Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Sosial innovasjon: Sammen om utviklingen av nye løsninger

By
INNOMAG Newsroom
-

– Utviklings- og innovasjonsarbeidet vårt tar utgangspunkt i en mer samlet og helhetlig innsats for å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon, sier Elin Skifjell, leder av Flytningstjenesten i Nav Ski.

( Denne artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)

Flere kommuner opplever en økning i antall sosialhjelpsbrukere. Hovedsakelig dreier dette seg om brukere med lite eller ingen formell kompetanse, og for en god del også varierende språkferdigheter. Mange sliter med helseutfordringer, lite relevant arbeidsnettverk og opplevelsen av manglende tilhørighet. Istedenfor å komme seg i lønnet arbeid, blir mange gående i systemet, hvor en ytelse avløser en annen. Samfunnskostnadene av dette er enorme både økonomisk, sosialt og personlig for dem det gjelder.

Ledelsen i Nav Ski vil modernisere tjenestene og er i gang med å hente ut det uforløste potensiale i økt involvering av egne ansatte og brukergrupper.

– Vi får allerede til mye, men kan likevel få til mer gjennom økt samarbeid, forteller Einar Lødmehl, leder av Nav i Ski.

Han utdyper:

– Med utvidet samarbeid på tvers av tjenestene og på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene kan vi samskape nye og virksomme løsninger. Vi har hatt et utviklingspartnerskap med KREM i ett år nå. Det har gitt oss tilgang til komplementerende kompetanse, erfaringer, ideer og praktisk bistand i arbeidet med å utvikle mer helhetlige, brukervennlige og kostnadseffektive tjenester. Gjennom prosessarbeidet har intraprenørene våre blitt mer synlige. Ansatte har skapet egne ideer til forbedringer, og vi er i gang med å realiseringe disse. Dette er en ny og lærerik arbeidsform og noe vi vil gjøre mer av. Vi har også lagt om til matriseorganisering og inkludert erfaringene og de nye tilnærmingene i egen virksomhetsplan, sier Lødemehl.

– Vi utforsker mulighetene for forbedring og innovasjon gjennom medarbeiderskap, fagutvikling og samhandling. Selv opplever jeg økt energi og et økende engasjement fra ansatte, dette er gøy, supplerer Skifjell.

Levekår fokus

Lederne forteller at utviklingssamarbeidet har synliggjort at det offentlige hjelpeapparatet med sine verktøy og rammer ikke alltid strekker til. De ser også at det finnes et ubrukt potensiale i det å legge til rette for økt medvirkningen og involveringen i tjenesteutformingen.

– Gjennom KREM har vi også fått tilgang på flere sosiale entreprenører og innovatører, deriblant Atlas kompetanse, FOREM, og MERK Norge, som sammen med oss har testet ut ideer i en pre-fase og mindre piloter. Vi ser at denne typen samhandling bidrar til fagutvikling og brukerorientering og ønsker å skalere opp arbeidet gjennom å utvikle en lokal innovasjonsøkologi, forteller Lødemehl.

Det er i de senere årene bosatt mange flytninger i Follo-regionen. En stor andel av disse enten har eller er i den fasen hvor de starter familie samtidig som de skal starte sine liv i Norge.

– Det finnes i dag om lag 80 store barnefamilier i Nordre Follo som er stønadsmottakere. De har store utfordringer med å komme seg i lønnet arbeid ved hjelp av de tradisjonelle virkemidlene. Det finnes samtidig mye ubrukte ressurser i denne gruppen, og et stort potensial for samfunnseffekt gjennom å styrke deres muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse, forteller Skifjell.

Sosialt entreprenørskap som verktøy

–  Vi har både hver for oss og sammen avdekket behov og ønsker å styrke innsatsen ytterligere med mål om økt integrering, inkludering, tilhørighet og aktiv samfunnsdeltakelse. Nå vil vi prøve ut sosialt entreprenørskap som verktøy, fortsetter Skifjell, og henviser til intensjonsavtalen mellom Nav Ski og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

I avtalen stå det at partene ønsker å samutvikle en modell for bærekraftig samarbeid på tvers av aktørene i Nordre Follo med mål om integrering, inkludering og aktiv samfunnsdeltakelse. Arbeidet er basert på medvirkning, samarbeid på tvers og sosialt entreprenørskap som verktøy i fattigdomsbekjempelse og sosial eksklusjon.

Samarbeidet tar utgangspunkt i behovene i målgruppene og legger til rette for å skape de nye løsningene sammen med målgruppene, ansatte og sosiale entreprenører. Arbeidet er organisert som et utviklingsprosjekt hvor både ansatte og etter hvert også brukere er aktive medutvikler i innholdet så vel som fremdriften.

– Målet er metodeutvikling og økt kunnskap om sosialt entreprenørskap som virkemiddel og mulighet. Og blir det bra ønsker vi selvfølgelig også å dele erfaringene og metodene til andre tjenester lokalt og til andre kommuner, avslutter Skifjell.

Vil redde skogen med satellittbilder

By
INNOMAG ContentMarketing
-
Romteknolog Christina Aas kommer til Patentstyrets konferanse for å snakke om hvordan skogbestanden kan reddes. Foto @ S&T

Romteknolog Christina Aas har et indre ønske om å bidra positivt i verden. Ved å bruke satellitt−data vil hun redde skogbestanden i Europa.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE. Sikre din billett til konferansen HER.)

Christina Aas har en stor forkjærlighet for både miljøet og verdensrommet. Dette har hun koblet sammen med å bruke satellittbilder og data til å kartlegge skogbestander, og redde europeisk skog fra skogsykdom og tørke.

Betydelige verdier

20. November er hun en av foredragsholderne på Patentstyrets konferanse «Green technologies and renewable energies – Innovating and patenting». Her vil hun gi et innblikk i jobben hun gjør med selskapet «Science and Technology AS», og arbeidet med satellitter.

− 40 prosent av Europa er dekket av skog, og det mange ikke er klar over, er at 70 % av dette er produktiv skog. Denne typen skog trues konstant av faktorer som skogsykdom, skogbrann og miljø og dersom anslagene om temperaturøkning de neste 20 årene er riktige, vil europeisk skog være svært utsatt for skogsykdom og skade, forklarer Aas.

Og skogsykdom kan ødelegge store verdier på veldig kort tid.

− De verste sykdomsutbruddene kan skade opp til 7% av skogen hvert år, og da vil det ikke ta mange år før betydelige skogressurser er borte.

Aas forteller at den nåværende måten å bekjempe skogsykdom, stormskader, tørke og andre farer på, er for sjelden.

Tusen satellitter

− Det vi ser i dag er at man gjør flykampanjer og observerer store skogområder. Problemet med dette er at de er veldig dyre, og på grunn av det gjøres det svært sjelden. Det kan gå 5−15 år mellom hver gang, og innimellom det tidsrommet har man ikke oversikt over hva som skjer med skogen, forklarer hun.

Derfor har hennes selskap begynt å bruke en gratis, tilgjengelig og høyteknologisk ressurs – nemlig satellittbilder og data.

