Under Oslo-besøket argumenterte den radikale tenkeren Glenn Weyl sterkt for hvorfor alle plattformbrukere burde få utbetalt lønn fra de store tech-selskapene. 

Microsoft-forsker Glenn Weyl, som av magasinet Wired har blitt kåret til én av 25 personer som vil ha mest innflytelse på verden de neste 25 årene, sett fra et teknologisk standpunkt, var fredag på plass for å ta del i en debatt på det nyåpnede co-workingsstedet Epicenter.

Oslo-besøket var en del av Europa-turneen hans, og under debatten som ble arrangtert av InnoMag i samarbeid med Open Innovation Lab, fremhevet han behovet for radikal endring av kapitalismen og demokratiet slik vi kjenner det i dag, for å skape et mer rettferdig samfunn. På plass for å ta del i debatten var også Katinka Greve Leiner, direktør for FERDs sosiale entreprenører og Per Elvestuen, medgründer av Oslo Freedom Forum.

I boken Radical Markets, som Wyel har skrevet sammen med den kjente jusprofessoren Eric Posner, går de blant annet så langt som å hevde at internettbrukere, som inkluderer de aller fleste av oss, har blitt slaver for tech-selskaper som Facebook og Google -og kaller systemet for teknoføydalisme.

Ifølge Statista bruker vi i gjennomsnitt over to timer hver dag på sosiale medier. I løpet av denne tiden produserer vi data i form av at vi publiserer tekst, bilder og video, liker andres informasjon og dokumenterer våre bevegelser rundt omkring i verden med andre, i bytte mot eksponering og anerkjennelse.

De store tech-selskapene tjener store penger på dataene de samler inn – dataer vi til nå har vært villige til å gi fra oss gratis, og som blir brukt til å lage skreddersydde reklameløsninger for ulike bedrifter rettet mot deres målgrupper.

For de fleste har vel oppdaget å ha gjort ett søk på et produkt for så å bli bombardert med reklame om det samme produktet i etterkant?

Som en måte å desentrialsere makt og rikdom, foreslår derfor Weyl at de store tech-selskapene må begynne å lønne forbrukerne av tjenestene for informasjonen de selv produserer.

– Jeg ønsker ikke å definere dette som skatt, men som lønn. Vi gjør en jobb, vi er bare ikke klar over at vi gjør den. Vi skaper data til kunstig intelligente systemer som de store tech-selskapene drar nytte av. Mange snakker om at robotene tar over jobbene våre, men i realiteten er det jo våre egne dataer som er med på å erstatte disse jobbene.

For å tvinge de store selskapene til å lønne borgerne for arbeidet de gjør, må vi som samfunn og teknologibrukere organisere oss i såkalte dataarbeidsbevegelser, mener Weyl. Kun da vil presset være så stort at tech-selskapene ikke har noe annet valg enn å gi etter.

– Vi er nødt til å organisere oss, og nye lover som GDPR trenger også å komme på plass. Vi må bli agenter og ikke bare passive forbrukere.

Han mener også at det å gi borgerne lønn, vil hjelpe selskapene til å skape mer verdi ettersom dataene som blir produsert, vil bli mer relevante.

– Den vil også få den teknologiske revolusjonen til å gå raskere da mennesker er mer produktive når de får betalt for arbeidet de gjør, sa han.

Freedom Forum-gründerens erfaring er at tech-selskapene overraskende nok er positive til å gjøre endringer.

– Google er en av våre største sponsorer og vi ser vilje fra både de og andre tech-selskaper å gjøre endringer. Men vi trenger flere arenaer som denne og flere personer som Wyel, sa han.

– Det haster

Under debatten luftet Weyl også ideen om en ny form for eiendomsskatt der du selv setter verdien på dine egne eiendeler som igjen blir brukt som utgangspunkt til å beregne formueskatten din. Ulempen vil jo være at dersom du setter for eksempel huset ditt til en lav verdi for å unngå å betale så mye i skatt, vil andre kunne kjøpe huset til verdien du har satt. Du må derfor sette verdien til en pris du er villig til å miste den for. Dette skal kunne igjen sikre en ærlig verdi på godene samtidig som det skal sikre flere innteker til felleskapet, mener Weyl. Det vil også sikre at eiendommen blir brukt på best mulig vis da det blir dyrt om du ikke gjør det, samtidig som de som verdesetter den høyest og tror de kan bruke eiendommen bedre enn deg, får mulighet til å kjøpe den, mener han.

–  Tenk hvor mye verdi det vil kunne skape til samfunnet som helhet. Den teknologiske revolusjonen krever sosial innovasjon, ellers vil all rikdom falle i hendene til monarkene av vår tid, sa han.

