Deltakere i alderen 6-25 konkurrerer hvert år i den store robot-olympiaden. Foto @ WRO
Overraskelses-regler & automatisering vil utfordre unge konkurrerende til å løse ekte problemer på det populære årlige arrangementet.
Industrilederne innenfor automatiske og sikre nettverk, The World Robot Olympiad Association og sponsorene LEGO Education og Juniper Networks står bak konkurransen som fredag starter i Chang Mai, Thailand.
484 lag med over 1,200 mennesker fra 63 land skal delta på tvers av åtte alders- og oppgavebaserte kategorier. Lagene vil demonstrere sin evne til problemløsning og innovasjon ved bruk av LEGO-baserte roboter som de har designet, bygget og programmert selv.
– Robotikk er en fantastisk plattform til å inspirere studenter til å fatte interesse for STEM (Scienve, Technology, Engineering, Math). I dagens travle samfunn trenger vi studenter som tenker kreativt, forteller Claus Ditlev Christensen, Generalsekretær i World Robot Olympiad Association Ltd.
Årets tema er «Food Matters» og enkelte av oppgavene lagene skal løse dreier seg om nettopp dette. Deltagerne er klare over hvilke oppgaver de får slik at lagene kan forberede tilnærmingen sin, men de må også håndtere en overraskelsesregel som annonseres ved finalestart. Dette tester lagenes evne til å arbeide som et team, tenke kjapt og adaptere både hardware og software uten hjelp. De blir også nødt til å begynne med demonterte roboter og med tid- og størrelsebegrensninger, alt uten instruksjoner eller assistanse fra voksne.
– Dette er ikke bare lek og moro – konkurrentene når en bemerkelsesverdig høy standard i automatisert prosjektering for problemløsning i den virkelige verden. Juniper har alltid vært lidenskapelig opptatt av STEM-utdanning som en kreativ plattform for neste generasjons evne til å forandre til det bedre, forteller Mike Marcellin, CMO i Juniper Network.
Og de unge deltakerne får noe å brune seg på. Robotene må være bygget kun ved hjelp av spesifiserte elementer, inkludert LEGO MINDSTORMS og LEGO Education WeDo 2.0, avhengig av kategorien.
Deltagernes alder varierer fra 6 til 25 år med oppgaver som spenner fra lettere kategorier til sofistikerte og businessorienterte case-oppgaver. Og Marcellin har stor tro på ungdommene.
– Den digitale transformasjonens tidsalder viser ingen tegn til å gå mot slutten og disse talentfulle unge menneskene vil danne automatiseringens fortropp på veien gjennom utdanning og inn på arbeidsplassen, sier Marcellin.
Til tross for at meterologene melder om både 12 og 18 varmegrader er vinteren på vei, – og helt uavhengig av at temperaturene i store deler av kongeriket er varmere enn i Hellas arrangeres det i neste uke snøskredseminar i Oslo, – Den norske Turistforening viser vei, julemarkedet er åpnet og snart kommer nok kuldegradene etter.
Neste uke feirer amerikanerne sin Thanksgiving, og dagen etter går de banans i det som har blitt hetende Black Friday. Galskapen har spredd seg og praktisk talt en hel verden jakter på de over $9 milliardene som forventes å bli brukt den dagen. Også her hjemme i steinrøysa vil vi fristes og innboksene vil flomme over av tilbud om å kjøpe alt fra shampoo til sjøgress. De amerikanske navnedagene sprer seg for øvrig omtrent som en influensaepedemi, og ikke før den sorte fredagen er historie må vi gjøre oss klare til Cyber Monday – og nye $7 milliarder forventes brukt over nettet. Veksten fra i fjor forventes å bli tosifret og mastodonten Amazon stikker av med nesten halvparten av dette, – utrolig, men sant!
Det er i dette lys at sjefen sjøl, Jeff Bezos minner sine mer enn 600 000 medarbeidere om at Amazon nok vil gå konkurs, før han legger til at det er alle ansattes jobb å hindre at så skjer med det første og at hemmeligheten ligger i å fokusere på å løse kundenes problemer. «Alle går konkurs, men vi må prøve å utsette den dagen så lenge vi klarer», forklarte han sine medarbeidere. La oss for egen del slå fast at faren ikke virker å være overhengende stor, Jeff Bezos er for tiden verdens rikeste mann og selskapets aksjeverdi har vokst med over 400% siden 2013.
En av de som muligens kan bli fristet til å handle på nettet opplevde sin Black Friday allerede fredagen som var. Vi tenker på sjøforsvarets sjef, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes som etter forrige ukes frontkollisjon denne uken måtte se at sjøgresset vant over hans smekre fregatt. De 10 spente vaiere som skulle sikre «KNM Helge Ingstad» til 4 milliarder fra å bli U-båt røk som hyssing etter hvert som kaldt norsk fjordvann fant veien inn i fregatten. Tabben var makalaus!
Mens enkelte har begynt å stille seg spørsmålet om hvem som skylda har marinen valgt å skjerme hele besetningen og hevder at de nå besitter unik kompetanse. Ikke så ulikt kommentaren fra den legendariske sjefen i IBM da en av hans ansatte hadde gjort en tabbe som kostet IBM 600.000 dollar og tilbød seg å slutte. Er du gal, svarte Watson, – vi har akkurat brukt 10 årslønner på å lære deg opp og jeg vil jo ikke at våre konkurrenter skal få gleden av den kompetansen!
Siden markedet når det gjelder pent brukte fregatter er relativt lite kan vi nok dessverre slå fast at den kongelige norske marine etter kollisjonen møter jula kraftig svekket, – selv om de nå kjører med dobbel bemanning på søsterskipet HKM Roald Amundsen og i følge sine sjefer har utvist godt sjømannskap og nå besitter unik kompetanse i hvordan man drukner 4 milliarder!
Det kan være slik de tenker i England også, der handler mye om en regjering som har frontkollidert med sine velgere og sine ledere. Denne uken uttalte først statsminister May at regjeringen stilte seg bak hennes fremforhandlede skilsmisseavtale med EU, før hun nå oppdager at hennes ministre forsvinner i samme tempo som fregattens stålwire. Tabben med å la et folk stemme over noe de umulig kunne vite nok om virker minst på størrelse med havariet i vestlandsfjorden. I skrivende stund synker ikke bare KNM Helge Ingstad, men også Therese May og det engelske pundet.
Hopper vi jorda halvveis rundt kommer vi til Japan, og der har landets nyutnevnte minister for Cyber sikkerhet skikkelig kollidert inn i offentlighetens nådeløse spotlight fordi han i følge BBC innrømmer å aldri ha brukt en PC, – slikt har man jo sekretærer til, hevder Yoshitaka Sakurada som nok ikke blir sittende like lenge som han hadde tenkt. Det blir nok heller ikke hodene til de 11 som nå får skylda for Saudi Arabias henrettelse av journalisten Jamal Khashoggi.
SJAKK VM går sin gang og remiene hoper seg opp mens drevne kommentatorer klarer kunststykket å gjøre Sjakk til publikumsTV. DET er godt gjort synes vi. Ukas store spørsmål i de kretser er om videoen fra Fabiano Caruanas forberedelser er reell eller om det hele er et bevisst forsøk på å villede Team Carlsen? La oss konkludere med at om det er en tabbe så er den makalaus, og hvis ikke er det godt spilt.
I verdens beste land å leve i har politikerne i Høyre og Frp visstnok festet for henholdsvis 57 og 27 ganger mer enn det som kan brukes på statlige ansatte. Alle er vi like, men noen ER likere enn andre som grisen Napoleon så prosaisk uttrykte seg i George Orwells klassiske Animal Farm.
Ukas innovasjonsbukett går til amerikanske Casey Bankord og nordiske Verdane Capital som onsdag adresserte utfordringene norske scaleups møter, – du kan lese mer her.
Innovasjon Casey Bankord mener norske selskaper kan dra nytte av tilliten vi har til hverandre. Foto @ Torill Henriksen
Casey Bankord mener norske bedrifter har mulighet til å være foran innovasjonsbølgen. Men da må de ikke la noen andre lage et bedre produkt.
Innvasjonseksperten Casey Bankord er denne uken i Norge for å gi norske ledere gode råd på veien mot innovasjon. Her skal han snakke for Open Innovation Lab of Norway om innovativ kultur, og gode verktøy på veien. Bankord står bak selskapet SlimBooks, og etter selskapet tok av i Silicon Valley, ble Bankord Founder Coach for andre gründere. Nå jobber han i Clareo for å hjelpe store selskaper med å finne de rette verktøyene for å kunne innovere på rett tidspunkt.
– Pass på Zombier
– Vi bruker seks nøkkeldimensjoner når vi snakker med selskaper. De trenger lederskap, organisering, prosess, evner, læring og kultur, fortell han, og legger til at det viktigste for å innovere er å ha de riktige verktøyene på plass allerede.
– Du må vite når du skal skalere, når ideen skal ut i verden. I tillegg snakker vi om «zombie–prosjekter», som ikke kommer noen vei, men som bare trekker penger. Vi prøver å lære bedrifter hvordan de skal se det tidlig, at dette kan bli en zombie.
Bankord mener mange selskaper lett kan trå feil i sin jakt på innovasjon. Og det viktigste mener han er ikke isolere seg.
– En av de første fristelsene man han har i store selskap som skal innovere seg, er å ta «innovasjonsgruppen», pakke den i en eske, og isolere den fra resten av bedriften. Det som ofte skjer da er at gruppen sitter og jobber med ting som ikke er relevant for bedriften i det hele tatt, fordi man ikke kommuniserer, forteller han.
Bankord påpeker også at i tilfeller hvor planen er å endre kjernebedriften, kan dette være lurt, men at det som regel ikke fører til innovasjon i praksis.
Vær klar for panikken
Men er norske bedrifter klare å innovere like stort som amerikanerne?
– I USA endrer verden seg raskere enn vi vil. Mange selskaper står med ryggen mot veggen akkurat nå, og det skaper et hastverk. I Norge er dere ikke helt der ennå, men fordelen med det er at norske selskaper har mulighet til å komme foran kurven og være klar før panikken slår inn, forklarer Bankord.
Men det er mer enn bare å være foran som teller når man skal snu kurs.
– Du må være en leder som er villig til å stille spørsmål ved dine forutsetninger. En gang i tiden ble det gjort et intervju med sjefen for Blockbuster, og han ble spurt om hva han mente om Netflix, som på den tiden sendte leiefilmer i posten. Da sa han «Det er ikke slik folk vil leie filmer, dette er og blir et nisjemarked». Resten er historie, og det er også Blockbuster, sier Bankord.
Han forklarer at det er så mange selskaper som ikke har endret seg i tide, og forsvant helt, fordi noen tenkte i litt andre baner, at man må lære av det.
– Nå har vi en verden full av nytenkende startups som utfordrer konvensjonen, og de har ofte rett i sine ideer. Hvis de store selskapene da ikke vil innovere, vil startupene slå dem.
Han mener også at tidspress gjør at små startups kan slå de store selskapene.
– En liten startup har ikke den luksusen at de kan ta det med ro. De har en tikkende klokke, og de må komme fort til målet, før alle pengene er borte. Her kan store selskaper lære mye, mener han. Bankord påpeker også at det er viktig å ha “roerne” med seg på laget.
– En stor bedrift kan ha kraftige roere på laget, men de ror hver sin vei. I en startup er de kanskje ikke like mange, men de ror mot samme målet, og derfor vil de komme raskere frem også.
Fra OK til fantastisk
Og det er ikke bare i tech–bransjen dette skjer, forklarer Bankord. Også i kaffe–industrien er nå USA på vei mot en revolusjon.
– Starbucks har lenge vært, og er vel ennå, den ledende på markedet. Men nå kommer det små selskaper som tilbyr et bedre produkt og en mer elegant opplevelse. Og skal du drikke for eksempel Blue Bottle, som nettopp ble kjøpt opp av Nestlè, istedenfor Starbuck, må produktet være mye bedre.