− Det flyr mer enn tusen satellitter over oss i bane rundt jorden, og noen av disse tar gratis bilder hver femte dag helt ned på ti meters oppløsning. Man kan få bilder både av hele skogområder og helt ned på små treklynger for å studere fargeendringer, og sammenligne de med sesong, tørke og sykdomstegn.

Vil spre seg til Norge

På denne måten kan man redde store skogpartier, ved å oppdage endringer mye raskere enn i dag, forklarer hun.Dette er et stort problem i Portugal, hvor selskapet jobber tett med flere kunder.

− I Portugal er nesten hele skogmassen truet av skogsykdom, og mange har mistet all skogen de har til tørke, skogbrann og skogsykdom. Det er ganske alvorlig.

Per i dag er ikke skogsykdom et stort problem i Norge, men skogen trues likevel av andre faktorer som stormskader. I tillegg vil klimaendringene gjøre at skogsykdom og tørke også kommer hit.

− Når temperaturen øker endres levevilkårene for billene som typisk sprer skogsykdom i Europa. Disse vil overleve vintre og spre seg til nye geografiske områder, forteller Aas.

På sikt ønsker hun også å ta teknologien til andre verdensdeler, som Asia og Sør−Amerika, som også sliter med samme skog-problematikk.

Vil finne positive løsninger

Miljø er et viktig tema for Aas, som har et indre ønske om å bidra positivt i verden.

− Jeg har selv to barn og jeg er bekymret for hva slags verden etterlater dem og neste generasjon. Det er viktig for meg å kunne bidrag og finne positive løsninger, forteller hun.

Men hun mener Norge er kommet langt på miljø− og teknologifronten, og at vi er i forsetet på grønn teknologi. Og det mener hun Patentstyrets konferanse er et bevis på.

− Patentstyret jobber veldig bredt, de er flinke til å vise frem norsk innovasjon og teknologiutvikling og samle gode representanter for denne tematikken. I tillegg er konferanse en fin forhåndsfeiring av at Oslo blir den grønne hovedstaden i 2019, forteller Aas.

Temaet for Patentstyrets konferanse er grønn teknologi, og er en tidlig start på et grønt år for Oslo. I tillegg til Aas kommer foredragsholdere fra Eqinor, Trønderenergi, Zero mm. Her vil det bli snakk om patenter, grønne løsninger, norske suksesshistorier og blikk mot fremtiden.

Sikre din billett til konferansen HER.

Ukens gründercase: lntroduserer asiatisk baketradisjon i Oslos mathaller

By
INNOMAG Newsroom
-
Reverdy Pineda har sammen med kona startet "Bread n Butter" for å gi tradisjonsrik, asiatisk bakst til nordmenn.

Matmarkedet i Oslo har tatt seg kraftig opp med satsinger som Mathallen på Vulkan og Matstreif. Etterspørselen etter mat koblet med kultur og opplevelse er en viktig trend, og samtidig øker andelen innbyggere med bakgrunn fra Asia i Oslo. Ekteparet Pineda er begge barn av filippinske arbeidsinnvandrere og har grepet anledningen til å være tidlig i markedet med asiatiske bakevarer.

(Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte Bread n Butter, som produserer tradisjonsrik, asiatisk bakst, ble startet i 2014. Bak selskapet står Reverdy Pineda og kona Abelene Pineda. De to er entreprenører i sin bransje med flere lederposisjoner og startups innen restaurant / hotell, catering og bakeri på CVen. Virksomhetene drives som et familieforetak.

Arvet lidenskap

– Lidenskapen for asiatiske bakevarer kom tidlig for meg. Mor og far visste å bringe sine smakfulle tradisjoner fra Filippinene videre, ikke minst ved å forsyne familien med ferske asiatisk bakevarer gjennom hele min oppvekst, forteller Reverdy Pineda.

Han tok utdanning som kokk, og med mange års erfaring i hotell, restaurant og catering forsterket lidenskapen for asiatisk mat seg. Likevel var det først for 5 år siden at de virkelig tok steget og satset helhjertet kommersielt på våre asiatiske bakeprodukter.

– Vi så behov for varene våre i markedet, ikke minst i den voksende asiatiske befolkningen i Oslo, sier Pineda.

Familien delte Reverdy Pinedas entusiasme, og de bestemte seg snart for å gjøre en rundreise i Asia og studere ved bakeskoler der.  Slik kunne de utvide sin kompetanse innen faget og bygge seg opp en god forståelse av hva tradisjonell asiatisk bakst er.

– Vi har vært aktive med bakeutsalg på messer og matfestivaler i de siste fem årene. Her har vi fått overraskende god respons, og derfor har vi bestemt oss for å ta neste steg,  ved å åpne bakeri eller butikk med produksjon for levering, meddeler gründerparet.

Først i Norge med sine bakevarer

Bread n Butter lanserer bakevarer som de opplever seg som alene om i Norge. Med bakgrunn som Sous chef i et av Norges største cateringfirma og som bakerisjef, er Reverdy Pineda trygg på sin kompetanse.

– Vi har med oss en god kunnskap, og ser klart for oss hvordan vi vil introdusere asiatiske bakevarer i våre tilsiktede markedsnisjer. Siden samfunnet er inne i en sunn og miljøbevist mattrend, vil vi bruke litt annen profilering av våre produkter, sier Pineda og legger til at de vil bruke økologiske råvarer i produksjonen.

“Bread n Butter” jobber kontinuerlig for å sikre sin unike konkurranseposisjon gjennom å utvikle og forbedre oppskriftene til bakevarene sine. Oppskriftene er utarbeidet og tilpasset til det markedet lokalt, men på en måte de mener å være alene om i Norge.

– Vi sørger for at vi er oppdatert i markedet når det gjelder asiatiske bakevarer. Vi utarbeider stadig nye oppskrifter og fremgangsmåter for baking av produktene våre. På denne måten beskytter og bygger vi varemerket vårt slik at ikke enkelt kan kopieres av andre produsenter.

Ekteparet Reverdy og Abelene Pineda tok en rundreise i Asia for å studere bakekunst.

Laget fra hjertet

– Vi lover kundene bakevarer laget rett fra hjerte, basert på lang historie og tradisjon. Vi sitter med oppskrifter fra kolonitidens to århundrer, forteller gründerne og forklarer at Filippinene ble kolonisert av spanjolene i nesten 400 år og japanere og kinesere før andre verdenskrig, og at det har satt preg også på baketradisjonene.

Og tradisjonsrik bakst er populært. Bread n Butter-gründerne forteller at de stadig mottar tilbakemeldinger om at bakevarene er gode, ferske og unike.

– Kundene sier seg fornøyde og veldig mange gir uttrykk for håp og at de gleder seg til de kan finne våre produkter i dagligvarebutikken.

Foreløpig er det Mathallen og Youngstorget som har vært salgssteder.

– Vi gjennomfører 4-5 bakeutsalg i året, og vi selger minst 2000-3000 brød i snitt per bakesalg, sier Pineda.

Overfor investorer og partnere er gründerne tydelige på å ha et unikt konsept og produkt. Bread n Butter flagger sin kompetanse på å lage produkter som ikke enkelt kan kopieres i Norge.