– Håpet er at systemet skal bli drevet av hva folk faktisk mener er verdifull istedenfor av staten eller inefffektive monopoliserte markedsprinispper. For entreprenører som ønsker å skape noe nytt, er dette en stor mulighet.

Katinka Greve Leiner mener spørsmålet om hvordan man verdsetter verdiene kan være interessante å se nærmere på her i Norge.

– Ideene til Weyl er interessante og resonerer godt med Norges politikk og historie, samtidig som de fortsatt er radikale. I arbeidet som direkør for FERD Sosiale Entreprenører jobber jeg mye med selskaper og myndighetene til å få dem til å endre måten de ser på verdier på. Sosiale entreprenører får eksempel får som regel betalt for aktivitetene de gjør og ikke resultatene de faktisk oppnår.

Så hvor begynner man?

– Overalt. Det kan være co-working spaces som Episenter, det kan være entreprenører som bygger disse prinsippene inn i bedriftene sine, det kan være aktivistgrupper som snakker om disse utfordringene og det kan være film og kunst som bringer disse nye ideene frem i lys, sa Weyl.

Hvor vil disse endringene skje først, tror du?

– Det er vanskelig å forutse. Endringene vil skje parallelt og de må skje i synergi med hverandre, sa han i en kommentar til InnoMag.

– Endringene må derimot skje fort. Det er ikke sikkert våre ideer er de beste, vi må teste og feile for å finne det ut. Bare da kan vi reorganisere samfunnet til å bli et som ikke lenger ser bakover, men framover, avsluttet han.

Rosing- og konsulentprisene besto av Årets IT-sikkerhetsprisen, Årets konsulentbedrift, Årets konsulent, Årets IT-direktør, Årets toppleder og Rosings hederspris.

Rosing-prisene, oppkalt etter en av Norges første IT-gründere Fredrik Rosing-Bull, er blitt delt ut av Den norske dataforening gjennom mer enn 20 år for å løfte fram spennende norske teknologivirksomheter, produkter og enkeltpersoner, fremgår det i en pressemelding.

I år er Rosing-prisene slått sammen med Konsulentprisen fra Konsulentguiden.

Her er årets vinnere:

Rosingakademiets Hederspris:

Hedersprisen gikk i år til jurist Arve Føyen. Prisen deles ut til enkeltpersoner som på en fortjenestefull og betydelig måte har bidratt i utviklingen, markert og preget norsk IT-fag og -bransje nasjonalt eller internasjonalt over en lengre periode.

Arve Føyen har vært en aktiv pådriver i grenselandet mellom jus og teknologi i en mannsalder. Han er jurist og har i 35 år drevet eget advokatfirma, hvor han har jobbet med mange forskjellige juridiske saker knyttet til IT, telekom, media og mediedistribusjon, teknologiorientert IPR, Internet og Web 2.0, Outsourcing, cloud computing, databeskyttelse og personvern. Fra 2008 til 2016 satt han i Personvernnemnda.

“Vinneren har vært en aktiv talsperson i forbindelse med problemstillinger knyttet til GDPR. Han har vært leder av IT-politisk råd i DND siden 2016. Han sitter også i styret i Digital Insight og i Cloud X Services.”, står det i juryens begrunnelse.

Årets toppleder:

Rosing-prisen for Årets toppleder går til Bjørn Ivroth, toppleder i Evry, som i år går av med pensjon.

Han har mer enn 30 års erfaring i lederstillinger for CGI, IBM og Accenture. Fra 2012-2014 var han administrerende direktør i CGI Sverige, hvor han ledet omleggingen av virksomheten. I mars 2015 begynte han i Evry med ambisjon om å bidra til å utvikle det til å bli det ledende selskapet innenfor IT-tjenester i Norden.

“Ivroth etterlater seg et selskap i svært god stand og i en god posisjon i markedet. I andre kvartal vokste selskapet med 7,5% i forhold til året før og hadde en omsetning på 3,3 mrd kroner. I løpet av 2017 og første halvår i 2018 har Evry greit å tiltrekke seg nesten 1.000 nye medarbeidere innen kompetanseområder som blockchain, kunstig intelligens, utvidet virkelighet, robotisering, maskinlæring og tingenes internett.”, står det i juryens begrunnelse.

Årets IT-direktør / CIO:

Årets IT-direktør er Frode Strand, CIO i Kværner.

