IKT-konsulent Elise Andreassen i Hadsel kommune ser store gevinster ved å bruke KFs chatbot.
En voksende eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt. Kommunene vil ikke ha det samme økonomiske handlingsrommet som tidligere og vil være nødt til å tenke annerledes i fremtiden.
(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE.)
Ifølge rapporten «Smarte kommuner – Hva er gevinstpotensialet?» har kommunene milliarder å spare på å digitalisere.
I 2017 var kommunale driftskostnader 430 milliarder kroner. I 2014 hadde alle store og nesten alle mellomstore kommuner satt digitalisering på dagsordenen. Kun 23 % av de minste hadde gjort det samme. Det betyr at det er et stort potensial spesielt i de minste kommunene.
I 2018 er det, ifølge rapporten, 230 digitaliseringsprosjekter i norske kommuner. 64 % av kommunene sier de forventer en gevinstrealisering av dette. Kommunens kostnader vil ikke nødvendigvis falle, men gevinstene tas ut ved at kommunen kan tilby forbedrede tjenester.
Digitalisering skaper nye muligheter for kommunen til å levere nye innovative tjenester. Digitale tjenester gir også gevinster for næringslivet ved at den offentlige forvaltningen blir mer effektiv og prosessene går hurtigere. Kommuner som lykkes med denne effektiviseringen, vil oppleves som attraktive for næringslivet.
Per Nyborg i Kommuneforlaget, en aktør som har mange års erfaring med å levere digitale løsninger til Kommune-Norge, forteller at han merker en økende etterspørsel etter nye digitale verktøy.
– Kommune-Norge har blitt mer digitalt modne år for år, og man har merket en større etterspørsel etter verktøy som kan forenkle hverdagen for de ansatte og innbyggere til kommunene, sier Per Olav Nyborg, Utviklings- og leveransesjef / COO i Kommuneforlaget.
COO Per Olav Nyborg sier han merker en økt etterspørsel etter digitale verktøy blant kommunene.
Å tilrettelegge for en god dialog med innbyggerne, er ifølge Nyborg en av de største utfordringene til kommunene. Innbyggeren ønsker i større grad automatiserte og selvbetjente løsninger når de henvender seg til kommunen, forklarer han.
– Det som etterspørres stadig mer, er KF Chatbot. Vår KF Chatbot er en robot som hjelper innbyggerne med å finne den informasjonen de trenger, når de trenger den. Kommunen tilbyr med dette en rask og døgnåpen svartjeneste som effektiviserer og moderniserer dialogen med innbyggerne.
– Vi ser at KF Chatbot frigjør tiden de ansatte bruker på å besvare enkle spørsmål på telefon og e-post, da den har et omfattende innhold om kommunale tjenester som enkelt kan tilpasses lokalt. I tillegg tilpasses navn og designfarger etter kommunens lokale identitet og ønske, legger Nyborg til.
I Hadsel kommune har de for eksempel valgt å kalle chatboten «Bottolf»
– ”Bottolf’ begrenser antall telefoner inn til kommunen betraktelig. Vi opplever masse positiv respons fra innbyggere som får svar på det de lurer på når de trenger det 24 timer i døgnet. I tillegg er han alltid blid, hyggelig og høflig mot våre innbyggere hver dag, sier prosjektleder i digitalisering Elise Andreassen i Hadsel kommune.
På høy tid
Det er ofte vanskelig å få øye på de umiddelbare fordelene ved digitalisering. Ifølge rapporten vil majoriteten av gevinstene komme etter 2024, da det tar tid å implementere. Gevinstene vil øke, utviklingen vil preges av eksponentiell vekst siden verktøyene blir mer utbredt og mer brukervennlig.
– Kommuner som ikke lykkes med digitaliseringen, kan komme til å oppleve økonomiske utfordringer, det er derfor på høy tid for alle kommuner å sette dette på dagsordenen, avslutter Nyborg.
Etter fem år i sjefsstolen melder Innovasjon Norge at de ønsker å starte jakten på Krohn Traaseths etterfølger så snart som mulig.
– Anita har seks måneders oppsigelsestid, så det er ingen bråhast. Men styret vil starte arbeidet så snart som mulig, sier Innovasjon Norge-talsmann Kjetil Bergmann til E24.
Krohn Traaseth har ikke sittet stille i båten siden hun overtok sjefsrollen til Gunn Ovesen i virkemiddelapparatet i 2014. Bare i år har det vært mye kontrovers rundt Innovasjon Norge-sjefen.
I mars slapp Aftenposten en sak der det hevdes at organisasjonen var preget av intern misnøye og splid. Da ledelsen ønsket å vurdere Anita Krohn Traaseths stilling som administrerende direktør, etter at deler av styret angivelig skal ha mistet tillit til henne, skal næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ha bedt styret om å la være å ta opp saken, noe som førte til at styreleder Per Otto Dyb trakk seg med umiddelbar virkning.
Videre fikk organisasjonen også mye refs for sin håndtering av ansettelsen av Norges rikeste kvinne, Katharina Andressen, hvis nyhet E24 slapp i juni.
Vil ikke involvere seg
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skriver til avisa at hverken han eller departementet vil involvere seg i direktørvalget til det statelig eide virkemiddelapparatet.
– Styret i Innovasjon Norge har ansvaret for ansettelsen av administrerende direktør. Dette gjelder både prosessen for ansettelse og valget av riktig person.
Hva slags type egenskaper han ser for seg at den nye sjefen må besitte, har han ingen formening om, men han er til avisen tydelig på hvilke forventninger han har knyttet til rekrutteringsprosessen.
– Dette innebærer å legge til rette for et godt tilfang av kandidater både når det gjelder kjønn og annen bakgrunn, skriver Røe Isaksen.
Det helnorske e-helseselskapet DIPS AS kjøper forretningsområdet Levekår fra det Bergensbaserte programvarehuset ACOS AS, og åpner dermed døren til et voksende marked for helsefagløsninger i kommunehelsetjenesten.
Oppkjøpet er DIPS sitt første etter at det familieeide, norske investeringsselskapet Awilhelmsen Capital i april kjøpte 65 prosent av aksjene i Bodø-selskapet. DIPS ønsker å satse flere hundre millioner kroner de neste årene for å ta en lederposisjon innenfor IT-løsninger for kommunehelsetjenesten.
Nærmere «én innbygger – én journal»
– Vi har lenge vært imponert over hva ACOS har fått til, og selskapene har to ganske sammenfallende gründerhistorier og produktporteføljer. Over tid har vi sett at deres pasientsystemer for kommunesektoren passer som hånd i hanske med DIPS sitt hovedprodukt, DIPS Arena, forklarer administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS i en pressemeldingen.
– En av begrunnelsene for å få på plass nye eiere i DIPS var å sikre vekst i nye markeder, også gjennom oppkjøp, for å styrke vår posisjon som motoren i norsk e-helsenæring. Med nye eiere i ryggen, DIPS Arena under utrulling og avtale med tre av fire helseforetak, er vi godt posisjonert for å bidra til at Norge innfrir helsevisjonen om «én innbygger – én journal». Med kompetansen og kunnskapen vi overtar fra Acos sammen med journalsystemet CosDoc i porteføljen, plasserer vi oss nå helt fremme i startfeltet for et eventuelt nasjonalt anbud innenfor kommunehelsetjenesten, sier Viksjø.
Store vekstplaner
Oppkjøpet av forretningsområdet Levekår omfatter pasientjournal (EPJ) for helse- og omsorgstjeneste, fagløsning for barnevern- og sosialtjenesten og webløsning for individuell plan. 28 ACOS-ansatte i Bergen og Oslo blir med over i et nyopprettet datterselskap av DIPS. Det nye selskapet skal ledes av Hanne Kolflaath fra ACOS, som har ledet forretningsområdet Levekår siden 2011.
DIPS vil i den nærmeste fremtid iverksette omfattende rekruttering av nye utviklere, interaksjonsdesignere og konsulenter for å tilrettelegge og sikre ambisjonene om videre vekst.
– På sikt kan det nå skapes en løsning som gjør at all pasientinformasjon vil være tilgjengelig, uansett om pasienten er på sykehus eller mottar tjenester fra kommunen, sier Kolflaath.
– Ved å selge Levekår blir ACOS et mer fokusert dokumenthåndterings- og portal-selskap. Vi har store vekstplaner fremover. Strategisk er dette derfor veldig riktig for alle parter, sier daglig leder i ACOS, Bent-Inge Storheim.
Prisen på transaksjonen er konfidensiell mellom partene, og overtagelsen av forretningsområdet skjer formelt 1. mars 2019.
Ideen om en form for maskinvask for fly fikk snart navnet Multi Solution Gate (MSG). Gründer Svein Gunnar Mæland fikk med seg både broren som ble forsinket til jul, flere familiemedlemmer og noen til på etableringen av MSG Deice AS. I dag er de et konsern med flere datterselskap og 19 ansatte ifølge Proff.no. InnoBørs-registrerte MSG Production AS ble stiftet i mars 2016 for «utvikling, produksjon og salg av De-Icing-anlegg og vaskeanlegg for luftfartsbransjen».
– Ideen kom opp da min bror i 2009 kom forsinket hjem til jul, etter at han hadde sittet værfast på Schiphol i to dager. Samtalene rundt bordet den julen dreide seg naturlig nok om hva som er grunnen til alle disse forsinkelsene man opplever på flyplasser om vinteren. En av forklaringene er at fly på vinterstid må gjennom en avisingsprosedyre, som i dag foregår ved hjelp av manuelle metoder, forteller Mæland.
Dette fikk Mæland, som er født og oppvokst i en bilvaskemaskinfamilie, til å gruble på om det ikke finnes smartere måter for både vask og avising av fly.