– Asiatiske matkonsept har vært en voksende trend i markedet de siste 10 årene. Nye konsepter dukker opp stadig vekk, men ingen har kommet med asiatiske bakeprodukter. Dette fordi dette konseptet krever en fagperson og et team som kan gjennomføre arbeidet på mest tilfredsstillende måte, forteller Pineda.

Han mener det at nordmenn er stadig på reise langt ned i Østen og velger reisemål, der de også kan få nye matopplevelser, gjør at produktene ikke blir fremmede lengre.

– Vi har sterkt tro på at vi kan få en markedsandel i den voksende asiatiske mattrenden i Norge, opplyser gründerne.

– Kapasiteten på kjøkkenet vårt har begrenset salget av bakevarer det seneste året. Vi har kun midlertidig tilgang til et stort kjøkken som har kapasitet til å produsere etter vårt mål. Vi holder oss oppdatert i mattrenden ved at vår kjøkken- og bakerisjef stadig oppdaterer seg innen mattrender i Norge. Han fanger opp ulike endringer i markedet, og dermed kan han utvikle oppskriftene våre, avslutter Abelene Pineda.

7 nyheter du bør vite om

By
Julie Vissgren
-
Steve Jurvetson/Flickr

Over én million har spurt Amazons Alexa om å gifte seg med dem, Tesla har søkt om eierskap på varemerket “Teslaquila” og Dubai har fått sitt første selvkjørende bil-tjeneste. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Ekstremister bruker videoplattformen Youtube mindre og mindre i sin markedsføring, viser en ny undersøkelse. De store tech-selskapene har brukt mye ressurser på å avdekke og fjerne spredningen av hatytringer – noe som har ført til en dramatisk skift vekk fra videoplattformen, sier rapporten.

2. Elon Musk tvitret nylig om sin forkjærlighet for en animasjonsfilm og fulgte opp med å skrive at det var på tide å lage en “mecha”, et japansk ord som blir brukt om store roboter styrt av mennesker.

3. Tesla-gründeren har søkt om merkevarebeskyttelse på tequilamerket “Teslaquila” og publiserte også nylig på Twitter et bildet av en etikett med navnet “Teslaquila….kommer snart” – noe som har fått folk til å spekulere om hvorvidt aprilspøken hans fra i fjor kan bli en realitet.

4. Apple satser hardt på video og har brukt over en milliard på produksjonen av egen innhold. Ifølge NBCS skal innholdet bli gratis for alle Iphone og Ipad som en del av selskapets nye digitale TV strategi. Blant personene som skal produsere innhold for Apple, finner du Oprah Winfrey og Steven Spielberg.

5. Over én million spurte Amazons Alexa om å gifte seg med dem i 2017. Smarttelefonen var dog alt annet enn interessert i giftemålene.

6. Sjefene for to av verdens ledende tech-seskaper, Twitter og Salesforce, var i full splid på Twitter fredag over skatteregulering og hvem som hadde gitt mest til de hjemløse i San Fransisco.

7. Transportmyndighetene i Dubai har lansert sin første selvkjørende taxi-tjeneste. De selvkjørende bilene skal i første testkjøres i bestemte områder av byen.

Vant pris for kampen mot ulovlig spredning av bilder på nett: – Et samfunnsproblem

By
Julie Malvik
-
Mia Landsem vant årets Jentepris under FNs internasjonale jentedag. Foto: Michael Angeles

«Datadetektiv» Mia Landsem (21) jobber frivillig for å hjelpe personer som har mistet kontrollen over egne bilder og ulovlig deling på nett. Torsdag kveld vant hun pris for sitt engasjement. 

– Spredning av nakenbilder på nett er en ukultur spesielt blant gutter, og det er et overgrep som skjer mest med jenter. Jeg jobber helt frivillig for å gjøre en slutt på det. Denne prisen betyr veldig mye, ikke bare for meg, men for saken og for ofrene ikke minst, sier Landsem.

Full likestilling innen 2030

Prisen ble delt ut under et arrangement i Oslo i regi av Plan International Norge og Costume i forbindelse med FNs jentedag.

Hvorfor er kampen for jenters rettigheter fortsatt aktuell?

– Nå står vi jo her i Norge hvor vi kommer øverst på mange av likestillingsstatistikker og gjør det bra, men selv her så er det fortsatt ulikheter. Vi har et glasstak, det er flest menn som har toppjobbene i det private næringslivet for eksempel, og vi har ikke lik lønn, sier generalsekretæren i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli.

FNs bærekraftsmål 2030. Punkt 5 viser til full likestilling mellom kvinner og menn. Foto: FN

Innen 2030 har verdens ledere blitt enige om at det skal det være full likestilling mellom menn og kvinner.

– Det er selvfølgelig et veldig hårete mål men når verdenssamfunnet faktisk har gått sammen og sagt at dette skal vi gjøre, så er det mulig. I Jenteprisen er det 41 nominerte som alle sammen bruker jobben og fritiden sin på jenters rettigheter, og det er jo alle disse skrittene her som gjør dette mulig. Det er historisk et veldig viktig øyeblikk og dette er en del av det, sier Partapuoli.

Les mer: Tre norske kvinner på Forbes sin tech-kåring: – Uvirkelig

Et overgrep

Spredning av andres private bilder er i ferd med å bli et samfunnsproblem, forklarer juryleder Navjot Sandhu. – Det er et overgrep mot dem som blir utsatt for det, et overgrep de må gjenoppleve gang på gang. Og på Internett blir mange av bildene aldri borte, sier Sandhu.

Hun utdyper at Landsem viser vei ved å være handlekraftig og modig.

– Vinneren av Jenteprisen 2018 er en institusjon i seg selv. Superman og Batman er ikke i nærheten, årets vinner er blant de råeste i sin tid. Dette er en vinner vi alle ønsker å være som. Dette er en vinner vi alle hadde løpt til for å få hjelp, sier Sandhu.

Mia Landsem oppdaget at nakenbilder av håndballspilleren Nora Mørk ble spredd i fjor. Saken ble kjent i november i fjor og fikk stor mediedekning. Foto: InnoMag

Daglige henvendelser

Over 90 prosent av ofrene for spredning av nakenbilder på nett er kvinner. Landsem får mellom ti til femten henvendelser daglig fra jenter som opplever at bilder spres digitalt, mot deres vilje.

– Min hjertesak er at selv om et seksuelt overgrep skjer på nett, skal man få lik behandling som om det var fysisk, sier Landsem.

 

Les mer: Slik skal hun få flere gründerkvinner “på banen”

41 personer og organisasjoner var nominert til Jenteprisen 2018, deriblant Dronning Sonja, skuespiller og samfunnsdebattant Ulrikke Falch, og trioen De Skamløse jentene som ble kjent etter at de sto opp mot uretten i egne miljøer, og tok opp æreskultur og sosial kontroll av kvinner.

Jenteprisen skal gå til en person, organisasjon eller bedrift i Norge som har gjort en ekstra innsats for å stoppe vold, overgrep og diskriminering av jenter – enten i Norge eller ute i verden. I år er det sjuende gang prisen deles ut.

Boneprox inngår samarbeid med Aleris

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Aleap

Oppstartsselskapet Boneprox fikk millionstøtte fra Innovasjon Norge i våres. Nå inngår de samarbeidet med Aleris-konsernet.  