“Frode Strand har en nøkkelrolle i den omfattende digitaliseringen industrikjempen Kværner gjennomfører. Utviklingsprogrammene er på flere hundre millioner kroner. Den meget tydelige lederskikkelsen Frode Strand omtales som drivende effektiv med stor oversikt og interesse for både IT-fagfeltet og industrien. Programme har lagt et viktig grunnlag for den tradisjonsrike industribedriftens fremtid.”, skrev juryens begrunnelse.

Årets konsulentbedrift:

Årets konsulentbedrift er Bekk.

I år 2000, mens børsene raste verden over, etablerte et knippe gründere med Olav Folkestad i spissen et helt nytt konsulentselskap, Bekk. Det var dristig, men det lyktes. På 18 år er det blitt et selskap med over 400 spesialister på strategi, design og teknologi, og med kontorer i Oslo og Trondheim.

“Bekk anses som et av de mest attraktive konsulentselskapene å jobbe i for nyutdannede teknologer. De har en bred kompetanseflate, og jobber tverrfaglig med digitaliseringsprosjekter hos mange av de største private og offentlige aktørene i Norge, særlig innen bank/finans og statlig sektor.”, heter det i årets jurybegrunnelse.

Årets konsulent:

For første gang i alle årene Konsulentprisen er blitt delt ut går prisen i år ikke til en enkeltperson, men til tre nøkkelpersoner i et prosjekt.

Vinnerne er et konsulentteam som stod svært sentralt i Avinors utbygging av Gardermoen, det såkalte «T2». Teamet består av prosjektleder Christian Brødsjø, Promis Qualify; Kolbjørn Njøten, Sogeti; og prosjektleder  Wilhelm Otnes, ÅF Technologies. (Otnes jobber i dag i Biot AS).

Avinors T2 prosjekt ga en fordobling av arealet på Gardermoen og hadde et samlet investeringsvolum på mer enn 12 milliarder kroner, ifølge juryen. Vinnerteamets oppdrag var et Operational Readiness and Aviation Transfer-prosjekt (ORAT). Det handler om hvordan man tar et utbyggingsprosjekt over i driftsfasen.

I store prosjekt er det avgjørende å verifisere at helheten fungerer. Et nå klassisk eksempel på hvor galt det kan gå om man ikke gjør en god jobb i denne fasen er T5-prosjektet på Heathrow, hvor hele Heathrow lufthavn stanset i en ukes tid ved idriftsettelse. Avinor og T2 unngikk slike problemer, og ORAT-prosjektet var sterkt medvirkende til det gode resultatet, skriver juryen i sin begrunnelse.

IT-sikkerhetsprisen

Vinner av årets IT-sikkerhetspris er ID-porten/Difi.

Juryen fremholder i sin begrunnelse for IT-sikkerhetsprisen at vinneren «setter offentlige elektroniske tjenester i Norge på kartet». Kandidaten har utmerket seg ved at tjenesten har hatt stor utvikling over tid og at brukere og virksomheter har stor tillit til tjenester som kandidaten tilbyr. Løsningen har vært og er en hjørnestein i fortsatt digitalisering av Norge som nasjon.

Første versjon av ID-porten ble lansert i desember 2008 og har siden lansering blitt utviklet og forvaltet av Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi). ID-porten er en felles sikker, enkel og forutsigbar innloggingsløsning til offentlige tjenester på nett.

“ID-porten har i en 10-årsperiode tilpasset seg ny sikkerhetsteknologi, og tilrettelagt for å dekke nye og framtidige behov for offentlige tjenester. I dag kan brukere velge mellom fem alternative løsninger for elektronisk ID. I løpet av året vil det også bli mulig å benytte eID fra europeiske land, og etter lansering vil man kunne benytte nasjonalt ID-kort. Hvert år siden 2013 har antallet innlogginger økt betydelig, og dette er et tydelig tegn på at tjenesten har vært en stor suksess og at brukerne har stor tillit til at ID-porten vil være viktig også i fremtiden, heter det i juryens begrunnelse.

Jury-oversikt:

Tre juryer har vært i sving for å finne verdige vinnere av disse prisene. Den ene juryen har plukket ut vinneren av IT-sikkerhetsprisen, og består av:

• Renate Thoreid, Business Security Officer i Telenor (juryleder)
• Vibeke Gjøsdal, seniorrådgiver i Holte Consulting
• Eli Sofie Amdam, seniorrådgiver i Transcendent Group Norge
• Eskild Storvik, managing consultant i Capgemini Norge
• Tone Bakås, personvernombud Hedmark og Oppland fylkeskommune
• Siw Tynes Johnsen, manager, cyber security and privacy, EY

Den andre juryen har håndtert prisene for Årets konsulentbedrift, Årets konsulent, Årets IT-direktør og Årets toppleder. Denne juryen består av:

• Svein Stavelin, Incepto (juryleder)
• Hans Henrik Merckoll, IBM
• Hans Christian Westly, Virke
• Henning Meese, Computerworld
• Per Høiby, First House
• Hans Christian Westlye, Virke
• Tale Skjølsvik, OsloMet

Den siste juryen har kåret vinneren av Rosings Hederspris. Jury for Hedersprisen er:

• Terje Wold, KPMG (juryleder)
• Cathrine Klouman, Intrum
• Morten Thorkildsen
• Kjell Rusti, SopraSteria
• Terje Mikalsen, Tysvar
• Geir Horn, Universitetet i Oslo
• Svein Stavelin, Incepto AS
• Truls Berg, Digital Insight
• Alfhild Stokke, Direktorat for eHelse

Den internasjonale bransjeorganisasjonen «Global Sourcing Association» har kåret Itera til vinner i kategorien «Customer Experience Provider of the Year» i sin årlige prisutdeling, som denne gangen gikk av stabelen i Cape Town.

(InnoMag opplyser om at Itera er medlem av Open Innovation Lab (OIL), en av InnoMags INSPIRE-partnere)

Open Innovation Lab-medlemmet Itera vant i konkurranse med internasjonale aktører som Capita & Marks and Spencer, 60K og Programista.

– Vi er svært stolte over å komme helt til topps i denne konkurransen, der vurderingen gjøres på bakgrunn av «leverandørens evne til å bringe varig verdi til sine kunder, basert på beste praksis og tjenesteinnovasjon». Det er en stor bragd og har mye med innovasjonskulturen i selskapet å gjøre, sa en tydelig stolt Itera-sjef Arne Mjøs, under OIL sitt medlemstreff onsdag på Iteras hovedkontor.

– Vi opplever at vår hybride leveransemodell, der vi setter sammen tverrfaglige prosjektteam som jobber sømløst og smidig på tvers av landegrenser er noe av det som best setter oss i stand til å levere verdi, både i form av kvalitet og i form av kapasitet, sier han videre i en pressemelding.

GSA ble startet for mer enn 30 år siden, og er en non-profit bransjeorganisasjon for den globale sourcing-industrien. GSA samler og deler bransjens beste praksis og skaper et nettverk for tilbydere og kjøpere av tjenester på tvers av landegrenser. GSA har lokale organisasjoner over hele verden, inkludert i Norge.

Juryen opplyser at de har vurdert finalistenes praksis og resultater innen definerte hovedområder:

• Strategi
• Beskrivelse av strategisk visjon
• Partnerskap og relasjoner
• Strategi for partnerskap
• Arbeid med talentutvikling
• Praksis for forvaltning av alle faser av partnerskap
• Kommunikasjonspraksis
• Gevinstrealisering
• Konsernets egen resultatutvikling
• Dokumenterbare resultater i kundeprosjekter
• Uttalelser fra kunder
• Beste praksis og styring
• Metoderammeverk og sertifiseringer
• Innovasjon
• Praksis knyttet til tjenesteinnovasjon
• Dokumenterbare resultater i kundeoppdrag

Itera har fra tidligere blitt kåret til én av Norges mest innovative virksomheter av InnoMag, der juryen påpekte Iteras evne til å “høste fordelene av hva kundedrevet innovasjon kan skape”.

– GSA-utmerkelsen viser at vi gjør en forskjell for kundene våre gjennom å fokusere på deres kunder, tenke kvalitet i alt vi gjør og gjennom å ha høye standarder når det kommer til kvalitet og sikkerhet. Vi er kåret til en av Norges 25 mest innovative virksomheter tre år på rad, og er glade for at konkurransen har både lagt vekt på dette kriteriet og har anerkjent våre resultater innen området, sier Arne Mjøs.

NASA-konkurransen er en del av prosjektet Jenter og teknologi, i samarbeid med NHO og NITO, og har som mål å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet. Datateknologi student ved NTNU, Emily Kate Marie Blakseth (27) er en av seks vinnere som reiser på søndag.

Årets konkurranse gikk ut på å sende inn en video av seg selv der man skulle forklare hvilken teknologi vi ikke kan leve uten om 30 år. Blakseths svar falt på tingenes internett (IoT) som hun hevder er en spennende type teknologi det blir interessant å følge utviklingen av. – Jeg har nemlig hatt en forkjærlighet og interesse for gadgets og mobilteknologi siden jeg var veldig ung, og derfor falt valget mitt på tingenes internett, sier Blakseth.

