Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Gir gründerlønn til topptalenter som ønsker å starte noe eget

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Torill Henriksen

Startup-generatoren Antler har allerede bygget flere titalls tech-selskaper i Singapore. Nå tar den norske gründeren konseptet med hjem til Norden.

For mange kan nok finansiell sikkerhet i oppstartsfasen høres for godt ut til å være sant. Men for å tiltrekke seg de beste hodene, er det en forutsetning, mener Antler-sjefen Magnus Grimland.

– Enkelt forklart så samler vi topptalenter, setter sammen komplementære team og bygger selskaper som skal løse noen av de største problemene vi ser i samfunnet i dag, sier han til InnoMag.

Ifølge en undersøkelse utført av Bentley University, drømmer så mange som 66 % av dagens millennials å starte noe eget.

– Jeg var jo i den kategorien selv. Men det tok meg mange år før jeg endelig tok steget ut. Vi ønsker derfor å gjøre det lettere for folk med en gründerdrøm i magen å realisere den.

Deltagerne må slutte i jobben sin, men får et stipend på 30 000 kroner de første to månedene, forteller han.

– Ja, det er såpass krevende å starte selskap så det å ha en jobb ved siden av, vil ikke fungere.

Norske enhjørninger

Generatoren startet å bygge selskaper i Singapore i år og etter jul står altså Norden for tur. Det fem måneder lange programmet vil bli kjørt to ganger i året med plass til 100 deltagere per gang.

Til nå har generatoren mottatt ca. 1000 søknader. Av disse er ca. 70 %  av søkerne nordiske og 30 % utenlandske som ønsker å starte opp i Norden.

– Vi regner med å ha fått inn ca. 2000 søknader før fristen for å søke går ut første desember.

Planen er å bygge 40-60 selskaper i Norden i året, forteller han og legger til at ambisjonene til generatoren er skyhøye. Antler har nemlig som mål å bygge Norges nye enhjørninger – selskaper som er verdt mer enn én milliard kroner.

– Det som skjer med de fleste suksessfulle norske selskapene, er at de tilslutt blir kjøpt opp av utenlandske investorer. Målet vårt er å bygge vår tids Orkla, Telenor og Aker Solutions, globale selskaper med hovedkontor i Oslo. Det trenger Norge.

For å hjelpe bedriftene får grunderne gratis kontorplass og  tilgang til interne og eksterne eksperter. Blant disse finner du tidligere Mc Kinsey-topp Tore Myrholt og tidligere CTO i Spotify, Andreas Ehn.

–  De to første månedene går vi dypt inn i businessmodellene til de forskjellige teamene. Etter de to første månedene bestemmer vi oss for hvem vi ønsker å investere 100.000 dollar i. I bytte får vi 12 % av selskapene vi investerer i her i Norden. Resten beholder teamet selv.

Med andre ord tjener generatoren først penger når selskapene har likviditet.

Lokalt og globalt

Generatoren har som mål å dekke alle kontinentene i verden. Samtidig legger Grimland trykk på viktigheten med lokal forankring.

– Det er mange talenter som alltid vil ønske å være lokalbasert, så vi prøver å legge til rette for det. Vi åpner jo nå kontorer i Oslo og Stockholm, men planen er å også åpne kontorer i byer som Bergen, Trondheim, Stavanger og Gøteborg.

I tillegg jobber de for øyeblikke med å åpne kontor i London, som vil bli etablert i løpet av 2019.

– Vi ønsker å dekke hele Europa, så det vil med tiden bli naturlig å også etablere oss i sentral-Europa, i tillegg til Norden og London. Deretter ønsker vi å spre oss til alle kontinentene i løpet av de 2-3 neste årene. Det vil definitivt være en fordel for selskapene vi bygger, at vi er globale – slik at vi lettere kan bygge de globale selskapene vi ønsker oss, avslutter han.

Ukens lederkommentar: Om søte seigmenn, swing med swung og sur stemning

By
Truls Berg
-

Mens de fleste er ferdig med høstferien, er norske stortingspolitikere i ferd med å avslutte sommerferien, – og denne uka kom statsbudsjettet.

Du kan lese hvorfor mange mener budsjettet var et lang gjesp HER.

Når en av verdens rikeste nasjoner presenterer budsjettet, regner det friskt på både prest og klokker. Likevel var ikke kongerikets mest synlige religiøse synlig imponert. KRFs maktkåte leder har etter en lang ørkenvandring med sin skrantne flokk funnet tiden moden for å slakte både prinsipper, SV-forakt og regjeringen Solberg. Slikt kan jo bidra til å forsure stemningen langt inn i regjeringskontorene, selv om Erna og de andre igjen kan kose seg med sukkerbomber og søte seimenn uten sukkeravgift. Dette er norsk politikk på sitt verste! Etter å ha brukt mye ressurser og enda mer taletid på å forsvare innføringen av økte avgifter på sukker, reverseres sukkeravgiften – politisk vingling på høyt nivå. Da er det mer swing og swung over Venstre-lederen som i rollen som kulturminister gir TV2 en gavepakke på 135 MNOK årlig de neste 5 år. Det er for øvrig akkurat nok til å betale Skavlan og TV 2s ledergruppe, og muligens sukrer greie Trine Skei Grande avtalen med to poser sukkerfylte seigmenn som nå slipper avgiften. Vi håper hun ikke også skeier ut med sukkerfri saft, da må hun nemlig fortsatt betale sukkeravgift. Tro det eller ei!

Les også: Gir gründerlønn til topptalenter som ønsker å starte noe eget

Tidligere denne uka slapp FN en klimarapport som slår fast at vi må halvere utslippene innen 2030, og slikt kan jo bidra til å ødelegge stemningen for både fattig og rik. Enten man som Røkke vil bygge Norges høyeste bygg, eller borre på de største dyp. Rapporten byr på alarmerende lesing og spår at temperaturstigningen vil medføre både matmangel, ekstremvær og klimakrise. Paradokset er at samtidig vinner høyreorienterte politikere som tviler på hele klimautviklingen, makten i stadig flere land. Denne uka var det Brasil som gikk til stemmeurnene. Kandidaten de preferer, Jair Bolsonaro, tror ikke på klimaendringene, – vil bannlyse Greenpeace og WWF fra landet og har lovet å øke kullbrenningen. Ikke nok med det, han vil også anlegge motorvei gjennom Amazonas og da kan vi jo stille spørsmålet om hvor mange av de 7,4 milliardene Norge har betalt som er bortkastet, – det har for øvrig også riksrevisjonen gjort. Vi tipper på sur stemning når saken kommer opp i Stortinget, – mye tyder nemlig på at forskjellen på å hive pengene ut vinduet eller å grave dem ned i et regnskogfond ikke er så stor for oss skattebetalere.

Swung var det også over ukas kåring i magasinet Forbes over europeiske teknologikvinner, der hele tre norske heltinner kom med. Slikt er gøy! Kåringen må sies å være en fjær i hatten for norske Girl geeks og andre miljøer som har heiet frem gründerkvinner.

Ukas nedtur står børsene verden rundt for. Etter å ha steget nesten uavbrutt de siste syv årene har Dow Jones indeksen i USA sunket med over 1.300 poeng på to dager. Mye tyder på nervøs stemning, – men om festen er over eller om det bare er en pause i musikken, er det få som tør spå. Det var uansett nok frustrasjon til at Donald Trump skjelte ut sin egen sentralbank, – og slik bidro han vel ikke akkurat til mindre sur stemning. På tide noen forteller ham at han ikke lenger er på et show der han må si opp noen hver uke!

Ukas innovasjonsblomsterbukett sendes de tre norske teknologikvinnene, – og så håper vi at riktig mange følger i deres spor, – som Marie Sunde siterte Emmy Watson på Innovasjonsdagen 2018; med ”if not now – when? If not me – who?”

Tre norske kvinner på Forbes sin tech-kåring: – Uvirkelig

By
Julie Vissgren
-

Karen Dolva, Christine Spiten og Anita Schjøll Brede kom alle med på Forbes topp 50-kåring av Europas ledende tech-kvinner.

– Det er veldig stas å bli anerkjent på europeisk nivå for det jeg gjør. Jeg synes det er viktig og riktig av Forbes å løfte frem rollemodeller for alle jenter der ute som ikke helt tør ennå fordi de blir lært opp til å sitte pent stille og vente på tur – for da kommer man jo ikke så langt, sier Schjøll Brede i en kommentar til InnoMag.

– Samtidig så gleder jeg med fryktelig til den dagen vi ikke trenger å aktivt løfte frem kvinner lenger, men kan løfte frem folk av alle kjønn som jobber på bra ting, tilføyer hun.

Gründeren jobber med å utvikle en kunstig intelligens for forskningsmateriell. Iris AI starter som en vitenskapelig assistent for alle som trenger å navigere i forskningsverdenen og i løpet av de neste 10 årene er målet at hun gradvis selv blir en forsker.

Selskapet ble, i likhet med NO Isolation og Blueye, kåret til en av Norges mest innovative startups av InnoMag tidligere i år.

– I det siste har vi fått mange spennende nye kunder og samarbeider på gang. Opp og ned går det alltid i oppstartsfasen – det er ikke alltid dans på roser – men det er veldig spennende nå som de verktøyene vi først lanserte nå i våres begynner å finne god produkt- og marketfit, sier hun.

No Isolation-gründeren, Karen Dolva, beskriver Forbes-kåringen som stor.

– Det er klart det er stort når Forbes trekker frem tre norske jenter på en liste som dette. Det virker som de har gjort hjemmeleksen sin og så vidt jeg forstod har de vurdert flere tusen kandidater, så dette er en anerkjennelse jeg virkelig tar innover meg.