Støtten på 1.152.500,- gjorde det mulig for den norske startupen å lansere i mai i år.

Boneprox har som mål å bekjempe benskjørhet, en sykdom som vanligvis oppdages etter en fraktur. Boneprox gjør det mulig å avdekke osteoporose før en fraktur oppstår ved hjelp av tannrøntgenbilder.

Boneprox inngår nå et samarbeid med Aleris Helse, som er en del av Aleris-konsernet, det største private helse- og omsorgsforetaket i Skandinavia.

– Aleris har spesialkompetanse på beinskjørhet og moderne utstyr for å gjøre nødvendige bentettshetsmålinger hos pasienter som er i risikosonen, sier Boneprox-gründer Theodor Remmen i en pressemelding.

Boneprox oppgave er å angi hvorvidt pasienten er i risikosonen for beinskjørhet eller ikke basert på sin patenterte teknologi der man analyserer et tannrøntgenbilde for måle risiko for benskjørhet. Dersom analysen viser økt risiko vil pasienten oppfordres til å gå til Aleris for videre undersøkelse (Dexa-måling) og eventuell behandling.

– Dette er et veldig spennende steg for Boneprox, og vi er stolte over å ha med oss Aleris i kampen mot en av vår tids største folkesykdommer, sier Remmen.

Startupen vant DNB Healthcare Prize 2017 som årets helseinnovasjon og har også blitt tildelt “Seal of Excellence” fra EU-kommisjonen, som gis til prosjekter med høy kvalitet og stort potensial til å kunne redusere verdensproblemer.

Startupen kom også med på InnoMags liste over 50 av de mest innovative startupene i Norge i år.

Gir gründerlønn til topptalenter som ønsker å starte noe eget

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Torill Henriksen

Startup-generatoren Antler har allerede bygget flere titalls tech-selskaper i Singapore. Nå tar den norske gründeren konseptet med hjem til Norden.

For mange kan nok finansiell sikkerhet i oppstartsfasen høres for godt ut til å være sant. Men for å tiltrekke seg de beste hodene, er det en forutsetning, mener Antler-sjefen Magnus Grimland.

– Enkelt forklart så samler vi topptalenter, setter sammen komplementære team og bygger selskaper som skal løse noen av de største problemene vi ser i samfunnet i dag, sier han til InnoMag.

Ifølge en undersøkelse utført av Bentley University, drømmer så mange som 66 % av dagens millennials å starte noe eget.

– Jeg var jo i den kategorien selv. Men det tok meg mange år før jeg endelig tok steget ut. Vi ønsker derfor å gjøre det lettere for folk med en gründerdrøm i magen å realisere den.

Deltagerne må slutte i jobben sin, men får et stipend på 30 000 kroner de første to månedene, forteller han.

– Ja, det er såpass krevende å starte selskap så det å ha en jobb ved siden av, vil ikke fungere.

Norske enhjørninger

Generatoren startet å bygge selskaper i Singapore i år og etter jul står altså Norden for tur. Det fem måneder lange programmet vil bli kjørt to ganger i året med plass til 100 deltagere per gang.

Til nå har generatoren mottatt ca. 1000 søknader. Av disse er ca. 70 %  av søkerne nordiske og 30 % utenlandske som ønsker å starte opp i Norden.

– Vi regner med å ha fått inn ca. 2000 søknader før fristen for å søke går ut første desember.

Planen er å bygge 40-60 selskaper i Norden i året, forteller han og legger til at ambisjonene til generatoren er skyhøye. Antler har nemlig som mål å bygge Norges nye enhjørninger – selskaper som er verdt mer enn én milliard kroner.

– Det som skjer med de fleste suksessfulle norske selskapene, er at de tilslutt blir kjøpt opp av utenlandske investorer. Målet vårt er å bygge vår tids Orkla, Telenor og Aker Solutions, globale selskaper med hovedkontor i Oslo. Det trenger Norge.

For å hjelpe bedriftene får grunderne gratis kontorplass og  tilgang til interne og eksterne eksperter. Blant disse finner du tidligere Mc Kinsey-topp Tore Myrholt og tidligere CTO i Spotify, Andreas Ehn.

–  De to første månedene går vi dypt inn i businessmodellene til de forskjellige teamene. Etter de to første månedene bestemmer vi oss for hvem vi ønsker å investere 100.000 dollar i. I bytte får vi 12 % av selskapene vi investerer i her i Norden. Resten beholder teamet selv.

Med andre ord tjener generatoren først penger når selskapene har likviditet.

Lokalt og globalt

Generatoren har som mål å dekke alle kontinentene i verden. Samtidig legger Grimland trykk på viktigheten med lokal forankring.

– Det er mange talenter som alltid vil ønske å være lokalbasert, så vi prøver å legge til rette for det. Vi åpner jo nå kontorer i Oslo og Stockholm, men planen er å også åpne kontorer i byer som Bergen, Trondheim, Stavanger og Gøteborg.

I tillegg jobber de for øyeblikke med å åpne kontor i London, som vil bli etablert i løpet av 2019.

– Vi ønsker å dekke hele Europa, så det vil med tiden bli naturlig å også etablere oss i sentral-Europa, i tillegg til Norden og London. Deretter ønsker vi å spre oss til alle kontinentene i løpet av de 2-3 neste årene. Det vil definitivt være en fordel for selskapene vi bygger, at vi er globale – slik at vi lettere kan bygge de globale selskapene vi ønsker oss, avslutter han.

Ukens lederkommentar: Om søte seigmenn, swing med swung og sur stemning

By
Truls Berg
-

Mens de fleste er ferdig med høstferien, er norske stortingspolitikere i ferd med å avslutte sommerferien, – og denne uka kom statsbudsjettet.

Du kan lese hvorfor mange mener budsjettet var et lang gjesp HER.

Når en av verdens rikeste nasjoner presenterer budsjettet, regner det friskt på både prest og klokker. Likevel var ikke kongerikets mest synlige religiøse synlig imponert. KRFs maktkåte leder har etter en lang ørkenvandring med sin skrantne flokk funnet tiden moden for å slakte både prinsipper, SV-forakt og regjeringen Solberg. Slikt kan jo bidra til å forsure stemningen langt inn i regjeringskontorene, selv om Erna og de andre igjen kan kose seg med sukkerbomber og søte seimenn uten sukkeravgift. Dette er norsk politikk på sitt verste! Etter å ha brukt mye ressurser og enda mer taletid på å forsvare innføringen av økte avgifter på sukker, reverseres sukkeravgiften – politisk vingling på høyt nivå. Da er det mer swing og swung over Venstre-lederen som i rollen som kulturminister gir TV2 en gavepakke på 135 MNOK årlig de neste 5 år. Det er for øvrig akkurat nok til å betale Skavlan og TV 2s ledergruppe, og muligens sukrer greie Trine Skei Grande avtalen med to poser sukkerfylte seigmenn som nå slipper avgiften. Vi håper hun ikke også skeier ut med sukkerfri saft, da må hun nemlig fortsatt betale sukkeravgift. Tro det eller ei!

