Ed-tech: − Private selskap vil kunne forandre måten vi tenker utdanning på

1. november 2018

_MG_0200 — Simen Fossnes fra Sci−Code, Rafid Hoda fra Bitcamp og Tellef Tveit fra Learnlink diskutere fremtiden innenfor EdTech på StartupGrind sitt arrangement. Foto @ Torill Henriksen

Med en drop−out rate i norske skoler på 25 %, er det stor enighet om at noe må gjøres i den norske skolen. Men hvor går veien videre med Edtech? Og er det staten eller private selskaper som skal stå for revolusjonen?

Det var temaet når StartupGrind inviterte til debatt om Edtech og gaming.

I panelet satt Tellef Tveit fra Learnlink, Simen Fossnes fra Sci−Code og Rafid Hoda fra Bitcamp, og moderator var Maria Akkuratnova fra Mattekrets.

Med den høye drop−out rate i norske skoler, er de aller fleste enige om at det må skje en endring i hvordan barn tillærer seg kunnskap, Panelet som besto av «scaling» og «faling» startups innenfor Edtech, var enige om at utdanning er en av de mindre attraktive Tech−grenene, men at den kan være den viktigste.

− Dette er fremtiden for samfunnet vårt, og det er tydelig at vi trenger flere smarte hoder, og flere talenter som er villige til å satse på dette, mener Simen Fossnes.

Les også: Skal forberede den unge generasjonen på fremtidens arbeidsmarked

− Lage noe barn vil bruke

Og alle er enige om at løsningen handler om å finne noe som engasjerer barn, både innenfor spill og andre alternative læringsmåter. Det var også planen til Hodas selskap Bitcamp, som nå har lagt ned.

− Vår visjon var å gjøre utdanning gøy. Ved å la barn lage egne spill, lot vi de finne sitt eget potensial, og se hvor flinke de faktiske er, sier Hoda.

For panelet er klare på at barn trenger å finne sin glede i læring, og bli fortalt at de er gode til noe.

− En elev som blir oppmuntret og fortalt at han er god til noe, vil spire og finne glede i læring, mens en elev som blir fortalt at han er dum, vil også tro dette, mener Fossnes.

− Vi må lage noe barn vil bruke. Når studentene ønsker å bruke produktet vårt, uten å bli bedt om det, det er da jeg vet vi har lyktes, forteller Tveit.

Hans selskap, Learnlink, er en digital læringsplattform for leksehjelp hvor familier som trenger hjelp settes i kontakt med lærer−studenter. Selskapet var på InnoMags liste over 50 beste startups tidligere i år. Hans mål er å gjøre noe med den høye drop−out raten i Norge, hvor det i gjennomsnitt er 100 elever som slutter hver dag.

Les også: Dette mente ekspertene på EdTech under Innovasjonsdagen: – Udanningen henger for langt bak

Selskaper vs staten

At utdanningen i dag trenger endring, er panelet klare på. Men trenger vi å starte fra bunnen av og finne opp hjulet på nytt? Fossnes mener vi også trenger tradisjonell utdanning.

− Jeg tror ikke vi skal starte helt på nytt. Jeg tror vi må lage noe som kan fungere i dag, og som kan fungere med en ny type utdanning i fremtiden. En hybridløsning, sier Fossnes.

Tveit mener også at vi må se bort fra tradisjonelle lærere.

− Jeg har et håp om at vi kan gå bort fra at læring skal bare være noe lærere gjør, og at det kan være slik at vi kan lære av folk som har jobbet i 20 år. Jeg vil heller lære økonomi og business av folk som faktisk har startet selskaper, og ikke fra professorer som bare har studert det.

Alle selskapene i debatten har valgt å ikke rette seg mot samarbeid med staten, men heller med lærere og forbrukere. Før debatten var det også et «fireseat» med gründeren bak «DragonBox», en serie med læringsspill, som samarbeidet med skoler og staten for å implementere sin løsning. Tveit mener dette virker vanskelig.

− Vi retter oss mot elevene selv. Og foreldrene. For hvis et barn kommer til foreldrene og sier at de fikk hjelp til matteprøven av en snill lærer-student, og vil ha mer hjelp, da sier ikke foreldre nei til det, sier Tveit.

Og Fossnes er enig i at selskaper kan være fremtiden.

− Private selskaper kan endre hele utdanningssystemet, og vil gi forandring i hvordan vi tenker på utdanning. Men noen må ta ansvaret, og noen må finne ut hvordan vi tjener penger på det, Fossnes.

Vil dykke etter skatter i kundenes data

INNOMAG Newsroom

31. oktober 2018

At håndtering av store datamengder med kunstig intelligens og maskinlæring kan generere nye verdier, levner IT-trendene liten tvil om. Hvilke skatter en enkelt SMB kan framkalle gjennom smart læring, analyse og konvertering av egne og tilgjengelige data, har dog de færreste kunnskap om. Det ønsker Datadive å gjøre noe med.

(Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

I idylliske Kvisvik i Møre og Romsdal finner vi InnoBørs-registrerte Datadive. Gründer Alf Jakob Johannessen har sammen med Arnt Johan Østrem utviklet selskapet som finner verdier du ikke visste du hadde i dine data.

– Vi er to ressurspersoner som vokste opp akkurat da Internett ble mer og mer tilgjengelig fra midten av 90-tallet. Foretaket ble startet opp som et enkelpersonforetak i 2009, og skulle i utgangspunktet være forbeholdt registrering av domener. Tanken om Datadive har modnet med årene, ettersom informasjonsstrømmen har økt. Vi ønsker å undervise i utnyttelse av smarte data som en variabel for å skape merverdi i et mer og mer automatisert marked, sier Alf Jakob Johannessen.

Foretaket Datadive har som ambisjon at de skal være ledende på smarte løsninger innenfor digital læring, databehandling og sikkerhet. Som eksperter på å dykke etter data vil Datadive lære andre bedrifter hvordan de best kan utnytte:
– Datafangst (dypdykk i bl.a. metadata)
– Datakonvertering (effektiv konvertering av filer til smidig bruk)
– Datasikkerhet (effektiv håndtering av ytelse og sikkerhet, bl.a. personvern)
– Filkontroll (effektiv og sikker håndtering av filer, bl.a. via sky og enheter)

Gir unik dybdeinnsikt i egne data – case by case

Å stole på og se verdien av data som angår egne kunder er etter Datadives mening en forutsetning for å avdekke verdi. Analyse og forståelse av slike data kan være viktigere og mer anvendelige enn store og automatisk genererte dokumenter fra databaser og søkemotorer, hvor det er tilnærmet ubegrenset informasjonsstrøm.

– Datadive er unikt ved at noen av metodene vi bruker er basert på case by case-prinsippet. Det setter oss i stand til å lære kundene våre å grave dypt på en effektiv og ikke minst rimelig måte. På den måten blir vi ikke tvunget til å forholde oss til ett system eller ett språk. Vår tilnærming er metodisk, kundene skal ikke slutte å bruke større systemer og databaser, men heller utnytte dem på en smartere måte, sier Johannessen.

Sikret seg med kopirettigheter

– Vi eier to domener relatert til Datadive, og vi har gjort test på immaterielle rettigheter. I tillegg har vi sikret vår nettside med kopirettigheter, sier gründer.

I 2018 må en forholde seg til krav om universell utforming av IKT-løsninger. Datadive optimaliserer kontinuerlig og holder hodet foran utviklingen i kravene Kunnskaps og Moderniseringsdepartementet gjør gjeldende gjennom Difi og Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0.

Teknologien distribueres helst over sikker protokoll HTTPS, og er noe som ikke vil forsvinne med det første. Som et supplement til kundene har Datadive utviklet en app. Den er så langt ikke publisert på noen av de offentlige app- markedene, og vil være et utviklingsområde over tid for bedriften.

– Vi lover kundene respekt, tillit og samarbeid. Potensielle kunder er positive til ideen og tankene bak. De vet at vi leverer kvalitet, når det kreves. Vi vil dele kunnskap med kundene som er selvinstruerende, effektiv og ikke minst rimelig. Kombinasjonen datafangst, datakonvertering, filkontroll og sikkerhet gir kundene et fortrinn, fordi vi deler kunnskap og informasjon som gjør at de får høy utnyttelsesgrad. Dette krever god kommunikasjon med kundene, noe som vi selvsagt vil etterleve, betror Johannessen.

Vil ta ansvar for vekst sammen med investorer og partnere

Tilsvarende som i kunderelasjonene, er kommunikasjon med investorer og industrielle partnere viktig for Datadive som ser potensial for vekst. Partner- og investorrelasjoner forestås gjennom nøkkelpersoner med ekspertise på databehandling og undervisningsmetodikk. Datadive skal dykke etter «gull» i kundenes data som vil ha verdi til bruk i undervisning. Investorer må se verdien av Datadives undervisningstjenester, og samtidig være trygge på at kunden kan fokusere på kjernevirksomheten sin.

– Overfor investorer og partnere profilerer vi oss som de solide ressurspersonene vi er, med et godt og etablert forretningsnettverk. Vi har stor tro på Datadive som et disruptivt, innovativt selskap. Derfor er vi villige til å være med å ta selskapet ut hele vegen, først i Norge, så Norden og videre internasjonalt, fastslår Johannessen.

Lagelig marked for disrupsjon

Markedet domineres av større datasystemer, databaser og søkemotorer. Trenden nå er at mange funksjoner blir automatisert og sentralisert ved digitalisering. I det bildet ser Datadive muligheten for smartere utnyttelse av verdifulle data. Dette kan være data som ikke nødvendigvis ligger i et normalt brukergrensesnitt, men heller lengre ned i datagrunnlaget. Datadive forholder seg akkurat nå til interesse og vekstmuligheter regionalt i Midt-Norge, samtidig som bedriftens fotfeste lokalt i Møre og Romsdal befestes.

– Selv om foretaket per i dag verken har fast omsetning eller forpliktelser, er vi overbevist om potensialet. Vi håper at Datadives bidrag kan skape arbeidsplasser både hos oss og ute hos våre kunder. Forutsetningen er at de ser verdien av våre tjenester. For eksempel det at våre kunder får undervisning med mer effektive metoder som gjensidig vil styrke oss i kunnskapssamfunnet, avslutter Johannessen.

Innovasjon handler om mer enn teknologi og produkter!

INNOMAG Newsroom

31. oktober 2018

Bjarte-Bogsnes-2-4-2 — Foto .@ https://bbrt.org Beyond Budgeting

Alle synes å elske innovasjon. Virksomheter ønsker å være ledende i sine bransjer. Det ligger både prestisje og lønnsomhet i å være kreativ og fremoverlent. Som brukere omfavner vi helhjertet det meste av det som kommer av nye produkter og ny funksjonalitet. Bare se på hvilken utrolig oppmerksomhet nye Apple telefoner fortsatt skaper.