Selskapet jobber med å skape teknologi med vidt forskjellige funksjoner og for vidt forskjellige brukergrupper, men med ett felles mål: å bekjempe ensomhet blant utsatte grupper i samfunnet.

Oppstartsselsapet har akkurat lansert KOMP, en skjerm med én knapp for seniorer som ikke bruker eksisterende teknologi. I tillegg har de laget roboten AV1 er i bruk hos rundt 600 langtidssykebarn i over 10 land.

– Vi jobber nå med å skalere til nye land, og sette ensomhet og sosial isolasjon på agendaen. Kåringen bidrar til å skape tillit og trygghet til selskapet. Det er en drahjelp jeg setter stor pris på, sier hun.

– Uvirkelig

Christine Spiten forteller til InnoMag at det ikke helt har gått opp for henne at hun er blant topp 50.

– Det føles litt uvirkelig når jeg ser de andre navnene på listen – ikke minst Anita Schjøll Brede og Karen Dolva. At vi alle jobber med løsninger for FNs bærekraftmål gjør det utvilsomt enda mer motiverende, sier Spiten, som i år også kan skryte på seg å ha komme med på Forbes sin liste over 30 av Europas mest innflytelsesrike teknologer under 30 år.

Med Blueye Robotics ønsker hun å endre måten man opplever havet på gjennom en fjernstyrt undervannsdrone som lar brukerne utforske havet helt ned til 150m fra en smarttelefon eller tablet.

Deres Blueye Pioneer undervannsdrone har allerede bidratt under forskningsprosjekter på Great Barrier Reef, under isen på Svalbard, samt i søk- og redningsarbeid.

– Vi har vært heldige å få med dyktige og erfarne investorer på laget, som har styrket selskapet ytterligere – også på styresiden. Nå er vi i gang med serieproduksjon i Polen, har ansatt flere på teamet og forbereder oss frem mot leveranser.

Hele Forbes sin liste finner du HER

Behov for økt samhandling – helsesektoren må digitaliseres nå

By
Truls Berg
-

Helse- og omsorgssektoren representerer en av de største utfordringene for velferdssamfunnet både i Norge og globalt. Ikke bare øker kostnadene som følge av at befolkningen blir eldre, i mange tilfeller reduseres kvaliteten på tjenestene. Norstella samlet i dag Norges ledende helseteknologer for å diskutere behovet for økt samhandling. Målet – å skape morgendagens helsesektor.

Først ut var direktør Christine Bergland, Direktoratet for e-helse som tok for seg utfordringen med å få til nasjonal styring av e-helsesektoren og fremhevet behovet for samhandling.

– Vårt mål er en nasjonal løsning, og her er samhandling og integrasjon essensielt. Det gir ikke mening at hver kommune skal kjøpe hvert sitt journalsystem. Det er feil bruk av penger, det må satses mer på nasjonale plattformer, sa hun.

Hun kom også med et lite stikk til det nye sentralsykehuset utenfor Sarpsborg.

– Vi gratulerer Østfold med nytt flott sykehus, men vi synes det er drøyt å bruke 1.5 milliarder på ett sykehus der pasientene befinner seg under to døgn i snitt.

Et av problemene slik hun så det, er ulike systemer og ulik terminologi.

– Ikke bare bruker de ulike systemene ulike systemer, de bruker også systemene ulikt, selv når de har valgt løsning fra samme leverandør.

Bergland var optimistisk på at sektoren var på rett vei og pekte på at endring tar tid.

– Vi er stolte av e-reseptløsningen, men minner om at det tok nesten 10 år fra ide til lansering, sa hun før hun avsluttet med at direktoratet var opptatt av felleskomponenter.

– Kommunesektoren må tenke nytt, og de er i gang. De vet de må satse – og la det ikke herske noen tvil; Digitalisering er kjempedyrt, men likevel langt billigere enn alternativet.

Hun ble etterfulgt av Kathrine Myhre, som leder Norway Health Tech. Denne klyngen representerer 260 selskaper innen alle områder innen helsesektoren.

– Vår rolle er å fasilitere samarbeid og fungere som en samhandlingsarena. Vi ser Norge som en fantastisk testmarked og mener vi i Norge er knallgode på teknologi. Vi har skapt verdens beste oljeleverandørindustri, – ingen grunn til at vi ikke skal få til det samme på helsesektoren, hevdet hun.

Norge brukte 342 milliarder på helse i 2017, og politikerne er klinkende klare på at næringslivet og brukerne må med.

Myhre advarte tilhørerne om at det dessverre er en sterk tendens til at helseindustrien blir sett ned på av byråkratene.

– Jeg er bekymret for Helse Midt der man har satt seg i en situasjon der det kun er en stor amerikansk mastodont igjen i innkjøpsprosessen, sa hun og la til;

– Vi vet alle at store mastodonter ikke er kjent for å være brukervennlige og innovative, og stiller spørsmålstegn ved hva fravær av konkurranse i nåværende fase av anskaffelsen vil føre til. Norske løsninger er innovative og det er kombinasjonen av små og store aktører som sammen gir de beste løsningene for norske brukere.

I debatten som fulgte, advarte Bergland håpefulle gründere med følgende kraftsalve;

– Markedet er foreløpig dysfunksjonelt, – det er nesten ikke mulig for små helsestartups å tjene penger.

Hennes oppfordring er at Norge må samle seg om flere og bedre felleskomponenter. Hun påpekte også det faktum at selv om DIPS har vunnet de fleste norske sykehuskontraktene, har de foreløpig ikke har vunnet en eneste internasjonal kontrakt.

Kathrine Myhre som lørdag reiser til Kina, pekte på at mange av de nye innovative miljøene er Born Globals og nevnte IMATIS og DIGNIO som to konkrete eksempler.

Hennes oppfordring var like klar; Vi må samarbeide litt mer og på bedre måter.

Samhandlingskonferansen fortsatte med gode innlegg fra Christina Johannessen, Direktoratet for e-helse og Are Helseth i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, som i et tankevekkende innlegg minnet om at en konsekvens av manglende tillit kan være dedigitalisering.

Han etterlyste også politikere som var tydelige nok, sterke nok til å sloss for endringer selv når ikke alle var enige og med tydelige visjoner.

Sosial innovasjon i hjertet av Telemark

By
INNOMAG Newsroom
-

Drangedal er en liten kommune, med mye vilje, evne og kraft. Nå vil de gå foran og lede an til sosial innovasjon.

( Denne artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)

– Vi ønsker å utløse potensialet for fornying og modernisering i ansatte og innbyggere, og styrke kommunens attraksjonskraft ved å skape grobunn for sosialt entreprenørskap og nye arbeidsplasser, forteller Jørn Christian Schjøth Knudsen, Rådmann i Drangedal kommune.

Forskningsrådet påpeker i ”Strategi for innovasjon i offentlig sektor”, at det er behov for et taktskifte i forsknings- og innovasjonsinnsatsen i og for offentlig sektor. Utfordringene i Drangedal kommune er som i flere andre kommuner; en aldrende befolkning, et økende antall grupper med lite eller ingen tilknytning til arbeidslivet og et behov for flere arbeidsplasser lokalt.

– Vi utfordres til å skape større handlingsrom gjennom å levere bedre tjenester til lavere kostander, sier Knudsen.

Innovasjon og sosialt entreprenørskap på dagsorden

Innovasjon og entreprenørskap er kjent som viktige faktorer for å bringe vekst, velferd og velstand i samfunnet, og sentrale myndigheter er opptatt av sosialt entreprenørskap som ett av flere verktøy for å oppnå forenkling, forbedring og innovasjon i offentlig sektor.

I fjor inviterte ordfører og rådmann i Drangdel, ansatte på tvers i kommunen til en innovasjonsdag. De fremmøtte fikk høre mer om sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap fra et akademisk perspektiv, et kommunalt perspektiv og fra sosiale entreprenører og deres ståsted.

Nav leder i Ski Einar Lødemehl delte sine erfaringer med samskaping fra et lederperspektiv. Sosialinnovatør og gründer Thea Emilie Dalen Dille fortalte om sine erfaringer som sosialinnovatør i MERK Norge og Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, ledet dagen og fortalte litt om hva som foregår på feltet, nasjonalt og internasjonalt.

Dette var den første spiren til å sette i gang noe lokalt.

– Vi ble veldig inspirert av Einar Lødemehl fra Nav Ski og deres tilnærming til innovasjonsarbeid, forteller Tor Peder Lohne, ordfører i Drangedal.

Forskning om framtidsutsiktene

Forsker Knut Vareide fra Telemarksforsking presenterte nylig sine funn knyttet til ståsted og scenarier for fremtidens Drangedal. Den siste ti års perioden har Drangedal hatt positiv bostedsattraktivitet, men det er små endringer i antall arbeidsplasser i samme periode. Det er vekst i det offentlige og nedgang i næringsliv. Kommunen trenger flere og gode arbeidsplasser. Endring, nyskaping og forbedring med fokus på å bygge lokalt identitet, samarbeidsånd og tillit, optimisme, risikovilje, investeringslyst og interesse for å være med å utvikle stedet, ble fremhevet som viktige faktorer.

-Drangedal kom ikke så verst ut i denne analysen og det gav oss det lille ekstra. Vi er opptatt av å være en brukerorientert kommune som leverer gode tjenester til våre ca 4150 innbyggere og er klare til å omsette visjoner, ord og planer til konkrete, innovative handlinger forteller Lohne.

Han fortsetter:

– Vi har fått til mye og er særlig stolt av at vi har full barnehage dekning, ny skolebygning og et rikt kultur- og foreningsliv. Samtidig har vi et stort uforløst potensial når det gjelder å inkludere, involvere og mobilisere til samskaping av de nye og gode løsningene, på tvers av de mer tradisjonelle samfunnsinndelingene mellom det offentlige, private og frivillige.

