Fristen for innføring av den nye Personvernforordningen nærmer seg. Den stiller blant annet krav om å melde fra til Datatilsynet innen 72 timer om avvik knyttet til personvern. 

(InnoMag opplyser om at kommuneforlaget er en del av content-marketing programmet vårt INSPIRE).

Det er ingen tvil om at ny, intelligent teknologi kan gjøre tjenestene bedre og hverdagen enklere for folk flest. Men intelligente systemer er avhengig av store mengder data for å gi effektive og tilpassede tjenester, noe som utfordrer personvernet i langt større skala enn tidligere.

I møte med den stadig mer digitaliserte verdenen, blir derfor lover og regler om personvern noe så og si alle sektorer og bransjer må kunne forholde seg til i større eller mindre grad.

Personvernordningen, også kalt GDPR,  er ment å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i EU og gi forbrukerne større kontroll over egen data. Dette gjelder all informasjon som kan bli brukt til å identifisere en person, inkludert navn, bilde, e-mail addresse, IP-adresse, bankdetaljer, publiseringer på sosiale medier, medisinsk informasjon, biometrisk data og seksuell legning.

Les også: Slik sjekker du om virksomheten din handler i tråd med GDPR

Selv om tiden for å implementere den nye forordningen er knapp, er det mange virksomheter som fortsatt er usikre på hvordan de skal håndtere de nye endringene.

Visste du for eksempel at;

• GDPR inneholder nye krav til databehandleravtale, og at dine avtaler sannsynligvis må revideres?
• Det må dokumenteres at samtykke er innhentet når det benyttes som grunnlag for behandling av personopplysninger?
• Personopplysninger ikke kan overføres til (de fleste) land utenfor EU/EØS uten at det foreligger et lovlig grunnlag?

Må varsles innen 72 timer

Landets kommuner vil også være forpliktet til å følge den nye loven. Blant annet vil de være forpliktet å varsle forbrukeren innen 72 timer dersom et overtramp blir begått.

Kommuneforlaget lanserer i den forbindelse en ny funksjonalitet i KF Avviksbehandling. Den hjelper kommunen med oppfølging av varslingsplikten til Datatilsynet ved personvernavvik.

Funksjonaliteten er laget i samarbeid med Terje Ersland i Strand kommune.

– Vi fryktet at det å måtte gå inn på Altinn sine sider for å melde fra ville vise seg å være så tungvint i en hektisk hverdag at man var redd man ikke skulle klare å overholde regelverket. Vi så at vi måtte prøve å løse det på annen måte, sier han.

Strand kommune er kunde av Kommuneforlaget og har KF Avviksbehandling allerede. Det var derfor naturlig å spørre om de kunne hjelpe dem å løse dette.

Les også: Slik vil GDPR påvirke de store tech-selskapene

Sammen fant de en løsning, som gjør at personvernombudet automatisk får et varsel dersom det blir registrert slike hendelser i KF Avviksbehandling.

Behandleren av avviket må også bekrefte at en kopi av avviket er videresendt til Datatilsynet. Dersom dette ikke registreres, vil det gå ut varsler til behandler og personvernombud dagen før fristen utløper.

Denne nye løsningen som Strand kommune og Kommuneforlaget nå har utviklet sammen, gjør med andre ord at man på en enkel måte skal kunne overholde og imøtekomme det nye regelverket rundt GDPR.

– Dette blir ikke noe merarbeid for kommunen, men heller en forenkling. Avviksmeldinger skal jo løses uansett, avslutter Ersland.

(For mer informasjon om hvordan man best imøtekomme kravene fra GDPR klikk HER)

For seks år siden presenterte 18 år gamle Boyan Slat en ide for hvordan man kunne rense opp i plastforurensningen i havet under en TEDx talk. Nå er ideen i ferd med å bli virkelighet, og til sommeren skal Slats rørsystem fraktes ut i Stillehavet for å begynne å samle opp plast.

Slat, som sluttet på skolen for å virkeliggjøre ideen sin, startet i 2013 nonprofit-organisasjonen The Ocean Cleanup, med målsetning om å gjøre teknologien til virkelighet. Nå er endelig byggingen av løsningen for plastinnsamling i gang, melder Fast Company.

Danner barriere på overflaten

Systemet består av et gigantisk flytende rør – det første blir over seks hundre meter langt – som flyter i vannoverflaten og er fleksibelt nok til å bøye seg med bølgene, men samtidig har nok motstand til at det legger seg som en U-formet barriere for flytende plastpartikler på vannoverflaten.

En nylonskjerm under røret vil fange opp en del av plasten som flyter under røret, mens store ankere senket ned i havet skal sørge for at barrieren beveger seg saktere enn plasten som føres rundt av havstrømmer. Dermed blir det mulig å fiske opp plasten som samler seg foran innretningen.

