i hvert fall sikkert; skal virksomheten du er en del av vokse i 2019, må du enten stjele markedsandeler fra andre aktører som fortsatt sover i timen, eller finne vekstmuligheter utenfor dagens marked. God innovasjon og evnen til å spille sammen med andre er uansett svaret.

Kanksje det er slik Scandic har tenkt, denne uka kom meldingen om at de har fornyet en avtale med staten der de betaler 79.095,- i året for å leie Nordkapp-platået. Tatt i betraktning av at de årlig selger over 250 000 billetter og håver inn over 50 millioner blanke norske kroner vil vi anslå dette som en usannsynlig god deal, – men også konstatere at staten her har begått en økonomisk blemme mens de åpenbart sover i timen.

Løsningen er mer innovasjon, men også bedre innovasjon og her må både stat, næringsliv og våre betydelige akademiske ressurser forene krefter, – det fortjener våre unge og alle Norges endringsagenter på terskelen til innovasjonsalderen.

Happy Friday og lykke til i 2019!

Ukens gründercase: Ønsker å lette markedsadgangen til norske bedrifter

By

-

3. januar 2019

CanYou ønsker å øke kundetilstrømning til norske bedrifter og har med sin unike forretningsidé allerede vekket interessen hos både Innovasjon Norge og Forskningsrådet, forteller gründerduoen.

(Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte CanYou startet som enkeltpersonforetak for vel to år siden. Fra høsten 2018 tas virksomheten videre i AS. Bak etableringen står Mehrad Niroomand som har bakgrunn innen salgsledelse og Kaleem Ali med bakgrunn innen merkevarebygging og markedskommunikasjon.

– Vi fikk første innpass med konseptet vårt, da vi pitchet på Oslo International Week i 2016. Dommerne bestod av høyt profilerte ledere innen bank, tech, og investormiljøer i Norge. Vi var en av 7 som ble valgt ut av totalt rundt 50 profesjonelle startups til å være med på Norges første finansteknologiske akseleratorprogram: FinTech Factory. Etter mange intense uker med sparring, drilling, testing og nettverking, forstod vi at vi er modne nok til å fortsette prosjektet på egenhånd, sier Mehrad Niroomand.

CanYou er medlem i IKT-Norge som har bidratt med dybdeinnsikt i bransjen, langt utover hva som er kjent for allmenheten. Parallelt med opptak i IKT-Norge mottok gründerne en eksklusiv invitasjon til å delta på Oslo International Startup Program finansiert av Business Angels Norway. Programmet ga mye teoretisk og praktisk tyngde som har åpnet flere dører på veien videre.

– Vi er med våre kunder gjennom hele ferden med søking, bestilling, betaling og levering av tjenester og produkter. Dette gjør at vår forretningsidé og løsning representerer noe vesentlig nytt i markedet. Vi følger våre kunder fra det punktet de tenker på en tjeneste eller et produkt til de får det levert. Slik får vi relevante og oversiktlige data som vil gjøre det mulig kontinuerlig å effektivisere og bedre prosessene for kundene i fremtiden, forsikrer Niroomand oss.

Vanskelig å kopiere

Når kunder i dag skal søke opp tjenester og produkter skjer det gjerne via Google, og man får flere forskjellige alternativer, som ofte er ispedd en rekke irrelevante treff fra hele det globale nettet. Idet en kunde trykker på en tilbyders webside, mister Google kundekontakten øyeblikkelig. Google får kun data på etterspørsel, men ikke hva mer kundene ønsker eller lurer på. Google oppnår heller ingen datafangst vedrørende hvor kunder handler, hva de handler, hvordan de kjøper det, eller hvordan de får det levert. CanYou akkumulerer nettopp slike data.