Begeistringen for innovasjon er imidlertid ikke grenseløs. Den synes å være forbeholdt teknologi -, produkt- og tildels også tjeneste-innovasjon. Men det finnes også noe som ofte blir kalt «Management Innovation». Her handler det om å utforske nye og bedre måter å lede og styre på, noen ganger radikalt forskjellig fra hva som er allment vedtatt om hvordan slikt skal utøves. Denne type innovasjon vekker sjelden samme entusiasme. Tvert imot. Mange, spesielt ledere, men også deler av Økonomi og HR miljøet opplever denne som skremmende, truende og noen ganger fullstendig utenkelig. «Kaste ut budsjettet? Full gjennomsiktighet på reisekostnader? Er du ikke riktig klok!»

Det er blitt fryktelig trangt på den første innovasjons-arenaen, for der er jo alle. Beveger vi oss over på ledelses og styringsinnovasjon, er det imidlertid fortsatt god plass, for det er jo farlig.

En rekke virksomheter lar seg imidlertid ikke skremme. De har forstått at man kan få akkurat like mye konkurransekraft her som man kan få fra teknologi og produkt-innovasjon. Flere og flere innrømmer åpent at man ikke har fortrinn overhodet i egne teknologier og produkter. Man finner det i måten man styrer og leder på.

I løpet av de siste femten-tyve årene har vi vært vitne til en stille revolusjon innen ledelse og virksomhetsstyring. Den røde tråd har vært et opprør mot «kongen av tradisjonell styring», nemlig det tradisjonelle, rigide og detaljerte årsbudsjettet. Hos mange har dette imidlertid bare vært en del av et større oppgjør mot vedtatte sannheter om tradisjonell ledelse og styring, inspirert av «Beyond Budgeting»-filosofien. Beyond Budgeting er egentlig et noe misvisende navn. Målet er ikke nødvendigvis å bli kvitt budsjettet. Målet er bedre prestasjoner gjennom å skape mer smidige og menneskelige organisasjoner som tar virkeligheten på alvor. For mange krever dette store endringer i hvordan man tenker ledelse og styring. Det har igjen store konsekvenser for både budsjettprosess og tenkemåte, da dette ofte utgjør kjernen i tradisjonell virksomhetsstyring.

I dag er budsjettering så innarbeidet i virksomheters styringsmodeller at det kan oppleves fullstendig utenkelig å klare seg uten. Samtidig er det få som er helt fornøyd. Prosessen tar for mye tid, og det blir for mye spill og forhandlinger. Budsjettet kan sperre for fornuftige og verdiskapende beslutninger. Budsjettforutsetningene går hurtig ut på dato, og budsjettet utgjør ofte et fattig språk for å evaluere prestasjoner.

De fleste vil gjenkjenne problemene, men færre synes å forstå at disse kun er symptomer på en langt mer alvorlig tilstand. En prosess som for hundre år var «management innovation», ment å hjelpe virksomheter til å prestere bedre, gjør i dag det motsatte. I dag har budsjettering blitt mer en barriere enn et bidrag til bedre prestasjoner. Det handler om hele filosofien bak, et «command-and control mindset» som ikke lenger tar virkeligheten på alvor, verken verden rundt oss eller virksomhetens medarbeidere.

Min først lederjobb i Statoil i 1984 var forøvrig i selskapets budsjettavdeling. Jeg har gjennom årene vært med på flere budsjettprosesser enn jeg ønsker å bli minnet på. Min kritikk har derfor sin rot i praktisk erfaring. Jeg tror jeg kan de fleste triksene i budsjettboken, og de er ikke alle like pene. Jeg har vært med på mye dumt!

Vi har alltid vært omgitt av usikkerhet, men globalisering og teknologi har radikalt akselerert endringstakten rundt oss. Våre omgivelser er blitt enda mindre «plan-bare» enn da jeg startet min økonomi- og budsjett karriere for mer enn tretti år siden.

Samtidig med at usikkerheten har økt, har vi også opplevd et dramatisk skifte i balansen mellom menneske og maskin. Vi befinner oss i en kunnskapsøkonomi hvor virksomhetenes viktigste aktiva spaserer ut døren hver eneste ettermiddag, uten noen garanti for retur neste morgen.

At mye har endret seg, er vi forhåpentligvis enige om. Likevel synes de færreste å ta inn over seg at dette må ha betydelige konsekvenser for våre styringsmodeller. Fortsatt lages det fasiter for «neste år» hvor budsjettavvik er noe negativt, problematisk og uønsket. Fortsatt lages det detaljerte og rigide regler og prosedyrer som finstyrer oppgående og ansvarlige kunnskapsmedarbeidere. Fortsatt er mange sterke i troen på at dersom det ikke «styres» fra toppen, så blir det mye kaos og lite prestasjon. Men betyr detaljerte stillingsbeskrivelser at vi alltid utnytter talent og kompetanse optimalt? Betyr tykke prosedyrer at vi er forberedt på alt som kan skje? Sikrer detaljerte analyser av budsjett-avvik at vi kommer tilbake på rett kurs? Har vi hatt en optimal ressursbruk dersom vi treffer ned på hver minste budsjettpost? Er det alltid god prestasjon å treffe på resultatbudsjettet, også når det var sterk og uventet medvind, eller når konkurrentene våre gjorde det enda bedre, eller når veien mot målet er dekket av alle som ble trampet ned underveis?

Det nytter heller ikke å ha Teori Y inspirerte lederskapsvisjoner dersom man har Teori X drevne styringsprosesser (Douglas McGregor’s positive og negative menneskesyn). Det nytter ikke å snakke om hvor viktige medarbeiderne er og hvor mye man stoler på dem, og samtidig finstyre med f.eks. detaljerte reisebudsjetter. Det nytter heller ikke å snakke høyt og varmt om «vi, oss, sammen og team» dersom belønning kun handler om individuell bonus. Slike gap mellom hva vi sier og hva vi gjør er gift i enhver organisasjon. De huler ut vakre og gjerne velmente ord.

Det er dette Beyond Budgeting handler om – å ta virkeligheten på alvor i begge dimensjoner, både verden rundt oss og menneskene i organisasjonene våre. Vi må adressere både ledelsesprinsipper og styringsprosesser, og vi må skape konsistens mellom dem. Det handler om å skape vekstvilkår for gode prestasjoner i stedet for å tro at dersom vi ikke «styrer», så blir det ingen prestasjon. Tygg på begrepet Performance Management. Hører vi den negative klangen av «if I don’t manage you there will be no performance»? Hører vi litt «illusion of control»?

Skrevet av ukens utvalgte tankeleder, Bjarte Bogsnes.

All innovasjon starter med at noen tør å tenke nye og kontroversielle tanker. Vi i InnoMag vil derfor ukentlig fremheve en visjonær tankeleder som tør å gå foran og tenke utenfor de tradisjonelle boksene.

Vurderer du å ta selskapet utenlands?: Her er ekspertenes 5 beste råd

Julie Vissgren

30. oktober 2018

Johnny Rindahl (t.v.) og Pål Malmros er to av totalt ni partnere i Verdane. 14. november skal de snakke om hvordan man lykkes internasjonalt.

Ifølge en undersøkelse er det bare 40 % av de selskapene som velger å ekspandere internasjonalt, som lykkes. InnoMag har tatt en prat med investeringsselskapet Verdane for å høre mer om hvordan man knekker internasjonaliseringskoden og hvilke fallgruver man bør styre unna.

(Ønsker du å lære mer om hvordan du lykkes internasjonalt? Meld deg på Verdane og Inspirator AS, InnoMags eier, sitt gratis-arrangement på MESH HER)

– Dersom du ønsker at selskapet ditt skal vokse fra 50 millioner til 300 millioner, så kan du enten lansere et nytt produkt eller tjeneste, eller du kan ekspandere internasjonalt. Våre erfaringer og analyser viser at det å internasjonalisere vil være det letteste, men det er fortsatt mange fallgruver man bør være klar over på, advarer Pål Malmros, partner i Verdane.

Prøving og feiling

Verdane er et oppkjøpsmiljø som investerer i både enkeltselskaper og porteføljer av selskap.

– Antall selskaper i Norden som er verdt mer enn 100 millioner, er relativt få. Vi tror at Verdane kan være med å øke dette antallet gjennom vår erfaring og ekspertise, sier Johnny Rindahl, en av Verdanes norske partnere.

Verdane-fondene har i dag 40 kjerneselskaper i porteføljene, deriblant de norske vekstselskapene EasyPark, Mustad og Zisson.

– Vi investerer i nordiske vekstselskaper innen programvare, teknologi og netthandel, samt selskaper i mer tradisjonelle sektorer. Fellesnevneren for alle selskapene er at de de drives av teknologi og digitalisering. Vi investerer ikke i startups, men scale-ups, selskaper som allerede har bevist at de har en forståelse for markedet, som vet hvordan de skal skape omsetning, som har ambisjoner om å vokse til nye høyder og som søker etter en partner, forklarer han.

– Vi hjelper ikke selskapene våre bare med finansering, men fremfor alt med det faglige aspektet. Alt fra nettverk, til ekspertrådgivning og forretningsplanlegging. Vi tror det er viktig at aktører som investerer i selskapet, har en industriell forståelse så vel som finansiell, fortsetter han.

Verdanes fond har investert i over 40 selskaper bare de siste fem årene og besitter derfor masse erfaring, basert på både prøving og feiling. Sammen med Malmros har Rindahl ansvar for software-seksjonen av selskapet.

– Når det kommer til software-området, så skjer det mye. I dag har nesten alle virksomhetene skybaserte løsninger. Det betyr at nedslagsfeltet for internasjonalisering har blitt mye større enn det var før ettersom man kan distribuere software på en helt ny måte, sier han.

Med fond i investeringsfasen på sammenlagt over 6 milliarder kroner, 35 ansatte og kontorer i Oslo, Stockholm, København, Helsingfors og London, har de lang erfaring med å internasjonalisere nordiske virksomheter.

Men hva mener de to ekspertene er de viktigste faktorene man bør tenke på dersom man skal lykkes internasjonalt?

Her er partner-duoens fem beste råd:

Velg rett marked:

– Det er kjempeviktig. Man lykkes ikke om man har valgt å spille på feil bane. Er du ledende i markedet så kommer mye gratis. Du må kartlegge og være trygg på at du har noen unike fordeler som gjør at du kan vinne lokalt. Det kan for eksempel være unike markedsføringsstrategier eller unikt produkt eller tjeneste.

Ha fokus på eksekvering:

– Det er ikke penger, men eksekvering som ofte er den største utfordringen når man velger å ekspandere internasjonalt. Sørg derfor for at man har nok management-ressurser på tidspunktet man har valgt å lansere produktet. Det verste man kan gjøre er å slippe produktet i det nye markedet, uten å ha evnen til å klare å levere på det man har lovet.