Les også: Gir gründerlønn til topptalenter som ønsker å starte noe eget

Tidligere denne uka slapp FN en klimarapport som slår fast at vi må halvere utslippene innen 2030, og slikt kan jo bidra til å ødelegge stemningen for både fattig og rik. Enten man som Røkke vil bygge Norges høyeste bygg, eller borre på de største dyp. Rapporten byr på alarmerende lesing og spår at temperaturstigningen vil medføre både matmangel, ekstremvær og klimakrise. Paradokset er at samtidig vinner høyreorienterte politikere som tviler på hele klimautviklingen, makten i stadig flere land. Denne uka var det Brasil som gikk til stemmeurnene. Kandidaten de preferer, Jair Bolsonaro, tror ikke på klimaendringene, – vil bannlyse Greenpeace og WWF fra landet og har lovet å øke kullbrenningen. Ikke nok med det, han vil også anlegge motorvei gjennom Amazonas og da kan vi jo stille spørsmålet om hvor mange av de 7,4 milliardene Norge har betalt som er bortkastet, – det har for øvrig også riksrevisjonen gjort. Vi tipper på sur stemning når saken kommer opp i Stortinget, – mye tyder nemlig på at forskjellen på å hive pengene ut vinduet eller å grave dem ned i et regnskogfond ikke er så stor for oss skattebetalere.

Swung var det også over ukas kåring i magasinet Forbes over europeiske teknologikvinner, der hele tre norske heltinner kom med. Slikt er gøy! Kåringen må sies å være en fjær i hatten for norske Girl geeks og andre miljøer som har heiet frem gründerkvinner.

Ukas nedtur står børsene verden rundt for. Etter å ha steget nesten uavbrutt de siste syv årene har Dow Jones indeksen i USA sunket med over 1.300 poeng på to dager. Mye tyder på nervøs stemning, – men om festen er over eller om det bare er en pause i musikken, er det få som tør spå. Det var uansett nok frustrasjon til at Donald Trump skjelte ut sin egen sentralbank, – og slik bidro han vel ikke akkurat til mindre sur stemning. På tide noen forteller ham at han ikke lenger er på et show der han må si opp noen hver uke!

Ukas innovasjonsblomsterbukett sendes de tre norske teknologikvinnene, – og så håper vi at riktig mange følger i deres spor, – som Marie Sunde siterte Emmy Watson på Innovasjonsdagen 2018; med ”if not now – when? If not me – who?”

Tre norske kvinner på Forbes sin tech-kåring: – Uvirkelig

By
Julie Vissgren
-

Karen Dolva, Christine Spiten og Anita Schjøll Brede kom alle med på Forbes topp 50-kåring av Europas ledende tech-kvinner.

– Det er veldig stas å bli anerkjent på europeisk nivå for det jeg gjør. Jeg synes det er viktig og riktig av Forbes å løfte frem rollemodeller for alle jenter der ute som ikke helt tør ennå fordi de blir lært opp til å sitte pent stille og vente på tur – for da kommer man jo ikke så langt, sier Schjøll Brede i en kommentar til InnoMag.

– Samtidig så gleder jeg med fryktelig til den dagen vi ikke trenger å aktivt løfte frem kvinner lenger, men kan løfte frem folk av alle kjønn som jobber på bra ting, tilføyer hun.

Gründeren jobber med å utvikle en kunstig intelligens for forskningsmateriell. Iris AI starter som en vitenskapelig assistent for alle som trenger å navigere i forskningsverdenen og i løpet av de neste 10 årene er målet at hun gradvis selv blir en forsker.

Selskapet ble, i likhet med NO Isolation og Blueye, kåret til en av Norges mest innovative startups av InnoMag tidligere i år.

– I det siste har vi fått mange spennende nye kunder og samarbeider på gang. Opp og ned går det alltid i oppstartsfasen – det er ikke alltid dans på roser – men det er veldig spennende nå som de verktøyene vi først lanserte nå i våres begynner å finne god produkt- og marketfit, sier hun.

No Isolation-gründeren, Karen Dolva, beskriver Forbes-kåringen som stor.

– Det er klart det er stort når Forbes trekker frem tre norske jenter på en liste som dette. Det virker som de har gjort hjemmeleksen sin og så vidt jeg forstod har de vurdert flere tusen kandidater, så dette er en anerkjennelse jeg virkelig tar innover meg.

Selskapet jobber med å skape teknologi med vidt forskjellige funksjoner og for vidt forskjellige brukergrupper, men med ett felles mål: å bekjempe ensomhet blant utsatte grupper i samfunnet.

Oppstartsselsapet har akkurat lansert KOMP, en skjerm med én knapp for seniorer som ikke bruker eksisterende teknologi. I tillegg har de laget roboten AV1 er i bruk hos rundt 600 langtidssykebarn i over 10 land.

– Vi jobber nå med å skalere til nye land, og sette ensomhet og sosial isolasjon på agendaen. Kåringen bidrar til å skape tillit og trygghet til selskapet. Det er en drahjelp jeg setter stor pris på, sier hun.

– Uvirkelig

Christine Spiten forteller til InnoMag at det ikke helt har gått opp for henne at hun er blant topp 50.

– Det føles litt uvirkelig når jeg ser de andre navnene på listen – ikke minst Anita Schjøll Brede og Karen Dolva. At vi alle jobber med løsninger for FNs bærekraftmål gjør det utvilsomt enda mer motiverende, sier Spiten, som i år også kan skryte på seg å ha komme med på Forbes sin liste over 30 av Europas mest innflytelsesrike teknologer under 30 år.

Med Blueye Robotics ønsker hun å endre måten man opplever havet på gjennom en fjernstyrt undervannsdrone som lar brukerne utforske havet helt ned til 150m fra en smarttelefon eller tablet.

Deres Blueye Pioneer undervannsdrone har allerede bidratt under forskningsprosjekter på Great Barrier Reef, under isen på Svalbard, samt i søk- og redningsarbeid.

– Vi har vært heldige å få med dyktige og erfarne investorer på laget, som har styrket selskapet ytterligere – også på styresiden. Nå er vi i gang med serieproduksjon i Polen, har ansatt flere på teamet og forbereder oss frem mot leveranser.

Hele Forbes sin liste finner du HER

Behov for økt samhandling – helsesektoren må digitaliseres nå

By
Truls Berg
-

Helse- og omsorgssektoren representerer en av de største utfordringene for velferdssamfunnet både i Norge og globalt. Ikke bare øker kostnadene som følge av at befolkningen blir eldre, i mange tilfeller reduseres kvaliteten på tjenestene. Norstella samlet i dag Norges ledende helseteknologer for å diskutere behovet for økt samhandling. Målet – å skape morgendagens helsesektor.

Først ut var direktør Christine Bergland, Direktoratet for e-helse som tok for seg utfordringen med å få til nasjonal styring av e-helsesektoren og fremhevet behovet for samhandling.

– Vårt mål er en nasjonal løsning, og her er samhandling og integrasjon essensielt. Det gir ikke mening at hver kommune skal kjøpe hvert sitt journalsystem. Det er feil bruk av penger, det må satses mer på nasjonale plattformer, sa hun.