Videre forteller hun at tingenes internett vil blant annet kunne hjelpe oss i hverdagen og være den assistenten man trenger, men aldri har tilgjengelig.

– Den vil kunne pushe oss på trening, vekke oss hvis vi forsover oss, minne oss på avtaler, fortelle hvor vi har lagt nøklene våre, låse døren hvis vi ikke har gjort det, si ifra om det er noe man har glemt å handle inn og så videre. Alt ved hjelp av gjenstander som er koblet opp mot internett, og som kjenner dine behov og vaner.

Blakseth hevder at blant annet kjøleskap og andre hvitevarer, klokke, hus, båt, bil og radio er alle eksempler på gjenstander som det noen ganger hadde vært veldig nyttig å kunne kommunisere med.

– Jeg ser veldig frem til at denne teknologien utvikler seg og blir mer implementert i hverdagen på en naturlig måte. Her er det nemlig mye som må på plass, spesielt med tanke på personvern og hvordan sikre brukeren best mulig, for at dette virkelig skal bli så stort som jeg tror det kan bli, sier Blakseth, men forteller at hun har tro på at vi vil finne balansegangen og de sikkerhetsmessige tiltakene som skal til for at dette vil være teknologi vi ikke kan se for oss en hverdag uten om 30 år.

Over 100 bidrag

Konkurransen er en del av prosjektet Jenter og teknologi, som har som mål å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet.

– Et sentralt virkemiddel for Jenter og teknologi er å bruke unge, kvinnelige rollemodeller som forteller om sin erfaring med utdanning og jobb innen teknologi og realfag (…) Vi fikk over 100 gode bidrag fra hele landet, og har valgt ut seks vinnere, sier prosjektleder for Jenter og teknologi, og rådgiver i avdeling kompetanse og innovasjon ved NHO, Tone Standal Vesterhus.

Videre motiveres teknologistudentene til et intensivt studieopphold på Johnson Space Center i Houston.

– Der får de møte romteknologer, bli introdusert for noe av den mest avanserte teknologien som finnes, og de får også møte vaskeekte astronauter. I år skal de blant annet få møte Fred Haise, en av astronautene på den dramatiske Apollo 13-ferden, sier Vesterhus.

Målet er å skape entusiasme for teknologiutdanning i sosiale medier og media. Vinnerne skal også være med på å holde foredrag for ungdomsskolejenter etter turen. 

I november skal NITO og NHO ut på en nasjonal turne sammen med unge jenter som studerer eller jobber med teknologi. Målet er å møte 4000 jenter i ungdomsskolealder. – Forhåpentligvis blir mange av de inspirert av historier fra NASA, sier Vesterhus.

«Houston we have a problem»

– Jeg er utrolig spent på hva vi kommer til å få oppleve. Vi skal få både se og oppleve ting vi tidligere har lest om eller sett på film, sier Blakseth.

– Vi skal få møte Fred Haise, og jeg må ærlig innrømme at jeg tror det vil være et av høydepunktene for min del. Filmen om Apollo 13 er en av mine store favoritter. «Houston we have a problem» vil jeg tørre å påstå er et av verdens mest kjente sitat, selv om det ikke er helt nøyaktig hva som ble sagt i virkeligheten, men det stammer altså fra ferden til Apollo 13, sier Blakseth og forklarer at de også skal få besøke kontrollrommet hvor de styrte selve månelandingen.

– Det blir med andre ord utrolig spennende. For min del tror jeg turen i seg selv vil være en stor motivasjon ”boost” og trolig spire enda mer under teknologiinteressen.

Uendelige muligheter

I følge Blakseth er det ikke alle som klarer å se mulighetene man har med en teknologisk utdannelse.

– Det er også utrolig mange veier man kan gå. Det kan også være litt vanskelig å se for seg nøyaktig hva man kan gjøre, rett og slett fordi mulighetene er så mange. Uansett hva du interesserer deg for, er det mulig å få jobbe med det, hvis du velger en teknologi basert utdannelse, sier hun.

Hun forklarer at ikke du trenger ikke nødvendigvis være interessert i data eller teknisk av seg for å studere eller jobbe med teknologi.

– Du kan jobbe med helse, sport, kunst, underholdning, miljø, sosiale medier. Mulighetene er uendelige (…) Hvis man har en interesse innenfor et felt, og ser for seg at man kunne tenke seg å jobbe med det, er det bare å velge en teknologiutdannelse knyttet til det.

– Man kan også velge å gå yrkesfaglige utdannelser hvis man er mer glad i praktisk arbeid. Jeg tror jenter har utrolig mye å bidra med, og håper at flere jenter ønsker å ta sjansen.