– Første lansering av produktet vårt blir en lukket betaversjon med grunnleggende og minimale funksjoner. Her vil kun utvalgte partnere og kunder som har godtatt våre betingelser og vilkår, få tilgang via web og app. Disse pilotbrukerne må avgi samtykkeerklæring som utelukker reprodusering og kopiering av vår løsning. Etter en testfase vil vi besitte unike tilbakemeldinger og data fra markedet som våre konkurrenter ikke har kjennskap til. Vi har allerede registrert varemerke samt alle nødvendige nasjonale og internasjonale domener. Dette gjør det vanskelig for andre å kopiere vår teknologi, og sørger for at vi ligger et hakk foran våre konkurrenter i utlandet, erklærer Niroomand.

Fått tilbud fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet

CanYou har som målsetting å øke kundetilstrømning til norske bedrifter (tilbydere), og gjøre deres tjenester og produkter mer tilgjengelig for sine kunder. I CanYou sin søkemotor skriver kundene hva de trenger av tjenester og produkter. Dermed vil CanYou sine algoritmer automatisk koble opp kundene til den etter gitte kriterier mest relevante tilbyderen innen kundens geografiske nærområde.

– Tilbyderne vil være CanYou sine partnere, og de skal på forhånd integrere vår plattform med web- og app-løsning i sine egne butikksystemer. Kundene kan så bestille og betale den aktuelle tjenesten eller produktet som tilbyderen tilbyr gjennom denne plattformen. De kan i tillegg få produktet levert hjem, eller tjenesten utført på en spesifikk adresse til en spesifikk tid. De vil også kommunisere mer effektivt, enn det som er mulig per i dag ved hjelp av vår chatbot som kan besvare henvendelser automatisk, sier Niroomand.

Gründerne forklarer at CanYou vil kunne tilby alle typer tjenester og produkter, så lenge de er innenfor lover og regler. Alle tilbydere som er på plattformen, registreres med hvert sitt organisasjonsnummer respektive kategorier, og dette vil gjennom datafangst og -analyse bli utdypet basert på kundenes etterspørsel. Tjeneste- og produkttilbudet vil derved øke og bedres med tiden og bedre datagrunnlag. CanYou vil etablere en standardisert modell, der nye tilbydere enkelt kan posisjonere seg med sine tjenester og produkter. Startupen ønsker å bidra til å lette markedsadgangen for flere og gjerne nyetablerte bedrifter i Norge.

– Vi er i dialog med flere forskjellige tilbydere i Oslo og omegn om testing av CanYou sin betaversjon. Partnere gir tilbakemelding på deres utfordringer, og vi gjør vårt ytterste for å tilpasse produktet til deres behov. Vi lover investorene at de skal få en aktiv rolle i prosjektet, og ønsker selvfølgelig at de skal få en betydelig verdi for sitt engasjement. Akkurat nå jobber vi med å planlegge ferdig lanseringen av vår prototype, og har fått flere tilbud fra blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet, avslutter Niroomand.

7 nyheter du bør vite om

By

-

2. januar 2019

edited-bspacexb-pr-image-of-starman-driving-his-tesla-convertible-up-australia-really-fast — Foto @ SpaceX

Netflix har fått Saudi-Arabia på nakken, Apple har endt opp med å bryte sitt løfte til kundene, mens NASA kan melde om nok et gjennombrudd i rommet. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Jobb-kommunikasjonsverktøyet Slack måtte unnskylde seg til en stor gruppe med reisende til Iran etter at de valgte å stenge kontoen deres på grunn av USAs sanksjoner. Det viste seg imidlertidig at de reisende verken jobbet med eller for Iran eller hadde noen annen form for tilknytning til landet.

2. SpaceX jobber med å lansere et testromskip som vil bli en integrert del av The Big Falcon X-systemet, hvis plan er å lande på planeten Mars. Ifølge Elon Musk kan testromskipet bli en realitet allerede i mars i år.

3. NASA-sonden New Horizons har nådd solsystemets yttergrense, Ultima Thule. Det er det fjerneste objektet i rommet som noensinne er forsøkt utforsket.