Ansett de rette menneskene:

– Å rekruttere lokalt kan være utfordrende. Man burde derfor sende ut eget personal, gjerne på ledernivå, som kan innrette seg lokalt, lære seg markedet og finne de rette menneskene. Man må ha en person som kan håndverket, men som også har en entreprenør i seg. En som ikke venter at alt skal komme av seg selv. Dette er noe vi i Verdane med vårt nettverk kan hjelpe våre selskaper med.

Sentralisering:

– Det er viktig å sørge for å ha nok ressurser til å støtte oppom de lokale aktivitetene. Det er essensielt at det utenlandske kontoret føler at de får nok støtte fra hovedkontoret på alle plan.

Forstå de lokale behovene:

– Det er alltid utfordrende å starte opp i utlandet ettersom de opererer med andre synergier og marked. Selv om man starter i et land som likner på Norge, må produktene alltid anpasses det internasjonale markedet, det være seg språk eller integrasjon. Det er også viktig å ha fokus på kunden. Selv om kundene i de forskjellig landene ender opp med å kjøpe samme produkt, kan det være stor forskjell på hvordan de trigges og hva som er hovedårsaken til at de velger å kjøpe det.

Ønsker du å lære mer om hvordan man best ekspanderer internasjonalt. Verdane ønsker alle med interesse for teknologi, innovasjon, vekst og internasjonalisering velkommen til internasjonalisering- og software-seminar den 14. november på MESH i Oslo. Klikk HER for å melde deg på gratis.

Pallplass til norske startups i Kinas største innovasjonskonkurranse

Torill Henriksen

30. oktober 2018

44849636_1355277607940969_7256000466637553664_n — Axel Zeiner og Mathias Elvestad vant bronsje og sølv for sine prosjekter Avox og Aquafit under “China College Students’ Entrepreneurship Competition (CCESC)” Foto @ Ole Martin Steien

Gründerstudentene bak Aquafit og Avox fikk med seg henholdsvis sølv og bronsje. Men for gründerne var medaljene mest for pynt. For i salen satt en stor skare kinesiske engler.

“China College Students’ Entrepreneurship Competition (CCESC)” arrangeres annethvert år i og er den største og mest betydningfulle konkurransen i sin gren i Kina.

For å bidra til internasjonal utveksling av ideer, innovasjoner og teknologi og for å styrke samarbeid mellom kinesiske og utenlandske selskap,ble det i år i tillegg arrangert en sidegren i CCSEC med inviterte deltakere fra andre utenlandske universiteteri tillegg til en stor andel kinesiske deltakere.

Hit reiste fire norske lag for å konkurrere mot studenter fra store universiteter som Stanford, MIT og University of Tokyo. Fra NMBU reiste Mathias Elvestad og Axel Zeiner, sammen med Ole Martin Steien fra Eik Ideverksted.

Elvestad og Zeiner presenterte henholdsvis ideene Aquafit og Avox.

Aquafit utvikler et ettermonterbart pumpesystem for landbasert akvakultur, som tillater fjernstyrt dynamisk vannstyring. Med dette kan drift forenkles og fiskens naturlige habitat repliseres for å sikre god fiskevelferd og økonomi i produksjonen.

Avox utvikler på sin side automatisert laboratorieutstyr tilpasset moderne planteforedlingsteknologier, som CRISPR. Startup’en er forankret i kompetanse- og forskningsmiljøet ved NMBU og er støttet av Forskningsrådet.

− Viktig kontaktnettverk

Etter å ha kommet videre til finalen, fikk Aquafit sølv og Avox bronsje, med en premie på 10 000 og 5 000 Yuan. Men studentene mener premien er mest for heder og ære og at viktigheten heller lå i menneskene og i øvelsen.

− Den største verdien for oss var definitivt kontaktnettverket der, og det å kunne få spille ball med de store og måle krefter, både mot andre norske lag og kinesiske.

Og i salen satt store investorer som var på jakt etter nye ideer.

− Dette var blant annet kinesere som hadde bodd i USA i mange år, som nå har kommet tilbake og var veldig investeringsvillige, forteller Zeiner.

I 2016 deltok 100.000 deltakere i konkurransen og det ble hentet ut omkring én mrd. kroner. Elvestad forteller at det snakk om helt andre summer i det kinesiske markedet.

− Man må se på de tallene man har sett for seg i norsk skala, og legge til tre−fire nuller bak. Kina er et enormt marked, og Norge blir bare en dråpe i havet, forteller Elvestad.

Konkurransen tok plass i den kinesiske byen Hangzhou, som er kjent for sitt store næringsnettverk, på et at Kinas mest anerkjente universiteter, Zhejang University. Og byen gjorde det tydelig hvor skalaen er i Kina.

Bare i denne byen var det 10 millioner innbyggere, og Norge ble plutselig veldig lite, forteller Steien.

Mathias Elvestad presenterer Aquafit fra scenen i Kina. Foto @ Ole Martin Steien

God støtte på campus

Studentene forteller at de har fått flere gode kontakter i det kinesiske markedet for sine ideer.

− Det var tydelig at dette var ting de fattet interesse for. Og vi så med Aquafit at det var veldig nyttig. Dette fordi den kinesiske e-handelplattformen AliBaba, som holder til i Hangzhou, har nettopp startet med distribusjon av laks, forteller Elvestad.

Både Elvestad og Zeiner er nyutdannet med master i Entreprenørskap og innovasjon på NMBU. De forteller om et miljø som lett skaper nye ideer og trekker frem Eik Ideverksted.

− Det er et samspill der, og vi har gode støttefunksjoner på campus. Det er og vil komme mange flere spennende og gode oppstartselskaper herfra.

Vant Venture Cup for sin elektriske hale: Stakk av med 100.000 kr

Julie Vissgren

29. oktober 2018

Venture Cup nasjonal finale ble i helgen arrangert med 750 mennesker i salen og Petter Stordalen på talerlisten. Størst applaus fikk en autonom hale til mennesker etter at de stakk av som vinnerne.

Costail lager elektriske haler for cosplay. Cosplay er en hobby der man kler seg ut med kostymer og annet utstyr for å likne en bestemt rollefigur fra spill, film eller anime. Selv om Costail har funnet et nisjemarked er det på ingen måte et lite et. Hadde cosplay vært en religion ville det vært verdens femte største, med 130 millioner cosplayere globalt, fremgår det i en pressemelding.

Under ideinnhenting på NTNUs Entreprenørskole møtte studentene professor Dag Svanæs, som hadde et unikt produkt i skuffen – en elektrisk, autonom hale, som ble brukt til å lære
NTNU-studenter om menneske-maskin interaksjon. Entreprenørskolenstudentene testet ulike markeder for teknologien, og fant fort ut at cosplay var der behovet var størst. Gjennom et par dagers markedsavklaring ble teknologien testet i cosplaymiljøet, og det ble forhåndssolgt haler til over 50 000 kr i perioden. Ett år senere er 10 haler ferdigprodusert og klare til å sendes ut til ti utvalgte cosplayere.

CMO i Costail, Vetle Slagsvold Øien, peker på behovet for mye kundeinteraksjon for å forstå markedet:

– Vi jobber utrolig mye sammen med cosplayerne for å forstå akkurat hvilke produkter de ønsker, og hvordan de ønsker å bli kommunisert med. Vi er ikke cosplayere selv, og deres
tilbakemeldinger er det vi bygger bedriften vår basert på.

Lørdag kveld ble det kjent at Costail ble årets vinnere av studentforretningsplankonkurransen Venture Cup, en konkurranse av Start Norge og McKinsey & Company. I juryen satt
representanter fra blant annet SIVA, Innovasjon Norge, McKinsey & Company, Kongsberg, Innovasjon og Danske Bank. Konkurransen har Start Norge arrangert på vegne av McKinsey &
Company siden 2004 og antall bidrag hvert år er fortsatt høyt. I år var det i overkant av 100 bidrag i første fase av konkurransen.

Fase to består av regionale finaler fordelt på fem regioner
hvor to fra hver av disse finalene går videre til nasjonal finale som arrangeres i løpet av Start Forum på høsten.

Seieren i Venture Cup betyr mye for videre utvikling av produktet og bedriften.

Øien sier at pengepremien på 100 000 kr kommer godt med:

– Premien gjør at den tunge produksjonsprosessen vi skal gjennom de neste månedene gjennomføres raskere, og vi kan iverksette våre planer om merkevarebygging og
kundeinteraksjon i større skala.

I tillegg snakker Øien om viktigheten av å få ekstern validering fra etablert næringsliv, offentlige aktører og profilerte enkeltpersoner. Han peker på det faktumet at Costail er et ganske
uortodoks case, og en slik kvalitetssikring og bekreftelse tyder på at de gjør noe riktig.

Som begrunnelse for seieren trakk juryen spesielt fram hvordan selskapet jobber med kundemålgruppen, og deres modne forståelse av forretningsmodeller.

7 nyheter du bør vite om

Julie Vissgren

29. oktober 2018

8765031426_1b7094a652_z — Foto @ Flickr/Maurizio Pesce

Elon Musk og Tesla har blitt bøtelagt med 40 millioner dollar, en ny rapport viser at tech-selskapene tjener store penger på Trumps anti-immigrasjonspolitikk og IBM har gjennomført sitt største oppkjøp noensinne. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Elon Musk og Tesla har fått 20 millioner dollar hver i bot for å ha forledet investorer med tweeten sin om at han vurderte å ta selskapet på børs for 420 dollar per aksje. Boten ser dog ikke ut til å ha gitt det største inntrykket på Tesla-gründeren. Etter nyheten tvitret den kontroversielle gründeren nemlig at han synes boten “var verdt det”.

2. Tidligere Google-sjef Andy Ruben skal ha fått en sluttpakke på 90 millioner dollar da han forlot selskapet. Selskapet skal derimot ha skjult den egentlige grunnen til hvorfor han ble tvunget til å si opp – nemlig at han skal ha forgrepet seg på en kvinnelig ansatt i selskapet, avslører New York Times.

3. IBM har kjøpt opp det amerikanske sofware-selskapet Red Hat for den nette sum av 34 milliarder kroner. Oppkjøpet er det største IBM har gjort noen gang.

4. Twitter har suspendert to twitter-kontoer linket til Cesar Sayoc, mannen som er mistenkt for å stå bak brevbombene som blant annet ble sendt til blant andre Barack Obama, Hillary Clinton og Robert De Niro.

5. Det kontroversielle sosiale medienettverket Gab.com, ble tvunget til å legge ned i forbindelse med at tjenesteleverandøren GoDaddy ikke lenger ønsket å hoste nettstedet. Beskjeden fra tjenesteleverandøren kom etter at det ble kjent at Robert Bowers mannen som sto bak synagoge-masakret lørdag, var en aktiv bruker av plattformen og brukte den til å promotere sine antisemittiske meninger.

6. Amazon, Microsoft og Palantir tjener millioner på Donald Trump sine anti-immigrasjonspolitikk, viser en ny rapport. Dette fordi de alle er leverandører av verktøy som brukes til overvåkning, fengsling og deportasjon.6.