Bankord mener at ledere må ta en ekstra titt på det produktet de leverer.
– Hver gang det finnes et produkt som er ok, men ikke fantastisk, vil det komme noen å lage et fantastisk produkt. Og hvis du som leder har det ok produktet, bør du kjappe deg å lage noe fantastisk, for ellers gjør noen andre det.
Han mener også at den rette staben er en nøkkel–ingrediens i jakten på neste bølgetopp.
– Noen ansatte vil sloss mot deg i en innovasjonsprosess. Det kan være hardt å innovere, og hvis de ansatte ikke forstår hvorfor dere må bytte kurs, kan det bli tøft.
Men han mener at de rette «roerne» kan lage fantastiske produkter.
– De mest innovative menneskene jeg har møtt, er de som er naturlige nysgjerrige. Når du skal finne nye talenter, enten innenfor bedriften, eller utenifra, let etter denne nysgjerrigheten.
Casey Bankords fem topp tips til Norske ledere:
Vær villig til å utfordre dine forutsetninger. Vær villig til å tenk i nye baner, det er der innovasjonen kommer fra.
Design en visjon og strategi som dine ansatte vil forstå. Hvis de ansatte ikke skjønner hvor du har tenkt deg, vil de ikke følge etter deg.
Finne de rette personene i din organisasjon. Let etter nysgjerrighet, selger–driv, ønske om å lage noe fantastisk.
Utstyr organisasjonen med de rette verktøyene og prosessene for å innovere. Det kan ikke være ad–hoc. Det må være en konsistent prosess.
Fortell historier. Fortell historier når det går bra, fortell historier når det ikke går bra. Disse historiene vil gjøre at man lærer.
Denne uken signerte Amesto Solutions og NextBridge en avtale der Amesto Solutions går inn som majoritetseier med 50,1 % av aksjene i NextBridge. Oppkjøpet forsterker Amestos rolle som en ledende aktør på det nordiske business intelligence- og analytics-markedet.
Amesto forventer en kraftig vekst innen AI og analytics det neste året.
– Vi ser en trend der innsikt og forretningssystem smelter sammen. AI vil være drivstoffet for alt som har med digitalisering å gjøre. Vår ambisjon er å skape endring, digitalisering og verdiskapning ved hjelp av kunstig intelligens og avansert analytics. Oppkjøpet av NextBridge er derfor strategisk viktig for vår posisjonering i markedet fremover, sier CEO i Amesto Solutions, Jan Erik Kaasa.
– Vi har et klart mål om å ta markedsandeler i Norden. Med 11 data scientists med PhD og nær 30 fagspesialister innen BI og analytics har vi kraften som trengs. Når vi nå kombinerer dette miljøet med den etablerte organisasjonen innen forretningssystemer på ERP, CRM og HRM i Norden har vi et riktig produkt- og tjenestespekter å ta ut i markedet, sier Lars Rinnan, leder for NextBridge og ny konserndirektør for Amestos AI og robotics-divisjon.
– Våre ansatte jobber med innovasjonskraft, store samfunnsutfordringer og innsiktsdrevne forbedringer i små og store selskaper.
Amesto har gjennom de to siste årene jobbet med en rekke strategiske oppkjøp og organisk utvikling innen AI, analytics og robotics for å møte kundenes behov og krav til verdiskapning. I 2017 ble Firstpoint, som er ledende innen Cloud infrastructure, BI og Managed service, en del av Amesto Solutions. Amesto Group har nylig tatt en eierandel i AI-selskapet Bilagos, som utvikler regnskapsroboten Semine og er i tillegg største eier og grunnlegger av den nystartede, heldigitale banken Aprila Bank. Denne uken fulgte NextBridge, som er et av landets fremste BI og analytics-miljøer, etter.
Elin Helander og Øystein W. Høie står bak selskapet Dreams. Foto @ Dreams
− Våre brukere når sine drømmer, de sparer 32% mer og bygger samtidig økt selvtillit økonomisk etter å tatt i bruk løsningen!
Påstanden kommer fra Øystein W. Høie som har brettet opp ermene og møter oss med klart blikk og et tydelig håndtrykk. Blikket er lite drømmende, men det er likevel ingen tvil om at det svorske selskapet som startet i Sverige, men som nå tar Norge med storm har store drømmer også for sin egen vekst.
− Vi har tenkt internasjonalt fra første morgenmøte, sier Øystein W. Høie som tror at Dreams har det som skal til for å bli en kommende enhjørning. På veien skal Norge erobres og i løpet av intervjuet kom det frem at Dreams teamet gjør mye riktig på veien.
− Hvor mange nye finansapper trenger verden egentlig, spør vi vel vitende om at det finnes over 30 000 der ute, og nye dukker opp hver uke.
Høie blir ikke synlig provosert av spørsmålet og svarer prompte «Vi utfordrer jo en ganske satt bransje og kommer med et annerledes konsept og nye tilnærminger». Så lener han seg tilbake og kommer med sitt første ess.
− Dreams ble nettopp utpekt som en av verdens 50 mest lovende stjerner innen Fintech. Her står vi sammen med Klarna og norske Payr.
Vil være en app for alle
Vi mistenker at våre lesere også synes den listen som Bearingpoint har satt sammen er av interesse, du kan lese mer om undersøkelsen her.
− – Det er veldig spennende å få være med i fasen der Dreams beveger seg fra en liten startup til det å skalere opp og ekspandere ut i Europa og forhåpentligvis kunne bli en ny nordisk enhjørning, sier Norgessjefen.
− Du nevner at løsningen allerede er lastet ned over 60 000 ganger i Norge, hvem er egentlig målgruppen?, spør vi og lar tankene vandre til andre svenske suksesser som Spotify og Klarna.
− Vårt fokus er å hjelpe våre brukere med å realisere drømmene sine, og verktøyet vi bruker for at du skal klare å nå disse målene er sparing. Vi ønsker å være en app for alle, men ser at vi har vært spesielt flinke til å tiltrekke oss de såkalte Milllenials (18-35 år), – og 60% av brukerne våre er kvinner.
Øystein er intet ubeskrevet blad i den norske startupverden og med fartstid fra oppstarten og oppbyggingen av tek.no og mediebransjen blir det nærliggende å spørre om hva som gjorde at han igjen har tatt på seg løpeskoene etter en periode i de store mediehusene. Han smiler og avslører «etter en stund savnet jeg rett og slett sagmuggen og en eierposisjon og da jeg så at Dreams var på jakt etter Norgessjef så klarte jeg ikke dy meg». «Det er spennende å bli en del av alt det som skjer på innovasjonsfronten i både Norge og Sverige nå, Stockholm går jo Silicon Valley en høy gang».
På vårt spørsmål om hva som er forskjellene svarer han engasjert; «Min erfaring er at de med spisskompetanse som har gjort reisen før som har størst sannsynlighet for å lykkes, og mens Sverige har mer fokus på dette er vi i Norge litt vel mye opptatt at de som starter. Det er ikke bare viktig å tørre å starte opp, det er minst like viktig å tenke stort, og det er dessuten like viktig med kapital. Mitt inntrykk er at mens vi i Norge investerer mest i eiendom og olje, har våre svenske naboer inntatt posisjonen som en av verdens fremste digitale enhjørningsprodusenter. Foruten Silicon Valley er det meg bekjent ingen andre land som har flere enhjørninger pr. innbygger enn våre blågule naboer».
Voksesmerter
− Voksesmertefasen fra startup til scaleup er formidabel og det er en stor fordel å ha gjort reisen før, sier Høie med ettertrykk, før han deler sine erfaringer med oss, – hans 6 punkter er gode nok til bli rammet inn i denne artikkelen og kanskje også på din vegg?
De fleste har noen som hjelper til, for Spoity var det norske Northzone som var den gode hjelperen. Vi stiller spørsmålet om hvem som er Dreams gode hjelpere og får et overraskende svar;
− Storebrand har vært den viktigste nøkkelpartneren for oss her i Norge – slik Ålandsbanken var det i Sverige. Først og fremst fordi Storebrand står for de samme verdiene som oss: Bærekraft og langsiktighet. De har en enorm troverdighet, siden de har drevet med finans i over 250 år, og de har åpnet mange dører for oss. Og jeg tror vi har tilført noe til dem, i arbeidet med å bli mer innovative og få en mer endringsvillig kultur. Nå har de også investert i oss, som viser hvor bra dette samarbeidet har fungert.
Han drar frem Gustav Gorecki og Jostein Dalland i Storebrand som viktige nøkkelpersoner.
-Slike sentrale krefter som har heiet på oss har hatt stor betydning for at vi lykkes, og at samarbeidet har blitt så bra.
De svenske gründerene brukte de første to årene på å finne en stor aktør som var villig til å satse på Dreams. De møtte kun nei, nei, nei hele veien forteller Høie. I dag har pipen fått en helt annen og langt mer melodisk lyd. Ved siste emisjon ble selskapet priset til 450 millioner.
− Vi har ved hjelp av forskerne våre utviklet en bevist metode, som vi ser fungerer, og så langt i år er vi Norges mest nedlastede spareapp, – og det er jo GØY smiler Høie og legger til at ambisjonen er å nå 1 million kunder innen 2020, og at de er godt på vei med over 250 000 brukere.
−Dreams har i løpet av det siste året doblet størrelsen, og er i dag over 50 medarbeidere fra til sammen 13 land, – så vi både tenker og agerer internasjonalt og ønsker å tiltrekke oss medarbeidere med erfaring fra ulike land, forteller han.
−Den jevne nordmann sitter med mye kunnskap om hva som er lurt å gjøre med pengene sine, men likevel ser vi at mange sliter med å prioritere, – vår løsning hjelper brukerne med denne prioriteringen. Nobelprisvinneren Richard Thaler er en av våre helter, – hans nudging teori har hjulpet oss med å bygge løsningen på en måte som virker i tråd med hvordan den menneskelige hjernen fungerer. Selv om dette er nytt for mange, har han og mange andre forskere lenge visst hvordan og hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør, – og ikke minst hvorfor vi ikke i større grad gjør det som på sikt er smartest for oss. Vi i Dreams har lagt stor vekt på denne forskningen og har blant annet to hjerneforskere på teamet. Rett og slett for å sikre at appen skal gjøre sparing morsomt, overraskende og engasjerende på en måte som skaper positive resultater for brukerne, avslutter gründeren.
HØIES 6 RÅD FOR Å LYKKES SOM SCALE-UP
Du må ha gode prosesser
-Vi har vel stort sett omorganisert eller justert hver måned siden jeg startet. Mot slutten begynte vi å merke at vi bevegde oss veldig sakte. Vi lesset inn mer folk, men fikk ikke mer fart. Vi har derfor nå hyret inn en person som skal jobbe fulltid med prosesser, en Head of Agile.
Fortsett å tenke smått.
-En felle for firma er at når du blir stor kan prosjektene også lett bli store. Det gjør vi alt for å unngå. Vi tester markedsmatch før vi begynner å kode (pretotyping), vi starter med knøttsmå prototyper (MVP) før vi bestemmer for om vi skal skalere noe opp. På den måten rekker vi å lære veldig mye på veldig kort tid, og vi kan kutte ting tidlig, så vi ikke overinvesterer i dårlige idéer.
Bruk partnerskap
– Du kan outsource det som ikke er kjernekompetansen din. Vi vet at det å være regulert som en bank, setter enorme krav til compliance og skaper masse papirarbeid. Dette er ikke kjernekompetansen vår. Da måtte vi lesset innpå med jurister og økonomer, og blitt mye mer lik en bank. I stedet har vi bankpartnere i hvert land som kan dette til punkt og prikke, og gjør dette for oss. Så vi kan konsentrere oss om brukeropplevelse og markedsføring i stedet. Det gjør at vi har kunnet bevege oss mye raskere enn konkurrenter som har prøvd å få egen banklisens.