4. Det ser ut til at alt går etter planen for Facebooks lansering av de revolusjonerende VR-brillene Oculus Quest. Ifølge selskapet skal brillene være tilgjengelig i butikker fra våren 2019, som lovet.

5. Netflix har valgt å fjerne en episode av satireprogrammet “The Patriot Act with Hasan Minhaj” etter at det saudi-arabiske regimet reagerte på programleder Minhaj kritikk av landet etter drapet på den journalisten Jamal Khashoggi.

6. Apple, som normalt sett pleier å lansere produkter innen tiden de har lovet kundene sine, endte året med å ikke levere på sitt løftet om å lansere AirPower – som skal gjøre det mulig å tråløst lade Iponen, AppleWatchen og AirPodsen samtidig.

7. Tesla har fått to nye styremedlemmer – Larry Ellison, grunnleggeren av Oracle og direktøren av legemiddle-distribusjonsselskapet Walgreens Boots Alliance, Kathleen Wilson-Thompson. Endringene i styret kommer etter at Elon Musk måtte gå av som styreformann som følger Telsa-tweeten om å ta selskapet på børs i fjor.

Ta InnoMags julequiz – Vinn billett til Future Insight 2030

By

-

26. desember 2018

Ta vår innovative julequiz og vær med i trekningen om en billett til Future Insight 2030, 9. Mai 2019.

InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedpartnerne for konferansen, som et samarbeid med Nordic Business Forum.

På konferansen kommer blant annet ledelse-ekspert og forfatter Simon Sinek, og den norske “Thinkers50” stjernen Morten Hansen.

Vinneren av billetten trekkes blant de som har flest riktige svar. Husk å fylle inn mailadressen din i feltet nederst. For å være med trenger vi svarene dine innen første januar 2019 klokka 00.00.

Om kule julegaver, røde drakter og markedsforføring på høyt nivå

By

Truls Berg

-

21. desember 2018

Det nærmer seg jul og kredittkort trekkes raskere enn selv Morgan Kane i sine glansdager. Gaver skal kjøpes inn og i verdens nest lykkeligste land* er det vanskelig å finne ut hva våre kjære trenger, de fleste av oss har jo det meste fra før.

Likevel, mens vi drukner i velrettede reklamebudskap nøye uttenkt for å spille på våre følelser, fyller vi handlenett og tømmer våre lommebøker. Det handler om markedsforføring på høyt nivå – og nesten halvparten av oss tyr, i følge en undersøkelse fra YouGov, til kredittkort for å få julestemningen i taket.

Er du blant de som fortsatt leter etter den ideelle gaven, anbefaler vi artikkelen; 5 gaver til den som har de meste – og kanskje er årets julegave en flyvende bil det som gjør julen fullkommen. Eneste problemet er at i motsetning til julenissen må personen du kjøper bilen til ha flysertifikatet og en rullebane på minst 180 meter…

“Den som har mest
 Er det den som vinner 
Den som har mest
Er det den som har mest når man dør
Er det den som vinner?”
(Fra Postgirobyggets «Den som har mest»)

Trodde du kanskje Norge var verdens lykkeligste land?

Det var i fjor! I år er det våre saunaelskende naboer i øst, Finland som har overtatt tronen, – og det visstnok primært fordi de får utlendingene til å trives bedre enn vi klarer her på berget. Finner bør så visst ikke undervurderes. I begynnelsen av desember samler de hvert år over 15 000 til SLUSH, en gedigen fest for endringsagenter av alle slag. Vi mistenker også våre finske venner for å være ekstra fornøyd over at de hvert år klarer kunststykket å få over 250 000 turister til å besøke tettstedet Rovaniemi langt inne i mørke skauen i Nord-Finland, – og det for å treffe julenissen. Det kaller vi markedsforføring på høyt nivå!