Ikke redd for risiko

Slat virker å ha tatt mye personlig risiko ved å avslutte studier for å satse på et prosjekt mange forskere var skeptiske til, og til Fast Company avslører han at høy risiko ikke er noe han har overdreven respekt for:

– Jeg tror folk overvurderer risikoen ved høyrisikoprosjekter. Personlig tror jeg jeg ville finne det mye vanskeligere å gjøre en bildedelingsapp til en suksess – intuitivet høres det rart ut, siden det ville være mye lettere fra et ingeniør-perspektiv, men jeg tror at hvis du jobber med noe som virkelig er spennende og modig og komplisert, så vil du tiltrekke deg mennesker som er virkelig smarte og talentfulle. Mennesker som liker å løse kompliserte problemer, sier han.

Vil samle inn 40 000 tonn

The Ocean Cleanup samlet først inn over to millioner dollar i en crowdfunding-kampanje, og har siden mottatt kapital fra en rekke investorer – blant annet Marc Benioff. Nå sier de at de forventer å returnere til lands med sin første ladning av innhøstet plast i løpet av 2018.

Målsetningen er å samle inn fem tonn plast i måneden med dette første systemet – og organisasjonen tror de kan få opp halvparten av alt plastsøppelet fra Great Pacific Garbage Patch (et møtested for havstrømmer der store mengder plastsøppel har samlet seg) i løpet av en femårsperiode. For å nå denne målsetningen må de samle inn rundt 40 000 tonn.

Ukens gründer grunnla Shannon Boat Company i USA i 1975, med en drøm om å bygge de beste semi-skreddersydde yachtene i verden. Nå ønsker han å revolusjonere vanntransport gjennom sin patenterte Amphfoil-løsning.

Da Walter Schulz startet selskapet var det med bare sytten tusen amerikanske dollar av sine egne penger, en gammel Dodge pickup, en investor og to partnere – båtbyggererfaring hadde han minimalt av.

– Shannon har siden den gang vokst til en internasjonal bedrift med over 170 millioner dollar i salg, med over 100 ansatte, alltid med fokus på innovasjon, sikkerhet og ytelse. Amphfoils er den logiske evolusjonen og utvidelsen av min opprinnelige gründer-båtdrøm, forteller Schulz.

Det Innobørs-registrerte Amphfoil-prosjektet er et amfibiebåtkonsept som tar i bruk tre ulike konsepter for ulike hastigheter. Fra 0 til 40 km/t benytter den seg av katamaran-teknologi, fra 40 til 80 km/t hydrofoil-teknologi, og fra 80 til 160 km/t benytter den seg av overflateeffekten – som tar i bruk en kombinasjon av katamaran- og luftputeteknologi.

Beskyttet mot konkurranse

En av prosjektets store styrker er den solide patentbeskyttelsen de har skaffet seg, forteller Schulz.

– Sent i 2017 klarte patentadvokatene våre i McGuinnes & McLane å sikre oss et internasjonalt «utility patent» som utvidet beskyttelsen for Amphfoilen. Patentet er ikke begrenset av størrelse eller spesifikk designbruk. I tillegg har vi skaffet oss internasjonal varemerkebeskyttelse for navnet Amphfoil.

Kort fortalt er Amphfoilen beskyttet med et patent som kombinerer de tre teknologiene til ett båtkonsept, og som ikke er begrenset av størrelse eller form. I følge Schulz betyr dette patentet at Amphfoilen ikke vil ha konkurranse fra lignende konsepter hverken nå eller i løpet av de neste tjue årene.

53 milliarder dollar-industri

Det økonomiske potensialet for investorer og partnere som blir med på laget kan være enormt, mener Schulz. På Innobørs søkes det investeringer på fem millioner dollar.

– Siden Amphfoil vil være en breakout-innovasjon for en 53 milliarder dollar-industri vil våre partnere og investorer åpenbart ha rett på en stor andel av de betydelige bygge-, salg-, lisenserings- og royalty-inntektene fra Amphfoil i ethvert land de er bygget, brukt eller eksportert til. For eksempel utgjør bare en prosent markedsandel fra starten av hele 530 millioner i årlige salg, med en brutto profittmargin på 20%.

Videre mener han at akkurat Norge er ideelt lokalisert for å kapitalisere på mulighetene Amphfoilen kan gi. Markedsundersøkelser viser at 40% av vanntransportmarkedet Amphfoilen sikter seg inn på befinner seg nettopp i området rundt Skandinavia og Baltikum. Også nasjonalt er behovet for høyhastighets vanntransport stort.

– Ved å bringe Amphfoil-prosjektet nær det baltiske området, som utgjør 40% av det dokumenterte verdensmarkedet, kan Amphfoiler stadfeste Norges overlegenhet innen maritim innovasjon, og tilby velfortjent avkastning for alle som er med på å gjøre Amphfoil-prosjektet til en suksess.