Sats hardt på å tiltrekke deg talenter
-Vi har ikke råd til mange folk. Så vi må ha de beste. Vi er ikke lønnsledende, men vi kan gi dem et miljø med utrolig flinke folk, og gi dem frihet, ansvar og utviklingsmuligheter de aldri ville kunne fått i et stort corporate firma.
Full transparens.
Vi holder ikke noe tilbake for de ansatte, alle er med og kjenner til alt som skjer. Jeg kan gå inn i Dropbox og se på presentasjonene toppsjefen jobber med. Vi har åpne kalendere. Alt rapporteres ut til ansatte. Vi har allmøter hver 2. uke der alle presenterer hva de jobber med og wins, nye features, kule ting vi har fått til. På den måten får man en enorm tillit og lagfølesle internt.
Mangfold
For å være kreativ trenger du mange ulike perspektiver.
Vi rekrutterer bevisst nesten utelukkende mennesker som ikke har jobbet innen finans før. Vi vil få inn helt nye perspektiver. Vi har hjerneforskere, journalister, designere, growth hackere, og de ansatte er fra 13 forskjellige land – alt fra Japan og Brasil til Armenia og Frankrike.
Sandnes-selskapet Nordic Unmanned vil gjøre droner tilgjengelig for flere samfunnskritiske oppdrag. Nå får de til sammen 640 000 kroner i støtte av Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP).
DIP-programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av DOGA i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Siden 2009 er det blitt delt ut om lag 70 millioner kroner til 147 prosjekter. Midlene skal sikre at prosjektene tuftes på designmetodikk og systematisk brukermedvirkning.
– Å vektlegge brukernes behov for å fremme innovasjon er viktig for omstillingen av norsk næringsliv. Det er en rekke spennende prosjekter som nå får støtte til å bruke design i innovasjonsprosessen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Helt fra starten for snart ti år siden har Designdrevet innovasjonsprogram vært en markedsdriver for utvikling av pilotprosjekter i en lang rekke bransjer. Ved å bruke designmetodikk og tid i idé- og konseptfasen, øker bedriftene treffsikkerheten sin, samtidig som de minimerer risiko ved innovasjon, forteller Hjemdal.
Droner i beredskap
På få år er droner gått fra å være en fremtidsvisjon til å bli brukt i kommersielle operasjoner som medisinleveranse, søk etter savnede og oversikt i kritiske situasjoner.
Nordic Unmanned mottar nå 640 000 kroner i innovasjonsstøtte gjennom DIP. De skal bruke designkompetanse fra EGGS design til å utforske mulige løsninger for å gjøre droner tilgjengelig over hele landet, slik at viktige samfunnsaktører kan få kostnadseffektiv luftassistanse til rett tid, uansett lokasjon. Dyre droner skal gjøres tilgjengelige for flere aktører og bidra til å redde flere liv, og styrke både beredskap og evne til krisehåndtering.
Google skjerper reglene om drikking på jobb og retningslinjer for å slå ned på seksuelt misbruk, Kina har fått sin første AI nyhetsanker og milliardær jubler over skatt som rammer hans eget selskap. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Kina har vist frem sin første AI nyhetsanker. Ankeren ved navnet Qui Hao fortalte på sin første nyhetsending:” Ikke bare kan du følge meg 24 timer i døgnet, 365 dager i året, men jeg kan kopieres og være på forskjellige steder for å gi deg nyhetene.”2. Google lover en endring i sine regelverk om seksuell trakassering. Løftet kommer etter krass kritikk da det ble kjent at Google hadde betalt 90 millioner dollar til ledere anklaget for seksuell misbruk, og flere tusen ansatte masjerte ut i en “walk-out”.
Tor W Andreassen, professor ved Center for Service Innovation (CSI), NHH Line Lervik-Olsen, professor Handelshøyskolen BI og professor 2 NHH Seidali Kurtmollaiev, postdoktor NHH og CSI
Bakgrunnen er hennes ««Innovation Proficiency/Maturity Scale» som fra 1−8 måler hvor innovativ og klar for neste bølge en bedrift er, i følge Innomag. En gjennomgang av skalaen viser at det er ansatte og ledere som scorer sin egen virksomhet på en rekke attributter. Men dersom hun mener at det ikke er uvanlig at ansatte og ledere mener at virksomheten er mer innovativ enn de er, hva er da a) hensikten med å spørre dem og b) hva er et godt mål på innovasjonsevne?
Vi har tidligere fremhevet at kundene er de beste dommerne av virksomheters innovasjonsevne fordi ansatte og ledere har et inflatert og dermed feilaktig inntrykk av rikets tilstand. Dette ga grunnlag for utvikling av Norsk Innovasjonsindeks (NII) – en indeks som nå er tatt opp i Sverige og USA.
Fra American Innovation Index (AII) ser vi at de i sitt utvalg har langt flere virksomheter som scorer over 75 (skala 0 til 100) enn i Norge hvor knapt to virksomheter rakk opp. Det betyr at Norge, sammenlignet med USA, har langt flere virksomheter hvor kundene er likegyldig til eller ikke imponert over virksomhetenes innovasjoner.
En gjennomsnitts score på 53 i Norsk Innovasjonsindeks 2017 tyder på at Norge har et stykke å gå slik kundene opplever det. Når det gjelder Facebook rekker de ikke opp til å bli inkludert blant de 25 mest innovative bedrifter i følge AII. Det betyr at Facebooks kunder i USA opplever Facebook annerledes enn McGrath.
Vi betviler ikke McGraths kompetanse om innovasjon, men hennes interne perspektiv på måling av innovasjonsdyktighet faller igjennom. Hva virksomhetene mener om egne prestasjoner, er i beste fall av kursorisk interesse. Den egentlige dommen ligger i markedet. Dette betyr ikke at virksomhetene ikke skal ha KPIer på interne innovasjonsaktiviteter. Men effekten av alle interne organisasjons- eller produkt/tjeneste innovasjonsprosjekter måles i et kundemarked.
NHH har siden 2011 vært vertsinstitusjon for et Senter for forskningsdrevet innovasjons (SFI) prosjekt organisert av Norges Forskningsråd (NFR). Sammen med norske forskningsmiljøer (SINTEF og Arkitekt og designhøyskolen i Oslo – AHO) og en noen av de største norske tjenesteytende virksomhetene (Bergen Kommune – Helse og omsorg, Telenor, Norges Gruppen, Posten, og EVRY) har vi blant annet forsket på hvordan måle opplevd innovasjonsevne og hvordan vi kan koble dette til interne prosesser. Vi har med andre ord et utsiden-inn perspektiv
Da vi offentliggjorde resultatene for 2017 fikk vi motstand på kundenes vurderinger av omlag 80 bedrifter i 20 bransjers vurdering av deres innovasjonsevne. Kritikerne mente blant annet at vi ikke målte de interne prosessene. At en Amerikansk professor kommer til byen og promoverer en intern innovasjonsdyktighets skala, gjør ikke at dette synet blir riktig.
Som en del av vårt samarbeide med Open Innovation Lab (OIL) gjør vi spørreskjemaet for Norsk Innovasjonsindeks tilgjengelig for OIL-medlemmene ved henvendelse.
Hva er moralen?
Bedriftene må innovere i deler av markedstilbudet eller forretningsmodellen som er eller vil bli viktig for ulike kundesegmenters oppfatning av opplevd innovasjonsevne. Om de ikke gjør det vil kundene stemme dem ut av markedet mens de ansatte er overbevist om at virksomheten var svært innovativ.
Dersom vi skal klare å halvere utslippene innen 2030, er vi nødt til å gå igjennom en forandring som verden neppe har sett maken til. Under årets Zerokonferanse pekte Microsoft Norge-direktør Kimberly Lein- Mathisen på tre tech-trender som kombinert vil bidra til å gjøre verden mer bærekraftig.
Vi har brukt teknologi til å putte det første menneske på månen, vi har teknologien til å putte et menneske på mars, men har vi nok teknologi til å dekke elektrisitietsbehovet til 10 milliarder mennesker, som vi snart kommer til å være, uten å ødelegge verden?
– Ja, mener Lein-Mathisen og pekte på tre megatrender som vil være med på å ivareta livet på jorda.
– Data er den første trenden. I dag eksisterer det rundt 20 millarder lavkostnadssensorer som samler inn viktig informasjon fra alle steder i verden. Men vi trenger også et sted å legge dataene. Det er her skyløsningene kommer inn. Skyløsninger som i dag er mye billigere og mer effektive enn de var for bare noen år siden. For at datene skal ha noe verdi, så trenger vi kunstig intelligens. Kombinert er disse tre teknologiene en stor ressurs i arbeidet med å bygge fremtidens bærekraftige løsninger, sa hun.
Problemet er, i følge Lein-Mathisen, at selskaper ikke bruker teknologien flittig nok til å nettopp skape de gode løsningene man trenger.
– Det er viktig at bedriftene innser hvilken stor mulighet dette er.
Sammen har de utviklet et smart strømstyringssystem. Teknologien er bygget på Microsofts skyløsning Azure, som muliggjør bruk av intelligent teknologi, som maskinlæring og AI. Kunder med et fleksibelt forbruk kan gjennom løsningen endre både når de bruker strøm, hvor mye de bruker, og samtidig redusere de totale strømutgiftene sine.
Løsningen fikk blant annet den internasjonale prisen “Innovative Star of Energy Efficiency” i oktober.
– Det er altså mulig for et lite land som Norge å produsere teknologi som kan endre verden, sa hun.
Hun pekte også på en annen samarbeidspartner, amerikanske FarmBeats som jobber med datadreven jordbruk.
– De putter lavkostnadssensorer i jorda og benytter seg også av droner for å optimalisere og effektivisere jordbruken. Det trenger vi dersom vi skal ha mulighet til å mate jordens befolkning i fremtiden.
Norge må komme på banen
Microsofts misjoner er å hjelpe mennesker og organisasjoner til å oppnå mer i morgen enn de gjør i dag. Dette gjør de blant annet gjennom programmene sine “AI for Earth” “AI for acessability” og “AI for humanitarian”.
– Dette gir oss muligheten til å investere utover kun det å kun tenke på marked og tall. Kombinert er det snakk om én milliard dollar verdt i skyløsninger.
Under foredraget benyttet hun derfor anledningen til å etterlyste flere norske søkere.
– Vi har ikke nok søknader fra Norge, spesielt når det kommer til Earth-programmet vårt, så det er vi veldig interessert i å endre på. Vi har jo allerede teknologien, nå gjelder det å finne de beste måtene å kombinere teknologien på, avsluttet hun.
Innovasjonsekspert Rita McGrath mener amnge ledere ikke vet hvor dårlige de er på å være innovative. Foto @ Torill Henriksen
Innovasjonsekspert Rita McGrath mener Norge har en lang vei å gå på innovasjonsfronten, og tror Facebook kommer til å forsvinne.
Denne uken er den anerkjente innovasjonseksperten Rita McGrath i Oslo for å dele sin kunnskap med bedriftsledere og innovatører. McGrath har gitt ut flere bøker om innovasjon for ledere og er fast innslag på Thinkers50 liste.
Her i Norge holder hun blant annet workshop for HR Norge hvor hun vil lære bort hvordan man håndterer det hun kaller «bølger av fordeler». Dette er en teknikk hun i sin forskning har kalt «Catching the wave».
“Innovation Theater”
− Det kan være vanskelig å se problemene, og se når forandringene kommer, men er du ikke klar, vil du gå glipp av det, forklarer hun.
McGrath er en anerkjent taler og reiser verden rundt for å gi råd til ledere og innovatører. Hun forteller at hun ofte kan møte bedrifter som tror de er mer innovative enn de egentlig er. Hun har laget skalaen «Innovation Proficiency Scale» som fra 1−8 måler hvor innovativ og klar for neste bølge en bedrift er.