Går nye veier mot fremtidens kommune 

Til nå har kommunen hatt en tradisjonell hierarkisk struktur med en sentraladministrasjon og tre kommunalområder som ledes av en kommunalsjef. Øverste administrative leder er Rådmannen.

Bildet av hva som er en kommune, endrer seg og brukere av tjenestene er nå mer enn kunder, de er innbyggere som både kan og vil bidra til utvikling av lokalsamfunnet.

Det finnes mange og bra tilbud i Drangedal, men er de tilgjengelige nok?

De to er veldig engasjert og har stor tro på mulighetene som ligger i samskaping og vil nå ta i bruk innovasjonsverktøyene fra KS og Difi i det videre arbeidet.

Nå har Kommunestyret besluttet å etablere en tverrfaglig utviklings- og innovasjonsgruppe som kan sikre et forsterket og løpende arbeid med utvikling, innovasjon og samskaping i kommunen. Utviklingsarbeidet er rettet mot de utfordringer og muligheter kommunen har, og sees i sammenheng med utviklingen av ny kommuneplan og relevante tiltak.

De viktigste områdene er: velferdsteknologi, næringsutvikling og nærmiljøutvikling av Drangedal som det gode bosted. Arbeidet med å utvikle en plattform for intensjon/målsetting og praktisk innretning for det videre arbeidet er i gang. Her skal innovasjonsstrategien samskapes og Drangedal modellen utvikles.

– Vi får til mye og er allerede i gang med flere aktiviteter, samtidig ønsker vi å utforske hvilke muligheter som oppstår når vi samler oss om en mer helhetlig innsats, avslutter Knudsen.

7 nyheter du bør vite om

By
Julie Vissgren
-

Facebook har lansert sin første smarthøyttaler, Instagram har fått ny sjef og LinkedIn har kjøpt opp et nytt selskap til den nette sum av over 400 millioner dollar. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Google legger ned det sosiale nettverket Google+ etter at Wall Street Journal avdekket misbruk av personlig data til over 500 000 brukere.

2. Facebook har lansert sin første smarthøyttaler, Portal. Reaksjonene har derimot vært lunken, da mange er skeptiske til å ha et verktøy med kamera og mikrofon i hjemmene sine, som følger av Cambridge Analytica-skandalen tidligere i år.

3. Amazon har godkjent innsamling til minst to organisasjoner med tilknytting til den islamske stat gjennom sitt Amazon Smile fond, som lar brukere donere 0,5 % av kjøpssummen til en valgfri organisasjon.

4. Microsoft skal ha investert hele 200 millioner dollar i bildelingsselskap Grab. Selskapet har hovedkvarter i Singapore og er estimert til å få en markedsverdi på 12 milliarder dollar som følger av investeringen.

5. Tidligere sjef for Facebook sin nyhetsfeed, Adam Mosseri, tar over som sjef for Instagram etter at Kevin Systrom og Mike Kriege annonserte at de forlater selskapet forrige måned.

6. Amazon har valgt å sparke den ansatte som valgte å dele e-post adressene til kunder med en tredjepart, og støtte en eventuell rettslig forfølgelse. Avgjørelsen kommer noen uker etter at Wall Street Journal rapporterte om ansatte som skal ha solgt konfidensielle e-postadresser videre til selgere på plattformen.

7. LinkedIn har kjøpt opp software-selskapet Glint, som jobber med å kartlegge de ansattes syn på interne jobbforhold. Kjøpssummen skal ha vært på over 400 millioner dollar.

Bokanmeldelse: – Spennende perspektiver på delings- og plattformøkonomien

By
Truls Berg
-

Tirsdag morgen arrangerte Cappelen Damm en akademisk frokost i anledning utgivelsen av Arne Krokans siste bok; Deling, plattform, tillit.

NTNU Professor Arne Krokan som var med i regjeringens delingsøkonomiutvalg, hadde fått med seg både næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, Innovasjon Norge sjef Anita Krohn Traaseth og Nyby gründer Fredrik Gulowsen og det ble en god samtale rundt overgangen til plattformsamfunnet og hvilke utfordringer vi står overfor.

Boka er klar på at organisering gjennom delingsplattformer kommer til å bli mer og mer vanlig, fordi de senker transaksjonskostnadene og øker fleksibiliteten. I sin ytterste konsekvens åpner dette for selvorganiserende organisasjoner, noe paneldeltagerne så både fordeler og ulemper med. Det gjør også boka, som absolutt anbefales for lesere som ønsker å forstå utviklingen. Arne Krokan hevder selv at delingsøkonomien bør ses som en effektivisering av forbruk, mens industrisamfunnet hadde fokus på å effektivisere produksjon og logistikk.

Anita Krohn Traaseth pekte på offentlig sektors rolle som tidlig kunde for innovative gründere, og sa det nok ikke var slik at man var mindre innovativ fordi man jobbet i offentlig sektor, men at regelverket nok ikke er tilpasset dagens virkelighet. «Vi er ikke tidlig ute, men vi er på rett vei», sa hun og minnet tilhørerne om at midler fra Innovasjon Norge medførte at gründerne slapp å løpe etter investorer og i større grad kunne opprettholde fokus på kundene, – før hun med et smil la til at det går aldri av moten.

Torbjørn Røe Isaksen som selv har utgitt flere bøker, var opptatt av at vi her må klare å holde to tanker i godet samtidig; «Selv om delingsøkonomien innebærer økt fleksibilitet og bedre service, er det en fryktelig dårlig modell for et velferdssamfunn», hevdet han og la til at fast ansettelse kombinert med mulighet for delingsbaserte tilpasninger nok var en bedre modell.

Panelets gründer, Fredrik Gulowsen nikket til de andres oppfordring til økt privat, offentlig samarbeid og de var alle enige om at innovasjon forutsetter evnen til å samarbeide på tvers av tradisjonelle barrierer, men påpekte også faren for at for mange pilotprosjekter hemmer skaleringsevnen. Som han formulerte seg; «Norsk offentlig sektor har flere piloter enn SAS» og han oppfordret til færre innovasjonspriser og flere skaleringspriser.

Alt i alt, en debatt der deltagerne var rørende enige om litt for mye til at det ble noe mer enn en hyggelig samtale. Litt synd, fordi konsekvensene av Gig-økonomiens løsarbeidersamfunn der tradisjonelle sikkerhetsnett ikke lenger fungerer og dagens lovverk slett ikke egner seg, er så alvorlige at debatten må tas. Krokans bok er i så måte et viktig bidrag og vi i InnoMag lover å dekke flere debatter om dette i tiden fremover.

Vi sier oss enig med Torbjørn Røe Isaksens oppsummering over en kaffekopp etter lanseringen; «Arne Krokan er en av Norges ledende Tek-profeter som tør å male med bred pensel og provosere litt. Hans analyse treffer nok ikke 100%, men det er med og gjør boka til spennende lesing», – og det er jo ingen dårlig attest fra landets næringsminister.

Tieto inn i European AI Alliance

By
INNOMAG Newsroom
-
Tieto blir et av de første nordiske selskapene, blir med i den europeiske alliansen for kunstig intelligens. Foto @ Tieto

Tieto kunngjorde i dag at de, som et av de første nordiske selskapene, blir med i den europeiske alliansen for kunstig intelligens (European AI Alliance).

Alliansen er et nyetablert forum hvor aktører som jobber med kunstig intelligens (AI) møtes med mål om å fremme Europas konkurranseevne innen forskning og utvikling innen AI og dens påvirkning på næringsliv og samfunn.

Alliansen er etablert av Europakommisjonen og bringer sammen en rekke ledende aktører innen AI, inkludert selskaper, forbrukerorganisasjoner, fagforeninger og andre representanter for det sivile samfunn i Europa, for å dele erfaringer og utfordringer. Alliansen har til hensikt å bidra til den europeiske debatten om AI og påvirke Kommisjonens AI-politikk.

Skal sikre konkurranseevne

For å oppnå dette jobber alliansen i nært samarbeid med “High-Level Expert Group on Artifical Intellince – AI HLEG”, en gruppe som også er etablert av Kommisjonen. Denne ekspertgruppen skal på overordnet nivå informere om muligheter og utfordringer knyttet til kunstig intelligens, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.

AI HLEG skal også utvikle de etiske retningslinjene for AI – som vil dekke temaer som rettferdighet, trygghet og åpenhet, samt konsekvenser for våre grunnleggende rettigheter som integritet, verdighet og forbrukerbeskyttelse. Gruppen består av 52 medlemmer fra akademia, næringsliv og det sivile samfunn, med medlemmer som BMW, Fraunhofer Institute, Oxford University, Telenor, Bosch, IBM, Bayer, Google, Nokia, Siemens med flere.

Alliansen vil utfylle og støtte AI HLEGs arbeid, spesielt når det gjelder å utvikle etiske retningslinjer, og sikre Europas konkurranseevne innen AI. Tieto og andre medlemmer av alliansen kan gi direkte tilbakemelding på konkrete spørsmål og forslag til dokumenter utarbeidet av AI HLEG-gruppen.

Seks ekspertrepresentanter

– Som et av de første nordiske selskaper som deltar i alliansen får Tieto en utmerket anledning til å legge til rette for AI-utviklingen i Europa. Vi er glade for å jobbe tett sammen med de andre alliansemedlemmene for å fremme innovasjon, samtidig som vi skal ivareta de høyeste etiske og bærekraftige standarder i utviklingen av AI. Vi jobber sammen med andre ledende medlemmer for å bygge strategier som vil akselerere AI-forskning og industrielle applikasjoner, sier Dr. Christian Guttmann, Vice President for AI og Data Science i Tieto.

AI og avansert dataanalyse er en integrert del av Tietos visjon for fremtidig vekst og suksess. Tieto har nylig utviklet flere innovative AI- og datadrevne prosjekter, for eksempel et pilotprosjekt med byen Espoo i Finland.