Det er ikke bare julenissen som liker rødt. Årets julegave til Manchester United fans er visstnok Ole Gunnar Solskjærs retur til gruvebyen med de røde drakter. Mens norske fotballfans er fra seg av store ord, er britiske eksperter overrasket over at Manchester United tør å satse på Moldes trener i managerstolen. Bak det hele svever Sir Alex Ferguson, treneren som aldri ble dårligere enn nr 3 og som til slutt ble adlet for sin innsats for de røde djevlene. Det kaller vi djerv satsning, og vi håper krølltoppen fra Norge makter å både føre laget til nye suksesser og samtidig forføre supporterne.

I og med at det er jul har vi i Inspirator også en julegave, og i år er julegaven et helhjertet forsøk på å hjelpe Norge tilbake til posisjonen som verdens lykkeligste land, – og siden en av variablene finnene slår oss på, er evnen til å ta godt imot utlendinger som flytter til Norge, har vi i samarbeid med Lidia Chikhareva og Open Innovation Lab of Norway gleden av å introdusere deg til www.ebridge.no – en webportal som for første gang gjøre det enkelt å være utenlandsk expat i Norge. Du kan lese intervjuet med tsjekkiske Lidia HER.

Likevel, alle disse julegavene vi har nevnt, blekner i forhold til den formidable julepresangen norske myndigheter har gitt Color line og andre norske rederier. De fikk for noen uker siden 35 millioner kroner ekstra til å styrke tilskuddsordningen for sysselsettingen av sjøfolk, dette på toppen av 65 millioner i våres. Med tanke på at norske sjøfolk allerede subsidieres med 2 milliarder kroner i form av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, samt at alle sjøfolk får inntil 80.000,- ekstra i fratrekk på skatten, sliter vi med å forstå hva våre politikere egentlig holder på med.

Konklusjonen må være at dersom julenissen finnes er han sannsynligvis norsk – og kjøpt og betalt av Norsk Rederiforbund. Glemte vi å nevne at rederiene slipper unna med 0,5 % skatt fordi de visstnok møter internasjonal konkurranse. Vi satser julegrøten på at du som leser dette kjenner til andre bransjer som også møter internasjonal konkurranse, – umulig å ikke kalle dette lobbyisme og markedsforføring på høyt nivå.

Vi har ingenting i mot at norske sjømenn og deres redere har gunstige vilkår, men vi opplever det som lite bærekraftig at Stortinget opererer med bransjemessige skjevfordelinger som medfører at unge endringsagenter og verdiskapere som tør å satse i fremtidsorienterte bransjer, i praksis betaler mer skatt enn andre.

Oppfordringen er klar, la skattemessige fordeler som rederiene og norske sjøfolk har skaffet seg, også komme nye verdiskapere til gode, – helt uavhengig av bransje! Det ville vært en julegave med mening!

La meg avslutte med å sende ukas innovasjonsblomst til en av våre nye nordmenn, Lidia Chikhareva som gjør noe helt konkret for å hjelpe nordmenn med å bygge broer som møter utlendinger som er tøffe nok til å komme til Norge.

Happy Friday – og riktig god jul!

Lanserer ny portal for expats

By

-

21. desember 2018

48389914_272489023621849_239331537831591936_n — Lidia Chikhareva gleder seg til å samarbeid med Open Innovation Lab of Norway, og starte nettportalen eBridge.no Foto @ Torill Henriksen

Det er ikke lett å være ny i Norge. Hvor skal du gå, hvor finner du jobb, og hvilke dager er helligdager her? Nå ønsker gründer Lidia Chikhareva og Open Innovation Lab of Norway å gjøre det lettere å finne seg til rette i Norge.

(InnoMag opplyser om at Open Innovation Lab of Norway er en content marketing partner. Les mer om INSPIRE-programmet HER).

På selveste juleaften er det klart for lansering av den nye portalen for expats i Norge, eBridge.no. Temaredaktør og prosjektleder Lidia Chikhareva gleder seg til lansering.

− Dette har Norge trengt. Oslo er akkurat blitt en millionby, og det er mange expats her som sårt trenger en god nettside hvor all informasjonen som de etterlyser ligger samlet, forteller hun.