Det store gjennombruddet
Etter en omfattende ringerunde til folk i flyindustrien, tegnet det seg et klart bilde av behovet for mer moderne og effektive metoder var til stede. 2000 timer og 2 millioner kroner senere sto en 1:20 skala modell av verdens første vaske- og avisingsmaskin for fly klar.
MSG er støttet av Innovasjon Norge gjennom flere faser med både etablerertilskudd og via programmet for miljøteknologi. Virkelig sving på sakene ble det med søknad til EUs Horizon 2020. I 2016 ga de MSG Production AS toppscore med hele 14,56 av 15 mulige poeng.
– Med det fikk vi vårt store gjennombrudd. Beskjeden lød at dette var en av de mest lovende innovasjonene de hadde sett i kategorien for miljø- og transportinnovasjoner. Vi fikk en uttelling på 2,5 millioner EUR, den høyeste utbetalingen noen norsk gründerbedrift har fått fra Horizon 2020, på bok, sier gründeren.
Da ble det mulig å bygge en fullskala modell av Multi Solution Gate på den nedlagte flyplassen i Skien og i dag er den 2700 kvadratmeter store hallen klar og tjener ikke minst til visning for potensielle kunder verden over.
Søkt patent
– Vi har i samarbeid med erfarne patent-advokater i Canada utarbeidet patentsøknader for USA, Canada, Europa, Taiwan og PCT (The Patent Cooperation Treaty)-landene. Disse søknadene er akseptert, og har fortsatt status «Patent pending», betror gründeren Innomag.
Gründeren avdekket at i alle år har fly blitt vasket og av-iset med manuelle, tidkrevende metoder.
– Flyplasser verden over opplever store problemer med miljøskadelige utslipp og forsinkelser i flyavganger på dager med tøft vintervær. Nå kan det være slutt på det. Vi er først i verden med sin nyutviklede og autonome løsning, forteller Mæland.
Foto @ MSGProduction as
Lover økt effektivitet og miljøbesparelser
– Den gigantiske hallen kan enklest beskrives som en «bilvaskemaskin for fly». Vi vil revolusjonere måten fly vaskes og av-ises på. Denne norske løsningen vil definitivt være et bidrag til at flyindustrien i verden reduserer sitt miljø-fotavtrykk, forsikrer gründeren oss.
Han forklarer at MSG vil håndtere både av-ising og vask av fly på en mye mer effektiv og miljøvennlig måte enn dagens metoder. Tiden det tar å vaske et fly reduseres fra flere timer til få minutter. Kjemikalier vil bli oppsamlet og resirkulert under hallen, slik at problemer med miljøutslipp elimineres. I tillegg til reduserte utslipp av kjemikalier, vil den autonome løsningen øke flysikkerheten og spare flyindustrien for store kostnader.
– Vi lover kundene en løsning som er mer effektiv, mer miljøvennlig, og mer sikker enn dagens metoder. I tillegg til den direkte besparelsene som ligger i å gå fra manuelle, tidkrevende metoder, til automatiserte prosesser, vil flyindustrien spare store summer på drivstoff, forteller Mæland.
Han forklarer dette med at rene fly bruker mindre drivstoff enn skitne fly, og at for en Boeing 737, kan besparelsen dreie seg om 0,5-1%, som innebærer en drivstoffbesparelse på 0,5-1 MNOK per fly per år.
Globalt potensial
Til nå har selskapet i hovedsak vært finansiert av lokale investorer og folk som selv har vært engasjert i selskapet, og de går nå over i en kommersialiseringsfase. Eierne vil i den anledning åpne for å involvere eksterne investorer som vil være med på å ta dette norske industrieventyret ut i verden.
– MSG søker primært én eller flere investorer som ikke bare kan bidra med penger, men som også har en kompetanse å tilføre selskapet angående hvordan man skal løfte en vellykket gründerbedrift ut i verden, og utnytte det potensialet som ligger der fullt ut, sier Mæland.
– Det finnes i dag ingen annen automatisert løsning på markedet, og potensialet for denne innovasjonen er enormt. Ca. 2500 flyplasser i verden har behov for avising av fly, og vask av fly foregår bokstavelig talt ved hjelp av skrubb og kost på ca. 10 000 flyplasser.
Demoanlegg gis internasjonal oppmerksomhet
Det første anlegget i verden er tilnærmet ferdigstilt og klart for demonstrasjon på Skien Airport Geiteryggen. Selskapet er nå i forhandling med flere potensielle flyplasser om installasjon og drift av anlegg, både i og utenfor Norge.
Aller størst interesse har MSG møtt fra Midtøsten, der sand i motoren og på flykroppen forårsaker store problemer og kostnader for flyselskapene. Al-Jazeera ga i høst omfattende og svært hederlig omtale av MSG i forbindelse med at Asayel Al Khaleej Trading Company of Saudi Arabia besøkte demoanlegget og signerte en representasjonsavtale.
– Vi mener en investering i MSG gir vinn-vinn for både reisende og mange aktører i luftfarten. Denne investeringen vil gi besparelser og inntjeningsmuligheter for både flyplassen, flyselskaper, ground-handlere og for investorene som eier anlegget, avslutter Mæland.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker mer kunnskap for å kunne utvikle en treffsikker gründerpolitikk. Foto @ NFD
Næringsministeren vil vite mer om gründerpolitikk, vekst og innovasjon, og gir derfor fem millioner kroner til forskningsprosjekt.
80 prosent av de største norske bedriftene er mer enn 100 år gamle. Nå ønsker næringsminister Torbjørn Røe Isaksen å se nærmere på om dette er et resultat av at nye gründerbedrifter har blitt hindret fra å etablere seg og å vokse frem, eller om det er andre sammenhenger som ligger bak.
– Vi trenger mer kunnskap om innovasjon, entreprenørskap og verdiskaping for å kunne utvikle treffsikker gründerpolitikk. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, er vi avhengig av det skapes nye, lønnsomme arbeidsplasser. Gründerbedriftene er avgjørende for dette, sier Røe Isaksen i en pressemelding.
Forskningsprosjektet skal være en direkte oppfølging av regjeringens gründerplan.
Blant annet var det ingen endring i opsjonsordningen,som lenge har vært et het tema blant norske gründere, ettersom opsjoner er flittig brukt av oppstartsbedrifter i kampen om å rekruttere og beholde de beste hodene på arbeidsmarkedet.
To års plan
En gruppe forskere ved Institutt for økonomi ved Universitet i Oslo, ledet av professorene Karen Helene Ulltveit-Moe og Andreas Moxnes, skal bruke to år på arbeidet.
– Vår målsetting er å levere forskning som, avhengig av våre resultater, kan bidra til et virkemiddelapparat som i større grad evner å bidra til å effektivisere ressursallokeringen i samfunnet og økonomiens virkemåte. Hva er det som teller for suksess over tid; kompetanse, kapital eller nettverk?, spør professor Karen Helene Ulltveit-Moe.
Tildelingen av oppdraget til Universitetet i Oslo kom på plass etter en offentlig utlysning der flere sterke miljøer deltok i konkurransen. Rammen for kontrakten er på fem millioner kroner, og arbeidet skal strekke seg over flere år.
Tesla senker prisen på to av modellene sine, Amazons Alexa får nye egenskaper og Google jobber med å produsere verdens første VR-sko. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Alt tyder på at Stortingsgatas nye pøbelgjeng, «Kristelig Homofob og Intoleranse Lag» trives skummelt godt med den ekstra oppmerksomhet som følger de som sprer splid og skaper strid. Annerledes er det vanskelig å tolke de mange utspill som kommer fra Hareides utvalgte. Etter å ha banket gjennom sukkeravgiften og boostet svenskehandelen i fjor klarte de denne uka kunststykket å forsure samarbeidsklimaet så grundig at vi ikke nøler med å kalle det en skikkelig samarbeidsklimakrise.
Det sier en hel del at Siv Jensen fant det nødvendig å minne Hareides korsfarere om at samarbeid ikke handler om å stikke kniver i hverandre. Kan det være at KrF har innsett at de like gjerne kan stelle til litt helvete, før de om 2 år kastes ut av skattebetalte fester i Edens Hage (les Stortinget). Vi gjetter på at den interne striden er dyp nok til å parkere partiet langt unna både svenskegrenser og sperregrenser ved neste kors-vei. Vi tror det i så fall er et tap både Fremskrittspartilederen og de aller fleste av oss tåler så inderlig vel.
Mens Hareide leder uten å lede har han fortsatt formelt sett ikke trukket seg fra vervet, – vi er i tvil om slikt bør kalles ledelse eller langvarig lidelse. Dog må vi innrømme at Hareide her slett ikke er alene.
Endring er ofte vondt og mange har derfor en tendens til å utsette beslutningene de vet bør tas så lenge som mulig. «Change is good – You go first» som Dilbert sier det.
Andre ganger gjør man endringer stort sett for endringens skyld. Et nærliggende eksempel på det siste finner man i denne ukas melding om at Marine Harvest bytter navn til Mowi. Utrolig, men sant. Her har man vært forutseende og smart nok til å velge et særdeles godt og beskrivende navn og så bruker man millioner på å skifte det ut, med et navn som betyr like lite for de fleste av oss som KrF’s taxfree finte. Ikke siden den amerikanske superstjernen Neil Diamond i en kort periode byttet navn til Noah Kaminsky fordi han syntes sitt eget navn var kjedelig har vi hørt om merkeligere endringsstunt.
For undertegnede var ukas høydepunkt Ferd’s feiring av sosiale entreprenører og IBM’s Think konferanse. To flotte eksempler på virksomheter som prioriterer å sette fokus på utviklingen og feire de som går foran. Ikke alle vet at slagordet “THINK” i år kan feire 107 år. Det var visstnok IBM’s grunnlegger Thomas J. Watson som i et av mange ørkesløse møter uten mål og mening i ren frustrasjon utbrøt følgende «The trouble with every one of us is that we don’t think enough. We don’t get paid for working with our feet — we get paid for working with our heads». Hvem sier at utviklingen går så fort? Den gode Watson avsluttet opptrinnet med å skrive THINK på tavla, – og skrev med det historie!