Tieto vil ha seks ekspertrepresentanter i alliansen – og hver representant har en dyp akademisk og industriell erfaring innen kunstig intelligens, for eksempel maskinlæring, dyp læring, multiagentsystemer, kunnskapsrepresentasjon, maskinpersepsjon og AI-etikk.

 

Statsbudsjettet 2019: – skuffet

By
Julie Vissgren
-
Foto @ John Erling Blad

I statsbudsjettet 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer midler til forskning og innovasjon. På gründerfronten  skjer det derimot lite endringer.

I 2019-budsjettet foreslår regjeringen å bruke ca. 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forsking og innovasjon.

Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forsking og utvikling skattefradrag), og skatteinsentivordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringar i oppstartsselskap (Kapitalfunn).

– Vi har doblet satsingen på forsking og innovasjon i næringslivet siden vi gikk i regjering i 2013. Det er 4,9 milliarder kroner mer enn for fem år siden, og er en historisk satsing, som vil bidra til et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Abelia-sjef Håkon Haugli sier at han er fornøyd med regjeringens tiltak, men at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Det er bra at regjeringen foreslår en snau halv milliard kroner mer til forskningsområdene teknologi, fornyelse og omstilling i næringslivet, samt kvalitet i høyere utdanning. Regjeringens forslag vil hjelpe litt, men det er fortsatt behov for en betydelig økning,  sier han i en pressemelding.

Regjeringen legger også frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med statsbudsjettet for 2019. Her lanseres tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019 – 2022, hvorav 800 mill. kroner skal gå til et teknologiløft og 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.

Ingen endring i opsjonsordningen

Når det kommer til gründere, er det lite som endres i det foreslåtte budsjettet. FORNY2020 og presåkornfond videreføres, men får ingen økninger. Når det kommer til opsjonsordningen og fond-i-fond, er det heller ingen endringer.

– Selv om regjeringen kan vise til en imponerende dobling av satsingen på forskning og utvikling de siste fem årene, så er vi skuffet over at det ikke gjøres noe med opsjonsskatten og økt tilgang på risikokapital i venturefasen gjennom et nytt fond-i-fond-mandat. Dette er de to viktigste hindringene for økt vekst for norske oppstartsbedrifter, men regjeringen foretar seg ingenting i budsjettet. Vi etterlyser tempo og handlekraft og nyheter på begge områder i revidert budsjett 2019, sier leder for innovasjon i Abelia, Daniel Ras-Vidal.

Opsjonsordningen har lenge vært et het tema blant norske gründere, da opsjoner er flittig brukt av oppstartsbedrifter i kampen om å rekruttere og beholde de beste hodene på arbeidsmarkedet.

I fjor ble det åpnet for å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres istedenfor idet opsjonen ble innløst, noe som ble godt tatt i mot av gründerne.

Mindre fornøyde var nyheten om at ordningen kom med en rekke kriterier for hvem som faktisk kunne benytte seg av utsatt beskatning. Blant annet ble opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, satt til maksimalt 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.

Også IKT Norge er skuffet over mangelen på nye tiltak for gründere i det nye forslaget.

– Det er skuffende at de gode ordene om gründernes bidrag til fornyelse ikke følges opp. Regjeringen har latt en anledning til å forbedre opsjonsordningen gå fra seg, sier Heidi Austlid i IKT Norge.

Dog blir det forslått å sette av 65 millioner kroner til gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende, noe blant annet leder for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen, er godt fornøyd med.

– Vi er glad for at regjeringen har lyttet til Bedriftsforbundet og Norges mange småbedriftseiere og gründere når de nå foreslår enda gunstigere skattebetingelser for pensjonssparing for denne gruppen. Dette er utrolig viktig for å sikre at selvstendig næringsdrivende får like sosiale rettigheter som andre arbeidstakere, sier han i en pressemelding.

Regjeringen foreslår også å redusere selskapsskatten fra 23 til 22 prosent, noe Thommessen mener er “en utvikling i riktig retning”.

Han legger derimot ikke skjul på, i likhet med de andre, at han savner en mer markert satsing på SMB-sektoren generelt i dagens budsjett.

– Vi savner de målrettede tiltakene for å skape nye arbeidsplasser i både hverdagsnæringsliv og i morgendagens virksomheter. Fjorårets endringer i reglene for opsjonsbeskatning var et skritt i riktig retning, men vi etterlyser spor av noe tilsvarende i år, konstaterer Thommessen.

Dette er de 10 mest verdifulle merkene i verden

By
Julie Vissgren
-
Flickr/ Jon Bragg

Blant merkene finner vi tech-selskaper som Apple, Google og Amazon.

Med en merkeverdi estimert til 214 milliarder dollar, suser Apple inn på en førsteplass tett etterfult av Amazon, Google og Microsoft i den årlige kåringen over de 100 mest verdifulle merkene, utført av selskapet Interbrand.

Facebook har på sin side klatrer ned én plass fra i fjor og ender dermed på en niende plass.

Apple og Google har kapret første og andre plassen syv år på rad, mens Amazon ble i kåringen kåret til til det selskapet med raskest vekst.

” Amazon er det merket i verden som vokser raskest på grunn av selskapets driv etter å bli det mest kundeorienterte selskapet på jorda. De har innovert nesten en hver sektor”, står det i rapporten.

Videoplattformen Netflix endte på en 66. plass, men til gjengeld kåret til det nest raskeste vekstmerket i år, etter å kommet med på listen for aller første gang i fjor.

Nesten halvparten av merkene på topp 100-lista opererer enten innenfor teknologi, den automobile industrien, finans, luksusvarer eller raske forbruksvarer.

Kundene i sentrum

En nykommer på lista var det svenske selskapet Spotify, som ble listet på børs for aller første gang i år. Selskapet kom på 92. plass.

Tilbake på listen i år var luksusmerket Chanel, som kom på en 23. plass og Nintendo som seilte inn på en 99. plass.

Ifølge sjef for Interbrand, Charles Trevail, er det merkene som best klarer å respondere på kundenes forventninger etterhvert som de endrer seg, som er de mest suksessfulle; ” Vi lever i dag i en verden der kundene har mer makt enn noen gang. Merker som Amazon, Spotify og Netflix leder ann i veien med å forbedre livene våre på et svært personlig plan.”

Merker som kom med på topp 100 listen i fjor, men ikke i år, inkluderer Tesla, Thomson Reuters, Moët & Chandon og Smirnoff.

Dette er topp 10 listen:

1. Apple ($214 mrd.)

2. Google ($155 mrd.)

3. Amazon ($101 mrd.)

4. Microsoft ($93 mrd.)

5. Coca-Cola ($66 mrd.)

6. Samsung ($60 mrd.)

7. Toyota ($53 mrd.)

8. Mercedes-Benz ($49 mrd.)

9. Facebook ($45 mrd.)

10. McDonald’s ($43 mrd.)

Ikke gå i patentsøknadsfella – unngå disse 3 feilene

By
INNOMAG ContentMarketing
-

Sitter du på en genial idé som du tenker kan være verdt å beskytte med en patentsøknad? Her er Patentstyrets tips for å hjelpe deg på veien. 

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Patentstyret mottar i overkant av 1100 patentsøknader fra norske oppfinnere hvert år. Av disse er det over 60% som ikke blir godkjent som patent.

Viktig søknad

Avdelingsdirektør i patentavdelingen Bjørn Lillekjendlie, sier at det er viktig å forstå hvor mye som ligger bak en slik søknad.

− Å søke patent er ikke som å søke barnehageplass. Det er et viktig og komplisert juridisk dokument, forteller han.

Men Lillekjendlie mener også det er viktig at de som sitter på en god idé, søker patent på den.

− Du passer på at du beskytter ideen din, noe som er viktig for å sikre investeringene du bruker på utvikling.

Og viktigheten av søknaden, gjør at det også er viktig å gjøre søknadsprosessen og selve søknaden ordentlig. Og det er her mange feiler, påpeker han.

−Hvis du ikke har en del tidligere erfaring med patentsøknader, er det lurt å få en patentrådgiver til å hjelpe med søknaden, slik at den er riktig formulert og utfylt riktig, forklarer Lillekjendlie.

Han tilføyer at de fleste som søker om patent uten å bruke kyndig hjelp, får avslag. Og selv om det kan være kostbart for å mange å få hjelp av en juridisk rådgiver, har Lillekjendlie et tips.

− Patentsøknaden er delt inn i flere deler. Den aller viktigste delen er kravene til patentet. Her bør få hjelp av rådgiver til å formulere seg riktig. Så hvis du ikke har råd til få hjelp til hele søknaden, så prioriter den delen. Spør gjerne en patentrådgiver om de kan skrive den delen, så kan man heller skrive resten av søknaden selv.

Les også: Stadig flere nordmenn ønsker enerett til ideene sine

Avdelingsdirektør i patentavdelingen,Bjørn Lillekjendlie sier det er viktig å huske at en patentsøknad er komplisert. Foto @ Patentstyret

Mange tar sjansen

Og flesteparten av søknadene som blir avslått, er anstendige forsøk, forteller Lillekjendlie, men tilføyer at de trenger mer arbeid og ikke er detaljerte nok.

− Mange som har sittet på en idé lenge, har havnet litt i sin egen boble og glemmer det når de skriver søknaden, forteller han og legger til at de i noen tilfeller ringer søkere dersom det er store ufullstendigheter i søknaden, sier han.

Han anbefaler også uerfarne søkere å bruker litt tid på nettsidene til Patentstyret. Her står det både informasjon om hvordan man skriver gode patentsøknader og om den nye søknadsveiviseren for patenter.

I tillegg forteller han at mange ikke sjekker om patentet finnes fra før.