Kan løse transportkrise

Schulz tror Amphfoil-teknologien kan være løsningen på det han beskriver som en internasjonal transportkrise.

– Milliarder av dollar brukes for øyeblikket av investorer og store selskaper for å løse den verdensomspennende transportkrisen og tilhørende forurensningsproblemer. Til og med gamle, upraktiske ideer som flyvende biler og amfibiebiler blir sett på igjen, til tross for de åpenbare problemene med kontroll over luftrommet og farene med flyvende biler over befolkede områder. Droneteknologi får mye publisitet og investeringer, men batteriteknologien har så langt ikke klart å løse problemer knyttet til vekt og rekkevidde når det kommer til å lage praktiske transporttjenester. Det kan ta flere tiår før utfordringer med batterikapasitet, vekt, ladetid, tid og pris løses fullt og helt.

Amphfoil-prosjektet har et par store fordeler når man sammenligner med andre løsninger som utforskes, forteller han. Her utnyttes de allerede eksisterende vannveiene, som blomstret før veibasert transport tok over hegemoniet i det tjuende århundret.

Dermed blir kostnadene forbundet med infrastruktur minimale. En annen stor fordel er at disse rutene allerede er gjennomregulert over hele verden. Dermed trenger man ikke å vente på klarsignal fra reguleringsmyndigheter, slik som med for eksempel selvkjørende eller flyvende biler, eller droner.

Miljøvennlig

Også når det kommer til miljøhensyn har Amphfoilen et fortrinn, mener Schulz.

– Siden Amphfoil-konseptet også bruker eksisterende teknologi som stillegående diesel/elektrisitets-hybrider med lave karbonutslipp og praktisk talt ingen ødeleggende kjølvannsturbulens-problemer, vil bruken av vannveier ikke ha noen negativ innvirkning på miljøet.

Dagen etter at Facebook-gründer og CEO Mark Zuckerberg måtte vitne foran det amerikanske senatet i en fem timer lang komitéhøring, måtte han igjen i ilden – denne gangen foran en komité fra Representantenes Hus. 

Temaet for høringene var de stadige skandalene med Facebook i en av hovedrollene som har kommet frem i media i løpet av det siste året – fra russisk bruk av plattformen til å spre propaganda og påvirke det amerikanske valget, til nå sist datalekkasjen der analysefirmaet Cambridge Analytica fikk hentet ut data fra millioner av Facebookprofiler ved hjelp av et smutthull.

Holdt seg til planlagt budskap

Den allmenne oppfatning virker å være at Zuckerberg kom seg relativt greit gjennom høringen i Senatet – han klarte i stor grad å holde fokus på budskapet Facebook ønsker å formidle: De beklager feilene de har gjort, og er proaktive i arbeidet for å forhindre at lignende feil begås på ny. I nattens seanse i Representantenes Hus ble det derimot tøffere for CEOen, som manglet gode svar – spesielt når det kommer til Facebooks rutiner for datainnsamling.

Business Insider har oppsummert noen av nøkkelpunktene fra høringene. I Senatet kom blant annet dette frem:

• Zuckerberg avslørte at Facebookansatte har blitt intervjuet som en del av spesialetterforsker Robert Muellers etterforskning av russisk påvirkning av det amerikanske valget.
• Han benektet at Facebook har brutt et pålegg fra den amerikanske føderale handelskommisjonen (FTC) som utdypet hvordan Facebook var forpliktet til å beskytte brukerdata, spesifikt at det var krav om samtykke for at brukerdata skulle kunne deles med en tredjepart. Zuckerberg hevdet at selv om Facebooks systemer ikke hadde fungert perfekt så hadde de berørte brukerne teknisk sett gitt sitt samtykke.
• Facebook har i følge Zuckerberg ingen spesifikk kjennskap til kinesiske eller russiske aktører som høster inn data og bygger profiler på enkeltbrukere. Selskapet etterforsker fortsatt Cambridge Analytica-skandalen, og kartlegger hvem andre som kan ha høstet inn data.
• Zuckerberg måtte svare på flere spørsmål rundt det enkelte oppfatter som en politisk partiskhet fra selskapet. Texas-senator Ted Cruz, konfronterte CEOen med et påståtte “gjennomgripende mønster av partiskhet og politisk sensur”, men Zuckerberg kom seg greit gjennom denne sekvensen.
• På spørsmål om han ville være komfortabel med å dele hvilket hotell han hadde bodd på natten i forveien svarte Zuckerberg nei. Den demokratiske senatoren Dick Durbin fulgte opp med å antyde at det var dette debatten dypest sett handler om: Retten til og grensene for privatliv, og hvor mye du vil gi fra deg i det moderne Amerika.