På IBM’s THINK konferanse på Fornebu torsdag var det mange gode talere som pekte på behovet for endring. «En utfordring er at kun 4 av 10 medarbeidere føler at de har god nok kompetanse på teknologiområdet», sa Tekna presidenten Lise L. Randeberg og dro med det inn norske lederes kanskje største utfordring i tiden fremover. Vi trenger nye og bedre svar på læringsutfordringene, og kanskje var både skattedirektør Hans Christian Holte og IBM sjef Arne Norheim inne på svaret da de oppsummerte utviklingen med at vi må bli flinkere til å spille sammen på tvers av tradisjonelle grenselinjer. I tillegg må vi bli flinkere til å samarbeide med stadig mer intelligente maskiner. Ingen anså det nødvendig å minne om at verken fremtidens AI-maskiner maskiner eller medarbeidere jobber best når man ikke stikker kniver i hverandre. Det var slett ikke nødvendig, de var jo ikke politikere!
En av Norges skarpeste kniver og beste stemmer innen utdanningsområdet, professor Arne Krokan, sier det i sin innsiktsfulle artikkel og nye bok særdeles godt; « Ved hjelp av smarte adaptive læresystemer vil en også kunne finne ut hvilke læringsressurser som fungerer best for de ulike gruppene av elever og studenter, og læringsobjekter som fører til dårlig eller endog feil forståelse vil bli silt bort automatisk». Han er denne ukas tankeleder, les, tenk og bli smartere!
Den globale møbelgiganten IKEA, som svenskene i sin tid gjorde alt for å stoppe annonserte denne uka at de gjør omfattende endringer for å bli mer adaptive. I en uttalelse anslår de at 11.500 nye stillinger vil bli skapt og at rundt 7.500 stillinger kan bli fjernet. Utrolig nok velger norske aviser med nisseluene godt ned på ørene å fokusere på at dette medfører at 20 norske stillinger kan bli fjernet. Etter vår mening burde man i stedet gratulere ledelsen med å gjøre nødvendige endringer i tide, – og i vårt hode blir 11.500 – 7.500 nye muligheter, – mange nye muligheter!
Mens hovedorganisasjonen Virke og mange butikkeiere denne uka feirer at regjeringen har besluttet å fjerne 350-kronersgrensa på utenlandske pakker når nyttårsrakettene lander i 2020 er vi blant de som ikke er helt sikre på hvor genialt dette vil fungere for de fleste av oss. Merarbeid, økte gebyrer og toll kan fort bli tull som reduserer attraktiviteten. I tillegg er vi redd for at redusert konkurranse fra utlandet ikke nødvendigvis er det som skal til i forkant av amerikanske Amazon’s inntog i steinrøysa vår. Sist, men ikke under sperregrensen bør det nevnes at EU jobber med å innføre et felles digitalt system for dette. Vi er derfor her tilbøyelig til å være enig med Forbrukerrådet som sier at dette muligens er en lobbyseier, men ingen seier for forbrukerne. Med andre ord en delseier på linje med den svenske møbelfabrikkledere feiret da IKEA’s grunnlegger ble nektet å delta på den svenske møbelmessen eller den norske innføringen av DAB.
Netthandelen lar seg ikke stoppe og i dag kommer alle shopoholikeres festdag. Black Friday er blitt så populært, at Facebooks Annonse-side tidligere i uken krasjet, fordi alle bedrifter ønsket å legge inn annonser. Av de som sier de skal handle under Black Friday sier hele 38% at de utelukkende kommer til å handle på nett, mens 29% skal handle i fysisk butikk. 33% planlegger å handle både på nett og i butikk. Happy shopping!
La oss avslutte ukas oppsummering på denne svarte fredagen med et lite hjertesukk, – hvorfor er det slik at vi i Norge kopierer de dårlige merkedagene til amerikanerne, i stedet for å fokusere på de gode dagene. Noen annen god forklaring på at vi har adoptert både Halloween og Black Friday, – uten å få med oss deres feiring av familieverdiene – Thanksgiving-middagen som de feiret i går.
Ukas innovasjonsblomst går til FERD’s leder for sosialt entreprenørskap, Katinka Greve Leiner og IBM’s norske leder, Arne Norheim for å feire de som feires bør – nemlig de som tør!
Forberedelser til årets to største salgsdager, krasjet annonse-siden på Facebook.
Bare dager før Black-Friday-salget starter for fullt, krasjet Facebook sin annonse-side under presset. Det melder blant annet Business Insider.
Krasjen skapte kaos for annonsører som ville ta nytte av at det fredag er Black Friday, som er den største handledagen i USA, og som også de siste årene har inntatt Norge.
Flere brukere av Annonse-siden ga uttrykk for panikk på Facebook, da frykten for å ikke få lagt inn annonser til Black Friday og den etterfølgende Cyber Monday på mandag.
Strategi-sjef hos MediaCrossing, Ashley Audet, en av de som kjente på panikken.
– Jeg har jobbet med sosiale medier i over fem år og har vært borti noen krasjer her og der, men dette er definitivt det største og lengste krasjet, sa hun, og la til at den kunne ikke kunne kommet på et verre tidspunkt, fortalte hun til Business Insider.
– Jeg var midt i å legge inn en Cyber Monday-kampanje for en klient da det krasjet, forklarte hun.
– For mange bedrifter er dette de viktigste dagene i år, og da er vi avhengig av at sidene fungere som de skal, la hun til.
Siden kom til slutt opp og gikk igjen, men ikke før det hadde gått nesten en dag.
Da postet ansvarlige for Facebook Business på sin side at problemet var løst, men at systemene ville trenge tid på å komme seg. Først torsdag ettermiddag kunne de melde at systemet skulle fungere som normalt.
Denne krasjen kom i tillegg til at Facebook og Instagram på mandag opplevde problemer flere steder i verden, blant annet for norske brukere.
20 startups har blitt tatt inn i varmen av Charge. Nå skal de jobbe sammen med store norske selskaper.
Foto @ Charge Camp
Mat, mattehjelp og integrering er bare noen av startup-ideene som det neste året får være med på Charge Camp.
Charge Incubator, Norges første gründer-inkubator som retter seg spesifikt mot førstegenerasjons innvandrere, har gått fra 3 til 20 startups i stallen. Nå skal de bruke det neste året hjelpe vinnerne av årets Charge Camp.
Aiman Shaqura, som er CEO i Charge, kom som flyktning til Norge i 1991, og har i dag omsatt for over 100 millioner kroner i sine ulike selskaper. Med inkubatoren Charge fokuserer han på å hjelpe gründere med innvandrerbakgrunn inn i markedet.
− Den norske kulturen kan være hard. Den kan også være vennlig, men det kan ta mange år. Vi begynte å se på hvordan vi kunne hjelpe folk inn i den norske kulturen. Hvordan kutter vi tiden ned fra 10 år til 6 måneder? Vi så at ved å sette startups i kontakt med de store bedriftene, ville de knytte hundre kontakter på bare noen måneder, fortalte Shaqura fra scenen, og legger til at han som nyankommen flykning til Norge fikk se at det kunne ta lang tid å få et nettverk.
Og flere av startupsene retter seg mot innvandrere, og innflyttere, og hvordan de skal integreres bedre. Selskapet Face 2 Face vil hjelpe minoritetsfamilier og ungdommer med integrering.
− Vi sitter på god kompetanse som sykepleier og pedagog, og den vil vi bruke til å hjelpe immigranter til å finne sin styrke, forteller Hani Billie og Ifrah Ciyow, gründerne bak Face 2 Face Network.
De ønsker å plukke innvandrere ut av NAV−køen og integrere dem fortere i det norske samfunn.
− I tillegg ønsker vi å gi info og hjelp om temaer som er uvanlige i for eksempel muslimske land. Psykiske problemer er noe man kan få god hjelp til i Norge, men det er ikke noe som eksisterer i enkelte andre land. Det finnes bare «normal» og «gal». Vi vil gi innvandrere bedre informasjon om hva de kan få hjelp til når de kommer til Norge, forteller Billie.
Hani Billie (Face 2 Face ) og Katerina Ruseva (Network for Work) drodler ideene sine. Foto @ Charge Camp
På Camp−arrangementet var også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han mente Charge var i front i et viktig marked.
− Hvis vi vil ha flere gründere, kan vi ikke bare se på menn, og utelukke 50% av befolkningen. Og vi kan heller ikke utelukke alle som ikke har norsk bakgrunn. Da mister vi mange gode ideer og gründere, sa Isaksen fra scenen.
Han mente også gründerne vil ha en unik fordel når de nå skal bygge ideene videre.
− Dere har en fordel fordi dere har en annen bakgrunn og andre impulser, dere sitter på ideer vi aldri har tenkt på, ideer fra hjemlandene, som kan fungere her, sa Isaksen.
Og nå går startupsene inn i inkubator−perioden. Det neste året skal de sitte sammen med store selskaper, og en business−coach, for å jobbe med strategi og veien videre.
− Vi skal være en godteri−butikk for gründere, hvor de kan velge det de har lyst på av tilbud, og det som passer best for dem, forteller Shaqura.
Disse startupsene er med i Charge Camp 2019.
Masala magic
NKT QFP AS
Face 2 Face
MyLife
Pepper Trail
StuckCoder
InMarket Norge
Furo
Network for Work
Ramas Bolig
TROPX
Mattematikkhjelperen
Otto Bygg
Drive me Nuts
Global Counseling Solutions
Cloudberry
Noah´s Ark
Royal Quinoa
FEDA Renseri og skredderi
Youngstorget Tannlegesenter
INFORMASJONSREVOLUSJON: Avinor kan vinne BI-pris for sitt arbeid med Business Intelligence. Her er BI-sjef Inge Abrahamsen (t.h.) sammen med Sopra Sterias Kjetil Taraldlien. Foto @ Sopra Steria
Oslo: Takket være innsikt trukket ut av enorme datamengder, har Avinor spart flere titalls millioner kroner på effektivisering av sikkerhetskontrollen på sine 45 flyplasser. Nå kan de få en gjev pris.