− På skalaen er det mange som tror de ligger rundt 6−7, men de egentlig ligger på 2. Da ligger de på noe jeg kaller “Innovation Theater”, hvor man reiser til Silicon Valley, man tar bilde foran Facebook−skiltet, men det skjer egentlig ikke så mye.
Og hun mener det ikke er noe nytt at bedrifter og ledere tror de er på innovasjonsbølgen, selv om de ikke er det.
− Hvis du reiser tilbake til 90−tallet i Helsinki, ville nok de fleste ansatte i Nokia sagt at de var ganske innovative. Men likevel gikk de glipp av de store teknologibølgene.
Inspirerte Equinor Hun har sett flere selskaper dø ut fordi de ikke var klare på riktig tidspunkt, og ser tidlige tegn i store selskaper i dag.
− Jeg har sagt en god stund at jeg ser tegn til at Facebook kan dø ut. Tegnene var der allerede da de kjøpte opp Instagram, og gründerne der forlot skipet. Det er en stor fare for at de kan ende opp som Blackberry og Myspace, mener hun.
McGrath har også vært i Norge, og var den gang til stor inspirasjon for Equinor, som var interessert i å stake ut veien videre. Hun tror at samtalene med lederne i Equinor hadde litt å si for hvordan de kom seg videre.
− De lyttet til rådene jeg kom med, og de tok det seriøst, forteller McGrath.
Norge på riktig vei
Ved tidligere besøk har McGrath sagt at Norge henger langt etter med tanke på å innovere, og at vi minner om USA på 80−tallet. Men hun tror vi nå er på riktig vei, selv om vi fremdeles har en vei å gå.
− I Norge er nok den største utfordringen å bygge økosystemet. I Silicon Valley skjønner alle hva innovasjon og gründere er, men i Norge mangler det noen byggeklosser.
McGrath bruker mye tid på å reise rundt for å motivere ledere, både på små workshops og store konferanser. Hun forteller at mange ledere hun møter spør hvordan de skal finne de rette talentene til å innovere bedriften, og at mange nok tenker feil i den prosessen.
− Når man prøver å finne det rette talentet er det ofte tre ting man ser på: Hvem er tilgjengelig, hvem melder seg frivillig, og hvem kjenner jeg? De bør mye heller spørre seg hvem som har de rette ferdighetene vi trenger, og om vi har de rette personene i de rette rollene, forklarer McGrath.
I følge rapporten «The Future of Jobs” som World Economic Forum nylig presenterte, står vi mennesker for 71% av verdens arbeidstimer, resten tas hånd om av maskiner og smarte algoritmer. Allerede i 2025 vil «vår» andel falle til under 48%, noe som representerer et bortfall av 75 millioner arbeidsplasser globalt. Den gode nyheten for alle som mister jobben, er at det skapes flere nye jobber enn de som forsvinner, – den dårlige nyheten er at de nye jobbene krever en helt annen kompetanse.
I følge rapporten kommer det over 133 millioner nye arbeidsplasser de neste 7 årene. Rapporten er basert på en omfattende spørreundersøkelse av toppledere i mer enn 300 selskaper i over 20 land, og det må være lov å stille spørsmålet om hvor mange av disse nye jobbene som vil kunne utføres bedre av oss mennesker enn av humanoider. Kan det være at rapporten undervurderer endringshastigheten og overvurderer hvor mange jobber som vil gå til oss?
Nettgiganten Amazon sier rett ut at de allerede innen 2020 forventer å ansette flere i aluminium enn oss med skavanker, ønsker om lønn og fritid, – og som til og med kommer med innebyggete farefulle feilmarginer. Dette er en utvikling der vi i Norge har gode muligheter til å spille en ledende rolle. Selskaper som Ekornes og Kongsberg Automotive har vist vei, til tross for lav interesse fra myndighetenes side. Kanskje det er denne utviklingen Hydro tenker på når de i en bred anlagt reklamekampanje over helsider i landets aviser disse ukene slår fast at deres ansatte allerede er ALUMINIUM.
Politikerne har flere muligheter. Konkurransekraften kan styrkes gjennom gunstige skattemessige vilkår slik vi har sett på elbil-området og nasjonale støtteordninger som Enova.
Det er nå vi bør handle, det er nå rommet for ny innovativ verdiskapning basert på smart utnyttelse av roboter, maskinbasert læring og AI finnes.
Forhåpentligvis er det denne tenkningen som gjør at virkemiddelaktørene Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge denne uken plukket ut 10 miljøer som blir tatt opp i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Mange av dem satser tungt på fornybar energi og nye, bærekraftige løsninger.
I følge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er bedrifter som er med i klynger flinkere til å jobbe mer på tvers. De har visstnok også høyere sysselsetting, økte salgsinntekter og større verdiskaping enn bedrifter som ikke er med i klynger. I så fall er det jo bra, for vi trenger både arbeidsplasser, innovative næringslivsledere og politikere som ser mulighetene og evner å prioritere, men kan det være slik at når milliardene tildeles de få som er med på bekostning av de mange som er utenfor så oppstår det skjevheter…. Vi mener at likeverdige og gunstige konkurransevilkår bør være en selvfølge for alle som jobber i Norge og tillater oss derfor å stille spørsmålstegn ved om dagens tildelingssystem har overlevd seg selv.
Innovasjon er åpenbart ikke enkelt og 14 dager etter at jeg skrev en kronikk som sier at store norske virksomheter er våkne og klare til å slå tilbake mot små, raske startups, så går mediakjempen Schibsted hen og legger ned loppemarkedsappen Shpock etter at de visstnok har investert en milliard kroner. Det interessante spørsmålet her er hvordan de i edru tilstand har klart å bruke 1000 millioner på å lage en app som fungerer som en dårlig konkurrent av Schibsteds egen Finn.no med et navn du må være pussa for å kunne navigere deg frem til. Det virker som fadesen SESAM skal druknes i et enda verre eksempel på uvettig bruk av innovasjonsmidler. Som om ikke historien er trist nok, har Norges største mediekonsern brukt millioner på TV-reklame, – omtrent det eneste mediekonsernet selv ikke tilbyr bredt nok. Her er det mange feilmarginer som må være tøyd over lang tid, og vi minner om at det er forskjell på å møte nye ideer med et åpent sinn og høl i hodet. Selv uten Shpock klarte Christies i London denne uken å selge Stephen Hawkings eldste kjente rullestol, en elektrisk variant fra 1998 for over 3 millioner kroner, og vår alles Arve Tellefsen fikk over 80 millioner for sin gamle guarnerius – og det med en avtale om at han får beholde den til han dør. Det ligger verdier i gamle klenodier, og det burde ikke komme som et Shpock på noen.
En annen av Norges giganter, Telenor åpnet denne uka Skandinavias første 5G-pilot på Kongsberg. Piloten blir ifølge Telenor sjefen et testlaboratorium for framtidens supernett. Begivenheten fikk bred pressedekning og foregikk under teknologi- og innovasjonskonferansen Kongsberg Summit (summen av summit’er begynner å nærme seg en anselig sum i kongeriket). Som vi har skrevet om tidligere, er 5G et vesentlig skritt fremover, – så langt må satsningen anses å være begrenset. Det er frem til neste sommer fem utvalgte familier som vil få levert bredbånds- og TV-tjenester via 5G i sine hjem.
Det er umulig å oppsummere ukas begivenheter uten å svinge innom den kongelige norske marines stolte fregatt som visstnok er designet for å kunne å tåle treff av missiler. Det er mulig, men man manglet tydeligvis evnen til å ha oversikt over farvannet krigsskipet befant seg i, – og slikt er dyrt uansett hvilken næring man bedriver. Når mannskapet i tillegg til manglende radaroversikt utviser dårlig sjømannskap og heller ikke har feilmarginene på sin side ender det i forlis og fargerike forsider. Forsvarets fregatt «KNM Helge Ingstad» kostet milliarder av kroner og ligger i dag i fjæresteinen som et synlig bevis på at feilmarginer og dårlig ledelse skaper overskrifter, – og for å gjøre tabben fullendt hadde marinen visstnok heller ikke valgt å forsikre skipet. Det er som også Schibsted fant ut ikke slik at de beste beslutningene alltid tas av de med mest midler til rådighet, – av og til er det snarere omvendt.
Ukas innovasjonsblomst går denne uken til Kenneth Bech, – engasjement er viktigere enn milliarder!
Senior-rådgiver i Patentstyret, Kenneth Bech, reiser landet rundt for å gi dele nettverket sitt med gründere. Foto @ Trond Isaksen
Kenneth Bech reiser Norge rundt for å hjelpe gründere med et brennende engasjement. For som han påpeker er det mye man må huske når man skal starte en bedrift.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Senior−rådgiver i Patentstyret, Kenneth Bech, har i fem år reist landet rundt med arrangementet «Starte og drive bedrift−dagen» for å gi startups og gründere veiledning på veien. Patentstyret arrangerer månedlig denne dagen sammen med Norid og Brønnøysundregisteret.
Patentstyret−misjonær
− Hensikten med arrangementet er å bryte ned barrierene med å ta kontakt, og vise at vi er her for å hjelpe, og være et ansikt utad, forklarer Bech, som sier med en liten latter at han ser på seg selv litt som en «Patentstyret−misjonær»: med et viktig budskap til gründere om å gjøre ideer til verdier ved bruk av såkalte immaterielle rettigheter.
Vurderer du å starte en bedrift? 16. November arrangerer Patentstyret «Starte å drive bedrift−dagen» i Oslo. Les mer om arrangementet her.
− Jeg har hørt kommentarer som «Patentstyret? Er dere her? Jeg trodde dere bare satt i en bunker og leste søknader», sier han, og mener dette viser hvor viktig det er å være synlig.
Han forteller at hans rolle er å være en fasilitator mellom gründere, næringslivet og Patentstyrets fagfelt, som er patentering, varemerke- og designregistrering.
− Det som er bra med slike arrangementer som «Starte og drive bedrift−dagen» er at det gir deltakerne konkret info på hva de trenger før, under og etter oppstart. Vi vil at det skal sikre at de har tenkt på de tingene de bør tenke på, forklarer Bech.
Stort engasjement
Reisene rundt i Norge har også gitt Bech et stort nettverk, som han bruker til å gi gründere den beste veiledningen om hvilken vei de skal gå.
− Det er ikke sikkert at de skal til Patentstyret først. Kanskje trenger de impulser utenifra som kan hjelpe dem på veien videre, kanskje trenger de å snakke med en lokal aktør, og da prøver jeg å sette dem i kontakt.
Han er også imponert over hvilket engasjement det skaper i de lokalmiljøene de reiser til.
− Det er de lokale aktørene som er viktige. De med det gode nettverket, og de som skaper tilhørigheten. Og når vi får med den lokale næringssjefen og ordføreren, da er det stas.
Han forteller også at gründere kommer langveisfra for å delta.
− I Alta kommer det folk med fly fra Hammerfest. Da er det moro, når folk synes det er såpass interessant at de reiser litt for å være med.
Og på de mange reisene har Bech møtt mange gründere med utrolige ideer, og brennende engasjement.
− Noen ganger møter jeg gründere hvor jeg tenker, «jøss, du er smart. Hvordan har du kommet på det der? Og hvorfor har ingen tenkt på det før?».
Og engasjementet smitter lett over, forteller han, noe som gjør at det er ute i «felten» han trives aller best.
− Jobben min gjøres der ute, ved å møte folk, knytte kontakter, og veilede de som trenger det.
Gode tilbakemeldinger
Og arrangementet får gode tilbakemeldinger både fra deltakere og lokale aktører, og kundeundersøkelser viser at 9 av 10 deltakere er fornøyde og gjerne anbefaler arrangementet videre.
− Noen at de tingene jeg får høre er «I dag fikk jeg vite mye jeg ikke trodde jeg tenkte å vite» og «I dag har jeg lært mye. Jeg tror jeg venter et år med å starte opp».
Bech påpeker at mange ikke har tenkt på hva som skal til for å starte en bedrift.