– Det er veldig lurt å sjekke databaser først, for eksempel patentscope.wipo.int eller espacenet.com. Hvis du ser at andre allerede har søkt patent på det samme, så er det meningsløst å skrive en lang og omfattende søknad, sier Lillekjendlie.

Å ha et godkjent patent kan være utrolig viktig når du har en idé og skal få den ut i verden. Men Lillekjendlie forteller at det noen ganger også er viktig bare å ha søkt.

− Det å si at man har søkt om patent, kan gjøre selskapet ditt mer verdifullt og attraktivt for investorer. Dette fordi det viser at du har tro på prosjektet, og at teknologien kanskje kan få en god beskyttelse, forklarer han.

3 feil mange patentsøkere gjør:

  1. Ideen er ikke ny:

    Innenfor enkelte fagområder, som for eksempel datamaskin-implementerte oppfinnelser, finnes det mange patenter, og det er publisert mye litteratur på området.
    En viktig del av forarbeidet før du sender inn en patentsøknad, er å kartlegge eksisterende rettigheter og tilgjengelig informasjon om tilsvarende produkter og oppfinnelser. Du kan bruke Patentstyrets søketjeneste for å finne rettigheter som er søkt og innvilget i Norge. Du kan også få hjelp av Patentstyret til å foreta en forundersøkelse. På nettsiden til Patentstyret kan du kan lese mer om hvilke forundersøkelser de kan hjelpe deg med.

    Det kan også være lurt å sjekke internasjonale databaser som for eksempel patentscope.wipo.int eller espacenet.com.
    En annen viktig ting å huske på, er at ideen ikke må publiseres før patentsøknaden er sendt. Det kan være fristende for en forsker å publisere resultatet i en forskningsartikkel eller kontakte den lokale avisa for å fortelle om oppfinnelsen, men dette vil føre til at Patentstyret må avslå patentsøknaden.

    Hvis du trenger å presentere idéen for noen for å få hjelp til å komme videre, kan det være lurt å lage en fortrolighetsavtale. Du kan lese mer om dette på nettsiden til Innovasjon Norge.

  1. Søknaden er ikke godt nok formulert til å gi en god rettighet:

    Utforming av en patentsøknad er en egen profesjon og vanskelig for dem som ikke kjenner måten dette skrives på. De aller fleste som søker om patent og som ikke bruker kyndig hjelp, faller gjennom og får aldri et meddelt patent.

    Ettersom patentering er såpass komplekst, anbefaler vi at du bruker en profesjonell fullmektig til å hjelpe deg med søknadsprosessen. Du finner en oversikt over aktuelle fullmektiger i rådgiverbasen på iprhjelp.no.

  2. Søknaden mangler krav og beskrivelse og viser bare konsept:

    Søknader som er mangelfulle ved at de ikke har en tilstrekkelig beskrivelse og krav, er ikke mulig å vurdere. Saksbehandlere skal ikke tolke eller definerer hva oppfinnelsen er og i et svar på en patentsøknad (realitetsuttalelse), gis det kun informasjon om hva som må endres og tilpasses.

    Det er du som søker som har ansvaret for å utforme innholdet i patentsøknaden, og fordi dette krever erfaring, anbefaler Patentstyret å bruke kyndig hjelp til dette.

På Patentstyrets nettside finner du mer informasjon om hva søknaden din bør inneholde.

Kan du nok til å ta de riktige beslutningene?

På introduksjonskurset i patentbeskyttelse den 16. oktober får du grunnleggende kunnskap om sikring av bedriftens verdier og hva du må vite for å patentere.

150 millioner kroner mer i lån til innovative bedrifter

By
INNOMAG Newsroom
-

Innovasjon Norge inngår nye avtaler i vekstgarantiordningen med Danske Bank, Sparebanken Møre og Sparebanken Vest. Avtalene har en samlet ramme på 150 millioner kroner, og skal gjøre det lettere for innovative bedrifter i vekst å få tilgang til lån.

Totalt har Innovasjon Norge inngått samarbeid med seks banker som samlet utgjør 710 millioner kroner i lån til bedrifter. Ordningen avlaster risiko hos bankene i form av en garanti, og gjør det dermed lettere for bedrifter som er i en oppstart- eller utviklingsfase å få tilgang til lån.

-Denne ordningen gjør det enklere for små og mellomstore bedrifter å få tilgang til kapital i en tidlig fase. Det kan være avgjørende for at disse bedriftene kan vokse raskere og skape arbeidsplasser og verdier som kommer oss alle til gode, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

113 bedrifter har fått lån gjennom ordningen

Vekstgarantiordningen er finansiert med penger fra Innovasjon Norge og det Europeiske Investeringsfondet. Da ordningen ble innført i 2017 utgjorde den 300 millioner kroner i lån til små- og mellomstore bedrifter. Etter at Innovasjon Norge signerte en ny avtale med EIF i mai ble ordningen tilført 500 nye millioner. Inntil nå har de tre opprinnelige bankene som er med i ordningen bevilget cirka 300 millioner kroner i lån til 113 bedrifter.

-Den store etterspørselen, både fra bankene og antallet bedrifter som har fått innvilget lån, viser at dette er et instrument som treffer godt i markedet. Vekstgarantiordningen er fremdeles i en pilotfase, men på sikt er målet at alle banker som engasjerer seg for innovasjon og vekst i norsk næringsliv skal kunne tilby lån gjennom ordningen, sier direktør for Gründer- og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge Pål T. Næss.

Bankene kan innvilge lån på opptil 4 millioner kroner per bedrift, og Innovasjon Norge garanterer for 75 prosent av lånebeløpet.

-Vekstgarantiordningen gjør det lettere for oss låne bort penger til innovative prosjekter som vi har tro på, men der bedriften mangler lånesikkerhet i form av tradisjonelle verdier. De bedriftene som får lån gjennom ordningen får også tett oppfølging, kompetanse og rådgivning som skal bidra til at de vokser raskere og treffer godt i markedet. Vi har allerede flere slike bedrifter på hånden som vi håper å få raskt inn i ordningen, og er klar til å ta imot flere sier Ragnhild Fresvik, konserndirektør i Sparebanken Vest.

Tiltrekker private investeringer

Når bedriftene får lån kan sjansen øke for at private investorer kommer på banen. Lånene kan også kan kombineres med andre lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

-Her finnes det flere samfinansieringsmuligheter som kan utnyttes bedre etterhvert som bankene får økt kjennskap til våre ordninger. Vi har stor tro på at et forsterket samarbeid med bankene kan gi betydelige gevinster for innovasjons- og vekstbedrifter i hele landet, sier Næss.

Selskapet Catenda fikk lån av DnB gjennom vekstgarantiordningen. De satser nå internasjonalt med bimsync, en digital samhandlingsplatform for byggenæringen.

– Vi er nå inne i en intens vekstfase for å nå ut i en global industri, og denne ordningen har vært avgjørende. Banken hadde tro på prosjektet, og fordi Innovasjon Norge var med å dele risikoen fikk vi innvilget lån. Ordningen har bidratt til at vi har vokst fra 10 til 18 ansatte, fortsetter å ansette, fikk med oss sterke investorer og har landet noen store globale selskaper på kundelisten, sier Håvard Brekke Bell, daglig leder i Catenda.

 

Fakta om Vekstgarantiordningen:

  • Innovasjon Norges Vekstgaranti har til formål å styrke innovative eller raskt voksende små og mellomstore bedrifters tilgang til bankfinansiering. Vekstgarantiene utgjør en supplerende sikkerhet i saker hvor bedrifter anses kredittverdige, men ikke kan stille tilfredsstillende sikkerheter for finansiering.
  • Gjennom ordningen tilbyr Innovasjon Norge risikoavlastning til banker som yter lån til målgruppen av bedrifter lokalisert i Norge. Dette gjøres ved at Innovasjon Norge, gjennom en rammeavtale med samarbeidende banker, garanterer for 75 % av bankens tap (tapsgaranti) på lån inntil kr 4 000 000 pr. bedrift.
  • Garantiansvaret er begrenset til 20 % av låneporteføljen for hver enkelt bank.
  • Gjennom kontragarantien er EIF forpliktet til å dekke 50 % av Innovasjon Norges tap under Vekstgarantien. På denne bakgrunn er vilkårene for Vekstgaranti utformet slik at også kravene fra EIF blir oppfylt.
  • Vekstgaranti er en ordning hvor Innovasjon Norge den 23. januar 2017 inngikk en avtale om risikoavlastning (kontragaranti) fra Det europeiske investeringsfondet (EIF) under EUs rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont 2020.
  • Siden våren 2017 har Innovasjon Norge pilotert ordningen med DNB, Nordea og SpareBank 1 SMN i et avgrenset område og med et begrenset volum. Piloten har så langt vært en suksess, og utvides nå til også å inkludere Sparebanken Vest, Sparebanken Møre og Danske Bank.  Piloten har en samlet ramme på 800 MNOK, og avsluttes når samarbeidende banker har oppnådd avtalt porteføljevolum.
  • Innovasjon Norge inngår en rammeavtale med de bankene som deltar i ordningen, og som gir de samarbeidende bankene mulighet til å gi garantier for en viss portefølje. Hver bedrift må allikevel godkjennes av Innovasjon Norge, men bankene bestemmer selv hvilke engasjement de vil melde inn til Innovasjon Norge og søke om garanti for.
  • Fordi Vekstgarantiordningen er et finansielt instrument som er satt opp innenfor EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, så må bedriftene som det søkes om garanti for tilfredsstille EUs krav til innovasjon eller vekst. Det er disse kriteriene Innovasjon Norge bruker for å godkjenne garantien, i tillegg til at bedriften må ha verdiskaping i Norge.
  • Lånene bedriftene får bevilget kan brukes til arbeidskapital og investeringer.