Sensorer, sanntidsdata, statistikk, datavarehus, analyser, rapporter. Det skjer en informasjonsrevolusjon i Avinor-konsernet for tiden, selv om han som holder i trådene, Inge Abrahamsen, er kledelig beskjeden:
– Vi skal hjelpe organisasjonen med å ta beslutninger – samtidig som de bruker mindre tid på rapportering, sier Abrahamsen, Head of Business Intelligence (BI).
I finalen
Nå er Avinor én av fire finalister som kjemper om BI-prisen til Den Norske Dataforening. Paradoksalt nok er Business Intelligence-avdelingen til Avinor snart en saga blott, om enn bare i navnet.
– BI begynner å bli et litt utdatert begrep. Fra januar 2019 heter vi «Innsikt, analyse og intelligent beslutningsstøtte». Det gir en mye mer presis beskrivelse av hva vi er og hvordan vi jobber, sier Abrahamsen.
Arbeidet til avdelingen hans har fått stor oppmerksomhet i Avinor, fra øverste ledernivå og helt ned til den jevne controller og prosjektleder. Utsikt til innsikt er det som trigger interessen.
– Folk stoler på datagrunnlaget vårt. De har selv vært med på å legge det inn, og nå får de plutselig noe verdifullt igjen for all den tid og innsats de har brukt på å registrere data gjennom årene, sier Abrahamsen.
Rask tilgang til kunnskap
Forløperen til dagens satsing på databasert innsikt dukket opp i 2005, og var et administrativt system satt sammen av data fra økonomi, HR og etter hvert trafikk. Dette ble langsomt utvidet til å omfatte data fra flere områder, men det var først med skytjenestenes inntog for et par år siden at ting satte fart.
– Nå er det blitt mye lettere å utveksle informasjon på tvers av organisasjonen. Tidligere hadde vi et rapporteringsregime som medarbeiderne brukte mye tid på, uten at de fikk noe særlig igjen for det. Nå får de kjapt tilgang til beslutningsgrunnlaget de trenger, uten å måtte gå via fagmiljøet, sier Abrahamsen.
Mens BI fram til nå i stor grad har handlet om å analysere og tolke historiske data, er Abrahamsen sikker på at det fremover i mye større grad kommer til å handle om prediksjon basert på sanntidsdata.
Et hav av data
Flyplassene begynner nemlig å fylles med et stort antall sensorer. Hver gang en flyplass går til anskaffelse av en eller annen teknisk innretning, leveres den omtrent alltid med innebygde sensorer. Flere flyplasser har tusenvis av sensorer i trappetrinn, vinduer, heiser, i flystripa, i brøytebiler og så videre. Avinor har til og med plassert sensorer i vassdrag i nærheten av flere av sine lufthavner for å måle forskjellige miljøparametere. Likevel er det bare en svært liten del av sensordataene som settes sammen og analyseres.
– Vi kan «løfte på en stein» og informasjonen bobler fram. Det er et hav av data der ute, og potensialet for bruk er enormt. Fremover vil vi jobbe for å få et mer helhetlig bilde av hva de reisende egentlig gjør fra det sekundet de kommer inn på flyplassen og til de går om bord i flyet sitt, sier Abrahamsen.
Riktig antall kontrollører på jobb
For en tid tilbake gjennomførte Avinor et BI-prosjekt knyttet til bemanning av sikkerhetskontrollen, én betydelig utgiftspost for konsernet. Ved å se både på historiske reisemønstre og fremtidige flybevegelser ble det mye enklere for Avinor å ha rett antall personer på jobb til enhver tid. Dette ga en innsparing på flere titalls millioner kroner, i tillegg til gevinsten ved kortere kø og mer fornøyde reisende.
– På mange måter driver vi i Avinor ikke egentlig med transport, men med tilrettelegging for transport på våre flyplasser. Derfor er det viktig for oss å kunne rasjonalisere driften der det er mulig samt å forbedre opplevelsen på flyplassen for våre kunder, sier BI-lederen.
Handel er en vesentlig del av Avinors inntekter, og konsernet jobber mye med å gjøre flyplassene til velfungerende kommersielle arenaer som de reisende kan benytte mens de venter på flyavgangen sin.
Eier kunnskapen, leier inn arbeidskraft
Abrahamsen forteller at Avinors filosofi er å selv eie kunnskap, og heller bruke eksterne konsulentselskaper for å øke arbeidskapasiteten og få tilgang på spisskompetanse når det kreves. Konsernet har for tiden tre konsulentselskaper inne på prosjekter knyttet til BI-arbeidet.
Kjetil Taraldlien, Business Development Director i Sopra Steria, mener riktig bruk av data vil være en sterk driver for markedets vinnere i årene fremover.
– Avinor har virkelig skjønt hvor viktig dette er. Nye type data, analysemetoder og bruksområder krever helt nye teknologier og kompetanse, og dersom vi som konsulentselskap fortsatt skal være relevante for våre kunder må vi ha en bredde i tjenesteomfanget. I Sopra Steria er vi opptatt av å bygge tverrfaglige team, hvor hver konsulent samtidig må ha et overlapp og treffe «sweet spot-en» mellom systemutvikling, business intelligence og AI, sier Taraldlien.
Dersom vi skulle ha designet et system for undervisning og læring i dag, er det lite sannsynlig at vi ville ha satt alle som er like gamle i samme klasse eller at vi hadde gitt hver enkelt lærer i oppgave å formidle alt fagstoffet som elevene og studentene skulle lære.
Fremtidens digitale læresystemer vil gjøre bruk av ulike teorier om læring eller forståelser av hvordan vi lærer avhengig av hva vi skal lære. I fag som matematikk og naturfaglige emner er allerede digitale adaptive læresystemer på vei inn i skoler over hele verden. I disse systemene gjennomfører elevene en kartleggingsprøve som viser hva de kan, hva de er usikre på og hva de ikke kan. Denne prøven danner grunnlag for å tildele individuelle, digitale læringsressurser ved hjelp av en anbefalingsalgoritme. Denne algoritmen kan være av typen collaborative filtering, som gjør bruk av andre personers tidligere erfaringer. Den kan for eksempel angi at andre som har hatt problemer med å lære A har hatt nytte av B – på samme måte som Netflix anbefaler filmer, Amazon bøker og Spotify musikk.
Ved å ta i bruk anbefalingsalgoritmer, samt kunstig intelligens i form av maskinlæring og dyp læring, vil en kunne lage analyser som viser hvem som mest sannsynlig vil få vansker med å lære noe bestemt – slik at en kan bidra med ekstra ressurser til disse, for eksempel i form av nye typer visualiseringer med VR og AR.
Tenk deg fotosyntesen forklart i en boktekst, kanskje illustrert med en figur, sammenlignet med en visualisering der du kan ”være inne i” bladet og se prosesser som foregår rundt deg. Du kan ”se” hva som foregår på innsiden av en enkelt celle i et blad, du kan zoome ut eller inn, se det fra forskjellige vinkler eller under forhold der bladet får direkte sollys, er i skyggen, eller når det er mørkt. Hvilken av forklaringene, den boklige eller den virtuelle simuleringen, gir best grunnlag for læring?
Ved hjelp av smarte adaptive læresystemer vil en også kunne finne ut hvilke læringsressurser som fungerer best for de ulike gruppene av elever og studenter, og læringsobjekter som fører til dårlig eller endog feil forståelse vil bli silt bort automatisk.
Disse systemene kan inneholde repitisjonsalgoritmer som henter frem stoff når det er nødvendig med tanke på at det skal lagres i langtidsminnet, og de kan gjøre bruk av motivasjonsalgoritmer som bidrar med positive forsterkere på tidspunkter der dette er mest effektivt.
Smarte, adaptive læresystemer kan tas i bruk sammen med andre læreformer der sosial samhandling spiller en vesentlig rolle.
I samfunnsfaglige emner vil det være naturlig å samarbeide mer og på smartere måter, for eksempel via samskriving (eks Google docs), ved å bruke sosiale bokmerker (eks Diigo) for å dele ressurser tilgjengelige på nett), ved å bruke ulike gruppefunksjonaliteter (eks Facebook, LinkedIn) for å etablere praksisfellesskap for å kunne diskutere ulike temaer, få råd fra andre og dele egne erfaringer og ressurser.
I hele det norske utdanningssystemet har forelesningene tradisjonelt stått svært sterkt. Fremdeles er nesten nitti prosent av all undervisning ved universitetene campusbasert, med professorene som de fremste formidlerne, og ikke alle er like opptatt av studentenes læring.
I en interessant analyse av historien til Universitetet i Oslo omtales en professor på 1920-tallet som.. … ”intenst opptatt av sin egen problemverden, distre og upraktisk. Han hadde gjort den erfaring at ”hvis noe overhodet kan misforståes, så blir det misforstått” og følgelig dikterte han sine forelesninger. Han … kunne slutte en forelesning foran et komma, og begynne den neste med å diktere skilletegnet.”
I dag er det slutt på å diktere forelesninger. Likevel er forelesningens plass som dominerende formidlingsform på ingen måte truet – ennå. Ved Universitetet i Oslo hevder sågar en professor i jus at ”professorer skal ikke ha pedagogiske evner”! Dette skjedde ikke for 100 år siden, men i år. En trenger derfor mer enn ny teknologi for å endre læreinstitusjonene, for mye tyder på at Peter Drucker har rett i at ”kultur spiser strategi til frokost”. Det hjelper derfor ikke å vedta at en skal ha digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet, slik en tidlig gjorde i den norske grunnskolen. Det må andre virkemidler til.