− Det skal litt til for å komme fra A til Å. Du må tenke på skatt, moms, kanskje toll. Det er ikke bare å registrere et foretak og så er du i gang. Og det prøver vi å formidle på arrangementet, forteller Bech.
At mengden startups har økt i Oslo er ingen nyhet, men Bech forteller at han også har sett en stor økning i distriktene de siste årene.
− Fokuset på innovasjon er mye større enn det har vært før. Det er veldig gode ideer som kommer ut derfra også, og det synes jeg er veldig spennende å se, sier Bech, og legger til at de er ikke noe dårligere i distriktene, selv om de kanskje ikke har tilgang til samme nettverk og hjelp
Informasjons−jungelen
− Formålet mitt når jeg er ute er å opplyse slik at systemet blir brukt hensiktsmessig og ikke bare brukt. Ikke alle vet hva som skal søkes patent på, og hvilke fagområder vi har.
På arrangementene er et av fokusene Patentstyrets fagområder; patentering, varemerke− og designregistrering, og hvordan man skal søke om de forskjellige tingene.
− Mange tror at det er en patentsøknad de skal ha, mens de egentlig skal søke om et varemerke.
Han mener det derfor er viktig å være der og formidle informasjon, slik at man som gründer bruker pengene riktig.
− Mange som starter bedrift forteller at det er mye informasjon og mange aktører å forholde seg til, så med gode råd, velvalgt verktøy og riktig nettverk, håper vi folk vil se verdien av disse arrangementene, avslutter Bech.
Vurderer du å starte en bedrift? 16. November arrangerer Patentstyret «Starte å drive bedrift−dagen» i Oslo. Les mer om arrangementet her.
NCE Blue Legasea i Ålesund mottar bevis på sin nye status fra næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Tom Hansen, Innovasjon Norge.
Siva, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge avslørte torsdag hvilke miljøer som blir tatt opp i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Mange av dem satser tungt på fornybar energi og nye, bærekraftige løsninger.
Det var næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som offentliggjorde navnene på de nye klyngene som går inn som Norwegian Centres of Expertise (NCE).
Han er klar på at klyngene er viktige for utviklingen av næringslivet i Norge:
– Jeg vil gratulere de nye klyngene! Vi vet at bedrifter som er med i klynger jobber mer på tvers, har høyere sysselsetting, økte salgsinntekter og større verdiskaping enn bedrifter som ikke er med i klynger. De er med på å skape og trygge arbeidsplasser i hele landet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
– Vi må være ett skritt foran konkurrentene våre. Næringsklyngene bidrar til samarbeid, utveksling av kunnskap og innovasjon. De styrker den regionale utviklingen, og legger grunnlag for etablering av nye arbeidsplasser og bedrifter. Vi har derfor store forventninger til klyngene som er tatt opp i programmet, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters har nivåene Global Centres of Expertise, Norwegian Centres of Expertise og Arena. Det er Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet som finansierer programmet.
De tre nye NCE´ne er:
NCE Heidner har 49 medlemmer, der 35 er bedrifter. Teknologiområdene er genetikk, bioteknologi, bærekraftig fôr og bioraffinering. Medlemsbedriftene holder til i innlandet, og hovedsete for klyngen er på Hamar.
NCE Blue Legasea i Ålesund har 41 medlemmer fra hele landet og representerer hele verdikjeden, fra trålere til bedrifter som produserer sjømat. Hovedmålet er å øke utnyttelsen av ressursene, og å øke verdiskaping og lønnsomhet for norsk fiskerinæring og tilgrensende industri.
Finance Innovation har 60 medlemmer innenfor bank, finans, forsikring, teknologibedrifter, oppstartsbedrifter, konsulentvirksomhet, akademia og investorer. Finance Innovation ønsker å utvikle fintech til å bli en ny norsk eksportnæring og holder til i Bergen.
De helt nye klyngene går inn i Arena-programmet:
Fornybarklyngen består av 70 bedrifter og organisasjoner innenfor fornybar energi med energiselskaper, teknologileverandører, kompetansemiljøer og sluttbrukere av energi. Med base i Trondheim vil klyngen utvikle fremtidens løsninger og forretningsmodeller for fornybar energi.
Arena Ocean Hyway Cluster fra Sogn og Fjordane har 28 kjernemedlemmer og 20 samarbeidspartnere med felles mål å bruke hydrogenteknologi til framdrift, i produksjonsprosesser eller i produksjon. Rederier, skipsverft, energiselskaper og -leverandører er blant kjernemedlemmene.
SAMS – Sustainable Autonomous Mobility Systems fra Buskerud og Vestfold består av 17 medlemmer med Kongsberg Maritime som den største. Alle aktørene i klyngen investerer tungt i utvikling av autonome systemer.
Industrial Green Tech organiserer prosessindustrien i Telemark. Klyngen har 28 medlemmer som til sammen er Norges største konsentrasjon av prosessindustri, innenfor petrokjemi, metall og sement. De ønsker å samarbeide om innovative løsninger som bidrar til å redusere klimagassutslipp, og å fremme grønne teknologiske løsninger.
Norwegian Energy Solutions har sitt utspring i oljesektoren i Rogaland, med 53 medlemmer. Her er store aktører som Equinor, Norske Shell, National Oilwell Varco, Aibel, Aker Solutions med flere. De ønsker å være en globalt ledende energiklynge ved å videreutvikle og omstille olje- og gassindustrien til fremtidsrettede, bærekraftige energiløsninger.
Norwegian Offshore Wind er også fra Rogaland, med 51 medlemmer. Bedriftene skal med utgangspunkt i olje- og gassteknologi samarbeide om aktiviteter knyttet til leveranser til offshore vind-markedet.
BetongklyngenN3C har i alt 43 medlemmer fra Trøndelag, Nordland og Troms. Ambisjonen er å bli et verdensledende innovasjons- og kompetansemiljø for bygg- og betongarbeid i kaldt klima.
I tillegg forlenges et Arena-prosjekt som allerede er i programmet med to år. Arena Torsk bidrar til økt verdiskaping ved å sikre at fersk torsk av høy kvalitet er tilgjengelig for bearbeiding og salg hele året. Klyngens hovedsete er Myre i Vesterålen.
Facebook, NBC og Fox News har bestemt seg for å fjerne en reklame fordi den bryter med plattformens etiske retningslinjer.
Det var etter at Fox News og NBC bestemte seg for å trekke en politisk reklame for Donald Trump fordi den ble sett på som rasistisk, at Facebook også valgte å sette ned foten.
Den republikanske reklamen, som hevder at migrant-strømmen som er på vei til USA består av “farlige og ulovlige kriminelle”, får dog fortsatt lov til å bli publisert på Facebook, men får ikke lov til å kjøres gjennom sidens betalte reklame-distribusjonssystem, en løsning hvor man kan betale penger for at budskapet skal nå flest mulig innenfor sin målgruppe.
– Denne reklamen bryter Facebooks retningslinjer for reklame fordi den består av innhold som kategoriseres som sensasjonelt, sa en talsmann fra plattformen til Bloomberg.
CNN has made it abundantly clear in its editorial coverage that this ad is racist. When presented with an opportunity to be paid to take a version of this ad, we declined. Those are the facts. 🍎
CNN fikk også tilbud om å distribuere reklamen på sine sider, men valgte å avslå fra begynnelsen av.
– CNN har gjort det helt klart gjennom sin journalistisk dekning at denne reklamen er rasistisk. Når vi ble forespurt om å få betalt for å publisere en varient av denne reklamen, så avslo vi, skriver nyhetskanalen på Twitter.
Kvinner i tech: F.v Gunn Ovesen, Isabelle Ringnes, Heidi Austli og Heidi Aven. Foto @ Julie Vissgren
Teknologi er fremtiden, sies det. Allikevel er kvinner drastisk underrepresentert både i utdanningsforløpene og i arbeidslivet. Hvorfor er det slik? Og hva må gjøres for å forhindre at Norge taper halvparten av landets gode hoder? InnoMag har tatt en prat med fire kvinner som på hver sin måte jobber for å prøve å løse kjønnsutfordringene teknologisektoren står overfor.
( Denne feature-artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet).
Vi står midt i en teknologisk revolusjon der digitale plattformer, roboter og kunstig intelligens allerede har begynt å bli en del av hverdagen. Ny teknologi er viktig for å løse vår tids største utfordringer, og de aller fleste vil nok si seg enig i at norsk næringsliv trenger problemløsere av begge kjønn for å lykkes.
Til tross for dette er det i dag en overveldende majoritet av menn som jobber med teknologi. Kvinner utgjør for eksempel kun 26 prosent av de ansatte og 17 prosent av topplederne i IT-næringen viser tall fra Investinor. Samtidig øker behovet for IT-kompetanse.
– Som digitale næringer må vi gjøre langt mer for å tilstrebe mangfold på alle nivå i selskapene. Det er både bra for business og for arbeidsmiljøet. Vi har ikke vært gode nok og må gå fra ord til faktisk handling, sier leder for IKT-Norge, Heidi Austlid.
Sammen med henne har InnoMag invitert Isabelle Ringnes, initiativtaker til #HunSpanderer-kampanjen og gründer av TENK, tech-nettverket for kvinner, tidligere Innovasjon Norge-sjef, Gunn Ovesen, og Heidi Aven, gründer og daglig leder i SHE, til en rundebordsdiskusjon for å høre mer om hva de tenker må gjøres for å løse utfordringene knyttet til kjønn i sektoren.
– Jeg husker at jeg for omtrent 20 år siden skrev de første prosjektene om IT og jenter. På den tiden investerte man masse i dette fordi man trodde teknologi ikke var noe jenter interesserte seg for. Det var en liksom en guttegreie. Utrolig, men sant, forteller Austlid.
At kvinner faktisk var pionere innen utvikling og bruk av data, er for mange ukjent. Visste du for eksempel at det var en kvinne, Ada Byron Lovelace, som skrev verdens første dataprogram på midten av 1800-tallet? Eller at det var Grace Hopper som skapte verdens første kompilator på 1950-tallet?
Før datamaskinens tid var det også kvinner som gjorde mye av det som vi tar for gitt at maskinene gjør for oss i dag. Disse kvinnene, som faktisk ble kalt ”the computers”, spilte blant annet en viktig rolle i romkappløpet mellom Sovjetunionen og USA. De var matematikere og ingeniører, som hadde ansvaret for alle regneoperasjonene knyttet til romferdene – og de som egentlig burde hatt fått mye av rosen for at romferdene kunne gjennomføres.
Folk som drev med programmering, måtte ha utholdenhet, presisjon og evne til å håndtere minutiøse detaljer – karakteristikker som ble ansett som feminine og som av den grunn ble sett på som en kvinnejobb. Til tross for dette sto de fleste av kvinnene i databransjen i skyggen, som operatører av datamaskiner som menn har fått mye av æren for.
– Da datamaskinen ble sluppet på det kommersielle markedet på 80-tallet, ble dataspillene raskt utviklet og rettet mot gutter. Maskinene flyttet inn på gutterommet, og gutta fikk dermed mulighet til å bli bedre kjent med teknologien og utvikle en interesse for den. Da de kom på universitet mange år senere, var de naturlig nok mer erfarne med data enn jentene. Det var da den skjeve kjønnsfordelingen for alvor begynte å vokse, forklarer Ringnes.
Må vaske bort kjønnsrammene
At kvinnenettverk er en viktig bidragsyter i arbeidet med å utjevne fordelingen av kvinner og menn innen teknologisektoren, er de fire damene enig i. Eksempler på dette er grupper som Oda Nettverk, Kvinner i Business, SHE. Girl Geek Dinners og Tenk, som regelmessig arrangerer middager, teknologikurs og andre eventer for å mobilisere og inspirere kvinner i tech-bransjen.
– Disse nettverkene har en enormt viktig rolle å spille, både når det kommer til å skape møteplasser og inspirere tidlig, slik at vi sikrer mangfold innenfor gründerskap og øker andelen av tech-kvinner i Norge, sier Austlid.