7. Skaperne av verdens mest populære videospill “Fortnite” fikk nettopp inn en investering på 1.25 milliarder dollar, noe som er den største investeringen gjort i et videospillselskap noensinne.

Tech-tenkeren Glenn Weyl: – Derfor bør alle få lønn fra Facebook

Julie Vissgren

26. oktober 2018

Under Oslo-besøket argumenterte den radikale tenkeren Glenn Weyl sterkt for hvorfor alle plattformbrukere burde få utbetalt lønn fra de store tech-selskapene.

Microsoft-forsker Glenn Weyl, som av magasinet Wired har blitt kåret til én av 25 personer som vil ha mest innflytelse på verden de neste 25 årene, sett fra et teknologisk standpunkt, var fredag på plass for å ta del i en debatt på det nyåpnede co-workingsstedet Epicenter.

Oslo-besøket var en del av Europa-turneen hans, og under debatten som ble arrangtert av InnoMag i samarbeid med Open Innovation Lab, fremhevet han behovet for radikal endring av kapitalismen og demokratiet slik vi kjenner det i dag, for å skape et mer rettferdig samfunn. På plass for å ta del i debatten var også Katinka Greve Leiner, direktør for FERDs sosiale entreprenører og Per Elvestuen, medgründer av Oslo Freedom Forum.

I boken Radical Markets, som Wyel har skrevet sammen med den kjente jusprofessoren Eric Posner, går de blant annet så langt som å hevde at internettbrukere, som inkluderer de aller fleste av oss, har blitt slaver for tech-selskaper som Facebook og Google -og kaller systemet for teknoføydalisme.

Ifølge Statista bruker vi i gjennomsnitt over to timer hver dag på sosiale medier. I løpet av denne tiden produserer vi data i form av at vi publiserer tekst, bilder og video, liker andres informasjon og dokumenterer våre bevegelser rundt omkring i verden med andre, i bytte mot eksponering og anerkjennelse.

De store tech-selskapene tjener store penger på dataene de samler inn – dataer vi til nå har vært villige til å gi fra oss gratis, og som blir brukt til å lage skreddersydde reklameløsninger for ulike bedrifter rettet mot deres målgrupper.

For de fleste har vel oppdaget å ha gjort ett søk på et produkt for så å bli bombardert med reklame om det samme produktet i etterkant?

Som en måte å desentrialsere makt og rikdom, foreslår derfor Weyl at de store tech-selskapene må begynne å lønne forbrukerne av tjenestene for informasjonen de selv produserer.

– Jeg ønsker ikke å definere dette som skatt, men som lønn. Vi gjør en jobb, vi er bare ikke klar over at vi gjør den. Vi skaper data til kunstig intelligente systemer som de store tech-selskapene drar nytte av. Mange snakker om at robotene tar over jobbene våre, men i realiteten er det jo våre egne dataer som er med på å erstatte disse jobbene.

For å tvinge de store selskapene til å lønne borgerne for arbeidet de gjør, må vi som samfunn og teknologibrukere organisere oss i såkalte dataarbeidsbevegelser, mener Weyl. Kun da vil presset være så stort at tech-selskapene ikke har noe annet valg enn å gi etter.

– Vi er nødt til å organisere oss, og nye lover som GDPR trenger også å komme på plass. Vi må bli agenter og ikke bare passive forbrukere.

Han mener også at det å gi borgerne lønn, vil hjelpe selskapene til å skape mer verdi ettersom dataene som blir produsert, vil bli mer relevante.

– Den vil også få den teknologiske revolusjonen til å gå raskere da mennesker er mer produktive når de får betalt for arbeidet de gjør, sa han.

Freedom Forum-gründerens erfaring er at tech-selskapene overraskende nok er positive til å gjøre endringer.

– Google er en av våre største sponsorer og vi ser vilje fra både de og andre tech-selskaper å gjøre endringer. Men vi trenger flere arenaer som denne og flere personer som Wyel, sa han.

Katinka Greve Leiner, Glenn Weyl og Per Elvestuen under frokost-debatten. Foto @ Torill Henriksen.

– Det haster

Under debatten luftet Weyl også ideen om en ny form for eiendomsskatt der du selv setter verdien på dine egne eiendeler som igjen blir brukt som utgangspunkt til å beregne formueskatten din. Ulempen vil jo være at dersom du setter for eksempel huset ditt til en lav verdi for å unngå å betale så mye i skatt, vil andre kunne kjøpe huset til verdien du har satt. Du må derfor sette verdien til en pris du er villig til å miste den for. Dette skal kunne igjen sikre en ærlig verdi på godene samtidig som det skal sikre flere innteker til felleskapet, mener Weyl. Det vil også sikre at eiendommen blir brukt på best mulig vis da det blir dyrt om du ikke gjør det, samtidig som de som verdesetter den høyest og tror de kan bruke eiendommen bedre enn deg, får mulighet til å kjøpe den, mener han.

– Tenk hvor mye verdi det vil kunne skape til samfunnet som helhet. Den teknologiske revolusjonen krever sosial innovasjon, ellers vil all rikdom falle i hendene til monarkene av vår tid, sa han.

– Håpet er at systemet skal bli drevet av hva folk faktisk mener er verdifull istedenfor av staten eller inefffektive monopoliserte markedsprinispper. For entreprenører som ønsker å skape noe nytt, er dette en stor mulighet.

Katinka Greve Leiner mener spørsmålet om hvordan man verdsetter verdiene kan være interessante å se nærmere på her i Norge.

– Ideene til Weyl er interessante og resonerer godt med Norges politikk og historie, samtidig som de fortsatt er radikale. I arbeidet som direkør for FERD Sosiale Entreprenører jobber jeg mye med selskaper og myndighetene til å få dem til å endre måten de ser på verdier på. Sosiale entreprenører får eksempel får som regel betalt for aktivitetene de gjør og ikke resultatene de faktisk oppnår.

Så hvor begynner man?

– Overalt. Det kan være co-working spaces som Episenter, det kan være entreprenører som bygger disse prinsippene inn i bedriftene sine, det kan være aktivistgrupper som snakker om disse utfordringene og det kan være film og kunst som bringer disse nye ideene frem i lys, sa Weyl.

Hvor vil disse endringene skje først, tror du?

– Det er vanskelig å forutse. Endringene vil skje parallelt og de må skje i synergi med hverandre, sa han i en kommentar til InnoMag.

– Endringene må derimot skje fort. Det er ikke sikkert våre ideer er de beste, vi må teste og feile for å finne det ut. Bare da kan vi reorganisere samfunnet til å bli et som ikke lenger ser bakover, men framover, avsluttet han.

Omstillingsarbeid: Dette MÅ man tenke på

INNOMAG ContentMarketing

26. oktober 2018

10898330_10203549476966062_8519351754099245767_n — Foto @ Halden Arbeiderblad

Som prosjektleder for sammenslåingsprosessen av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner til nye Sandefjord og rådmann for den nye kommunen, vet Gudrun Haabeth Grindaker mye om hva som kreves for å lykkes med omstilling. Under Kommuneforlaget sitt frokostmøte delte hun sine tre viktigste råd.

(InnoMag opplyser om at Kommuneforlaget er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE.)

Grindaker har kunnskap og kjennskap til kommunesektoren gjennom bred og lang ledererfaring i KS, kommunesektorens organisasjon. Hun var rådmann i Halden i drøyt 2.5 år og ledet et svært omfattende endringsarbeid der. Denne uken var hun på plass hos Kommuneforlaget for å dele sine erfaringer rundt sammenslåingsprosessen hun ledet sammen med Tina Skarheim.

– Det gjelder å bruke tiden på en god måte og være knallhard på prioriteringer, sier Grindaker til InnoMag.

Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. I 2017 vedtok Stortinget at antall kommuner skal reduseres fra 422 kommuner til 356. Målet med reformen er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet.

Først ute var det som nå heter Sandefjord kommune som var ferdig sammenslått 1. januar 2017.

I følge Grindaker er det først og fremst tre ting som er viktig å tenke på når man står overfor store endringer.

– Det er viktig å definere tydelige mål og holde seg til dem. Dette må løftes frem stadig vekk for at folk, ansatte, folkevalgte, innbyggere skal forstå sammenhengene og holde oppmerksomheten på den store endringen, på å bygge ”det nye” i den nye kommunen. Det er viktig med gode prosesser for å utmeisle det nye, den nye praksisen, den nye organisasjonen. Det som er best i dag trenger jo ikke nødvendigvis å være det beste for fremtiden.

– Videre er det viktig å tydeliggjøre roller og ansvar. Dette er en viktig forutsetning for godt samarbeid, forebygge misforståelser og konflikter i endringsprosessen. Det er også viktig å ha en bred involvering av ulike innbyggergrupper, folkevalgte, tillitsvalgte og de ansatte.

Sist, men ikke minst, peker hun på viktigheten av å bygge tillit og gode relasjoner.

– Dette gjøres gjennom åpenhet, involvering, informasjon og gode prosesser. Det finnes jo forskjellige målgrupper for sammenslåingsprosessen, så det er viktig å ha på plass en god informasjon- og kommunikasjonsstrategi som tar for seg de ulike gruppene, om det være seg ansatte, innbyggergrupper eller politikere. Informasjon skaper trygghet, spesielt i tider med mye endringer, forklarer hun.

Hun legger ikke skjul på at arbeidet med sammenslåingen var krevende. Og i hennes nye rolle som rådgiver i sammenslåingsprosesser, er arbeidsmengde og behovet for prioritering tema.

– I omstillingsprosessen er det flere som opplever å stå i doble roller og jobber og mange føler at tiden ikke strekker til. Da er det særdeles viktig med gode verktøy, som det Kommuneforlaget tilbyr, for å støtte oppunder prosessen og slippe å bruke tid man egentlig ikke har.

Kommuneforlagets digitale løsninger sørger for at kommunen er oppdatert på kompetansen, verktøyene og innholdet som trengs for å løse utfordringene kommunene står overfor. Dette gjelder alt fra standardiserte bruker- og medarbeiderundersøkelser, verktøy for avviksbehandling, kvalitetsstyring og virksomhetsstyring til elektronisk delegeringsreglement.

– Verktøy som det Kommuneforlaget tilbyr, er kjempesmart da du ikke trenger å bruke tid og ressurser på å lage de selv. Her lærer man av andre samtidig som man får verdifulle hjelpemidler til å dokumentere, systematisere og kontrollsjekke arbeidet som gjøres, avslutter hun.

Gudrun H. Grindaker vil igjen være å se på Kommuneforlagets neste frokostmøte den 12.12.18 på Kommunenes Hus. Under møtet vil hun forteller om sine erfaringer og hva som er viktig å tenke på i en endringsledelses prosess. Meld deg på gratis HER.