Disruptive læringsteknologier gjør at vi ikke trenger å ha klasser eller forelesninger annet enn i de tilfellene der dette beviselig skaper grunnlag for den beste læringen. Derimot bør vi i langt større grad ta i bruk flere studentaktive læreformer, arbeidsmåter som skaper større interesse og høyere intensitet i læreprosessene. Dette kan være adaptive systemer, prosjekter studentene styrer selv, eller aktiv deltakelse i pågående forskningsprosjekter. Alt dette er det mulig å få til ved hjelp av tilgjengelig teknologi i dag, dersom en bare ønsker det.
Sugata Mitra har skapt ”self organised learning environment” (SOLE), en metodikk der elever lærer uten lærere, men med hjelp av digitale læremidler. Hvor flinke er vi til å ta slikt i bruk i norsk kontekst? Eller hvor fanget er vi i det tidlige industrisamfunnets organisering av læreprosesser? Har vi mistet evnen til å forestille oss at aktiviteter kan organiseres på andre måter enn gjennom 45 minutters instruksjons- og øvelsesøkter, timeplanlagt med fastsatte læringsmål og nasjonale tester av måloppnåelse?
Ny teknologi alene skaper dessverre ikke særlig store endringer.
Teknologiendringer må følges av organisasjonsendringer, endringer i arbeidsprosesser og forståelse for hvordan teknologi påvirker kultur, utfordrer de etablerte arbeidstakernes tradisjonelle arbeidsform og synliggjør manglende kompetanse. Kan hende alt var mye bedre før …
Da sosiologisk institutt ble etablert på 1950-tallet fikk studentene ingen undervisning og de hadde ikke noe pensum, det måtte de ordne selv, for professor Sverre Holm mente at det beste var å gi studentene frihet og oppmuntring.
Denne pedagogikken frembrakte samfunnsvitere som Johan Galtung, Wilhem Aubert, Nils Christie, Berit Ås, Harriet Holter, Stein Rokkan, Henry Valen og en rekke av de andre mest toneangivende samfunnsviterne.
Det skal bli spennende å se hva Ed-tech og disruptiv læringsteknologi fører til de neste 10-20 årene. Det er det jammen ikke lett å forutse.
Per Elvestuen i Oslo Freedom Forum. Foto @ Torill Henriksen
OIL har fått et nytt og spennende supplement til det innovative samfunnet, når Oslo Freedom Forum nå har blitt medlem.
Open Innovation Lab of Norway ble startet i 2015 og er et «invite−only» samfunn av 42 utvalgte sentrale samfunnsaktører som ønsker innovasjon og vekst. Sammen vil de forkorte avstanden fra de beste i verden innen åpen innovasjon.
Oslo Freedom Forum (OFF) er en er en årlig internasjonal konferanse om demokrati, menneskerettigheter og teknologi, og en av verdens beste nettverksplasser der verdens ledende demokrati- og menneskerettighetsforkjempere møter kunstnere, mediepersonligheter, teknologientreprenører, og ledere fra politikk, samfunns- og næringsliv møtes for å dele historier, utveksle idéer og bli inspirert.
Leder for OFF, Per Elvestuen mener det var viktig å bli med i OIL for å bli sterkere i Norge.
– Etter 10 år har Oslo Freedom Forum blitt et sterkt internasjonalt varemerke som bidrar til å fremme Oslo som en internasjonal hovedstad for fred og menneskerettigheter. Det er likevel et faktum at Oslo Freedom Forum er mer kjent utenfor Norge enn i Norge. Vi håper at et medlemskap i OIL skal bidra til å få med flere norske aktører som vil være med på å ta et eierskap og gi oss en sterkere norsk forankring, sier Elvestuen.
Og OFF har allerede hatt et positivt møte med OIL−samfunnet.
− OIL har allerede åpnet flere dører for oss i Norge og vi ser frem mot langvarig og tett samarbeid. Blant annet om et årlig Oslo Freedom Forum Tech Lab i San Fransisco, som vi har konkrete planer om, forteller Elvestuen.
Og OIL tar imot OFF med åpne armer.
− vi er overbevist om at økt kunnskap og bedre informasjonsdeling er nøkkelen til å skape mer innovasjon i Norge, og er glade for at nok en norsk aktør med globalt ledende posisjon velger å bli en del av Open Innovation Lab, forteller leder i Open Innovation Lab of Norway, Truls Berg. Han mener dette viser kraften i de gode menneskelige koalisjonene som sammen skaper en bedre fremtid.
OFF blir produsert av Human Rights Foundation (HRF) i New York, i samarbeid med Amnesty International Norge, Helsingfors-komiteen, Civita, Plan International Norge og LIM, og støttet av blant annet Agenda og Nobels fredssenter.
Investorer vil at Mark Zuckerberg skal trekke seg, men selv velger han å bli en mer aggressiv CEO. NASA ser an de kommersielle konkurrentene, og vurderer å skrinlegge romskip-prosjektet. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
6. Og de stadige planene til Elon Musks SpaceX og Jeff Bezos Blue Blue Origin gjør at NASA vurderer å skrinlegge planene om et nytt stort romskip for å frakte mennesker til månen og Mars. I tillegg til at NASA’s prosjekt “Space Launch System” har hatt en del problemer, gjør SpaceX’s Big Falcon Rocket og Blue Origin’s New Glenn store fremskritt, og NASA uttaler at hvis en av disse rakettene blir klare først, vil de skrinlegge prosjektet sitt.
7. Som følge av en feil skal et mindre antall Instagram-passord ha blitt lekket i helga. Instagram forteller at det kun skal være snakk om få personer. Feilen gjorde at brukernes passord ble inkludert i lenken man følger for å laste ned dataene.
Mange toppledere vegrer seg for å engasjere seg i sosiale medier. Dette til tross for at digitalt synlige ledere bidrar til en rekke fordeler for organisasjonen de representerer. Hvorfor er toppledere så lavt representert i sosiale nettverk, hvilke muligheter går de glipp av, og hva kjennetegner de beste i klassen?
(Skrevet av markedssjef i Markedspartner, Erlend Førsund. InnoMag opplyser om at Markedspartner er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Rapporten 2016 Social CEO, som tok for seg CEO-er i Fortune 500-selskaper, viste følgende:
Hvorfor er toppledere er så lavt representert i sosiale medier?
Mangel på tid er det i alle fall ikke. Richard Branson tvitrer på egen hånd, og han leder Virgin Group, som består av mer enn 400 selskaper. Vi har også flere norske toppledere som tvitrer:
Opplevd risiko kan være en årsak. Som toppleder er du organisasjonens fremste talsmann, og det du sier kan ha direkte påvirkning på selskapets omdømme og attraktivitet for diverse interessenter, både kunder og aksjonærer.
Eller kanskje grunnen er at man bare kvier seg til å begynne. Det føles kanskje ikke naturlig, man vet ikke helt hvordan ting fungerer, hvor eller hvordan man skal starte. Det tar rett og slett for mye tid som man ikke føler man har.
Men hva er alternativkostnaden? Hvilke muligheter går du glipp av om du du aktivt velger bort å være en hørbar stemme i offentligheten? Når de du leder er aktive deltagere i sosiale medier, og du er helt fraværende, kaster du ikke da bort en anledning til å utøve innflytelse på en av dagens kanskje viktigste kommunikasjonsarenaer?
Som leder har du større innflytelse enn du kanskje tror
Millenniumsgenerasjonen (“millennials” er født mellom 1980 og 1995) utgjør i dag mer enn halvparten av B2B-innkjøpere og er en viktig demografisk gruppe i forbrukermarkedet. For dem er sosiale medier kommunikasjonsverktøy nummer én, like naturlig som å ta opp telefonen (som de helst ikke gjør) – og toppledere som forstår dette kan høste store gevinster, da studier viser at:
63 prosent av millennials følger merkevarer via sosiale medier
46 prosent av millennials stoler på sosiale medier når de handler på nett
51 prosent av millennials blir påvirket av sosiale medier når de tar kjøpsbeslutninger
25 prosent av forbrukere svarte at topplederens image (CEO) påvirket hvilken leverandør de valgte. Denne tendensen var høyest hos 18-34 år gamle respondenter (37 %), og lavest hos de over 55 (16 %).
7 av 10 mener selskapet er mer attraktivt når toppleder er på sosiale medier
Toppledere som er tilgjengelige og aktive i sosiale kanaler har også stor påvirkningskraft på hvorvidt resten av organisasjonen lykkes med å skape verdi i disse kanalene.
Ifølge en rapport fra det ledende globale PR-byrået, Weber Shandwick, mener hele 7 av 10 ansatte at det gjør selskapet mer attraktivt som arbeidsplass når topplederen er sosial. 52 prosent av de som har en «sosial» toppleder sier det inspirerer dem, og 41 prosent sier de føler stolthet. Bare 6 prosent sier det gjør dem flaue eller nervøse.
En studie gjennomført av LinkedIn og Hootsuite avdekket at 42 % av ansattes engasjement i sosiale medier kan spores tilbake til toppledelsens engasjement. Salgsteam som er aktive i sosiale medier (social selling) har 50 prosent større sannsynlighet for å nå salgsbudsjettet.
Det er ROI-en på eksempelets makt!
Selskapet må bli sosialt, og det begynner på toppen!
Anita Krohn Traaseth, som begynte å blogge som adm. direktør i HP Norge, uttalte til DN i 2014 at hun fra 2012 hadde hatt en strategisk målsetning om å bli mer synlig gjennom bruk av sosiale medier.
I 2014 ble hun kåret blant de 25 mest omtalte lederne og kunne også skilte med en dobling av presseomtalen av HP. På bloggen sin, Tinteguri.com, skriver hun følgende:
“Trenger egentlig norske ledere å forholde seg til sosiale medier? JA, er mitt klare svar her. Men jeg tar den litt lengre, det er ikke nok å forholde seg til og å implementere sosiale medier som verktøy, det må forankres i strategien og gjennomsyre hele selskapet og alle ansatte – selskapet må bli «sosialt».”