Hun kom også med et lite stikk til det nye sentralsykehuset utenfor Sarpsborg.

– Vi gratulerer Østfold med nytt flott sykehus, men vi synes det er drøyt å bruke 1.5 milliarder på ett sykehus der pasientene befinner seg under to døgn i snitt.

Et av problemene slik hun så det, er ulike systemer og ulik terminologi.

– Ikke bare bruker de ulike systemene ulike systemer, de bruker også systemene ulikt, selv når de har valgt løsning fra samme leverandør.

Bergland var optimistisk på at sektoren var på rett vei og pekte på at endring tar tid.

– Vi er stolte av e-reseptløsningen, men minner om at det tok nesten 10 år fra ide til lansering, sa hun før hun avsluttet med at direktoratet var opptatt av felleskomponenter.

– Kommunesektoren må tenke nytt, og de er i gang. De vet de må satse – og la det ikke herske noen tvil; Digitalisering er kjempedyrt, men likevel langt billigere enn alternativet.

Hun ble etterfulgt av Kathrine Myhre, som leder Norway Health Tech. Denne klyngen representerer 260 selskaper innen alle områder innen helsesektoren.

– Vår rolle er å fasilitere samarbeid og fungere som en samhandlingsarena. Vi ser Norge som en fantastisk testmarked og mener vi i Norge er knallgode på teknologi. Vi har skapt verdens beste oljeleverandørindustri, – ingen grunn til at vi ikke skal få til det samme på helsesektoren, hevdet hun.

Norge brukte 342 milliarder på helse i 2017, og politikerne er klinkende klare på at næringslivet og brukerne må med.

Myhre advarte tilhørerne om at det dessverre er en sterk tendens til at helseindustrien blir sett ned på av byråkratene.

– Jeg er bekymret for Helse Midt der man har satt seg i en situasjon der det kun er en stor amerikansk mastodont igjen i innkjøpsprosessen, sa hun og la til;

– Vi vet alle at store mastodonter ikke er kjent for å være brukervennlige og innovative, og stiller spørsmålstegn ved hva fravær av konkurranse i nåværende fase av anskaffelsen vil føre til. Norske løsninger er innovative og det er kombinasjonen av små og store aktører som sammen gir de beste løsningene for norske brukere.

I debatten som fulgte, advarte Bergland håpefulle gründere med følgende kraftsalve;

– Markedet er foreløpig dysfunksjonelt, – det er nesten ikke mulig for små helsestartups å tjene penger.

Hennes oppfordring er at Norge må samle seg om flere og bedre felleskomponenter. Hun påpekte også det faktum at selv om DIPS har vunnet de fleste norske sykehuskontraktene, har de foreløpig ikke har vunnet en eneste internasjonal kontrakt.

Kathrine Myhre som lørdag reiser til Kina, pekte på at mange av de nye innovative miljøene er Born Globals og nevnte IMATIS og DIGNIO som to konkrete eksempler.

Hennes oppfordring var like klar; Vi må samarbeide litt mer og på bedre måter.

Samhandlingskonferansen fortsatte med gode innlegg fra Christina Johannessen, Direktoratet for e-helse og Are Helseth i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, som i et tankevekkende innlegg minnet om at en konsekvens av manglende tillit kan være dedigitalisering.

Han etterlyste også politikere som var tydelige nok, sterke nok til å sloss for endringer selv når ikke alle var enige og med tydelige visjoner.

Sosial innovasjon i hjertet av Telemark

By
INNOMAG Newsroom
-

Drangedal er en liten kommune, med mye vilje, evne og kraft. Nå vil de gå foran og lede an til sosial innovasjon.

( Denne artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)

– Vi ønsker å utløse potensialet for fornying og modernisering i ansatte og innbyggere, og styrke kommunens attraksjonskraft ved å skape grobunn for sosialt entreprenørskap og nye arbeidsplasser, forteller Jørn Christian Schjøth Knudsen, Rådmann i Drangedal kommune.

Forskningsrådet påpeker i ”Strategi for innovasjon i offentlig sektor”, at det er behov for et taktskifte i forsknings- og innovasjonsinnsatsen i og for offentlig sektor. Utfordringene i Drangedal kommune er som i flere andre kommuner; en aldrende befolkning, et økende antall grupper med lite eller ingen tilknytning til arbeidslivet og et behov for flere arbeidsplasser lokalt.

– Vi utfordres til å skape større handlingsrom gjennom å levere bedre tjenester til lavere kostander, sier Knudsen.

Innovasjon og sosialt entreprenørskap på dagsorden

Innovasjon og entreprenørskap er kjent som viktige faktorer for å bringe vekst, velferd og velstand i samfunnet, og sentrale myndigheter er opptatt av sosialt entreprenørskap som ett av flere verktøy for å oppnå forenkling, forbedring og innovasjon i offentlig sektor.

I fjor inviterte ordfører og rådmann i Drangdel, ansatte på tvers i kommunen til en innovasjonsdag. De fremmøtte fikk høre mer om sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap fra et akademisk perspektiv, et kommunalt perspektiv og fra sosiale entreprenører og deres ståsted.

Nav leder i Ski Einar Lødemehl delte sine erfaringer med samskaping fra et lederperspektiv. Sosialinnovatør og gründer Thea Emilie Dalen Dille fortalte om sine erfaringer som sosialinnovatør i MERK Norge og Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, ledet dagen og fortalte litt om hva som foregår på feltet, nasjonalt og internasjonalt.

Dette var den første spiren til å sette i gang noe lokalt.

– Vi ble veldig inspirert av Einar Lødemehl fra Nav Ski og deres tilnærming til innovasjonsarbeid, forteller Tor Peder Lohne, ordfører i Drangedal.

Forskning om framtidsutsiktene

Forsker Knut Vareide fra Telemarksforsking presenterte nylig sine funn knyttet til ståsted og scenarier for fremtidens Drangedal. Den siste ti års perioden har Drangedal hatt positiv bostedsattraktivitet, men det er små endringer i antall arbeidsplasser i samme periode. Det er vekst i det offentlige og nedgang i næringsliv. Kommunen trenger flere og gode arbeidsplasser. Endring, nyskaping og forbedring med fokus på å bygge lokalt identitet, samarbeidsånd og tillit, optimisme, risikovilje, investeringslyst og interesse for å være med å utvikle stedet, ble fremhevet som viktige faktorer.

-Drangedal kom ikke så verst ut i denne analysen og det gav oss det lille ekstra. Vi er opptatt av å være en brukerorientert kommune som leverer gode tjenester til våre ca 4150 innbyggere og er klare til å omsette visjoner, ord og planer til konkrete, innovative handlinger forteller Lohne.

Han fortsetter:

– Vi har fått til mye og er særlig stolt av at vi har full barnehage dekning, ny skolebygning og et rikt kultur- og foreningsliv. Samtidig har vi et stort uforløst potensial når det gjelder å inkludere, involvere og mobilisere til samskaping av de nye og gode løsningene, på tvers av de mer tradisjonelle samfunnsinndelingene mellom det offentlige, private og frivillige.

Går nye veier mot fremtidens kommune 

Til nå har kommunen hatt en tradisjonell hierarkisk struktur med en sentraladministrasjon og tre kommunalområder som ledes av en kommunalsjef. Øverste administrative leder er Rådmannen.