Ukens gründercase: Tar multikulturelt kosthold og eksotiske nisjeprodukter på nett

By
INNOMAG Newsroom
-
gründerparet Ruchi og Prashant Kanungo vil gi nordmenn nye smaksopplevelser med Vivamart Foto @ Viivamart

Internasjonale trender, pizza og taco til tross – det norske kjøkken oppleves fortsatt som heller «tamt» på smak, spesielt blant våre expats og innvandrere generelt. VivaMart skal sørge for økt mangfold og utvalg av produkter, både i våre supermarkeder og når nye aktører trekker stadig større andel av dagligvarehandelen på web.

 (Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte VivaMart AS ble stiftet av gründerparet Ruchi og Prashant Kanungo i mars 2017. Ruchi er daglig leder og Prashant er styreleder.

– Helt siden vi kom til Norge fra India i 2001, har vi stadig undret oss over at utvalget av dagligvarer i butikkene er så begrenset. Særlig må vi lete lenge etter de mer unike produktene som matcher smak og behov blant utlendinger bosatt i Norge. Interiørprodukter, smykker og tjenester for ulik etniske minoriteter er det også krevende å finne i Norge, meddeler gründerparet Ruchi og Prashant Kanungo.

De mener årsaken er at markedet er for lite i de store kjedenes øyne og derfor ikke opparbeidet.

– I Norge er markedsadgang for små aktører er vanskelig, ikke bare for importprodukter, men også for norske nisjeprodukter. Det gir høye driftsomkostninger for nykommere i markedet,

Eksotiske nisjeprodukter

VivaMarts nettbutikk er åpen for forbrukere, men bidrar også til digitalisering, markedsføring og logistikk for eksisterende små butikker. Samtidig tilbyr de nye og unike produkter som er ellers ikke så lett å finne i netthandel eller i vanlige butikker.

– Med vår tekno-kommersielle bakgrunn og markedsføringsekspertise, tar vi utfordringen ved å tilby en digital plattform for små leverandører som spesialiserer seg på nisjemarkeder med eksotiske og unike produkter, sier Kanungo.

Gründerne mener at et variert produktutvalg av eksotisk nisjeprodukter med stadig økende etterspørselen skiller VivaMart fra andre aktører i markedet. VivaMarts forretningsmodell og løsning gjør digitalisering mulig og lønnsomt også for små butikker og små eller nye leverandører, uten ekstra kostnad og tidskrevende prosesser.

Nettbutikken ble lansert på domenet vivamart.no i begynnelsen av 2018, med nesten 200 produkter fra en leverandør. I løpet av de første 6 månedene har VivaMart vokst til over 1000 produkter, 8 leverandører, samt testet over 100 egne produkter. I mai 2018 importerte VivaMart sine første egne 24 produkter fra 4 forskjellige merkevareprodusenter for å teste importprosessen og selve produktene. I juni testet VivaMart import av ferske grønnsaker og frukt.

– Vi er nå klar for å importere to nye containere med åtte forskjellige merkevarer, sier Kanungo.

Lover bedre utvalg som gir bedre liv!

VivaMart har en uttalt visjon om å være innovative hver dag og i alt de gjør. Visjonen skal realiseres ved a) å tilby bredt utvalg av unike produkter og tjenester til kundene, b) å styrke og samle kompetansen og energien fra de små bedriftene som partnere og kunder.

– Better choice, Better Life! Dette kundeløftet gjennomgående i både B2B og forbrukermarked. I forbrukermarkedene er det en gryende erkjennelse av at å få produktene levert hjem bidrar til mer tid med familien, samt å redusere forurensing og matsvinn, betror Kanungo oss.

Vivamarts misjon er ifølge gründerne:

  • Via partnerbedriftenes erfaring og kunnskap å velge ut og tilby de beste produktene fra hele verden både i nettbutikk og i utsalg i små kjedeuavhengige butikker
  • Styrke små bedriftenes konkurransekraft gjennom tett samarbeid
  • Vær «de facto online portal» for eksotiske nisjeprodukter
  • Tilby fire av Indias flaggskipsmerker i skandinavisk marked.
Vivamart gjør det lettere for forbrukere å handle eksotiske produkter på nett.
Foto @ Vivamart

Til nå leverer VivaMart i Oslo, Akershus, Drammen og Vestfold men tjenesten er under utbygging til og vil ifølge eierne snart omfatte hele Norge. Leveringstjenesten kjører ut varer på ettermiddag og kveld mandager og torsdager. Levering i Oslo området er inkludert for handlekurver med kostnad over kr 430,-.

– Vi jobber kontinuerlig for å levere nye unike produkter, produkter av høy kvalitet og å ha kundene i fokus for alle våre produkter og tjenester. Tilbakemeldingene fra kundene er positiv og de gir uttrykk for håp og ønske om at vi kan uttvide produktspekteret. Vi får høre at våre tjenester har gjort hverdagen enklere for mange, sier gründerne.

Vil være utviklingspartner, gjerne sammen med investorer

I tillegg til å være nettbutikk er VivaMart digitaliseringspartner for sine leverandører og partnere. Samme tekniske plattform er i bruk for både forbruker- og B2B-segmentene. Det gir rasjonaliseringsgevinst som få andre butikker har.

Mindre butikker som ikke er kjedeavhengige er mest aktuelle nisje innen B2B. VivaMart bygger opp allsidig erfaring og kompetanse som grunnlag for samarbeid om alle viktige elementer i handelen som for eksempel produktutvalg, prising, markedsføring og strategi.

– Samtidig som vår nettbutikk er åpen for forbrukere, ser vi store muligheter i B2B-segmentet. Der er småbutikker vårt segment, og vi har et mål å få minst 50% omsetning fra B2B i løpet av 2018. Vi ønsker investorer som har tro på konseptet vårt velkommen til å være med å finansiere vår inntreden i B2B-segmentet, forsikrer Kanungo oss.

– VivaMart jobber kontinuerlig med å finne bærekraftige og framtidsrettede forretningsmodeller for de små butikkene. Nye teknisk løsninger som gjør digitalisering mulig er en forutsetning også innen disse segmentene, avslutter Kanungo.

Andrew McAfee: Dette er forretningsrådene du ikke lenger burde følge

By
Julie Vissgren
-
Oslo Business Forum/ Andreas Madsen

Ifølge forretningsguruen må man slutte å bruke krystallkula og magefølelsen når man skal ta beslutninger og heller stole på robotene. 

Under Technology and Sustainability konferansen onsdag advarte Andre McAfee kraftig mot å stole på dømmekraften til såkalte HIPPOS (Highest-paid person´s opinion), altså den best betale personen i selskapet.

–  Teknologi har fundamentalt forandret forretnings-spillereglene. Blant annet har den forandret hvordan vi organiserer arbeidet i selskapet. Vi har lenge blitt fortalt at vi burde overlate rutinearbeidet vårt til maskinene, slik at vi kan konsentrere oss om det vi gjør best, nemlig å ta gode avgjørelser ved hjelp av menneskelige egenskaper som intuisjon, dømmekraft og magefølelse. Men all research viser at maskinene i større og større grad slår oss på den fronten og.

Under konferansen viste han til en undersøkelse med 136 eksempler, der HIPPOs bare scorte bedre enn algoritmer på 6 % av de.

– Data-drevne avgjørelser gir bemerkelsesverdige bedre resultater. Vi ser nye gjennombrudd innen kunstig intelligens hele tiden. De gjør det ikke bare bedre enn oss, men på andre måter enn det vi noen gang kunne forestilt oss. Så HIPPOs burde med andre ord bli en utdøende art.

Oslo Business Forum/Andreas Madsen

Gruppe vs. kjernen

McAfee viet også mye av tiden på scenen til å snakke om viktigheten av å bruke massen til å innovere selskapet.

– Hva vi lærer nå, er at massen er mer kunnskapsrik enn kjernen. Man må tørre å åpne forretningen opp for publikum så man kan utnytte visdomen, energien og talent til de milliardene av hjernene der ute som nå har tilgang til internett.

Sist, men ikke minst, trakk eksperten frem viktigheten av digitale plattformer for å lykkes fremover.

– Vi ser et skift i verdiskapning, fra produkt til plattform. Plattformer er vanskelige å bygge, men dersom du lykkes vil det gi deg mange fordeler. Ikke bare får du kontroll over økosystemet, altså hvordan kundene dine interagerer med den og hvem du ønsker skal bruke den, men du kan også utvide plattformen til nye områder etterhver som du bygger tillitt til brukerne. Det er med andre ord plattformstrukturen og ikke industristrukturen som vil avgjøre hvorvidt foretningsmodellen din vil lykkes i fremtiden, sa han og pekte på Apple som eksempel.

– Steve Jobs ønsket i utgangspunktet ikke å åpne opp for at andre selskaper kunne lage apper på Itunes, da han var redd for at Iphonen ville ble angrepet av virus. I dag er Apple verdens mest verdifulle selskap og tjener mer enn 100 % av den global smarttelefon-industrien. Dette fordi han tilslutt valgte å utvidet produktet til å bli en digital plattform.

– VR kan bli den nye terapien

By
Torill Henriksen
-
Ass.Professor Audrone Miskinyte snakket om fremtiden for VR innenfor terapi under "A shortcut to well-being via AR/VR & Gaming". Foto @ Gintare Rabikauskyte

Førsteamanuensis Audrone Miskinyte mener VR i fremtiden kan bli en viktig del av terapi og mental helse. Under Oslo Innovation Week ga hun et innblikk i fremtidens terapibehandling.

AR/VR i fremtiden var temaet på SALT under Oslo Innovation Week. LPO – Lithuanian Professionals in Oslo, gikk i dybden på AR/VR–teknologien, hvor Litauen ligger i front med seminaret “A shortcut to well-being via AR/VR & Gaming”. Og budskapet var klart. VR er mye mer enn bare gaming.