7 fellesnevnere for sosiale CEO-er
Det begynner med topplederen. Jeg vil derfor avslutte denne artikkelen med sju fellesnevnere for «highly social CEOs», som i Weber Shandwicks undersøkelse ble karakterisert som «best i klassen» på sosiale medier:
Sosiale ledere bruker en rekke sosiale verktøy
De er avanserte brukere og vet at det skal mer til for å lykkes enn å skrive en tilfeldig tweet i ny og ne. De har en strategisk tilnærming og en klar plan for hvordan de skal nå målgruppene sine med innhold på tvers av sosiale kanaler.
Sosiale ledere har sin egen blogg
49 prosent av dem blogger, og hele 92 prosent av disse har sin egen blogg. Gjennom unikt innhold deler de sitt perspektiv på fag, bransje eller samfunn og viser på den måten tankelederskap.
Sosiale ledere utnytter selskapets nettsted Nesten alle skriver og publiserer innhold på selskapets eget nettsted. De har en høy bevissthet om at det er en viktig kanal for dem som søker etter informasjon om virksomheten og ledelsen og en kanal som gir rom for en rekke formater, som video, foto osv.
Sosiale ledere skriver selv 63 prosent sier de forfatter oppdateringer og blogginnlegg selv, mot 45 prosent av de som ikke karakteriseres som aktive i sosiale medier. Siden de har en såpass høy publiseringsfrekvens, anser de det nok som mest effektivt å gjøre denne jobben selv.
Sosiale ledere er fremsynte 68 prosent mener at sosiale ledere ses på som fremsynte. De forstår intuitivt at teknologi og sosiale medier er fremtidens måte å distribuere innhold på, og de ønsker ikke å gå glipp av kommunikasjonsrevolusjonen som nettopp har begynt.
Sosiale ledere er spontane, men ikke altfor uformelle De klarer å holde den graden av formalitet som kreves av stillingen deres, samtidig som at de demonstrerer for interessentene at de evner å reagere raskt og gripe muligheten, når den byr seg.
Sosiale ledere engasjerer en bredere masse av eksterne interessenter Sammenlignet med gjennomsnittlige CEO-er, er sosiale CEO-er flinkere til å nå eksterne publikum med sine sosiale aktiviteter. Spesielt sine bransjekolleger, men også investorer, media og potensielle medarbeidere. De ser verdien av digital synlighet og utnytter dette maksimalt til selskapets fordel.
ROI-en av en sosial leder er høy
Etter alle solemerker å dømme, er ROI-en av en sosial leder høy. Du er i en posisjon hvor både medarbeiderne dine og markedet ønsker å høre fra deg, og du har muligheten til å påvirke selskapet i positiv retning på mange plan.
Deltakere i alderen 6-25 konkurrerer hvert år i den store robot-olympiaden. Foto @ WRO
Overraskelses-regler & automatisering vil utfordre unge konkurrerende til å løse ekte problemer på det populære årlige arrangementet.
Industrilederne innenfor automatiske og sikre nettverk, The World Robot Olympiad Association og sponsorene LEGO Education og Juniper Networks står bak konkurransen som fredag starter i Chang Mai, Thailand.
484 lag med over 1,200 mennesker fra 63 land skal delta på tvers av åtte alders- og oppgavebaserte kategorier. Lagene vil demonstrere sin evne til problemløsning og innovasjon ved bruk av LEGO-baserte roboter som de har designet, bygget og programmert selv.
– Robotikk er en fantastisk plattform til å inspirere studenter til å fatte interesse for STEM (Scienve, Technology, Engineering, Math). I dagens travle samfunn trenger vi studenter som tenker kreativt, forteller Claus Ditlev Christensen, Generalsekretær i World Robot Olympiad Association Ltd.
Årets tema er «Food Matters» og enkelte av oppgavene lagene skal løse dreier seg om nettopp dette. Deltagerne er klare over hvilke oppgaver de får slik at lagene kan forberede tilnærmingen sin, men de må også håndtere en overraskelsesregel som annonseres ved finalestart. Dette tester lagenes evne til å arbeide som et team, tenke kjapt og adaptere både hardware og software uten hjelp. De blir også nødt til å begynne med demonterte roboter og med tid- og størrelsebegrensninger, alt uten instruksjoner eller assistanse fra voksne.
– Dette er ikke bare lek og moro – konkurrentene når en bemerkelsesverdig høy standard i automatisert prosjektering for problemløsning i den virkelige verden. Juniper har alltid vært lidenskapelig opptatt av STEM-utdanning som en kreativ plattform for neste generasjons evne til å forandre til det bedre, forteller Mike Marcellin, CMO i Juniper Network.
Og de unge deltakerne får noe å brune seg på. Robotene må være bygget kun ved hjelp av spesifiserte elementer, inkludert LEGO MINDSTORMS og LEGO Education WeDo 2.0, avhengig av kategorien.
Deltagernes alder varierer fra 6 til 25 år med oppgaver som spenner fra lettere kategorier til sofistikerte og businessorienterte case-oppgaver. Og Marcellin har stor tro på ungdommene.
– Den digitale transformasjonens tidsalder viser ingen tegn til å gå mot slutten og disse talentfulle unge menneskene vil danne automatiseringens fortropp på veien gjennom utdanning og inn på arbeidsplassen, sier Marcellin.
Til tross for at meterologene melder om både 12 og 18 varmegrader er vinteren på vei, – og helt uavhengig av at temperaturene i store deler av kongeriket er varmere enn i Hellas arrangeres det i neste uke snøskredseminar i Oslo, – Den norske Turistforening viser vei, julemarkedet er åpnet og snart kommer nok kuldegradene etter.
Neste uke feirer amerikanerne sin Thanksgiving, og dagen etter går de banans i det som har blitt hetende Black Friday. Galskapen har spredd seg og praktisk talt en hel verden jakter på de over $9 milliardene som forventes å bli brukt den dagen. Også her hjemme i steinrøysa vil vi fristes og innboksene vil flomme over av tilbud om å kjøpe alt fra shampoo til sjøgress. De amerikanske navnedagene sprer seg for øvrig omtrent som en influensaepedemi, og ikke før den sorte fredagen er historie må vi gjøre oss klare til Cyber Monday – og nye $7 milliarder forventes brukt over nettet. Veksten fra i fjor forventes å bli tosifret og mastodonten Amazon stikker av med nesten halvparten av dette, – utrolig, men sant!
Det er i dette lys at sjefen sjøl, Jeff Bezos minner sine mer enn 600 000 medarbeidere om at Amazon nok vil gå konkurs, før han legger til at det er alle ansattes jobb å hindre at så skjer med det første og at hemmeligheten ligger i å fokusere på å løse kundenes problemer. «Alle går konkurs, men vi må prøve å utsette den dagen så lenge vi klarer», forklarte han sine medarbeidere. La oss for egen del slå fast at faren ikke virker å være overhengende stor, Jeff Bezos er for tiden verdens rikeste mann og selskapets aksjeverdi har vokst med over 400% siden 2013.
En av de som muligens kan bli fristet til å handle på nettet opplevde sin Black Friday allerede fredagen som var. Vi tenker på sjøforsvarets sjef, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes som etter forrige ukes frontkollisjon denne uken måtte se at sjøgresset vant over hans smekre fregatt. De 10 spente vaiere som skulle sikre «KNM Helge Ingstad» til 4 milliarder fra å bli U-båt røk som hyssing etter hvert som kaldt norsk fjordvann fant veien inn i fregatten. Tabben var makalaus!
Mens enkelte har begynt å stille seg spørsmålet om hvem som skylda har marinen valgt å skjerme hele besetningen og hevder at de nå besitter unik kompetanse. Ikke så ulikt kommentaren fra den legendariske sjefen i IBM da en av hans ansatte hadde gjort en tabbe som kostet IBM 600.000 dollar og tilbød seg å slutte. Er du gal, svarte Watson, – vi har akkurat brukt 10 årslønner på å lære deg opp og jeg vil jo ikke at våre konkurrenter skal få gleden av den kompetansen!
Siden markedet når det gjelder pent brukte fregatter er relativt lite kan vi nok dessverre slå fast at den kongelige norske marine etter kollisjonen møter jula kraftig svekket, – selv om de nå kjører med dobbel bemanning på søsterskipet HKM Roald Amundsen og i følge sine sjefer har utvist godt sjømannskap og nå besitter unik kompetanse i hvordan man drukner 4 milliarder!
Det kan være slik de tenker i England også, der handler mye om en regjering som har frontkollidert med sine velgere og sine ledere. Denne uken uttalte først statsminister May at regjeringen stilte seg bak hennes fremforhandlede skilsmisseavtale med EU, før hun nå oppdager at hennes ministre forsvinner i samme tempo som fregattens stålwire. Tabben med å la et folk stemme over noe de umulig kunne vite nok om virker minst på størrelse med havariet i vestlandsfjorden. I skrivende stund synker ikke bare KNM Helge Ingstad, men også Therese May og det engelske pundet.
Hopper vi jorda halvveis rundt kommer vi til Japan, og der har landets nyutnevnte minister for Cyber sikkerhet skikkelig kollidert inn i offentlighetens nådeløse spotlight fordi han i følge BBC innrømmer å aldri ha brukt en PC, – slikt har man jo sekretærer til, hevder Yoshitaka Sakurada som nok ikke blir sittende like lenge som han hadde tenkt. Det blir nok heller ikke hodene til de 11 som nå får skylda for Saudi Arabias henrettelse av journalisten Jamal Khashoggi.