Bildet av hva som er en kommune, endrer seg og brukere av tjenestene er nå mer enn kunder, de er innbyggere som både kan og vil bidra til utvikling av lokalsamfunnet.

Det finnes mange og bra tilbud i Drangedal, men er de tilgjengelige nok?

De to er veldig engasjert og har stor tro på mulighetene som ligger i samskaping og vil nå ta i bruk innovasjonsverktøyene fra KS og Difi i det videre arbeidet.

Nå har Kommunestyret besluttet å etablere en tverrfaglig utviklings- og innovasjonsgruppe som kan sikre et forsterket og løpende arbeid med utvikling, innovasjon og samskaping i kommunen. Utviklingsarbeidet er rettet mot de utfordringer og muligheter kommunen har, og sees i sammenheng med utviklingen av ny kommuneplan og relevante tiltak.

De viktigste områdene er: velferdsteknologi, næringsutvikling og nærmiljøutvikling av Drangedal som det gode bosted. Arbeidet med å utvikle en plattform for intensjon/målsetting og praktisk innretning for det videre arbeidet er i gang. Her skal innovasjonsstrategien samskapes og Drangedal modellen utvikles.

– Vi får til mye og er allerede i gang med flere aktiviteter, samtidig ønsker vi å utforske hvilke muligheter som oppstår når vi samler oss om en mer helhetlig innsats, avslutter Knudsen.

7 nyheter du bør vite om

By
Julie Vissgren
-

Facebook har lansert sin første smarthøyttaler, Instagram har fått ny sjef og LinkedIn har kjøpt opp et nytt selskap til den nette sum av over 400 millioner dollar. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Google legger ned det sosiale nettverket Google+ etter at Wall Street Journal avdekket misbruk av personlig data til over 500 000 brukere.

2. Facebook har lansert sin første smarthøyttaler, Portal. Reaksjonene har derimot vært lunken, da mange er skeptiske til å ha et verktøy med kamera og mikrofon i hjemmene sine, som følger av Cambridge Analytica-skandalen tidligere i år.

3. Amazon har godkjent innsamling til minst to organisasjoner med tilknytting til den islamske stat gjennom sitt Amazon Smile fond, som lar brukere donere 0,5 % av kjøpssummen til en valgfri organisasjon.

4. Microsoft skal ha investert hele 200 millioner dollar i bildelingsselskap Grab. Selskapet har hovedkvarter i Singapore og er estimert til å få en markedsverdi på 12 milliarder dollar som følger av investeringen.

5. Tidligere sjef for Facebook sin nyhetsfeed, Adam Mosseri, tar over som sjef for Instagram etter at Kevin Systrom og Mike Kriege annonserte at de forlater selskapet forrige måned.

6. Amazon har valgt å sparke den ansatte som valgte å dele e-post adressene til kunder med en tredjepart, og støtte en eventuell rettslig forfølgelse. Avgjørelsen kommer noen uker etter at Wall Street Journal rapporterte om ansatte som skal ha solgt konfidensielle e-postadresser videre til selgere på plattformen.

7. LinkedIn har kjøpt opp software-selskapet Glint, som jobber med å kartlegge de ansattes syn på interne jobbforhold. Kjøpssummen skal ha vært på over 400 millioner dollar.

Bokanmeldelse: – Spennende perspektiver på delings- og plattformøkonomien

By
Truls Berg
-

Tirsdag morgen arrangerte Cappelen Damm en akademisk frokost i anledning utgivelsen av Arne Krokans siste bok; Deling, plattform, tillit.

NTNU Professor Arne Krokan som var med i regjeringens delingsøkonomiutvalg, hadde fått med seg både næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, Innovasjon Norge sjef Anita Krohn Traaseth og Nyby gründer Fredrik Gulowsen og det ble en god samtale rundt overgangen til plattformsamfunnet og hvilke utfordringer vi står overfor.

Boka er klar på at organisering gjennom delingsplattformer kommer til å bli mer og mer vanlig, fordi de senker transaksjonskostnadene og øker fleksibiliteten. I sin ytterste konsekvens åpner dette for selvorganiserende organisasjoner, noe paneldeltagerne så både fordeler og ulemper med. Det gjør også boka, som absolutt anbefales for lesere som ønsker å forstå utviklingen. Arne Krokan hevder selv at delingsøkonomien bør ses som en effektivisering av forbruk, mens industrisamfunnet hadde fokus på å effektivisere produksjon og logistikk.

Anita Krohn Traaseth pekte på offentlig sektors rolle som tidlig kunde for innovative gründere, og sa det nok ikke var slik at man var mindre innovativ fordi man jobbet i offentlig sektor, men at regelverket nok ikke er tilpasset dagens virkelighet. «Vi er ikke tidlig ute, men vi er på rett vei», sa hun og minnet tilhørerne om at midler fra Innovasjon Norge medførte at gründerne slapp å løpe etter investorer og i større grad kunne opprettholde fokus på kundene, – før hun med et smil la til at det går aldri av moten.

Torbjørn Røe Isaksen som selv har utgitt flere bøker, var opptatt av at vi her må klare å holde to tanker i godet samtidig; «Selv om delingsøkonomien innebærer økt fleksibilitet og bedre service, er det en fryktelig dårlig modell for et velferdssamfunn», hevdet han og la til at fast ansettelse kombinert med mulighet for delingsbaserte tilpasninger nok var en bedre modell.

Panelets gründer, Fredrik Gulowsen nikket til de andres oppfordring til økt privat, offentlig samarbeid og de var alle enige om at innovasjon forutsetter evnen til å samarbeide på tvers av tradisjonelle barrierer, men påpekte også faren for at for mange pilotprosjekter hemmer skaleringsevnen. Som han formulerte seg; «Norsk offentlig sektor har flere piloter enn SAS» og han oppfordret til færre innovasjonspriser og flere skaleringspriser.

Alt i alt, en debatt der deltagerne var rørende enige om litt for mye til at det ble noe mer enn en hyggelig samtale. Litt synd, fordi konsekvensene av Gig-økonomiens løsarbeidersamfunn der tradisjonelle sikkerhetsnett ikke lenger fungerer og dagens lovverk slett ikke egner seg, er så alvorlige at debatten må tas. Krokans bok er i så måte et viktig bidrag og vi i InnoMag lover å dekke flere debatter om dette i tiden fremover.

Vi sier oss enig med Torbjørn Røe Isaksens oppsummering over en kaffekopp etter lanseringen; «Arne Krokan er en av Norges ledende Tek-profeter som tør å male med bred pensel og provosere litt. Hans analyse treffer nok ikke 100%, men det er med og gjør boka til spennende lesing», – og det er jo ingen dårlig attest fra landets næringsminister.

Tieto inn i European AI Alliance

By
INNOMAG Newsroom
-
Tieto blir et av de første nordiske selskapene, blir med i den europeiske alliansen for kunstig intelligens. Foto @ Tieto

Tieto kunngjorde i dag at de, som et av de første nordiske selskapene, blir med i den europeiske alliansen for kunstig intelligens (European AI Alliance).