Mange fordeler

Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Audrone Miskinyte, mener VR–teknologien også har et stort potensial innenfor helsesektoren, og spesielt innenfor terapi.

– Det er mange fordeler med å bruke VR innenfor terapi. Det kan brukes for å hjelpe mennesker med sterke fobier, som en “trigger”, som på samme tid er helt ufarlig, forteller Miskinyte, og trekker frem eksemplet at noen med edderkopp-fobi kan få en virtuell edderkopp i hånden, uten at den kan gjøre skade.

For plutselig er farene kun på en skjerm. Miskinyte forklarer at det på denne måten også blir lettere å hjelpe pasienter, fordi man ikke trenger å ta dem med ut, eller ta med triggere inn på kontoret.

− Istedenfor å ta med en pasient med høydeskrekk opp til toppen av en bygning, skaffe tillatelse og flytte tilskuere, kan man bare bruke brillene, for å få en lignende effekt, sier Miskinyte.

Og hun mener denne typen teknologi har mange muligheter på terapeutens kontor.

− For eksempel kan dette brukes for mennesker med avhengigheter, for å bekjempe “triggere”. Vi kan plassere dem i virituelle situasjoner hvor de vanligvis blir trigget. For eksempel kan vi sette en person som er avhengig av alkohol, i en sosial sammenheng på en bar.

Langt unna norm

For det handler om å endre tankesettet, forklarer hun, og legger til at det å trigge de sanne følelsene, uten å være i fare, kan gjøre det lettere å takle senere.

Men Miskinyte er klar på at dette ikke er for alle, og at det ikke vil bli en standard.

−Slik som med andre former for behandling, må pasienten være klar for det og mottakelig for den typen behandling. Ikke alle vil være åpne for det, og da vil det heller ikke ha noen effekt, forklarer hun.

Og Miskinyte mener vi fremdeles er et godt stykke unna VR som en del av den vanlige terapien-timen.

− Dette kan ikke være noe hvem som helst kan bruke, det må gå gjennom myndighetene, og det må strenge regler på plass først, forklarer hun og legger til at et godt verktøy i feil hender kan være svært farlig.

− Derfor er det litt viktig det tar den tiden det skal, slik at alle etiske problemer er løst, forklarer hun.

7 nyheter du bør få med deg

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Flickr/JD Lasica

Elon Musk trekker seg som styreleder i Tesla, Facebook har blitt utsatt for det største hackingangrepet i selskapets historie og Uber er dømt til å betale 148 millioner kroner i bot. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Elon Musk må trekke seg som styreleder i Tesla, men får fortsette som daglig leder, etter at “Securities and Exchange Commission (SEC) saksøkte milliardæren for bedrageri. I tillegg er selskapet og Musk dømt til å betale 40 millioner dollar i bot. Søksmålet ble reist i etterkant av Musk sin tweet om å ta selskapet av børs.

2. Etter søksmålet sank aksjerverdien i selskapet med 14 %.

3.  Etter at avgjørelsen til SEC ble kjent, kom Musk med en skriftlig uttalelse der han sier at han er trist og skuffet. Videre skriver han at han alltid har handlet ut fra prinsippene om ærlighet og åpenhet og alltid tenkt på investorene sitt beste.

4. Jobb-kommunikasjonsplattformen Slack vil trolig gå på børs med en markedsverdi på 7 milliarder dollar i første halvdel av 2019, melder kilder til Wall Street Journal.

5. Nesten 50 millioner Facebook-kontoer ble hacket den 27. november. Angrepet skal være det største i selskapets historie.

6. Uber har fått en bot på 148 millioner dollar etter at de utelot å informere Uber-sjåførene om at de hadde blitt hacket tilbake i 2016.

7. For første gang siden det originale spillet kom ut i 2011, vil et nytt Mindcraft-spill bli lansert ut i 2019. Spillet har fått navnet “Minecraft: Dungeons”.

Berit Svendsen går til Vipps

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto @ Vipps

En av Norges mest ettertraktede ledere har takket ja til ny jobb og tar ansvaret for å bygge Vipps’ posisjoner utenfor Norge.

− Vipps er absolutt et av de meste spennende selskapene i Norge akkurat nå. Jeg ville begynne i et selskap med teknologisk innovasjonskultur og internasjonale ambisjoner, og måten Vipps har vokst på og bygd merkevaren viser en stor gjennomføringskraft. Det passer meg som leder veldig godt. Jeg er svært fornøyd med å kunne lede enheten som skal ta Vipps ut i verden og konkurrere internasjonalt, sier Berit Svendsen i en pressemelding.

Arbeidet med Vipps’ internasjonale satsning har pågått siden tidlig i år, og selskapet har allerede inngått avtaler i nye markeder som offentliggjøres i nær fremtid. Høy innovasjonskraft, kombinert med løsninger som allerede er testet i et av verdens mest digitaliserte markeder, gjør at man allerede nå ser en stor interesse fra utlandet. Nå forsterkes satsningen ytterligere.

− Det har vært viktig å finne rett person som kan sørge for at dette skyter fart. Vi kunne ikke ha drømt om å få en bedre leder på laget. Berit Svendsen er i tillegg en erfaren teknolog med solid kunnskap om digital ledelse. At hun nå velger å bli med på Vipps-reisen, gjør meg enda sikrere på at vi kommer til å lykkes, sier Rune Garborg, administrerende direktør i Vipps.

− Noen av de digitale fortrinnene vi har i Norge er spennende for mange markeder. Vi har solide konsepter og sterk teknologi vi nå tar ut i verden for fullt, og jeg gleder meg til å bidra til at Vipps lykkes med dette, sier Berit Svendsen.

Berit Svendsen blir en sentral del av Vipps´ ledergruppe, som er satt sammen av et tverrfaglig team. En av hovedambisjonene med sammensetningen av gruppen er å sikre høy fart og stor gjennomføringskraft.

− Å få plass Berit Svendsen i ledergruppa styrker laget ytterligere. Vi har viktig kompetanse fra bank, media, teknologi og finans, og Berit Svendsen kan utfordre oss med helt nye perspektiver fra sin mangeårige erfaring som leder i telecom, avslutter Garborg.

Manolin ble årets “100 Pitches” vinner

By
Torill Henriksen
-
Aquakultur-startupen Manolin ble årets vinner av "100 Pitches" og stakk av med premien på 300 000 kr. Foto @ OIW / Gorm K. Gaare

– Nå trenger jeg et par drinker for å roe ned hjertebanken, sa Natalie Brennan etter hun og Manolin ble kåret til årets vinner av den gjeve konkurransen.

Oslo Innovation Week ble avsluttet med fest av finale av årets «100 Pitches» på DNB NXT. Av de godt over hundre startupene som gjennom uken, og gjennom delfinaler i DNB NXT’s turnè, var ti finalister igjen, og fikk nok en gang tre minutter til å vise frem sitt beste.

Til stutt var det selskapet Manolin som stakk av med premien på 300 000 kr, sponset av DNB.

Gir små selskaper en mulighet

Og det var en svært takknemlig Brennan som mottok premien.

– Nå banker hjertet utrolig fort. Jeg må nok ha et par drinker for å roe meg ned nå, fortalte Brennan.

Fra scenen takket Brennan de andre deltakerne i finalen, i tillegg til at hun ga en stor takk til DNB.

– Dere gir oss små selskaper en mulighet til å komme i kontakt med mennesker som kan være vanskelig å nå.

Juryens begrunnelse for at Manolin var vinneren var at de var aktive i en hurtigvoksende industri, et sterkt team og at de allerede hadde betalende kunder.

«akvakulturens hovedstad»

Startupen, som består av australske Brennan, i tillegg til grunnleggerne John Constantion og Tony Chen begge fra USA, utvikler digitale verktøy for fiskerinæringen som skal hjelpe mot lakselus-trusselen. Gjennom å samle en rekke ulike data skal de gjøre det mulig å varsle når store lusemengder er på vei. De har bosatt seg i Norge for å ta del i den bugnende næringen her.

– Når man snakker om oppdrett og fiskenæring, er Norge stedet å være. Og det er utrolig hvor store mengder data om fiskenæringen som er tilgjengelig for oss, som kan brukes i prosjektet, forteller Brennan, som holder til i Bergen, eller det de selv kaller «akvakulturens hovedstad».

Brennan sier også at denne premien reddet selskapet, og kom på helt riktig tid, hvor de begynte å gå tom for midler.

– Denne premien gjør at vi kan holde denne startupen gående. Vi kan nå ut til flere kunder, og vi kan fortsette å jobbe.

Manolin pitchet i semifinalen som gikk tidligere på dagen under DNB NXT, og Brennan forteller at konkurransen har vært tøff.

– Både i dag og hva vi har hørt fra tirsdagens runder, har det vært utrolig har konkurranse. Og på finalen i dag var det fantastiske deltakere, og jeg håper vi holder kontakten videre også, sier Brennan.

“100 Pitches” arrangeres for fjerde året under Oslo Innovation Week, og har blitt en fast avslutning på den store uken. DNB NXT, som arrangeres i DNBs lokaler i Bjørvika, hadde over 1200 deltakere, både investorer, startups, endringsagenter og store selskaper.

Selskapene som pitchet i finalen var:
Dignum
Algae Pro
GoodShipping Program
Sp8ces
Versor
Point Media
EcoG
Rowanalytics
Manolin
TXGuardian

Barack Obama: – Dette er nøkkelen til suksess

By
Julie Vissgren
-
Alexander Eriksson / Oslo Business Forum

Under Norgesbesøket delte Barack Obama sine beste tips til fremtidens ledere og sitt syn på teknologiens rolle i tiden fremover.