SJAKK VM går sin gang og remiene hoper seg opp mens drevne kommentatorer klarer kunststykket å gjøre Sjakk til publikumsTV. DET er godt gjort synes vi. Ukas store spørsmål i de kretser er om videoen fra Fabiano Caruanas forberedelser er reell eller om det hele er et bevisst forsøk på å villede Team Carlsen? La oss konkludere med at om det er en tabbe så er den makalaus, og hvis ikke er det godt spilt.
I verdens beste land å leve i har politikerne i Høyre og Frp visstnok festet for henholdsvis 57 og 27 ganger mer enn det som kan brukes på statlige ansatte. Alle er vi like, men noen ER likere enn andre som grisen Napoleon så prosaisk uttrykte seg i George Orwells klassiske Animal Farm.
Ukas innovasjonsbukett går til amerikanske Casey Bankord og nordiske Verdane Capital som onsdag adresserte utfordringene norske scaleups møter, – du kan lese mer her.
Innovasjon Casey Bankord mener norske selskaper kan dra nytte av tilliten vi har til hverandre. Foto @ Torill Henriksen
Casey Bankord mener norske bedrifter har mulighet til å være foran innovasjonsbølgen. Men da må de ikke la noen andre lage et bedre produkt.
Innvasjonseksperten Casey Bankord er denne uken i Norge for å gi norske ledere gode råd på veien mot innovasjon. Her skal han snakke for Open Innovation Lab of Norway om innovativ kultur, og gode verktøy på veien. Bankord står bak selskapet SlimBooks, og etter selskapet tok av i Silicon Valley, ble Bankord Founder Coach for andre gründere. Nå jobber han i Clareo for å hjelpe store selskaper med å finne de rette verktøyene for å kunne innovere på rett tidspunkt.
– Pass på Zombier
– Vi bruker seks nøkkeldimensjoner når vi snakker med selskaper. De trenger lederskap, organisering, prosess, evner, læring og kultur, fortell han, og legger til at det viktigste for å innovere er å ha de riktige verktøyene på plass allerede.
– Du må vite når du skal skalere, når ideen skal ut i verden. I tillegg snakker vi om «zombie–prosjekter», som ikke kommer noen vei, men som bare trekker penger. Vi prøver å lære bedrifter hvordan de skal se det tidlig, at dette kan bli en zombie.
Bankord mener mange selskaper lett kan trå feil i sin jakt på innovasjon. Og det viktigste mener han er ikke isolere seg.
– En av de første fristelsene man han har i store selskap som skal innovere seg, er å ta «innovasjonsgruppen», pakke den i en eske, og isolere den fra resten av bedriften. Det som ofte skjer da er at gruppen sitter og jobber med ting som ikke er relevant for bedriften i det hele tatt, fordi man ikke kommuniserer, forteller han.
Bankord påpeker også at i tilfeller hvor planen er å endre kjernebedriften, kan dette være lurt, men at det som regel ikke fører til innovasjon i praksis.
Vær klar for panikken
Men er norske bedrifter klare å innovere like stort som amerikanerne?
– I USA endrer verden seg raskere enn vi vil. Mange selskaper står med ryggen mot veggen akkurat nå, og det skaper et hastverk. I Norge er dere ikke helt der ennå, men fordelen med det er at norske selskaper har mulighet til å komme foran kurven og være klar før panikken slår inn, forklarer Bankord.
Men det er mer enn bare å være foran som teller når man skal snu kurs.
– Du må være en leder som er villig til å stille spørsmål ved dine forutsetninger. En gang i tiden ble det gjort et intervju med sjefen for Blockbuster, og han ble spurt om hva han mente om Netflix, som på den tiden sendte leiefilmer i posten. Da sa han «Det er ikke slik folk vil leie filmer, dette er og blir et nisjemarked». Resten er historie, og det er også Blockbuster, sier Bankord.
Han forklarer at det er så mange selskaper som ikke har endret seg i tide, og forsvant helt, fordi noen tenkte i litt andre baner, at man må lære av det.
– Nå har vi en verden full av nytenkende startups som utfordrer konvensjonen, og de har ofte rett i sine ideer. Hvis de store selskapene da ikke vil innovere, vil startupene slå dem.
Han mener også at tidspress gjør at små startups kan slå de store selskapene.
– En liten startup har ikke den luksusen at de kan ta det med ro. De har en tikkende klokke, og de må komme fort til målet, før alle pengene er borte. Her kan store selskaper lære mye, mener han. Bankord påpeker også at det er viktig å ha “roerne” med seg på laget.
– En stor bedrift kan ha kraftige roere på laget, men de ror hver sin vei. I en startup er de kanskje ikke like mange, men de ror mot samme målet, og derfor vil de komme raskere frem også.
Fra OK til fantastisk
Og det er ikke bare i tech–bransjen dette skjer, forklarer Bankord. Også i kaffe–industrien er nå USA på vei mot en revolusjon.
– Starbucks har lenge vært, og er vel ennå, den ledende på markedet. Men nå kommer det små selskaper som tilbyr et bedre produkt og en mer elegant opplevelse. Og skal du drikke for eksempel Blue Bottle, som nettopp ble kjøpt opp av Nestlè, istedenfor Starbuck, må produktet være mye bedre.
Bankord mener at ledere må ta en ekstra titt på det produktet de leverer.
– Hver gang det finnes et produkt som er ok, men ikke fantastisk, vil det komme noen å lage et fantastisk produkt. Og hvis du som leder har det ok produktet, bør du kjappe deg å lage noe fantastisk, for ellers gjør noen andre det.
Han mener også at den rette staben er en nøkkel–ingrediens i jakten på neste bølgetopp.
– Noen ansatte vil sloss mot deg i en innovasjonsprosess. Det kan være hardt å innovere, og hvis de ansatte ikke forstår hvorfor dere må bytte kurs, kan det bli tøft.
Men han mener at de rette «roerne» kan lage fantastiske produkter.
– De mest innovative menneskene jeg har møtt, er de som er naturlige nysgjerrige. Når du skal finne nye talenter, enten innenfor bedriften, eller utenifra, let etter denne nysgjerrigheten.
Casey Bankords fem topp tips til Norske ledere:
Vær villig til å utfordre dine forutsetninger. Vær villig til å tenk i nye baner, det er der innovasjonen kommer fra.
Design en visjon og strategi som dine ansatte vil forstå. Hvis de ansatte ikke skjønner hvor du har tenkt deg, vil de ikke følge etter deg.
Finne de rette personene i din organisasjon. Let etter nysgjerrighet, selger–driv, ønske om å lage noe fantastisk.
Utstyr organisasjonen med de rette verktøyene og prosessene for å innovere. Det kan ikke være ad–hoc. Det må være en konsistent prosess.
Fortell historier. Fortell historier når det går bra, fortell historier når det ikke går bra. Disse historiene vil gjøre at man lærer.
Denne uken signerte Amesto Solutions og NextBridge en avtale der Amesto Solutions går inn som majoritetseier med 50,1 % av aksjene i NextBridge. Oppkjøpet forsterker Amestos rolle som en ledende aktør på det nordiske business intelligence- og analytics-markedet.
Amesto forventer en kraftig vekst innen AI og analytics det neste året.
– Vi ser en trend der innsikt og forretningssystem smelter sammen. AI vil være drivstoffet for alt som har med digitalisering å gjøre. Vår ambisjon er å skape endring, digitalisering og verdiskapning ved hjelp av kunstig intelligens og avansert analytics. Oppkjøpet av NextBridge er derfor strategisk viktig for vår posisjonering i markedet fremover, sier CEO i Amesto Solutions, Jan Erik Kaasa.
– Vi har et klart mål om å ta markedsandeler i Norden. Med 11 data scientists med PhD og nær 30 fagspesialister innen BI og analytics har vi kraften som trengs. Når vi nå kombinerer dette miljøet med den etablerte organisasjonen innen forretningssystemer på ERP, CRM og HRM i Norden har vi et riktig produkt- og tjenestespekter å ta ut i markedet, sier Lars Rinnan, leder for NextBridge og ny konserndirektør for Amestos AI og robotics-divisjon.
– Våre ansatte jobber med innovasjonskraft, store samfunnsutfordringer og innsiktsdrevne forbedringer i små og store selskaper.
Amesto har gjennom de to siste årene jobbet med en rekke strategiske oppkjøp og organisk utvikling innen AI, analytics og robotics for å møte kundenes behov og krav til verdiskapning. I 2017 ble Firstpoint, som er ledende innen Cloud infrastructure, BI og Managed service, en del av Amesto Solutions. Amesto Group har nylig tatt en eierandel i AI-selskapet Bilagos, som utvikler regnskapsroboten Semine og er i tillegg største eier og grunnlegger av den nystartede, heldigitale banken Aprila Bank. Denne uken fulgte NextBridge, som er et av landets fremste BI og analytics-miljøer, etter.
Elin Helander og Øystein W. Høie står bak selskapet Dreams. Foto @ Dreams
− Våre brukere når sine drømmer, de sparer 32% mer og bygger samtidig økt selvtillit økonomisk etter å tatt i bruk løsningen!
Påstanden kommer fra Øystein W. Høie som har brettet opp ermene og møter oss med klart blikk og et tydelig håndtrykk. Blikket er lite drømmende, men det er likevel ingen tvil om at det svorske selskapet som startet i Sverige, men som nå tar Norge med storm har store drømmer også for sin egen vekst.
− Vi har tenkt internasjonalt fra første morgenmøte, sier Øystein W. Høie som tror at Dreams har det som skal til for å bli en kommende enhjørning. På veien skal Norge erobres og i løpet av intervjuet kom det frem at Dreams teamet gjør mye riktig på veien.
− Hvor mange nye finansapper trenger verden egentlig, spør vi vel vitende om at det finnes over 30 000 der ute, og nye dukker opp hver uke.
Høie blir ikke synlig provosert av spørsmålet og svarer prompte «Vi utfordrer jo en ganske satt bransje og kommer med et annerledes konsept og nye tilnærminger». Så lener han seg tilbake og kommer med sitt første ess.