Om fester, festbremser og folk med danseskoene på

Truls Berg

26. oktober 2018

Det drar seg mot mørkere tider, og til helgen skal vi nok en gang skru klokka og vinne tilbake timen vi investerte i våres. Ellers så mørkner det både på børsfronten, for tunnelforkjempere og ikke minst for alle Halloween-fans.

At børsene går opp og ned er jo ikke så merkelig, rent bortsett fra at de stort sett kun har gått opp de siste 5 årene, – og i et slikt marked er det jo mange som mener å se et veldig lyst hode hver gang de ser seg i speilet. Vi tror det blir flere anledninger til å felle tårer i tiden som kommer, avbrutt av oppturer som minner om at festen for mange fortsetter. Det blir ikke mørkt så lenge musikken spiller og investorene danser, utfordringen er jo at både de på dansegulvet og de på vei ut døra risikerer å se dumme ut, – det hele avhenger av om festen fortsetter eller musikken stilner og lysene skrus av.

Du fikk kanskje med deg at Hurtigruten denne uken bestemte seg for å takke nei til den planlagte skipstunnelen som lokale krefter sloss for å grave ut. Stad-tunnelen som hvis den bygges vil bli verdens første, har en foreløpig kostnadsramme på hele 3 milliarder. Den 1700 meter lange tunnelen gjør at man slippe å seile forbi et av Norges vakreste og mest værharde områder. Vi i InnoMag har tidligere skrevet at tunnelen virker som en særdeles dyr og dårlig ide, som definitivt må være klekket ut på et svært fuktig nashspiel. Vi vil nødig ta rollen som festbrems, men la oss likevel slå fast at når kommunikasjonssjefen i Hurtigruten, Rune Thomas Ege, sier til DN «De siste 15 årene har vi passert stad nesten 12.000 ganger uten problemer» så er det på tide å gi seg.

Tanken om at turistene skal bytte bort norsk kystlinje med en mørk tunnel er vel omtrent like genial som ideen om å gå til Nordpolen vinterstid.

Det amerikanske fenomenet Halloween kommer nok en gang, og for alle som ikke opplever virkeligheten som skummel nok, er det bare å glede seg, – og det gjør nok også Curt Rice som i går fikk fire nye år som rektor på Oslo Met. Alle parter peker på at det har vært en grundig prosess, men med Curts amerikanske engasjement og vilje til å sloss for å få Oslo Met frem i samfunnsdebatten, var det nok ikke så lett å fjerne Rice fra dansegulvet. Vi gratulerer!

En av de som ønsker å gjøre endringer av samfunnsmessige årsaker er Glen Weyl, den amerikanske Microsoft-forskeren som av magasinet Wired har blitt kåret til de 25 personene som vil ha størst påvirkningskraft de neste 25 årene, sett med et teknologisk øye. Denne uken er han i Oslo hvor han blant annet vil delta i en debatt arrangert av Open Innovation Lab i samarbeid med InnoMag.

Selv om sjefene i Facebook, Google, Amazon og Apple nok vil hevde at Microsoft-forskeren er en festbrems er det mange som deler hans tro på at tiden er inne til å gjøre innovative grep også på samfunnsnivået. Du kan lese mer om hans tanker HER.

Vi benytter anledningen til å ønske deg en god helg, husk at selv om vi denne helgen skal skru klokka tilbake, er den vanskelige kunsten å ikke glemme det viktige arbeidet med å tenke fremover!

Ukens blomsterkvast går til Hurtigruten og de to amerikanerne Curt Rice og Glen Weyl, for de tør å være både synlige, tydelige og langt fremme i danseskoene!

Happy fredag!

Dronningen av “Shitty Robots” har samlet inn millioner på Kickstarter

Torill Henriksen

25. oktober 2018

Svenske Simone Giertz er mest kjent under navnet “Queen Of Shitty Robots”. Hennes siste oppfinnelse har dog fått inn 2,8 millioner kroner på Kickstarter, på bare to dager.

Hun er en kjent Youtube-stjerne med 1,3 millioner følgere, og er “dronningen” av hjemmelagde roboter som kanskje ikke fungerer optimalt. Popcorn-hender, påleggsmørere, og en arm som slår deg våken er bare noen av robot-videoene som har gått viralt.

Men nå har Giertz prøvd å lage noe som faktisk skal fungere. En kalendertavle med lysende gullstjerner, til deg som ønsker å huske en daglig aktivitet.

− Når man er voksen, får man kun gullstjerner når man gir dem selv, sier Giertz om oppfinnelsen.

Det hele startet som en måte å huske på å meditere hver dag, hvor hun lagde en lystavle med en gullknapp hun kunne trykke på hver dag, som en belønning.

− Jeg merket at jeg fikk til å meditere hver dag, så tenkte jeg, er dette noe andre kan ha behov for, er dette noe vi kan produsere?

Og slik startet produseringen av “The Every Day Calendar”. Mandag ble den lagt ut på Kickstarter, med et mål om å samle inn 35 000 $, i underkant av 300 000 kr. Målet nådde hun på en halvtime og etter to dager ute på croudfunding-siden, nærmer prosjektet seg 3 millioner.

we hit our funding goal in 31 minutes. you'll find me under the nearest couch.https://t.co/a7yFNgDEJi

— Simone Giertz (@SimoneGiertz) October 23, 2018

− Dere finner meg på sofaen, twitret den svenske stjernen da målet ble nådd på rekordfart.

Trenger du en gullstjerne for å huske hverdagslige gjøremål?

Uber-sjef: − Vi trenger flyvende burgere

Torill Henriksen

24. oktober 2018

drone-2816244_1920 — Uber er i gang med å planlegge dronelevering av mat under navnet UberExpress. Foto @ Pixabay

Allerede i mai fortalte Uber-sjef Dara Khosrowshahi at de ønsket å ha dronelevering av mat. Nå har de startet jakten på et team til å realisere planene.

Denne uken la Uber ut en jobbannonse hvor de søker etter en drone-ekspert til sin nye plan om å levere mat med droner, under tittelen “Flight Standards and Training”. Dette melder blant annet Business Insider.
Etter annonsen å dømme ønsker de å ha løsningen funksjonell allerede neste år, og klar til kommersiell bruk i 2021.

Det er ikke første gang Uber snakker om droner. I Mai fortalte Uber- sjef Dara Khosrowshahi at de jobbet med drone-utvikling som kunne levere mat på så kort tid som fem minutter etter bestilling.

− Uber kan ikke bare handle om biler. Det må handle om mobilitet i byene. Og det er min personlige mening at mobiliteten i byene kan dra nytte av flyvende burgere. Vi trenger alle flyvende burgere, sa Khosrowshahi den gang.

Les også: Finansdepartementet: Oljefondet bør ikke få lov til å investere i selskaper som Uber og Airbnb

Da hadde akkurat det amerikanske Samferdselsdepartementet godkjent et testprogram for droner, med Uber og flere andre selskaper, i samarbeid med lokale myndigheter.

Uber har allerede tjeneste UberEats, som leverer mat. Nå vil de benytte droner i leveringen. Foto @ Uber

En del av UberEats

I blant annet Storbritannia og USA har Uber mat-leveringstjenesten UberEats, hvor de med sykkel, bil og skuter leverer mat på døren. Det er denne tjenesten som skal bruke droner, under prosjektnavnet UberExpress, som det refereres til i stillingsannonsen.

Etter at nyheten sprakk i amerikanske medier har Uber fjernet annonsen fra sine nettsider, og uttalt at det er “på at tidlig stadie og at annonsen ikke helt reflekterte programmet.”

Les også: Uber vil kurere reisesyke med “sansestimulerende system”

Har tatt opp kampen mot tech-gigantene: Kommer nå til Oslo

Torill Henriksen

23. oktober 2018

glenweyl-e1460575878986 — Forsker og forfatter Glen Weyl kommer til Oslo denne uken, og deler sin kunnskap om radikal tenkning.

Microsoft-forsker og forfatter Glen Weyl mener det er på tide å skatte de store tech-gigantene. Denne uken kommer han til Oslo.

(Inngang til debatten er gratis for alle InnoMag-lesere. Meld deg på HER)

Bør vi ha eiendomsskatt eller bør vi heller skatte av alt vi eier? Er stemmesystemet vårt rettferdig eller finnes det mer rettferdige systemer? Hvorfor godtar vi at Facebook får mye av vår personlige informasjon gratis? Bør store tech-selskaper skattes?

Dette er noen av spørsmålene en av verdens ledende politiske tenkere, Glen Weyl tar opp i boken «Radical Markets». Han hevder også at tiden er inne for å tenke radikalt nytt for å skape et mer rettferdig samfunn. Hans tanker inkluderer en skatt som vil gjøre 2/3 av noen fås rikdom til felles eiendom, og samtidig gjøre markeder langt mer flytende, dynamiske og effektive.

Weyl er i tillegg til å være forsker hos Microsoft, forfatter og foreleser i økonomi på Princeton University. For tiden er han på en omfattende Europaturné, og denne uken kommer han til Oslo.

Fredag morgen kommer Weyl til InnoMag og Open Innovation Labs Executive Breakfast Briefing. Her vil han fortelle om boken, og hvordan vi må tenke radikalt nytt.

InnoMag-redaktør og OIL-leder Truls Berg hørte Weyl på scenen i Chicago, og sier det er utrolig spennende at han nå kommer til Oslo.

– Han er en imponerende taler, og det er veldig gledelig at han stiller opp på frokostmøte, sier Berg.

– I tillegg er arrangementet på Oslos nye storstue, Epicenter, noe vi synes er veldig spennende, forteller han.

I tillegg til Weyl, kommer Per Elvestuen fra Oslo Freedom Forum og Katinka Greve Leiner direktør for Ferd Sosiale Entreprenører til frokostmøtet.

Les mer om arrangementet på fredag HER.

Ukens gründercase: Ønsker å stanse svindlerne

INNOMAG Newsroom

23. oktober 2018

IMRI — Teknologiutvikling, vekst og økt digitalisering er moro, men samtidig viser statistikk at svindel og kriminalitet øker i like høy takt, Sier CEO i IRMI Group, May Martinsen. Her sammen med resten av teamet Harleen Kaur (HCL), Andreas Bergskaug (CDIO) og Lars Monrad Krohn (Advisor).

InnoBørs-registrerte IRMI Group AS har utviklet et system som har som mål om å stanse en økende eksponering for svindel i næringsliv og finans.

(Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

Gründer og daglig leder er May Martinsen og med seg på laget har hun:

Andreas Bergskaug – Chief Digital Information Officer (CDIO)
Harleen Kaur – Head of client relations (HCL)
Lars Monrad Krohn – Advisor

Martinsen ble rekruttert inn i bransjen for over 10 år siden. Hun forteller at man allerede på den tiden så det økende problemet med at virksomheter, finans og investorer blir utsatt for svindel både direkte og indirekte, uten å vite det.