Hun mener at vi må påvirke jenter fra tidlig alder, lenge før de selv blir påvirket av de tradisjonelle kjønnsnormene.
– Vi må begynne med de små jentene. Vi må starte med å vaske bort de rammene som på mange måter er med på å bestemme hva jenter skal få lov til å gjøre. Vi er helt nødt til å ta jentene før “jentene tar jentene”.
Til tross for at vi bor i verdens mest likestilte land, velger nemlig gutter og jenter mer tradisjonelt her enn i stort sett alle andre land, viser en undersøkelse utført av SSB.
Hvorfor er det slik?
– Det handler om et samfunn som påvirker gutter og jenter fra tidlig alder. I tillegg klarer vi ikke å rekruttere mange nok jenter inn i teknologistudiene, og vi er heller ikke flinke nok til å beholde dem på arbeidsplassen, sier Austlid.
Til tross for at de ferskeste tallene fra Samordna opptak peker oppover og viser at andelen kvinnelige førstegangssøkere har økt fra 16 prosent til 24 prosent på fem år, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår, mener hun.
– Jeg kjenner jeg blir frustrert fordi vi ikke klarer å løpe den siste utløsende mila. Nå har jeg jobbet med problematikken i 20 år, og vi er fortsatt på 26 prosent i IT-næringen. Og de er jo ikke nødvendigvis kvinner i ledelse eller med makt og posisjon. Dette er noe vi må klare å løse, sier Austlid.
Hun mener det er for mye snakk og for lite konkret handling som blir gjort for å løse kjønnsutfordringene.
– Det er veldig politisk korrekt å si at man ønsker kvinner, og at det er bra for business. Men det er langt fra det å ønske seg noe, til å faktisk gjøre det som kreves for at det skjer. Her må det jobbes systematisk fra A til Å, sier Austlid.
– Vi har blant annet altfor få IT-studieplasser. Noe av grunnen til dette er at de er dyre å finansiere, og man har nok ikke politisk forstått at det er der man må bygge kapasitet. På soft-studiene er det derimot masse kapasitet. Kanskje det er på tide å nedskalere disse og oppskalere IT-studiene?, spør hun.
Ringnes nikker og tilføyer:
– Jeg er selv forkjemper for at vi lærer nåværende og fremtidige generasjoner mye mer om teknologi fra begynnelsen, som for eksempel det å kode og hvordan starte egen bedrift.
Kapital – en viktig faktor
I Norge etableres det hvert år rundt 50 000 selskaper. I følge statistikk fra SSB utgjør kvinner 37 % av etablererne av enkeltforetak, Blant etablererne av aksjeselskap er tallet enda lavere – her utgjør kvinner bare 20 %.
Det statlige investeringsselskapet Investinor gikk i 2105 gjennom alle teknologibedriftene de har vurdert å investere i siden 2009. Av de 1620 bedriftene som de gikk igjennom, var det bare 16, eller 0,99 prosent, som hadde kvinnelig leder, styreleder eller gründer.
Hva tenker dere om det?
– Når det kommer til mangel på kvinnelige teknologigründere, så har det nok veldig mye med kapital å gjøre. Det å ta risiko og starte opp noe eget krever penger, og min erfaring er at det å hente kapital på egenhånd som kvinne innen IT, ikke er spesielt enkelt. Det blir fort lettere om du har med noen gutter på laget, sier Aven.
Foto @ Heidi Aven
Dette underbygger også en undersøkelse gjort av professor Gry Alsos og Elisabeth Lunggren ved Nord Universitet. De har gransket arkivet hos mindre investeringsfond som investerer i oppstartsbedrifter, og fant at mannlige og kvinnelige søkere ble behandlet ulikt. Det samme viser en undersøkelse gjort ved det tekniske universitetet Luleå i Sverige. Her peker resultatene på at kvinnelige bedriftsledere anses for å ha mindre ressurser og vilje til å satse på at bedriften skal vokse. Samtidig fant forskere ingen forskjell på suksess i bedriftene avhengig av om de ble drevet av en kvinne eller mann.
– Denne problematikken går jo også mye ut på hvilke opsjonsmuligheter og kapitaltilgang man har. Jenter må tørre å ta større eierskap. Jo større eierpost du har i en bedrift, desto mer makt har du. Forskning viser også at kvinner som lykkes som gründere, ikke er like flink til å pløye gevinst tilbake i nye investeringer, sier Aven.
Men det er ikke bare mangel på kapital og vilje til å investere i nye forretningsideer, som er problemet. Mange gründerkvinner tenker også for snevert sett fra et teknologisk ståsted.
Helse- og omsorgssektoren, som er under stort press på grunn av den demografiske utviklingen, er ett av områdene som er dominert av kvinnelig arbeidskraft. SSB-tall viser at kvinner utgjør 83 % av arbeidskraften innen denne sektoren. Dermed er det også kvinnene som har best forutsetninger for å vite hvor utfordringene ligger og finne hvilke innovasjoner og forbedringer som kan øke produktiviteten.
– Hvis vi klarer å få alle gründerkvinnene til å forstå hvordan man kan implementere teknologi i forretningsmodellen sin, så vil det kunne utgjøre en stor forskjell. Slik som det er nå, tror jeg mange ikke tenker på at bedriften deres har noe med teknologi å gjøre, men teknologi infiltrerer jo alle bransjer – så her ligger det et stort ubrukt potensiale, sier Aven.
Ble undervurdert
Ovesen er én av få kvinner som ikke bare har hatt én, men flere toppstillinger i næringslivet på CV’en sin. Hun kan skilte med å ha vært leder i Storebrand, administrerende direktør i Norsk Brannvernforening og toppsjef i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Hun var også sjef i Innovasjon Norge i 10 år, fra 2004 til hun gikk av med pensjon i 2014.
Til tross for en imponerende karriere legger hun ikke skjul på at veien dit har vært tøff – og at hun opplever å ha måttet bevise mer fordi hun var født kvinne.
– Som kvinne i en mannsdominert verden, ble jeg ofte kalt ”lille du” av menn når de snakket til meg. Det er jo for så vidt sant at jeg er liten, men du kan tro jeg ble undervurdert de første 20 årene i næringslivet. Jeg tror jeg blant annet ville vært toppsjef i Storebrand fem år før jeg ble det, om jeg hadde vært mann, sier hun.
Under karrieren har Ovesen sett og opplevd mye som kan minne om de samme historiene som har dukket opp i lys av #MeToo-kampanjen. Hun mener dog at ting var verre før.
– Jeg kan fortelle om toppsjefer som har seksuelt trakassert sekretærene sine, og om kvinner som aldri har fått de jobbene de fortjener, kun fordi de er kvinner. Det finnes mange grusomme historier der ute, men det er heldigvis mye færre av dem i dag.
Hun blir også provosert av dem som hevder at det ikke finnes noe glasstak, en metafor som brukes for å beskrive at det finnes usynlige barrierer som hindrer kvinner i å nå toppen av karrierestigen.
– Det er bare å ta en titt på de største selskapene i Norge og se hvor mange som har operativt ansvar – det er ikke mange, sier hun.
Det finnes dog mange kvinner i viktige lederstillinger. Blant annet har vi kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister og kvinnelig utenriksminister. NHO, LO, Virke og Høyesterett ledes også av kvinner.
Til tross for dette, er det ingen tvil om at det finnes store forskjeller i de ulike yrkesområdene, og næringslivet henger spesielt langt etter. Lederskapsundersøkelsen 2015 viser at mannsandelen blant ledere i næringslivet er 88 prosent. Da Lederskapsundersøkelsen ble gjennomført forrige gang , i år 2000, var mannsandelen på toppen av næringslivet 96 prosent, så noen fremskritt har blitt gjort. Men det er langt fra nok, mener de fire damene.
– Norge ledes jo på mange måter av damer. Men vi trenger et mangfold av ulike kvinnelige rollemodeller i ulike bedrifter – både i offentlig sektor og i næringslivet, sier Austlid.
Foto @ Heidi Austlid.
Og hvordan skaper man best det?
– Jeg tror at det er viktig å få styret og ledelsen til å legge en klar strategi. Det som blir målt, blir ofte gjort. Blir man målt på for eksempel kvinneandelen en gang i kvartalet, så vil man automatisk også jobbe aktivt for å få det til. Ingen liker å ikke lykkes med målene man har satt seg., sier Aven.
– Noen ganger må man også tvinge folk til å gjøre endringer for at det skal bli en endring. Man har jo blant annet brukt kvotering for å øke kvinne- og den mannlige andelen i visse yrker og styrerom for å vinne frem, sier Ovesen.
I 2003 ble loven om at ASA-selskap måtte ha minst 40 % kvinnelige styremedlemmer vedtatt. Håpet var at kvoteringen også skulle føre til kjønnsbalanse i toppledelsen og ledergruppene. I 2018 har kvoteringen fortsatt ikke gitt ringvirkninger. Fra 2003 og frem til 2011, så man en flukt fra ASA til AS for å unngå kravet om flere kvinner i styrene. Antall ASA-selskaper ble nesten halvert, viser en undersøkelse. I dag har kun seks prosent av ASA-selskapene en kvinne som daglig leder. Andelen kvinner i ledergruppene er heller ikke blitt høyere.
– Det er kjempeflott med egne kvinneordninger, men det er først når de inngår i de strukturene samfunnet vårt er bygget på, at det vil ha en effekt, sier Austlid.
– Kvoteringen har ført til en endring i antall kvinnelige styremedlemmer i ASA-selskaper, men jeg er skuffet over at den ikke har fått noen effekt på ledelsesnivå. Her har det ikke skjedd noen endringer på 10 år. Hensikten med kvoteringen var jo at den også skulle bidra til å få på plass flere kvinnelige investorer, gründere, tillitsvalgte og ledere, sier Aven.
– Bærer en ryggsekk med ekstreme krav
Tidsbruksundersøkelsene viser at kvinner fortsatt bruker mer tid på husholdningsarbeid enn det menn gjør, og at menn bruker mer tid på inntektsgivende arbeid enn kvinner. Tall fra SSB viser at andelen av menn som jobber heltid, er på 85 prosent, mens andelen kvinner bare er 63 prosent.
Til gjengjeld jobber 37 % av alle sysselsatte kvinner deltid, over dobbelt så mange som menn. Kvinner tar dessuten på seg en større rolle hjemme, når det kommer til både hus – og omsorgsarbeid, viser tallene.
– Vi har oppnådd formell likestilling i Norge. Vi har like rettigheter både sosialt, politisk, økonomisk og juridisk. Men det vi ikke har klart å rette på til nå, som vår generasjon kan jobbe for, er å adressere de tradisjonelle kjønnsmønstrene og stereotypene, de kulturelle forholdene som gjør det vanskelig å akseptere mangfold i samfunnet, sier Ringnes.
Hun utdyper:
– Dersom arbeidslivet har blitt likestilt, hvis man i det hele tatt kan si det, så har det ikke blitt likestilt hjemme, Og jo mer ansvar du har hjemme, jo mindre ansvar ønsker du å ta på jobb. Dette gjelder for både kvinner og menn. Det er da urealistisk å forvente at kvinner skal jobbe som toppledere og starte egne bedrifter som krever masse ressurser.
De fire kvinnene mener også at kvinner generelt er flinke til å legge et større press på seg selv enn det menn er.
– Vi bærer alle en ryggsekk med ekstreme krav. Vi kvinner er allikevel litt flinkere til å ta på oss denne ryggsekken, sier Ovesen.
Hun riser oppgitt på hodet før hun fortsetter:
– Jeg skjønner ikke hvordan kvinner klarer det i dag. Du skal være velkledd, pen, trent, lese de rette bøkene, dra på de rette feriene, være en god mor, en god elskerinne, en god venninne og god på jobb. Hvis du har tenkt å være god på alt dette, så har jeg bare ett forslag. Bestill dere time på psykiatrisk – for det er der dere vil havne!, sier hun.