Onsdag var det duket for Oslo Business Forums teknologi- og bærekraftskonferanse, og det store trekknummeret var ingen andre enn den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama – som tidlig i samtalen fortalte om sin forkjærlighet for Norge.

– Jeg elsker Norge og nordmenn. Da jeg jobbet i Det hvite hus, så sa jeg ofte; “Om bare nordmenn hadde styrt verden”, sa han fra scenen.

På spørsmål om hva han hadde gjort dersom han hadde blitt president igjen, slo han et slag for miljøet.

– Hvis jeg var president igjen så ville jeg jobbet med å bekjempe det jeg ser på som den største trusselen menneskeheten står overfor i dag, nemlig global oppvarming.

På sitt syn på teknologi, var den tidligere presidenten positiv, men gav samtidig et stikk til Trump og den sittende administrasjonen.

– Den teknologiske utviklingen går fortere enn forventet, men jeg er sikker på at den vil kunne hjelpe oss til å ta oss dit vi trenger å være. Det krever dog politiske og sosiale forpliktelser dersom vi skal lykkes. Dessverre har vi en sittende regjering som ser ting annerledes.

– Utfordringen er å finne ut hvordan globalisering og teknologi kan være til nytte for alle i verden og ikke bare noen få. Hvis du for eksempel ikke har et spesielt talent eller egenskap, vil jobben din mest sannsynlig forsvinne. Mange kan komme til å føle at selskapet ikke trenger dem lenger, noe som vil kunne føre til bitterhet og sinne- noe de politiske trendene har vist den siste tiden.

Han var blant annet skeptiskt til hvordan trendene på internett hadde endret seg de siste årene.

– Internettet skulle hjelpe oss med å knytte verden sammen og spre positive budskap. Jeg ble jo på mange måter valgt til president fordi vi klarte å mobilere og spre budskapet vårt på nettet. Det vi derimot har lært den siste tiden, er at det også kan brukes til å spre hat – og det både billig og effektivt. Å bekjempe hat på nett og global oppvarming, er noe jeg ønsker å jobbe aktivt med fremover, sa han til publikum.

På spørsmål om det finnes noe der ute som ikke endrer seg i en verden full av endringer, svarte Obama følgende:

– At vi alle er så og si like uansett hvor i verden vi kommer fra, endrer seg aldri. Vi er alle mennesker. Det er det eneste som jeg vet er sant. Så og si alt ondt kommer av at mennesker mener de er annerledes enn alle andre. At andre ikke er like viktig eller verdt like mye som enn selv.

Han gav også et kraftig spark til de store globale selskapene.

– Globalisering kombinert med teknologi har vært med på å sy verden sammen. De store selskapene har med andre or vært med på å bryte ned barrier gjennom å være en del av et globalt marked. På den andre siden er ikke selskapene så gode til å  tenke på hvordan man kan lage politiske og sosio-økonomiske avtaler som forhindrer at noen få personer får den største andelen av kaka, mens en stor andel faller utenfor felleskapet. Markedet er ikke perfekt, så vi trenger noen rammer for å holde det på rett kjøl. Vi må kompensere ved å skape stabilatorer for å bekjempe endringene som globalisering og teknologi fører med seg.

– Problemet med dagens ledere er at de som oftest kun tenker på markedet og fortjeneste, mens de glemmer at selskapet er avhengig av et samfunn som fungerer. I samtale med amerikanske selskaper, så opplevde jeg at de fleste var mer opptatt av å kutte skatt en å sørge for at selskapet opererte mer rettferdig. Det håper jeg selskapene som vokser frem nå vil tenker mer over.

mangfold = suksess

På scenen viet den tidligere presidenten mye av tiden til å snakke om viktigheten av mangfold.

– Det er menneskelig for den eldre generasjonen å tenke at man vet best selv. Men dersom man ikke inkluderer de unge talentene, vil selskapet feile. Videre har utallige studier vist at de bedriftene som har en høyere andel av kvinner i selskapet, gjør det bedre enn de som ikke har det. Dersom det bare er menn i styrerommet, har du et problem. Du vil ikke lykkes. Du trenger mangfold dersom bedriften skal være bærekraftig i lengden. Hvis alle rundt bordet er som deg, så trenge du jo ikke ha noe møte.

– Når jeg diskuterte problemer med kollegaene mine rundt bordet, så visste jeg at vi dekket alle mulige problemstillinger før vi tok en avgjørelse, fordi jeg hadde en variert representajon av ulike mennesker der. Når noen spurte hvorfor jeg ikke stresset mer når jeg skulle ta en vanskelig avgjøresle, så pleide jeg å svare; “vel noe av grunnen er at jeg vokste opp på Hawaii”, men det var også det at jeg var sikker på at jeg satt i en posisjon som gjorde at det ikke var noen andre enn meg som hadde større forutsetninger for å kunne ta en bedre avgjørelse, nettopp fordi jeg hadde et stort mangfold rundt bordet. Det betyr ikke at utfallet alltid var perfekt, men jeg var i det minste trygg på at det var den beste løsningen som fantes på problemet vi sto overfor akkurat da.

Og til dagens ledere hadde han en klar oppfordring:

– Finn ut hva som er dine sterke og svake sider og innse at du ikke kan være god på alt. Dersom man tror man klarer å gjøre alt, så vil man ikke lykkes. Man må være ydmyk og tørre å stille spørsmål rundt bordet. Ikke vær redd for å innrømme at man ikke kan alt og gi de som er eksperter på de ulike områdene makten til å ta egne avgjørelser.

At man ikke må være redd for å feile, var den tidligere presidenten også klar på.

– I silicon Valley så er det nesten kult å feile, det er ikke det jeg mener. For det er jo nyttig at ting faktisk går som planlagt. Samtidig, dersom du aldri feiler så går du mest sannsynlig glipp av mange muligheter fordi du handler ut av frykt. Det er dog viktig å ta kalkulerte feil og skape et system der man fort kan bli korrigert.

Ukens lederkommentar: Om innovative raketter, utelatelser og manglende tillatelser

By
Truls Berg
-
Foto @ SpaceX

I en uke der President Obama gjestet Norge og Oslo Innovation Week entret tenåringsfasen – 13 år etter at Camilla Wilhelmsen og Odmund Hammerstad samlet en liten gjeng gründere med ville ideer og i realiteten skapte innovasjonsuka – ble fyrverkeriet toppet av tidenes første «helnorske» rakettoppskytning.

Romraketten Nucleus dro til værs fra Andøya Space Center og våpenprodusenten Nammo, som for øvrig er eid 50% av den norske stat og 50% av finske Paolis, hevder at oppskytningen er viktig for utviklingen av norsk romteknologi. Pressemeldingen inneholder ikke et ord om den militære betydningen, utelater at selskapet er halvt finsk og siterer prosjektlederen med det «helnorske» navnet Adrien Boiron. Det spiller liten rolle, dagens Norge er åpent, multikulturelt og våpenindustrien er også innovativ.

Vi vet ikke om Elon Musks sannsynlige beslutning om å forlate Tesla direkte skyldes den norske raketten eller ei. Uansett blir det spennende å se hva både Nammo og Musks Tesla-aksjer får til i tiden fremover. I motsetning til president Obama som nøyer seg med å koseprate på sitt sjarmerende vis, skyter Musk fra hofta, – og nå får han amerikanske børsmyndigheter på nakken. Det spørs hvor genial beslutningen om å tenke høyt i Marijuana-rus fremstår nå. Teslas konkurrenter har også kommet på banen, og det hjelper jo ikke akkurat Tesla-aksjen som lenge har ligget høyere i verdi enn tyske BMW. Trenden er i hvert fall tydelig, det bærer mot mindre, billigere og grønnere raketter som gjør innovative grep og bringer mindre og billigere satellitter ut i rommet.

Les også: Barack Obama: – Dette er nøkkelen til suksess

Det er nok omtrent slik DNB tenker når de kjører DNB Next, og vi skal ikke undervurdere betydningen av at Norges største bank tar på seg rollen som rakettbensin for nye spennende norske oppstartsvirksomheter.  Du kan lese mer om gårsdagens vellykkede 100 pitcher og vinneren HER.

Selv begynte vi denne uken i London på besøk hos en av de største rakettene av dem alle, nemlig Amazon, – og det er bare å innrømme at selskapet imponerer på mange måter. Ikke bare fortsetter selskapet med sin rakettvekst, selv over 20 år etter oppstarten, – de girer opp og er tro det eller ei på full fart inn i Norge. Du kan lese mer om intervjuet med Europaledelsen her, – og hvis du er blant de som tror at Amazon ikke har satt Norge på kartet, må du nok justere verdensbildet.

Vi nordmenn har en tendens til å tro at det meste skjer her hjemme, selv kommer jeg nettopp fra Chicago og ser at amerikanere flest tror det meste handler om USA og diverse utelatelser i en viss høyesterettsdommers kandidatur. Vi innrømmer at det jo ikke er helt irrelevant at en høyesterettsdommer som selv er mot selvbestemt abort, glemmer at han har en tendens til å presse seg på unge damer uten å spørre om tillatelse, og vi håper sannheten kommer for en dag – før det er for sent.  Det er jo ikke alltid det er OK å gjøre som sjefen.

Realiteten er jo at mer og mer handler om Asia og Afrika, det er der mye av den globale innovasjonen skjer. Dette faktum kom tydelig frem på denne ukas globale innovasjonssummit i Chicago.

Ukas innovasjonsblomst sendes alle de som har bidratt til flotte eventer under årets utgave av Oslo Innovation Week, – og til «norske» Adrien Boiren som denne uka viste verden at visst kan vi sende innovative raketter til værs her i nord. Vi håper de neste blir nye norske enhjøringsraketter godt hjulpet av de som allerede har lykkes!

Happy Friday!

1...737475...185Page 74 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...