− Dette har ledet til nye krav og reguleringer som nå medfører at selskapet må gjennomføre faste kontroller og verifiseringer i forbindelse med for eksempel investeringer, oppkjøp, nye og eksisterende leverandører, agenter, samarbeidspartnere og ved ansettelser, sier gründer May Martinsen.

Slike krav er nå gjennomgående i alle EØS/EU land og omhandler blant annet samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility), anti-korrupsjon, hvitvasking, terrorfinansiering, arbeidslivsmarkedskriminalitet osv. IRMI Group tilbyr globale samsvars- og etterforskningsløsninger både på den preventive siden og på den reaktive siden.

– Først har vi satt sammen flere globale samsvars- og etterforskningsnettverk i ett system. Deretter tok vi global datainnhenting også inn i ett samlet system. Slik blir det enklere å få innhentet globale data i forbindelse med Compliance-rutiner som Kjenn-din-Kunde-prosesser, leverandørkontroller, Due Diligence, bakgrunnssjekker og ved investeringer, forteller Martinsen.

Kundene imponert

Gründeren forteller at kundene er overrasket over hvor mye viktig data som kan innhentes globalt.

– Vi lover kundene vår beste etterlevelse og å sikre deres verdier gjennom både preventive og reaktive tiltak globalt. Vi ønsker å være en alliansepartner i å forbedre samfunn og å gjøre verdiskapingen mer bærekraftig, sier gründeren.

Og gruppen er også godt i gang med å sikre systemet sitt på andre måter.

– Foreløpig har vi registrert varemerker og patenter kommer nå fortløpende i forbindelse med tech-utviklingen som pågår, sier Martinsen og forklarer at de utover registrering eksternt i Patentstyret, har ivarettat immaterielle rettigheter operasjonelt gjennom selskapets tilgangssystemer, systemverdier og rutiner.

IRMI Group søker nå partnere og investorer som deler målet: Å beskytte og hjelpe samfunnet, virksomhetene og enkeltindivider ved å skape en mer bærekraftig forretningskultur tilpasset omgivelser med ny teknologi.

Ved oppstart var IRMI-konseptet semi-automatisert. Deler av datainnhentingen ble gjennomført i en kombinasjon av registersøk og manuell innhenting. Tilsvarende ble kvalitetssikring og leveranser håndtert.

– Det kan høres tungvint ut. Men skal man først innhente og dele viktig data, er det viktig å få gjennomført en god kvalitetssikring, forsikrer gründeren.

Disrupsjon i en konservativ bransje

IRMI Group har siden oppstart økt årlig omsetning fra 2 millioner kr til 4 millioner kr samlet omsetning i 2017. I 2018 har IRMI Group foreløpig klart å vokse ytterligere til nesten 7 millioner kr på den «tradisjonelle» måten.

– I mange år nå har vi sett at både mennesker og data beveger seg raskere på kryss og tvers av landegrenser. Teknologiutvikling, vekst og økt digitalisering er moro, men samtidig viser statistikk at svindel og kriminalitet øker i like høy takt, Sier Martinsen.

Hun mener at compliance- og etterforskningsbransjen derfor trenger å henge med i utviklingen, for å kunne bidra og være en alliansepartner for bedriftseiere og deres virksomheter.

IRMI Group opplever å stå på terskelen til en vekst og skaleringsfase. Konseptet er under utvikling til sitt neste nivå gjennom digitalisering og automatisering. Tradisjonelle løsninger fra en konservativ industri konverteres.

– IRMI Group etablerer nå et fullverdig automatisert teknologikonsept ved bruk av kunstig intelligens og Blockchain-teknologi, sier Martinsen.

Hun forteller at IRMI Group er en av få aktører med et automatisert, globalt compliance- og etterforskningskonsept. Denne endringen vil hjelpe virksomhetene ikke bare i å etterleve regelverk, men vil også spare både tid og kostnader.

−Kjenn-din-kunde-prosesser, anti-hvitvask og Due Diligence rutiner vil gå mye raskere for virksomheten og dens ledelse og aksjonærer, og vil fristille virksomhetens ressurser, fokus og verdier. Dette vil kunne gi virksomheter mer kostnadseffektive operasjoner og mer tid til å fokus på vekstmuligheter internasjonalt, avslutter gründeren.

7 nyheter du bør vite om

Julie Vissgren

22. oktober 2018

25569533285_428c711622_z — Foto @ Flickr/Kevin Krejci

Facebook har ansatt Storbritannias tidligere visestatsminister, den første Hyperloop-tunnelen til Musk er nesten ferdigbygget, og Uber estimeres å være verdt så mye som 120 milliarder dollar når selskapet blir børsnotert. Her er syv nyheter du bør få med deg.

1. Facebook har ansatt tidligere visestatsminister i Storbritannia, Nick Clegg som sjef for globale operasjoner i selskapet.

2. Ifølge Wall Street Journal kan Uber, som mest sannsynlig går på børs neste år, være verdt så mye som 120 milliarder dollar.

3. The Boring Company, grunnlagt av Elon Musk med mål om å bygge lavkostnads-høyhastighetstog, er nesten ferdig med å lage sin første tunnelen, melder sjefen selv på Twitter. Tunnelen vil bli åpnet 10. desember i Los Angeles.

4. Facebook planlegger å kjøpe opp et cyper-sikkerhetsselskap for å forhindre at brukernes persondata kommer på avveie igjen, skal vi tro The Information.

5. Nettdating-sektoren kan være verdt hele 12 milliarder dollar innen 2020, spår fintech-selskapet Nomura Instinet.

6. Ifølge CNBC, som har intervjuet 35 tidligere eller nåværende Tesla-arbeidere, har Musks detaljstyring kastet bort både tid og penger for selskapet og han blir av intervjuobjektene også beskrevet som en “polariserende” sjef.

7. Twitter skal ha sparket en av ingeniørene sine tilbake i 2015 etter at den amerikanske etteretningstjensten varslet selskapet om at han muligens spionerte på kontoene til Saudi-dissidenter, skriver New York Post. Avsløringen kommer i kjølevannet av drapet på journalist Jamal Khashoggi.

Dette er vinnerne av årets Rosing- og konsulentpriser

INNOMAG Newsroom

19. oktober 2018

Rosing- og konsulentprisene besto av Årets IT-sikkerhetsprisen, Årets konsulentbedrift, Årets konsulent, Årets IT-direktør, Årets toppleder og Rosings hederspris.

Rosing-prisene, oppkalt etter en av Norges første IT-gründere Fredrik Rosing-Bull, er blitt delt ut av Den norske dataforening gjennom mer enn 20 år for å løfte fram spennende norske teknologivirksomheter, produkter og enkeltpersoner, fremgår det i en pressemelding.

I år er Rosing-prisene slått sammen med Konsulentprisen fra Konsulentguiden.

Her er årets vinnere:

Rosingakademiets Hederspris:

Hedersprisen gikk i år til jurist Arve Føyen. Prisen deles ut til enkeltpersoner som på en fortjenestefull og betydelig måte har bidratt i utviklingen, markert og preget norsk IT-fag og -bransje nasjonalt eller internasjonalt over en lengre periode.

Arve Føyen har vært en aktiv pådriver i grenselandet mellom jus og teknologi i en mannsalder. Han er jurist og har i 35 år drevet eget advokatfirma, hvor han har jobbet med mange forskjellige juridiske saker knyttet til IT, telekom, media og mediedistribusjon, teknologiorientert IPR, Internet og Web 2.0, Outsourcing, cloud computing, databeskyttelse og personvern. Fra 2008 til 2016 satt han i Personvernnemnda.

“Vinneren har vært en aktiv talsperson i forbindelse med problemstillinger knyttet til GDPR. Han har vært leder av IT-politisk råd i DND siden 2016. Han sitter også i styret i Digital Insight og i Cloud X Services.”, står det i juryens begrunnelse.

Årets toppleder:

Rosing-prisen for Årets toppleder går til Bjørn Ivroth, toppleder i Evry, som i år går av med pensjon.

Han har mer enn 30 års erfaring i lederstillinger for CGI, IBM og Accenture. Fra 2012-2014 var han administrerende direktør i CGI Sverige, hvor han ledet omleggingen av virksomheten. I mars 2015 begynte han i Evry med ambisjon om å bidra til å utvikle det til å bli det ledende selskapet innenfor IT-tjenester i Norden.

“Ivroth etterlater seg et selskap i svært god stand og i en god posisjon i markedet. I andre kvartal vokste selskapet med 7,5% i forhold til året før og hadde en omsetning på 3,3 mrd kroner. I løpet av 2017 og første halvår i 2018 har Evry greit å tiltrekke seg nesten 1.000 nye medarbeidere innen kompetanseområder som blockchain, kunstig intelligens, utvidet virkelighet, robotisering, maskinlæring og tingenes internett.”, står det i juryens begrunnelse.

Årets IT-direktør / CIO:

Årets IT-direktør er Frode Strand, CIO i Kværner.

“Frode Strand har en nøkkelrolle i den omfattende digitaliseringen industrikjempen Kværner gjennomfører. Utviklingsprogrammene er på flere hundre millioner kroner. Den meget tydelige lederskikkelsen Frode Strand omtales som drivende effektiv med stor oversikt og interesse for både IT-fagfeltet og industrien. Programme har lagt et viktig grunnlag for den tradisjonsrike industribedriftens fremtid.”, skrev juryens begrunnelse.

Årets konsulentbedrift:

Årets konsulentbedrift er Bekk.

I år 2000, mens børsene raste verden over, etablerte et knippe gründere med Olav Folkestad i spissen et helt nytt konsulentselskap, Bekk. Det var dristig, men det lyktes. På 18 år er det blitt et selskap med over 400 spesialister på strategi, design og teknologi, og med kontorer i Oslo og Trondheim.

“Bekk anses som et av de mest attraktive konsulentselskapene å jobbe i for nyutdannede teknologer. De har en bred kompetanseflate, og jobber tverrfaglig med digitaliseringsprosjekter hos mange av de største private og offentlige aktørene i Norge, særlig innen bank/finans og statlig sektor.”, heter det i årets jurybegrunnelse.

Årets konsulent:

For første gang i alle årene Konsulentprisen er blitt delt ut går prisen i år ikke til en enkeltperson, men til tre nøkkelpersoner i et prosjekt.

Vinnerne er et konsulentteam som stod svært sentralt i Avinors utbygging av Gardermoen, det såkalte «T2». Teamet består av prosjektleder Christian Brødsjø, Promis Qualify; Kolbjørn Njøten, Sogeti; og prosjektleder Wilhelm Otnes, ÅF Technologies. (Otnes jobber i dag i Biot AS).

Avinors T2 prosjekt ga en fordobling av arealet på Gardermoen og hadde et samlet investeringsvolum på mer enn 12 milliarder kroner, ifølge juryen. Vinnerteamets oppdrag var et Operational Readiness and Aviation Transfer-prosjekt (ORAT). Det handler om hvordan man tar et utbyggingsprosjekt over i driftsfasen.