Kvinne er kvinne verst?
Oppfatningen om hvorvidt «kvinne er kvinne verst», er det delte meninger om rundt bordet, der alle sitter med ulike opplevelser med kvinner de har møtt i arbeidslivet.
– Vi kan ikke gjøre dette til et mannsproblem og legge all skylda på dem, sier Austlid. I min karriere har jeg sett og opplevd at finnes kvinner som også ikke alltid har vært like opptatt av likestilling og det å løfte andre kvinner som fortjener det, opp og frem.
Foto @ Gunn Ovesen.
Ovesen rister på hodet.
– Jeg har kun opplevd én gang at ”kvinne er kvinne verst”. Jeg opplever at kvinner støtter hverandre i 99 % av tilfellene, sier Ovesen.
Gjennom #HunSpanderer har Ringnes jobber med forskningsmiljøer og næringslivet for å finne validerte løsninger som skal øke kjønnsbalansen i bedrifter. Hun holder ukentlig foredrag om ubevisst diskriminering og er opptatt av å knuse mytene knyttet til hvorfor det ikke er flere kvinner i ledelse. Hun mener at ”kvinne er kvinne verst ”er en av disse mytene.
– Det er noe som heter ”selvbekreftelses bias”, som går ut på at man konstruerer noen virkeligheter ved at man søker informasjon som samsvarer med ens egne holdninger og hypoteser. Vi har intuitivt en tendens til å vektlegge én opplevelse som samsvarer med en hypotese, og da blir denne hypotesen akseptert som normen uten at man i virkeligheten har bevis på at det stemmer. Så skjærer man alle over én kam. ”Kvinner er kvinner verst”-fenomenet skjer typisk i mannsdominerte miljøer, der man som eneste kvinne først og fremst blir oppfattet som kvinne fremfor en dyktig ressurs, sier hun.
– Forskning viser at når kvinner velger å identifisere seg sterkt med sitt kjønn, fremfor å påpeke hvorfor man ikke er ”typisk kvinne”, så blir det å være kvinne ikke lenger sett på som en svakhet, slik det kan bli oppfattet som i mannsdominerte miljøer, fortsetter hun.
Foto @ Isabelle Ringnes
Aven mener på sin side at vi trenger en holdningsendring – også blant kvinner.
– For dem som ikke er såkalte karrierekvinner, kan det være vanskelig å forstå at noen prioriterer annerledes eller omvendt. Vi må begynne å respektere hverandre, sier hun.
– Man kan heller ikke forvente at alle skal være opptatt av likestilling, teknologi og ledelse. Men vi må forvente at flere og flere blir det. skyter Ovesen inn.
At kvinnekampen ikke er over, kan de fleste være enig i. Samtidig mener Austlid at flere burde være mer bevisst på hvilke kamper man ønsker å kjempe for i fremtiden.
– Jeg er fremtidsoptimist, og det har jo allerede skjedd mye. Samtidig må vi i næringen fortsette å gjøre vår jobb og være bevisst på hvilket fotavtrykk vi ønsker å etterlate. Kanskje det må være at mangfold ble realisert, og at den reelle likestillingen kom på plass både hjemme og i arbeidslivet?, sier Austlid.
– Vi må iallfall innse at vi må jobbe på alle nivåer og lage en tydelig strategi. Ikke bare bør man stille krav til at man alltid skal ha kvinnelige søkere til en stilling, men man burde også stille krav til sine leverandører og ta samfunnsansvar, noe som enkelte bedrifter allerede har begynt å gjøre. Videre må man bli flinkere til å bygge kvinnelige talenter innad i selskapene.
Det er også viktig å ikke undervurdere rollemodeller, skyter Ringnes inn:
– Det gir en motivasjon å se andre kvinner lykkes; ”You cannot be what you cannot see”.
For å lykkes i kampen, er det viktig at kvinnene også tør å ta mer ansvar, mener Aven.
– Får du ikke muligheten til å klatre på karrierestigen der du er, så ta ansvar og bytt jobb. En del av oss må nok også lære oss å rope litt høyere og tro litt mer på oss selv.
Ovesen nikker bekreftende:
– Ja, det er viktig at vi som kvinner tør å ta plassen i rommet. Du må ta den plassen du har rett på, eller så får du den aldri!
Elon Musk har gått til angrep på Apple, et titalls tusen Google-ansatte har sett seg lei av selskapets håndtering av seksuelle overgrep og verdens første syntetiske kylling nuggets har blitt produsert ved hjelp av fjær fra en hane. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
5. Brøderne Winklevoss, tvillingene som vant et søksmål mot Mark Zuckerberg etter at de hevdet at han stjal ideen deres om å bygge et sosialt nettverk på Harvard University (som sett i filmen “The social network”), saksøker nå den amerikanske entreprenøren Charlie Shrem for svindel. Shrem var co-gründer og sjef for den nå nedlagte bitconselskapet “Bitinstant” som tvillingene investerte i, og er tidligere straffedømt for å hjelpe mennesker med å kjøpe narkotika på nett ved hjelp av Bitcoin.
Ellen Slyngstadli fikk ideen til CareRing4U etter at sønnen ble påkjørt. Foto @ CareRing4U
En påkjørsel like utenfor huset kunne endt tragisk. Og en bekymret, men ikke handlingslammet mor satte tankene i sving. Slik ble ideen om en enkel måte å sikre kommunikasjon mellom pårørende, tjenesteytere og omsorgsapparatet til.
Ideen til InnoBørs-registrerte CareRing4U oppstod i kjølvannet av sjokket, da Ellen Slyngstadlis utviklingshemmede sønn ble påkjørt av en bil i veien utenfor hjemmet i januar 2017. Foranledningen til ulykken var at han ble satt av fra skoletaxien på motsatt side av veien i forhold til hjemmet.
Kommunikasjonssvikt
– Siden min sønn ikke har evne til å vurdere handling versus konsekvens, gikk han bare rett ut i veien. Utfallet ble dramatisk, men hell-i-uhell gjorde at han tross alt kom fra ulykken med en knust ankel som verste mén, sier Slyngstadli.
Gjennom samtaler med taxisjåføren i ettertid ble det åpenbart at mangel på informasjon og kunnskap var den direkte årsaken til at ulykken skjedde. Slyngstadli begynte å tenke som en gründer: – Hva kan jeg gjøre for å bidra til at slikt ikke skjer igjen? Ideen til CareRing4U begynte så smått å spire.
Problemløser med innsikt og sans for systematikk
– Jeg får spesielt gode skussmål for å identifisere behov og bidra til å sette strømlinjeformede og effektive prosesser i system, sier Slyngstadli.
Hun har tatt aktivt del i utvikling av systemløsninger på flere av sine tidligere arbeidsplasser.
Ellen Slyngstadli har en allsidig bakgrunn å ta med seg inn i gründertilværelsen. Hennes CV strekker seg fra teknisk tegner, innom flere roller innenfor markedsføring og webdesign, prosjektkoordinator og forskjellige roller innenfor HR-faget.
– Det å selv være i målgruppen, gir meg høy troverdighet som gründer av CareRing4U, sier Slyngstadli. Hun har utviklet solid kompetanse gjennom innsikt og forståelse for problemet som skal løses. Kremmerferdighetene kommer til syne ved at hun legger vekt på å være lydhør og å kunne se saker i et større perspektiv.
– Slik kan jeg hele tiden fange opp signaler og tilbakemeldinger, som gjør det mulig for selskapet å utvikle løsningen kontinuerlig. CareRing4U skal oppleves attraktiv, oppdatert og nyttig for brukere og tjenesteytere, forsikrer gründeren.
En jungel av omsorgsaktører
– Å ha et familiemedlem med behov for ekstra omsorg, leder gjerne til en opplevelse av å stå overfor en jungel av etater, operatører og fagpersoner å forholde seg til. I dagens situasjon foregår kommunikasjonen gjennom et virvar av kanaler, og det finnes ingen system for samhandling på tvers av instanser. Min erfaring er at det brukes uforholdsmessig mye tid på å finne frem til rett adressat, når man skal stille et spørsmål eller gi en beskjed, betror gründeren Innomag.
Dette ville Slyngstadli gjøre noe med. Resultatet er den digitale plattformen CareRing4U. Med dette verktøyet lover gründeren at man vil ha tilgang på sikker kommunikasjon og samhandling med hele omsorgsapparatet, også på tvers av instanser – slik at alle kan være trygge på at de får den informasjon de må ha for å behandle den enkelte i henhold til dennes behov og funksjonsnivå.
– Vi vil bort fra dagens silo-baserte løsninger, forenkle prosessene og gjøre det så brukervennlig og enkelt at alle vil finne det naturlig å benytte seg av løsningen vår, sier CareRing4U-gründeren. Hennes kortversjon av tjenestens funksjoner er slik:
En pårørende oppretter en profil for personen med et omsorgsbehov
Profilen knyttes til et omsorgsnettverk
All kommunikasjon og utveksling av informasjon foregå i en lukket ring
Hvem som har tilgang til hva kontrolleres av pårørende administrator
Administrator har totaloversikt og kan se alt som blir formidlet
Lover enklere hverdag og verdighet
Bruken av CareRing4U skal ifølge selskapet gi mange fordeler. Løsningen skal bidra til verdighet og kontroll for personen med omsorgsbehov og deres pårørende. Videre skal den gi kvalitetssikring, effektivitet og besparelse for det offentlige, og ikke minst informasjon og sikkerhet for den enkelte tjenesteyter.
– CareRing4U er et produkt som vil gjøre store forskjeller i hverdagen til familier der noen har ekstra omsorgsbehov. Vår løsning vil forenkle og trygge. I besvarelsene på vår markedsundersøkelse blant pårørende gikk følgende igjen hele veien:«Dette ville ha forenklet hverdagen vår enormt!» Dermed endte vi opp med slagordet «forenkler hverdagen», beretter gründeren.
Har utviklingspartnere – søker kompetent kapital
Kontrakt om et pilotprosjekt med Sandefjord Kommune ligger klar, og aktørene går i gang med prosjektet så snart midler er tilført selskapet. I tillegg har CareRing4U har søkt Innovasjon Norge om tilskudd til gründere og forventer svar i løpet av de neste to ukene. Selskapet kjører også i gang en folkefinansieringskampanje på Startskudd.no som lanseres medio november.
CareRing4U er ennå i sin oppstartsfase og holder til i kontorfellesskap på Gründeriet i Rådhusgata i Sandefjord som driftes av Sandefjord Næringsforening og Sandefjord kommune. Det er etablert samarbeid med utviklerbedriften Innocode AS, som i tillegg går inn på eiersiden i selskapet.
– I tillegg er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) blant våre utvalgte partnere, og vi er i ferd med å definere et samarbeidsprosjekt. Vi søker også flere gode samarbeidspartnere og seriøse investorer, gjerne personer som ønsker å jobbe aktivt med oss. Vår konkrete plan er på sikt å ta produktet internasjonalt, fastslår sjefen for CareRing4U.
Vi liker å tro at verden går fremover, men av og til er realiteten at utviklingen snarere bølger frem og tilbake, basert på stemningsskift og følelser. Midt oppe i alt pratet om fremtiden er det som oftest også noen som sloss mest av alt for å bevare status quo.
Drøye syv år etter at våre folkevalgte politikere vedtok å stenge FM-nettet opplevde vi denne uken en ny diskusjon på Stortinget om FM-kanalen skal gjeninnføres. Dette fordi DAB ikke på langt nær har blitt den suksessen forkjemperne lovet, det tar nemlig tid å endre et folk, særlig når kampanjen har vært så elendig ledet og gevinstene så vanskelige å få øye på. Samme konklusjon er Knut Arild Hareide i ferd med å innse, i en kamp der han i realiteten splitter partiet på midten og for åpne kanaler på spektakulært vis sprenger et av landets minste partier inn i irrelevansens Halloween-mørke. I et siste krampetak tvinger han nå gjennom lukket avstemning, – det er ikke bare elendig ledelse, det vitner om en prosess som har gått fullstendig av sporet.