Lidia fikk ideen til eBrigde.no i høst. Hun er selv expat, og studerte i Norge fra 2009-2013. I høst flyttet hun til Oslo.

− Da jeg kom tilbake, så jeg at folk som kom til Norge hadde vanskeligheter med å finne informasjon. De fleste sidene var på norsk, og de få som var på engelsk var internasjonale sider hvor Norge ikke var godt nok representert, forklarer hun.

Lidia forteller at mange kommer til Norge uten å ha et nettverk, og uten å vite hvor de skal lete etter info. Hun mener det er nødvendig å få til en felles portal, og viser til viktigheten av lignende portaler, som expats.cz i Tsjekkia.

− Siden var egentlig bare for expats, men nå har også tsjekkere begynt å bruke siden for å finne nyttig info, forteller hun.

I ryggen har Lidia fått Open Innovation Lab of Norway, som er med og støtter prosjektet. Det var også gjennom et OIL−arrangement at denne ideen sprang til live.

− Jeg deltok på en workshop i november, om kultur og innovasjon, og dagen før hadde jeg begynt å tenke på denne ideen. Da jeg snakket med OIL−medlemmene og styreleder i OIL og ansvarlig redaktør i InnoMag, Truls Berg, ble denne lille ideen til en plan, forklarer hun.

Berg, er fornøyd med det han betegner som årets julegave til medlemmene og andre.

− Vi synes dette er en fin julegave til våre medlemmer i Open Innovation Lab of Norway, og til InnoMags lesere. Men også til alle expats i Norge, og de begynner det å bli veldig mange av, sier han.

5 innovative julegaver til de som har alt

By

-

20. desember 2018

Vet du fortsatt ikke hva du skal gi til dine kjære i julegaver i år? Fortvil ikke! Her er fem presanger de sannsynligvis aldri har fått tidligere…

1. Vannsikre hodetelefoner: For musikkelskere som også liker å trene i vann, er et sett med vannsikre hodetelefoner midt i blinken.

Fåes kjøpt på for eksempel: Sony og Neptune

2. Opplåsbart solcelle-lys: Denne gaven er perfekt til personer som er glad i å være ute i naturen, som ofte inviterer til hagefest eller som bare liker å reise lett. Det opplåstbare og vanntette lyset går på solcelle-energi og er dermed et svært miljøvennelig alternativ.

Fåes kjøpt på for eksempel: Luci, LuminAID og

TerraFriendly.

3. “Photo booth” til fugleelskere: Vi alle kjenner en person som bare elsker fugler. Ved å bruke Bluetooth eller tråløst internett kan man koble denne “photo boothen” til smarttelefonen eller GoProen sin og dermed forevige fugleminnene fra hagen på 1-2-3. Man kan også video-chatte med de tobeinte om man ønsker det.

Fåes kjøpt online på for eksempel: Bird Photo Booth.

4. Moterik ladeveske:Dette er den perfekte gaven til kjente og kjære som alltid bruker unnskyldningen om at de er tom for batteri, når du desperat prøver å nå dem uten hell. Selskapene nevnt nedenfor har løst problemet ved å kombinere elektronikk og mote.

Fåes kjøpt online på for eksempel: Mighty Purse, Everpurse, Chick Buds og MachBeth.

5. Flyvende bil: Kjenner du noen som alltid er sent ute? Da kan en flyvende bil være akkurat det han/hun trenger! Personen du kjøper bilen til må dog ha flyserfikatet og en rullebane på minst 180 meter for å kunne ta av….

Fåes kjøpt på for eksempel: Pal-V og Terrafugia.

Gir 87 millioner for å omgjøre forskningsresultater til nye arbeidsplasser

By

-

20. desember 2018

Regjeringen gir 87 millioner kroner via Forskningsrådet for å gjøre forskningsresultater med stort potensiale om til lønnsom butikk.