I store prosjekt er det avgjørende å verifisere at helheten fungerer. Et nå klassisk eksempel på hvor galt det kan gå om man ikke gjør en god jobb i denne fasen er T5-prosjektet på Heathrow, hvor hele Heathrow lufthavn stanset i en ukes tid ved idriftsettelse. Avinor og T2 unngikk slike problemer, og ORAT-prosjektet var sterkt medvirkende til det gode resultatet, skriver juryen i sin begrunnelse.

IT-sikkerhetsprisen

Vinner av årets IT-sikkerhetspris er ID-porten/Difi.

Juryen fremholder i sin begrunnelse for IT-sikkerhetsprisen at vinneren «setter offentlige elektroniske tjenester i Norge på kartet». Kandidaten har utmerket seg ved at tjenesten har hatt stor utvikling over tid og at brukere og virksomheter har stor tillit til tjenester som kandidaten tilbyr. Løsningen har vært og er en hjørnestein i fortsatt digitalisering av Norge som nasjon.

Første versjon av ID-porten ble lansert i desember 2008 og har siden lansering blitt utviklet og forvaltet av Direktoratet for Forvaltning og IKT (Difi). ID-porten er en felles sikker, enkel og forutsigbar innloggingsløsning til offentlige tjenester på nett.

“ID-porten har i en 10-årsperiode tilpasset seg ny sikkerhetsteknologi, og tilrettelagt for å dekke nye og framtidige behov for offentlige tjenester. I dag kan brukere velge mellom fem alternative løsninger for elektronisk ID. I løpet av året vil det også bli mulig å benytte eID fra europeiske land, og etter lansering vil man kunne benytte nasjonalt ID-kort. Hvert år siden 2013 har antallet innlogginger økt betydelig, og dette er et tydelig tegn på at tjenesten har vært en stor suksess og at brukerne har stor tillit til at ID-porten vil være viktig også i fremtiden, heter det i juryens begrunnelse.

Jury-oversikt:

Tre juryer har vært i sving for å finne verdige vinnere av disse prisene. Den ene juryen har plukket ut vinneren av IT-sikkerhetsprisen, og består av:

Renate Thoreid, Business Security Officer i Telenor (juryleder)
Vibeke Gjøsdal, seniorrådgiver i Holte Consulting
Eli Sofie Amdam, seniorrådgiver i Transcendent Group Norge
Eskild Storvik, managing consultant i Capgemini Norge
Tone Bakås, personvernombud Hedmark og Oppland fylkeskommune
Siw Tynes Johnsen, manager, cyber security and privacy, EY

Den andre juryen har håndtert prisene for Årets konsulentbedrift, Årets konsulent, Årets IT-direktør og Årets toppleder. Denne juryen består av:

Svein Stavelin, Incepto (juryleder)
Hans Henrik Merckoll, IBM
Hans Christian Westly, Virke
Henning Meese, Computerworld
Per Høiby, First House
Hans Christian Westlye, Virke
Tale Skjølsvik, OsloMet

Den siste juryen har kåret vinneren av Rosings Hederspris. Jury for Hedersprisen er:

Terje Wold, KPMG (juryleder)
Cathrine Klouman, Intrum
Morten Thorkildsen
Kjell Rusti, SopraSteria
Terje Mikalsen, Tysvar
Geir Horn, Universitetet i Oslo
Svein Stavelin, Incepto AS
Truls Berg, Digital Insight
Alfhild Stokke, Direktorat for eHelse

Ukens lederkommentar: Om maktarroganse, høythengende priser og problematiske reiseregninger

Truls Berg

19. oktober 2018

winner-1013979_960_720 — Norge - nok en gang på pallen!

Denne uka har både kong Harald og Dronning Sonja, samt over 300 norske næringslivsledere vært i Kina og Kinas lille store mann, Jack Ma var med da Marine Harvest signerte en samarbeidsavtale med Alibaba Gruppen.

Vi traff ham i fjor, og du kan lese intervjuet med ham HER.

Avtalen skal sørge for at deres 600 millioner brukere skal få norsk laks enda raskere ut til det kinesiske markedet. Dette var kun én av over 40 avtaler som ble signert, men den eneste der avtalen ble feiret med gullstøvdans…

Her hjemme har Hareide løpt rundt i det politiske rampelyset, samtidig som avisene har hentet opp hans forsikringer om at en stemme til KRF er en stemme til Erna Solberg, – noe partilederen på ingen måte oppfatter som uforenlig med ønsket om å bli minister i en Støre-regjering. For alle oss andre høres det unektelig ut som et svik mot både velgere og samarbeidspartnere, kombinert med en god dose maktarroganse og dårlig selvinnsikt. Utpå kvelden den 2. november vet vi om Hareide kan danse en gullstøvdans med Støre, eller om han står igjen som den maktarrogante lederen som parterte KRF i fillebiter.

Det var ikke akkurat gullstøv som ble drysset over den saudiarabiske journalisten Jamal Khasoggi som besøkte sitt konsulat i Tyrkia for å få papiret han trengte for å kunne gifte seg med sin utvalgte. Han må ha fryktet maktapparatets arroganse, for alt tyder på at journalisten vil vise seg å bli den første som avslører sine mordere for en hel verden takket være Apples iWatch. Vi frykter for at både journalisten og hans konsulbøddel snart vil vise seg å være partert i fillebiter. Saudiarabisk maktarroganse på høyt nivå!

Mens noen har reist langt denne uka har andre valgt å bli hjemme, men likevel levert reiseregning. Vi skal ikke her og nå påstå at Stortingspolitiker Mazyar Keshvari fra FrP har blitt maktarrogant, kanskje han rett og slett ikke liker flyplasser eller rent faktisk bedriver mind-travelling på høyt nivå. Likevel, det virker jo ikke utpreget intelligent å levere reiseregninger for turer som aldri har funnet sted. Alt tyder på at hans beslutning om å trekke seg fra rampelyset kommer vel sent, samt at Stortingets kontrollrutiner nok må sies å ha minst like store hull som tunnelen de graver…

Du har sikkert hørt om den ene svensken som sa til den andre; Jag er intelligent hvorpå den andre svarte, inte jag heller. Historien dukker opp når vi hører at realityserien «Svenske Hollywoodfruer», nok en gang henter inn Anna Anka som åpenbart har et ego på størrelse med Stortingets tunnelsprekk og en selvinnsikt på linje med Hareide. Ifølge Anka er det hun alene som er stjernen, og med uttalelser som i sin tid fikk selv garvede mannfolkblader til å rødme, vekker hun mer harme enn teamfølelse. Intelligent er nok ikke ordet, men med dyp utringning og enda lavere EQ har trolig den svenske dama fortsatt underholdningsverdi. Vi tror TV3 vet hva de gjør når de henter hun inn i rampelyset igjen.

Spørsmålet er om Jernbaneverket vet hva de gjør når de for første gang gir en utenlandsk aktør seieren i Norges første store jernbanekonkurranse. Engelske Go Ahead som i hjemlandet vinner alle kåringer om å ha den verste kundeopplevelsen, står igjen med førsteprisen når Sørlandsbanen nå privatiseres. Kan NSB ha blitt for maktarrogant?

Da er det langt hyggeligere å nevne tre som har vunnet fortjente priser denne uka.

Først ut var det norske Itera ASA som er spesialister på å skape digital forretning, med teknologi, kommunikasjon og innovasjon som viktigste kompetanseverktøy. De har i tre år på rad blitt kåret til et av Norges mest innovative selskap uansett bransje, og vant denne uka prisen som «Customer Experience Provider of the Year» i en kåring i Cape Town i regi av den internasjonale bransjeorganisasjonen «Global Sourcing Association». De slo internasjonale aktører som Capita & Marks and Spencer, 60K og Programista for å nevne noen, og det var derfor en glad gjeng som tok imot Open Innovation Lab of Norway medlemmene på onsdag.

Her hjemme i Norge ble Frode Strand i Kværner ASA denne uka hedret med prisen Årets IT-direktør under Dataforeningens Rosingkåring. Han har lykkes i å få med seg ledelsen i Kværner ASA på store og viktige teknologiinvesteringer, og det er mange både internt i Kværner og i IT bransjen som unner den innovative pådriveren den gjeve prisen. Det samme må sies om mannen som stakk av med Rosingakademiets Hederspris for på en fortjenestefull og betydelig måte ha bidratt i utviklingen, markert og preget norsk IT-fag og -bransje nasjonalt eller internasjonalt over en lengre periode. Årets vinner, Arve Føyen har vært en aktiv pådriver for økt IKT innsikt i grenselandet mellom jus og teknologi i over 40 år. Som Norges ledende advokat innen området er det nesten ikke en juridisk nøtt knyttet til IT, telekom, media og mediedistribusjon han ikke har vært innom, og siden 2016 har han vært leder av IT-politisk råd i DND.

Les også: Dette er vinnerne av årets Rosing- og konsulentpriser

Som en av mange dyktige jurymedlemmer er det en sann glede å gratulere med velfortjente og høythengende priser som de har jobbet lenge for!

Yusaku Maezawa er også ute i god tid, han er kanskje ikke like kjent her i Norge, men i Japan er klesmilliardæren og kunstsamleren superkjendis. Han har kjøpt den første billetten med Elon Musks SpaceX til månen, og betalt i dyre dommer, – og nå inviterer han artister fra en rekke land til å være med på turen, – så her er det bare å finne frem tegnesakene eller malerpenslene. Tør vi foreslå at han tok med seg både Anna Anka, Trump og Saudi Arabias Bin Salman på turen?

Ukas innovasjonsblomster går denne uken til Iteras Arne Mjøs, Kværners Frode Strand og Føyen Torkildsens Arve Føyen. Vi gratulerer og ønsker alle våre lesere en happy fredag!

Vant årets Innovation Challenge med sin AI−løsning

Torill Henriksen

18. oktober 2018

Med selskapet Mycroft, stakk studentene Christian Braathen og Andreas Landsverk av med premien på 100 000 kr.

Det var tre sterke finalister som sto på scenen under Aftenpostens tech−konferanse onsdag, for å pitche sine ideer til publikum og juryen. Det ble, som juryen fortalte på scenen, en tøff avgjørelse, men valgte endte tilslutt på selskapet Mycroft, som stakk av med premien på 100 000 kroner og et medlemskap i StartupLab.

Christian Braathen og Andreas Landsverk, fra NHH og Universitetet i Aarhus, var svært glade etter seieren.

− Disse pengene går rett inn i piloten, og nå skal vi bare forberede en storslått lansering, fortalte Braathen fra scenen.

Selskapet Mycroft liv ønsker å automatisere måten vi lager vaktlister på, ved hjelp av maskinlæring. De har sett på utfordringene med å følge lovverk, blidgjøre de ansatte og holde kostnadene nede, og har ut fra det skapt et program som lager vaktlister enkelt og raskt.

Fire millioner vaktplaner

Da de testet ut ideen på en arbeidsgiver, innså de raskt at de hadde et bra produkt.