Var unnvikende

I den påfølgende utspørringen i natt ble Zuckerberg ytterligere grillet på temaer som personvern og politisk partiskhet. Han ble blant annet konfrontert med en liste over tilfeller der Facebook angivelig skal ha sensurert konservative brukere. Et spesifikt tilfelle gikk på Trump-supporterne og internettpersonlighetene Diamond & Silk, som har fått videoene sine tagget som “Utrygge”.

Zuckerberg repliserte med å skylde på menneskelig feil hos moderatorene i de aktuelle tilfellene:

– Jeg ville ikke konkludert med at hele systemet er partisk ut fra noen få eksempler.

Vurderer rettslige skritt

Også når det kom spørsmål om Facebooks praksis rundt innsamling og bruk av data slet Zuckerberg med å komme med gode svar. Den demokratiske representanten Debbie Dingell oppsummerte CEOens opptreden slik:

– Som CEO var du ikke klar over en del vesentlige fakta. Du kjente ikke til store rettssaker mot selskapet ditt som omhandler personvernpraksis. Du visste ikke at FTC (Federal Trade Commission) ikke har myndighet til å ilegge bøter, og at Facebook ikke kunne motta bøter for samtykkepålegget fra 2011. Du visste ikke hva en skyggeprofil var. Du visste ikke hvor mange apper dere trenger å revidere. Du visste ikke hvor mange selskaper som har blitt solgt data av Dr. Kogan, bortsett fra Cambridge Analytica og Eunoia Technologies, selv om du ble spurt om det samme i går. Og ja, vi fulgte alle med. Du vet ikke en gang alle typene informasjon Facebook samler om sine egne brukere.

Ellers var det lite nytt som kom frem under høringen, annet enn at også Mark Zuckerbergs egne data hadde blitt høstet inn i forbindelse med datalekkasjen som førte til Cambridge Analytica-skandalen – og at Facebook vurderer rettslige skritt i etterkant av nevnte skandale.

Verdens immaterialrettsdag er en offisiell verdensomspennende markering, som hvert år gjennomføres den 26. april. I fjor ble det holdt langt over 100 arrangementer over hele verden for å markere denne dagen. Men hvorfor er det så viktig å sikre sine immaterielle rettigheter?

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Verdens immaterialrettsdag ble etablert av World Intellectual Property Organization (WIPO) i 2000. Formålet med markeringen er å feire kreativitet og oppnå økt bevissthet rundt hvordan patenter, varemerker, design og opphavsrett påvirker global innovasjon og utvikling.

I denne anledningen inviterer Patentstyret hvert år til seminar med spennende tema og dyktige foredragsholdere. Arrangementet Innovasjonskraft 2018, blir i år arrangert av Patentstyret i samarbeid med DOGA og Norsk Industri på Sentralen i Oslo.

– Dette året vil arrangementet få en ny form med bred appell. Vi ønsker å sette fokus på hvordan Norge kan styrke innovasjonskraften, og hvordan vi tre medarrangørene kan bidrar til økt verdiskaping i Norge og til økt eksport. Interessen har vært stor de siste årene, og fordi vi har slått det sammen med den populære Designindustrikonferansen, var det naturlig å invitere deltakerne til et bredere arrangement med plass til alle som tenker innovasjon, forteller seniorrådgiver og Patentstyrets fagansvarlige for arrangementet, Bente Fjeldberg.

På scenen i år vil man finne andre ledere, startups, designrådgivere og innovatører. Blant talerne kommer Aker BioMarine som i fjor ble kåret til Norges mest innovative selskap av InnoMag. Selskapet skal blant annet fortelle publikum om hvordan de jobber med å ta vare på bedriftens innovasjonskraft, bærekraft og immaterielle rettigheter.

– I tillegg kommer Blueye Robotics som skal ta publikum med på sin innovasjonsreise i arbeidet med å utvikle sin revolusjonerene undervannsdrone, og Patentstyret skal også lære tilskuerne mer om hvordan man håndterer sine immaterielle rettigheter i en kommersiell sammenheng. Det er med andre ord mye å glede seg til, sier Fjeldberg.

Hvorfor er det viktig å markere verdens immaterialrettsdag?

– Vi synes det er viktig å markere verdens immaterialrettsdag (World IP Day), fordi det gir oss anledning til å sette fokus på et viktig verktøy for verdiskaping som mange flere burde benyttet seg av. Mange bedrifter er ikke klar over at immaterielle verdier og rettigheter (IPR) styrker både bedriften og innovasjonen, og åpner dører for flere typer samarbeid og nye inntektsmuligheter. Årets arrangement gir også mulighet til å se IPR i en større forretningsmessig sammenheng, avslutter Fjeldberg.

I 2017 var det over 160 deltakere som feiret dagen med Patentstyret. Sikre din billett til årets arrangement HER.