− Dreams ble nettopp utpekt som en av verdens 50 mest lovende stjerner innen Fintech. Her står vi sammen med Klarna og norske Payr.
Vil være en app for alle
Vi mistenker at våre lesere også synes den listen som Bearingpoint har satt sammen er av interesse, du kan lese mer om undersøkelsen her.
− – Det er veldig spennende å få være med i fasen der Dreams beveger seg fra en liten startup til det å skalere opp og ekspandere ut i Europa og forhåpentligvis kunne bli en ny nordisk enhjørning, sier Norgessjefen.
− Du nevner at løsningen allerede er lastet ned over 60 000 ganger i Norge, hvem er egentlig målgruppen?, spør vi og lar tankene vandre til andre svenske suksesser som Spotify og Klarna.
− Vårt fokus er å hjelpe våre brukere med å realisere drømmene sine, og verktøyet vi bruker for at du skal klare å nå disse målene er sparing. Vi ønsker å være en app for alle, men ser at vi har vært spesielt flinke til å tiltrekke oss de såkalte Milllenials (18-35 år), – og 60% av brukerne våre er kvinner.
Øystein er intet ubeskrevet blad i den norske startupverden og med fartstid fra oppstarten og oppbyggingen av tek.no og mediebransjen blir det nærliggende å spørre om hva som gjorde at han igjen har tatt på seg løpeskoene etter en periode i de store mediehusene. Han smiler og avslører «etter en stund savnet jeg rett og slett sagmuggen og en eierposisjon og da jeg så at Dreams var på jakt etter Norgessjef så klarte jeg ikke dy meg». «Det er spennende å bli en del av alt det som skjer på innovasjonsfronten i både Norge og Sverige nå, Stockholm går jo Silicon Valley en høy gang».
På vårt spørsmål om hva som er forskjellene svarer han engasjert; «Min erfaring er at de med spisskompetanse som har gjort reisen før som har størst sannsynlighet for å lykkes, og mens Sverige har mer fokus på dette er vi i Norge litt vel mye opptatt at de som starter. Det er ikke bare viktig å tørre å starte opp, det er minst like viktig å tenke stort, og det er dessuten like viktig med kapital. Mitt inntrykk er at mens vi i Norge investerer mest i eiendom og olje, har våre svenske naboer inntatt posisjonen som en av verdens fremste digitale enhjørningsprodusenter. Foruten Silicon Valley er det meg bekjent ingen andre land som har flere enhjørninger pr. innbygger enn våre blågule naboer».
Voksesmerter
− Voksesmertefasen fra startup til scaleup er formidabel og det er en stor fordel å ha gjort reisen før, sier Høie med ettertrykk, før han deler sine erfaringer med oss, – hans 6 punkter er gode nok til bli rammet inn i denne artikkelen og kanskje også på din vegg?
De fleste har noen som hjelper til, for Spoity var det norske Northzone som var den gode hjelperen. Vi stiller spørsmålet om hvem som er Dreams gode hjelpere og får et overraskende svar;
− Storebrand har vært den viktigste nøkkelpartneren for oss her i Norge – slik Ålandsbanken var det i Sverige. Først og fremst fordi Storebrand står for de samme verdiene som oss: Bærekraft og langsiktighet. De har en enorm troverdighet, siden de har drevet med finans i over 250 år, og de har åpnet mange dører for oss. Og jeg tror vi har tilført noe til dem, i arbeidet med å bli mer innovative og få en mer endringsvillig kultur. Nå har de også investert i oss, som viser hvor bra dette samarbeidet har fungert.
Han drar frem Gustav Gorecki og Jostein Dalland i Storebrand som viktige nøkkelpersoner.
-Slike sentrale krefter som har heiet på oss har hatt stor betydning for at vi lykkes, og at samarbeidet har blitt så bra.
De svenske gründerene brukte de første to årene på å finne en stor aktør som var villig til å satse på Dreams. De møtte kun nei, nei, nei hele veien forteller Høie. I dag har pipen fått en helt annen og langt mer melodisk lyd. Ved siste emisjon ble selskapet priset til 450 millioner.
− Vi har ved hjelp av forskerne våre utviklet en bevist metode, som vi ser fungerer, og så langt i år er vi Norges mest nedlastede spareapp, – og det er jo GØY smiler Høie og legger til at ambisjonen er å nå 1 million kunder innen 2020, og at de er godt på vei med over 250 000 brukere.
−Dreams har i løpet av det siste året doblet størrelsen, og er i dag over 50 medarbeidere fra til sammen 13 land, – så vi både tenker og agerer internasjonalt og ønsker å tiltrekke oss medarbeidere med erfaring fra ulike land, forteller han.
−Den jevne nordmann sitter med mye kunnskap om hva som er lurt å gjøre med pengene sine, men likevel ser vi at mange sliter med å prioritere, – vår løsning hjelper brukerne med denne prioriteringen. Nobelprisvinneren Richard Thaler er en av våre helter, – hans nudging teori har hjulpet oss med å bygge løsningen på en måte som virker i tråd med hvordan den menneskelige hjernen fungerer. Selv om dette er nytt for mange, har han og mange andre forskere lenge visst hvordan og hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør, – og ikke minst hvorfor vi ikke i større grad gjør det som på sikt er smartest for oss. Vi i Dreams har lagt stor vekt på denne forskningen og har blant annet to hjerneforskere på teamet. Rett og slett for å sikre at appen skal gjøre sparing morsomt, overraskende og engasjerende på en måte som skaper positive resultater for brukerne, avslutter gründeren.
HØIES 6 RÅD FOR Å LYKKES SOM SCALE-UP
Du må ha gode prosesser
-Vi har vel stort sett omorganisert eller justert hver måned siden jeg startet. Mot slutten begynte vi å merke at vi bevegde oss veldig sakte. Vi lesset inn mer folk, men fikk ikke mer fart. Vi har derfor nå hyret inn en person som skal jobbe fulltid med prosesser, en Head of Agile.
Fortsett å tenke smått.
-En felle for firma er at når du blir stor kan prosjektene også lett bli store. Det gjør vi alt for å unngå. Vi tester markedsmatch før vi begynner å kode (pretotyping), vi starter med knøttsmå prototyper (MVP) før vi bestemmer for om vi skal skalere noe opp. På den måten rekker vi å lære veldig mye på veldig kort tid, og vi kan kutte ting tidlig, så vi ikke overinvesterer i dårlige idéer.
Bruk partnerskap
– Du kan outsource det som ikke er kjernekompetansen din. Vi vet at det å være regulert som en bank, setter enorme krav til compliance og skaper masse papirarbeid. Dette er ikke kjernekompetansen vår. Da måtte vi lesset innpå med jurister og økonomer, og blitt mye mer lik en bank. I stedet har vi bankpartnere i hvert land som kan dette til punkt og prikke, og gjør dette for oss. Så vi kan konsentrere oss om brukeropplevelse og markedsføring i stedet. Det gjør at vi har kunnet bevege oss mye raskere enn konkurrenter som har prøvd å få egen banklisens.
Sats hardt på å tiltrekke deg talenter
-Vi har ikke råd til mange folk. Så vi må ha de beste. Vi er ikke lønnsledende, men vi kan gi dem et miljø med utrolig flinke folk, og gi dem frihet, ansvar og utviklingsmuligheter de aldri ville kunne fått i et stort corporate firma.
Full transparens.
Vi holder ikke noe tilbake for de ansatte, alle er med og kjenner til alt som skjer. Jeg kan gå inn i Dropbox og se på presentasjonene toppsjefen jobber med. Vi har åpne kalendere. Alt rapporteres ut til ansatte. Vi har allmøter hver 2. uke der alle presenterer hva de jobber med og wins, nye features, kule ting vi har fått til. På den måten får man en enorm tillit og lagfølesle internt.
Mangfold
For å være kreativ trenger du mange ulike perspektiver.
Vi rekrutterer bevisst nesten utelukkende mennesker som ikke har jobbet innen finans før. Vi vil få inn helt nye perspektiver. Vi har hjerneforskere, journalister, designere, growth hackere, og de ansatte er fra 13 forskjellige land – alt fra Japan og Brasil til Armenia og Frankrike.
Sandnes-selskapet Nordic Unmanned vil gjøre droner tilgjengelig for flere samfunnskritiske oppdrag. Nå får de til sammen 640 000 kroner i støtte av Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP).
DIP-programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av DOGA i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Siden 2009 er det blitt delt ut om lag 70 millioner kroner til 147 prosjekter. Midlene skal sikre at prosjektene tuftes på designmetodikk og systematisk brukermedvirkning.
– Å vektlegge brukernes behov for å fremme innovasjon er viktig for omstillingen av norsk næringsliv. Det er en rekke spennende prosjekter som nå får støtte til å bruke design i innovasjonsprosessen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Helt fra starten for snart ti år siden har Designdrevet innovasjonsprogram vært en markedsdriver for utvikling av pilotprosjekter i en lang rekke bransjer. Ved å bruke designmetodikk og tid i idé- og konseptfasen, øker bedriftene treffsikkerheten sin, samtidig som de minimerer risiko ved innovasjon, forteller Hjemdal.
Droner i beredskap
På få år er droner gått fra å være en fremtidsvisjon til å bli brukt i kommersielle operasjoner som medisinleveranse, søk etter savnede og oversikt i kritiske situasjoner.
Nordic Unmanned mottar nå 640 000 kroner i innovasjonsstøtte gjennom DIP. De skal bruke designkompetanse fra EGGS design til å utforske mulige løsninger for å gjøre droner tilgjengelig over hele landet, slik at viktige samfunnsaktører kan få kostnadseffektiv luftassistanse til rett tid, uansett lokasjon. Dyre droner skal gjøres tilgjengelige for flere aktører og bidra til å redde flere liv, og styrke både beredskap og evne til krisehåndtering.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