– Det er kjempeviktig at vi satser stort på å lage butikk av all forskningen som skjer rundt om i landet. Forskningen må komme samfunnet til gode. Vi satser på de grensesprengende ideene for at de skal få en sjanse til å bli realisert. På den måten bidrar vi til et bærekraftig velferdssamfunn og flere lønnsomme arbeidsplasser, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Totalt får 42 prosjekter støtte. De er forskningsmiljøer over hele landet innenfor helse, transport, landbruk, IKT, bioteknologi og nanoteknologi.

– Pengene skal bringe de lovende forskningsresultatene nærmere eller helt fram til kapitalaktører, industri og marked. Og det er kun forskningen med stort potensiale som får støtte. Mange av prosjektene vil utvikle ny teknologi som kan bidra til stor verdiskapning, og har potensial til å løse miljø- og samfunnsutfordringer, sier Røe Isaksen.

– Tildelingen er ekstra stor i år siden flere av Forskningsrådets programmer har gått sammen for å øke midlene til kommersialisering fra forskning. Dette er første del av en opptrapping, og i 2019 vil vi kunne tilby ytterligere midler til kommersialiseringsaktivitet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Blant prosjektene som får støtte er en helelektrisk selvkjørende ferge og et prosjekt som bruker kunstig intelligens i kreftbehandling.

Prosjektet aFerryvil teste en selvkjørende passasjerferge i Trondheim.

– Dette er en viktig milepæl i utviklingen av en ny form for passasjertransport til sjøs, hvor Norge er langt framme internasjonalt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Kontrollsystemene til aFerry studeres ved AMOS, som er et senter for fremragende forskning ved NTNU. Senteret har allerede skapt seks mindre selskaper og prosjektet aFerry skal resultere i selskapet Thams AS.

Bedriften Augere Medical som har laboratorium ved Ullevål sykehus er et annet prosjekt. Gjennom mange års forskning ved Simula-senteret jobber de med å oppdage farlige kreftformer i magen på et tidligere stadium. Årlig får om lag 4200 nye personer tarmkreft i Norge og over 1500 personer dør av sykdommen. Prosjektet skal bruke kunstig intelligens kombinert med videoovervåking i endoskopiutstyr, slik at legene med en gang blir oppmerksomme på potensielle uregelmessigheter.

– Vi er opptatt av at samfunnsnyttig forskning kommer flest mulig folk til gode. Norges befolkning blir eldre og lever lengre og vi har stadig høye forventninger til kvaliteten på helsetjenester. Derfor legger jeg og helseministeren frem en egen helsenæringsmelding om dette på nyåret, avslutter Røe Isaksen.

Fakta om Forny2020:

Forny2020 er et program i Forskningsrådet som tildeler penger til forskning som gjør at offentlig finansiert forskning kan bli til lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. Det er bare de mest lovende prosjektene som får pengestøtte til å bringe forskningsresultater nærmere eller helt frem i markedet.
Pengetildelingen er større i år fordi flere programmer i Forskningsrådet har gått sammen for å satse på å gjøre forskningsresultatene om til butikk (det er snakke om disse programmene i Forskningsrådet: BIOTEK2021, NANO2021, IKTPLUSS, TRANSPORT, MAROFF, BIONÆR og SAMANSVAR i tillegg til FORNY2020).
Disse forskningsmiljøene får pengene: ARD Innovation i Akershus, Norfib i Akershus, Bellevacc i Akershus, Kjeller Innovasjon i Akershus, Augere Medical i Akershus, Bergen Teknologioverføring i Hordaland, Dronebud i Oslo, Inven2 i Oslo, Quine i Oslo, Valide i Rogaland, Literate i Tromsø, Medsensio i Tromsø, Norinnova Technology Transfer i Tromsø, Sintef TTO i Trøndelag, Alva Industries i Trøndelag, NTNU Technology Transfer i Trøndelag og Machine Prognostics i Aust-Agder.

KPMG: Kvinnelige toppledere godt skodd for det digitale skiftet

By