− Vi spurte de ansatte hvordan de ville jobbe, og på 56 sekunder lagde vårt system fire millioner vaktplaner, og valgte den beste, mens arbeidsgiver lagde bare én, brukte fem dager, og hadde flere lovbrudd, fortalte Landsverk.

I tillegg til å gjøre det enklere å følge arbeidsmiljøloven, ønsker også guttene bak Mycroft å gjøre de ansatte mer fornøyd med vaktlistene.

− Vi ønsker å gi folk de skiftene de vil ha, noe vi ser har mye å si for de ansattes humør på jobben, forklarer Landsverk.

Og de har satt seg store mål for løsningen sin.

− Vi har et mål om å ha 250 000 kunder på fem år, sier Braathen.

De andre finalistene som pitchet for publikum og jury var Konsent, og Learnlink, som tidligere i år sto på InnoMags liste over 50 av Norges mest innovative startups.

Norske Itera vant internasjonal pris

INNOMAG Newsroom

18. oktober 2018

Den internasjonale bransjeorganisasjonen «Global Sourcing Association» har kåret Itera til vinner i kategorien «Customer Experience Provider of the Year» i sin årlige prisutdeling, som denne gangen gikk av stabelen i Cape Town.

(InnoMag opplyser om at Itera er medlem av Open Innovation Lab (OIL), en av InnoMags INSPIRE-partnere)

Open Innovation Lab-medlemmet Itera vant i konkurranse med internasjonale aktører som Capita & Marks and Spencer, 60K og Programista.

– Vi er svært stolte over å komme helt til topps i denne konkurransen, der vurderingen gjøres på bakgrunn av «leverandørens evne til å bringe varig verdi til sine kunder, basert på beste praksis og tjenesteinnovasjon». Det er en stor bragd og har mye med innovasjonskulturen i selskapet å gjøre, sa en tydelig stolt Itera-sjef Arne Mjøs, under OIL sitt medlemstreff onsdag på Iteras hovedkontor.

– Vi opplever at vår hybride leveransemodell, der vi setter sammen tverrfaglige prosjektteam som jobber sømløst og smidig på tvers av landegrenser er noe av det som best setter oss i stand til å levere verdi, både i form av kvalitet og i form av kapasitet, sier han videre i en pressemelding.

GSA ble startet for mer enn 30 år siden, og er en non-profit bransjeorganisasjon for den globale sourcing-industrien. GSA samler og deler bransjens beste praksis og skaper et nettverk for tilbydere og kjøpere av tjenester på tvers av landegrenser. GSA har lokale organisasjoner over hele verden, inkludert i Norge.

Juryen opplyser at de har vurdert finalistenes praksis og resultater innen definerte hovedområder:

Strategi
Beskrivelse av strategisk visjon
Partnerskap og relasjoner
Strategi for partnerskap
Arbeid med talentutvikling
Praksis for forvaltning av alle faser av partnerskap
Kommunikasjonspraksis
Gevinstrealisering
Konsernets egen resultatutvikling
Dokumenterbare resultater i kundeprosjekter
Uttalelser fra kunder
Beste praksis og styring
Metoderammeverk og sertifiseringer
Innovasjon
Praksis knyttet til tjenesteinnovasjon
Dokumenterbare resultater i kundeoppdrag

Itera har fra tidligere blitt kåret til én av Norges mest innovative virksomheter av InnoMag, der juryen påpekte Iteras evne til å “høste fordelene av hva kundedrevet innovasjon kan skape”.

– GSA-utmerkelsen viser at vi gjør en forskjell for kundene våre gjennom å fokusere på deres kunder, tenke kvalitet i alt vi gjør og gjennom å ha høye standarder når det kommer til kvalitet og sikkerhet. Vi er kåret til en av Norges 25 mest innovative virksomheter tre år på rad, og er glade for at konkurransen har både lagt vekt på dette kriteriet og har anerkjent våre resultater innen området, sier Arne Mjøs.

Norsk teknologistudent besøker NASA: – Spent på hva vi kommer til å få oppleve

Julie Malvik

17. oktober 2018

IMG_3655_Facetune_05-09-2018-17-17-05 — Emily Blakseth reiser søndag til NASA. Foto: privat

NASA-konkurransen er en del av prosjektet Jenter og teknologi, i samarbeid med NHO og NITO, og har som mål å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet. Datateknologi student ved NTNU, Emily Kate Marie Blakseth (27) er en av seks vinnere som reiser på søndag.

Årets konkurranse gikk ut på å sende inn en video av seg selv der man skulle forklare hvilken teknologi vi ikke kan leve uten om 30 år. Blakseths svar falt på tingenes internett (IoT) som hun hevder er en spennende type teknologi det blir interessant å følge utviklingen av. – Jeg har nemlig hatt en forkjærlighet og interesse for gadgets og mobilteknologi siden jeg var veldig ung, og derfor falt valget mitt på tingenes internett, sier Blakseth.

Videre forteller hun at tingenes internett vil blant annet kunne hjelpe oss i hverdagen og være den assistenten man trenger, men aldri har tilgjengelig.

– Den vil kunne pushe oss på trening, vekke oss hvis vi forsover oss, minne oss på avtaler, fortelle hvor vi har lagt nøklene våre, låse døren hvis vi ikke har gjort det, si ifra om det er noe man har glemt å handle inn og så videre. Alt ved hjelp av gjenstander som er koblet opp mot internett, og som kjenner dine behov og vaner.

Blakseth hevder at blant annet kjøleskap og andre hvitevarer, klokke, hus, båt, bil og radio er alle eksempler på gjenstander som det noen ganger hadde vært veldig nyttig å kunne kommunisere med.

– Jeg ser veldig frem til at denne teknologien utvikler seg og blir mer implementert i hverdagen på en naturlig måte. Her er det nemlig mye som må på plass, spesielt med tanke på personvern og hvordan sikre brukeren best mulig, for at dette virkelig skal bli så stort som jeg tror det kan bli, sier Blakseth, men forteller at hun har tro på at vi vil finne balansegangen og de sikkerhetsmessige tiltakene som skal til for at dette vil være teknologi vi ikke kan se for oss en hverdag uten om 30 år.

Over 100 bidrag

Konkurransen er en del av prosjektet Jenter og teknologi, som har som mål å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet.

– Et sentralt virkemiddel for Jenter og teknologi er å bruke unge, kvinnelige rollemodeller som forteller om sin erfaring med utdanning og jobb innen teknologi og realfag (…) Vi fikk over 100 gode bidrag fra hele landet, og har valgt ut seks vinnere, sier prosjektleder for Jenter og teknologi, og rådgiver i avdeling kompetanse og innovasjon ved NHO, Tone Standal Vesterhus.

Videre motiveres teknologistudentene til et intensivt studieopphold på Johnson Space Center i Houston.

– Der får de møte romteknologer, bli introdusert for noe av den mest avanserte teknologien som finnes, og de får også møte vaskeekte astronauter. I år skal de blant annet få møte Fred Haise, en av astronautene på den dramatiske Apollo 13-ferden, sier Vesterhus.

Johnson Space Center i Houston. Foto: NASA, 2014.

Målet er å skape entusiasme for teknologiutdanning i sosiale medier og media. Vinnerne skal også være med på å holde foredrag for ungdomsskolejenter etter turen.

I november skal NITO og NHO ut på en nasjonal turne sammen med unge jenter som studerer eller jobber med teknologi. Målet er å møte 4000 jenter i ungdomsskolealder. – Forhåpentligvis blir mange av de inspirert av historier fra NASA, sier Vesterhus.

«Houston we have a problem»

– Jeg er utrolig spent på hva vi kommer til å få oppleve. Vi skal få både se og oppleve ting vi tidligere har lest om eller sett på film, sier Blakseth.

– Vi skal få møte Fred Haise, og jeg må ærlig innrømme at jeg tror det vil være et av høydepunktene for min del. Filmen om Apollo 13 er en av mine store favoritter. «Houston we have a problem» vil jeg tørre å påstå er et av verdens mest kjente sitat, selv om det ikke er helt nøyaktig hva som ble sagt i virkeligheten, men det stammer altså fra ferden til Apollo 13, sier Blakseth og forklarer at de også skal få besøke kontrollrommet hvor de styrte selve månelandingen.

– Det blir med andre ord utrolig spennende. For min del tror jeg turen i seg selv vil være en stor motivasjon ”boost” og trolig spire enda mer under teknologiinteressen.

Uendelige muligheter

I følge Blakseth er det ikke alle som klarer å se mulighetene man har med en teknologisk utdannelse.

– Det er også utrolig mange veier man kan gå. Det kan også være litt vanskelig å se for seg nøyaktig hva man kan gjøre, rett og slett fordi mulighetene er så mange. Uansett hva du interesserer deg for, er det mulig å få jobbe med det, hvis du velger en teknologi basert utdannelse, sier hun.

Hun forklarer at ikke du trenger ikke nødvendigvis være interessert i data eller teknisk av seg for å studere eller jobbe med teknologi.

– Du kan jobbe med helse, sport, kunst, underholdning, miljø, sosiale medier. Mulighetene er uendelige (…) Hvis man har en interesse innenfor et felt, og ser for seg at man kunne tenke seg å jobbe med det, er det bare å velge en teknologiutdannelse knyttet til det.

– Man kan også velge å gå yrkesfaglige utdannelser hvis man er mer glad i praktisk arbeid. Jeg tror jenter har utrolig mye å bidra med, og håper at flere jenter ønsker å ta sjansen.

Innomag.no

Ed-tech: − Private selskap vil kunne forandre måten vi tenker utdanning på

Vil dykke etter skatter i kundenes data

Innovasjon handler om mer enn teknologi og produkter!

Vurderer du å ta selskapet utenlands?: Her er ekspertenes 5 beste råd

Pallplass til norske startups i Kinas største innovasjonskonkurranse

Vant Venture Cup for sin elektriske hale: Stakk av med 100.000 kr

7 nyheter du bør vite om

Tech-tenkeren Glenn Weyl: – Derfor bør alle få lønn fra Facebook

Omstillingsarbeid: Dette MÅ man tenke på

Om fester, festbremser og folk med danseskoene på

Dronningen av “Shitty Robots” har samlet inn millioner på Kickstarter

Uber-sjef: − Vi trenger flyvende burgere

Har tatt opp kampen mot tech-gigantene: Kommer nå til Oslo

Ukens gründercase: Ønsker å stanse svindlerne

7 nyheter du bør vite om

Dette er vinnerne av årets Rosing- og konsulentpriser

Her er årets vinnere:

Ukens lederkommentar: Om maktarroganse, høythengende priser og problematiske reiseregninger

Vant årets Innovation Challenge med sin AI−løsning

Norske Itera vant internasjonal pris

Norsk teknologistudent besøker NASA: – Spent på hva vi kommer til å få oppleve

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Nyskapning som lukter fugl