Mens hele landet stiller seg spørsmålet om hvem som skal lede landet de neste årene, stiller delegatene på dagens landsmøte seg spørsmålet om de skal stemme som de har lovet sine lokale partivenner eller ei. Som en av delegatene sa det så treffende på NRK; «Nå gjelder det å tenke mest på seg selv, og mindre på de andre», – og med en slik nestekjærlighet er kanskje ikke spranget så stort til partier de nødig vil sammenligne seg med heller.
Det er tydeligvis sesong for de store spørsmål, noe også hovedorganisasjonen Virke bidro til denne uken. På onsdagens Virkekonferanse «Det var en gang et menneske» fikk de vel 700 deltagere spørsmålet om det er plass til mennesket i fremtidens gjennomdigitaliserte og automatiserte arbeidsliv. For oss i salen var det mer nærliggende spørsmålet om det var plass til menn, siden de fleste paneldebattene utelukkende bestod av kvinner. Dyktige kvinner for all del, men for oss i InnoMag som har sloss for begge kjønn på scenen i mange år, var det nærliggende å stille spørsmålet om Virke hadde tatt vel mye Møllers tran. Kan det være at noen ønsket å kjønnskompensere for at Virkes dyktige leder, Vibeke Hammer Madsen etter 16 år nå overlater stafettpinnen til Ivar Kristensen?
Det var til tider påtagelig få menn i de bemerkelsesverdig kjønns-ubalanserte paneldebattene og like langt mellom de kontroversielle utsagn som det er mellom standpunktene til Krf’s delegater.
Forsamlingen som i all hovedsak bestod av menn i dress godt over 40 år, husket godt TV-serien «Det var en gang et menneske», og vi røper vel ingen stor overraskelse når vi avslører at talerne var rørende enige om at fremtidens arbeidsliv vil være menneskestyrt. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen holdt et knakende godt innledningsforedrag og både ASKO-topp Torbjørn Johannson og WWFs nye generalsekretær Bård Vegar Solhjell fikk på godt vis frem at bærekraft faktisk er bra for business. Dessuten minnet multitalentet Jo Nesbø forsamlingen om at flaks og tilfeldigheter ofte spiller en større rolle enn mange later til å tro, – samt at selv «Over Natten» suksesser ofte kan ta 10 år. «Vi må bruke myndighetenes virkemidler for å få til den omstillingen vi trenger, og ikke for å demme opp om frykten for endring”, sa Erna som avslørte liten tro på å bevare status quo. På minst ett område er hun nok likevel for å bevare status quo, statsminister posisjonen kler henne og hun trives åpenbart godt i rollen, – men der er det ikke hun som har regien. I stedet er det Knut Arild Hareide og hans kumpaner som på ekte halloween vis vil beslutte om de vil kreve godteri eller stelle i stand fanteri for dagens regjering på veien frem mot jul. Det er mulig det er godt politisk spilt og ender med en ministerpost, men vi tror Norges befolkning innser at kreftene som driver Hareide ikke først og fremst er nestekjærlighet.
Uansett utfall vil julelysene snart tennes, og julemusikken strømme ut fra både nye og gamle kanaler, – og for alle som bruker Spotify kan det være verdt å ta med seg at selskapet for første gang faktisk tjener penger. Vi gratulerer Spotify – selv om overskuddet ikke skyldes brukerne, men snarere en heldig opptur i kinesiske Tencent Music. Det å investere i oppstartsvirksomheter er jo også en god måte å utfordre status quo på, og noe vi tror vi vil se mer av i tiden fremover.
Helt til slutt gleder vi oss over at en av Norges store utfordrere av status quo tenkning, Equinors Bjarte Bogsnes denne uken er førstemann ut i vår nye «Tankeleder» spalte. Mens stadig flere går for raske overskrifter og innhold langt under sperregrensen har vi i InnoMag valgt å gi våre mer enn 20 000 lesere et ukentlig dypdykk i nye innovative tanker. Du kan lese innlegget om hvorfor budsjetter og tradisjonell tenkning tilhører fortiden HER.
Ukas innovasjonsblomst går til Bjarte Bogsnes, som i mange år har stått på barrikadene for å sloss for strategisk innovasjon og nytenkning. Han deler blomsterbuketten med hovedorganisasjonen Virke som denne uken fylte de fleste kanaler med dyktige kvinner i de fleste roller. Ikke minst fordi de evnet å få frem mange nye dyktige stemmer som oppfordret til fremtidsoptimisme, og det var befriende å være på en konferanse med så mange av de viktigste politiske stemmene i kongeriket med så befriende lite fokus på å bevare status quo.
Tripod Capital Collective i Bergen er årets "nykommer" som forvalter av presåkornkapital i 2018. F.v. Roald Brekkhus og Henrik Lie-Nielsen. Harald Troye er også del av teamet, men var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Tripod Capital Collective.
16 miljøer over hele landet får forvalte 50 millioner kroner i presåkornkapital for 2018. Så langt har det blitt investert 126 millioner kroner i oppstartbedrifter gjennom ordningen, og disse har utløst 460 millioner kroner i private investeringer.
-Gründere som lykkes betyr nye arbeidsplasser. Men en forutsetning for å lykkes som gründer, er at man klarer å skaffe både riktig kompetanse og nok kapital. Det er nettopp derfor regjeringen har satset på presåkornkapital og jeg håper det bidrar til både flere investeringer og nye arbeidsplasser, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.
Hensikten med presåkornordningen er å utløse privat kapital, tilføre bedriftene kapital og kompetanse i tidlig fase, og gjøre selskapene bedre i stand til å reise mer kapital selv i neste runde.
Flere får tilgang til kompetent kapital
Presåkornkapitalen går gjennom mellomledd som inkubatorer og teknologioverføringskontorer (TTOer). Disse miljøene velger ut innovative oppstartbedrifter som er yngre enn fem år, og investerer og forvalter eierskapet på Innovasjon Norges vegne. Forutsetningen for presåkorninvesteringer er at bedriftene henter inn minst like mye penger fra andre investorer, og ordningen bidrar dermed til å utløse risikokapital fra private investorer.
Etter en offentlig anbudskonkurranse er det nå plukket ut 16 miljøer som skal forvalte årets ramme på 50 mill. kroner. Innovasjon Norge mottok 31 tilbud fra hele landet.
-Generelt var det et høyere nivå på tilbudene i år, og vi ser at kompetansen i miljøene styrkes, sier direktør for Gründere og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge Pål T. Næss.
Tilbyderne vurderes etter kriterier som blant annet går på miljøets evne til å investere selv, sammen med presåkornkapitalen, samt deres evne til å hente ekstern privat kapital. Det er også viktig at miljøene kan tilføre oppstartselskapene nettverk og samarbeid i økosystemet, og at de har en god struktur og strategi for driften av oppdraget.
Utløst mer enn tre ganger så mye i private investeringer
Det siste halvåret har ordningen gjennomgått en før-evaluering utført av Menon Economics for å vurdere om virkemiddelet er innrettet på riktig måte, og at det fungerer som ønsket for både bedriftene og forvalterne. Rapporten oppsummerer at presåkornordningen har et godt potensial og er et relevant og effektivt virkemiddel for manglende kapitaltilgang for tidligfasebedrifter og økonomisk vekst.
-Det er veldig positivt å få bekreftet at vi har utviklet et kommersielt virkemiddel som lykkes med å tilføre flere oppstartselskaper en kombinasjon av kompetanse og kapital i tidlig fase. Rapporten viser at presåkornkapitalen har utløst mer enn tre ganger så mye i private investeringer, og at risikokapitalen bidrar til at flere oppstartselskaper kan satse og vokse i en tidlig fase, sier ansvarlig for presåkornkapital i Innovasjon Norge Rannveig Fadum.
Følgende miljøer får forvalte presåkornkapital for 2018:
Aleap AS, Oslo: 4 millioner kroner
ARKWRIGHT NORWAY AS, Oslo: millioner kroner
BAKKEN & BÆCH AS, Oslo: 5 millioner kroner
Bergen Teknologioverføring, Hordaland: 5 millioner kroner
CoFounder II AS, Trøndelag: 2 millioner kroner
Inven2 AS, Oslo: 5 millioner kroner
Kjeller Innovasjon, Akershus: 3 millioner kroner
Microtech Innovation AS, Vestfold: 2 millioner kroner
Norinnova Technology Transfer AS, Troms: 2 millioner kroner
NTNU Accel, Trøndelag: 4 millioner kroner
Sagene Tech Ventures AS, Oslo: 2 millioner kroner
Simula Innovation AS, Akershus: 3 millioner kroner
Skyfall Ventures AS, Oslo: 3 millioner kroner
Tripod Capital Collective AS, Hordaland: 3 millioner kroner
F.V: Adm. dir. i Virke, Ivar Horneland Kristensen, arbeidsminister Anniken Hauglie, årets entreprenørskapslærer Grete Nilssen Guttormsen, og adm. dir. i Ungt Entreprenørskap, Grete I. Nykkelmo.
Grete Nilssen Guttormsen, lærer ved Skare Barneskule i Odda i Hordaland, fikk onsdag prisen for Årets Entreprenørskapslærer.
Prisen deles ut av Virke og Ungt Entreprenørskap fremgår det i en pressemelding.
Guttormsen beskrives av juryen som et prakteksempel på hvordan en entreprenørskapslærer på barnetrinnet skal være, og i juryens begrunnelse heter det at; «Årets vinner har utmerket seg gjennom måten hun engasjerer elevene sine på. Hun utfordrer dem til å være nysgjerrige, til å utforske og til å teste ut selv. Med sin undervisningspraksis viser hun elevene at de kan være med på å påvirke innovasjon i næringslivet, og være med på å skape reelle verdier».
Bygger forståelse av arbeidslivet allerede fra 6.trinn
Med årets pris ønsker juryen å løfte fram en lærer i barneskolen. Guttormsen har vært spesielt opptatt av at elevene får reelle problemstillinger slik at de løser konkrete problemer i lokalsamfunnet. De ble også oppfordret til selv å ta kontakt med lokale bedrifter. Jyruen mener at elevene på denne måten får økt forståelse av arbeidslivet og allerede fra 6.trinn begynner å reflektere over hva de har lyst til å bli.
– Det å ha lærere som tar entreprenørskapsperspektivet og introduserer barna for dette tidlig er uvurderlig for innovasjonsevnen vår som samfunn. I en skoleklasse finner vi fremtidens gründere og innovative arbeidstakere, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke i pressemeldingen.
Stor suksess med undervisningsprogrammet “SMART”
Vinneren har særlig satset på Ungt Entreprenørskaps undervisningsprogram «SMART», som utvikler elevenes kreativitet og evne til ideutvikling. Hennes elever har jobbet spesielt med fornybar energi, der de får en problemstilling fra lokalt næringsliv og blir utfordret til å komme med klimakloke løsninger for fremtiden.
– Vi synes det er gledelig at årets pris går til en barneskolelærer. Grete Nilssen Guttormsen kombinerer «SMART» som kreativ metode med andre emner, slik at elevene får jobbe tverrfaglig og lærer gjennom prøving og feiling. Hun er opptatt av at elevene får reelle problemstillinger og bruker hele verden som læringsarena ved at elevene må ut for å utforske og oppdage. Det er en tankegang vi støtter, sier Grete I. Nykkelmo, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap.
Det er 11. året på rad Hovedorganisasjonen Virke og Ungt Entreprenørskap deler ut pris for Årets Entreprenørskapslærer. Prisen går til lærere som tilrettelegger for at elever og studenter kan videreutvikle sin nysgjerrighet, evne til å ta initiativ og beslutninger og til å samarbeide med andre for å skape nye løsninger. Juryen består av representanter fra Virke, Ungt Entreprenørskap og Elevorganisasjonen.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