Alliansen er et nyetablert forum hvor aktører som jobber med kunstig intelligens (AI) møtes med mål om å fremme Europas konkurranseevne innen forskning og utvikling innen AI og dens påvirkning på næringsliv og samfunn.

Alliansen er etablert av Europakommisjonen og bringer sammen en rekke ledende aktører innen AI, inkludert selskaper, forbrukerorganisasjoner, fagforeninger og andre representanter for det sivile samfunn i Europa, for å dele erfaringer og utfordringer. Alliansen har til hensikt å bidra til den europeiske debatten om AI og påvirke Kommisjonens AI-politikk.

Skal sikre konkurranseevne

For å oppnå dette jobber alliansen i nært samarbeid med “High-Level Expert Group on Artifical Intellince – AI HLEG”, en gruppe som også er etablert av Kommisjonen. Denne ekspertgruppen skal på overordnet nivå informere om muligheter og utfordringer knyttet til kunstig intelligens, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.

AI HLEG skal også utvikle de etiske retningslinjene for AI – som vil dekke temaer som rettferdighet, trygghet og åpenhet, samt konsekvenser for våre grunnleggende rettigheter som integritet, verdighet og forbrukerbeskyttelse. Gruppen består av 52 medlemmer fra akademia, næringsliv og det sivile samfunn, med medlemmer som BMW, Fraunhofer Institute, Oxford University, Telenor, Bosch, IBM, Bayer, Google, Nokia, Siemens med flere.

Alliansen vil utfylle og støtte AI HLEGs arbeid, spesielt når det gjelder å utvikle etiske retningslinjer, og sikre Europas konkurranseevne innen AI. Tieto og andre medlemmer av alliansen kan gi direkte tilbakemelding på konkrete spørsmål og forslag til dokumenter utarbeidet av AI HLEG-gruppen.

Seks ekspertrepresentanter

– Som et av de første nordiske selskaper som deltar i alliansen får Tieto en utmerket anledning til å legge til rette for AI-utviklingen i Europa. Vi er glade for å jobbe tett sammen med de andre alliansemedlemmene for å fremme innovasjon, samtidig som vi skal ivareta de høyeste etiske og bærekraftige standarder i utviklingen av AI. Vi jobber sammen med andre ledende medlemmer for å bygge strategier som vil akselerere AI-forskning og industrielle applikasjoner, sier Dr. Christian Guttmann, Vice President for AI og Data Science i Tieto.

AI og avansert dataanalyse er en integrert del av Tietos visjon for fremtidig vekst og suksess. Tieto har nylig utviklet flere innovative AI- og datadrevne prosjekter, for eksempel et pilotprosjekt med byen Espoo i Finland.

Tieto vil ha seks ekspertrepresentanter i alliansen – og hver representant har en dyp akademisk og industriell erfaring innen kunstig intelligens, for eksempel maskinlæring, dyp læring, multiagentsystemer, kunnskapsrepresentasjon, maskinpersepsjon og AI-etikk.

 

Statsbudsjettet 2019: – skuffet

By
Julie Vissgren
-
Foto @ John Erling Blad

I statsbudsjettet 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer midler til forskning og innovasjon. På gründerfronten  skjer det derimot lite endringer.

I 2019-budsjettet foreslår regjeringen å bruke ca. 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forsking og innovasjon.

Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forsking og utvikling skattefradrag), og skatteinsentivordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringar i oppstartsselskap (Kapitalfunn).

– Vi har doblet satsingen på forsking og innovasjon i næringslivet siden vi gikk i regjering i 2013. Det er 4,9 milliarder kroner mer enn for fem år siden, og er en historisk satsing, som vil bidra til et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Abelia-sjef Håkon Haugli sier at han er fornøyd med regjeringens tiltak, men at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Det er bra at regjeringen foreslår en snau halv milliard kroner mer til forskningsområdene teknologi, fornyelse og omstilling i næringslivet, samt kvalitet i høyere utdanning. Regjeringens forslag vil hjelpe litt, men det er fortsatt behov for en betydelig økning,  sier han i en pressemelding.

Regjeringen legger også frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med statsbudsjettet for 2019. Her lanseres tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019 – 2022, hvorav 800 mill. kroner skal gå til et teknologiløft og 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.

Ingen endring i opsjonsordningen

Når det kommer til gründere, er det lite som endres i det foreslåtte budsjettet. FORNY2020 og presåkornfond videreføres, men får ingen økninger. Når det kommer til opsjonsordningen og fond-i-fond, er det heller ingen endringer.

– Selv om regjeringen kan vise til en imponerende dobling av satsingen på forskning og utvikling de siste fem årene, så er vi skuffet over at det ikke gjøres noe med opsjonsskatten og økt tilgang på risikokapital i venturefasen gjennom et nytt fond-i-fond-mandat. Dette er de to viktigste hindringene for økt vekst for norske oppstartsbedrifter, men regjeringen foretar seg ingenting i budsjettet. Vi etterlyser tempo og handlekraft og nyheter på begge områder i revidert budsjett 2019, sier leder for innovasjon i Abelia, Daniel Ras-Vidal.

Opsjonsordningen har lenge vært et het tema blant norske gründere, da opsjoner er flittig brukt av oppstartsbedrifter i kampen om å rekruttere og beholde de beste hodene på arbeidsmarkedet.

I fjor ble det åpnet for å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres istedenfor idet opsjonen ble innløst, noe som ble godt tatt i mot av gründerne.

Mindre fornøyde var nyheten om at ordningen kom med en rekke kriterier for hvem som faktisk kunne benytte seg av utsatt beskatning. Blant annet ble opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, satt til maksimalt 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.

Også IKT Norge er skuffet over mangelen på nye tiltak for gründere i det nye forslaget.

– Det er skuffende at de gode ordene om gründernes bidrag til fornyelse ikke følges opp. Regjeringen har latt en anledning til å forbedre opsjonsordningen gå fra seg, sier Heidi Austlid i IKT Norge.

Dog blir det forslått å sette av 65 millioner kroner til gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende, noe blant annet leder for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen, er godt fornøyd med.

– Vi er glad for at regjeringen har lyttet til Bedriftsforbundet og Norges mange småbedriftseiere og gründere når de nå foreslår enda gunstigere skattebetingelser for pensjonssparing for denne gruppen. Dette er utrolig viktig for å sikre at selvstendig næringsdrivende får like sosiale rettigheter som andre arbeidstakere, sier han i en pressemelding.

Regjeringen foreslår også å redusere selskapsskatten fra 23 til 22 prosent, noe Thommessen mener er “en utvikling i riktig retning”.

Han legger derimot ikke skjul på, i likhet med de andre, at han savner en mer markert satsing på SMB-sektoren generelt i dagens budsjett.

– Vi savner de målrettede tiltakene for å skape nye arbeidsplasser i både hverdagsnæringsliv og i morgendagens virksomheter. Fjorårets endringer i reglene for opsjonsbeskatning var et skritt i riktig retning, men vi etterlyser spor av noe tilsvarende i år, konstaterer Thommessen.

Dette er de 10 mest verdifulle merkene i verden

By
Julie Vissgren
-
Flickr/ Jon Bragg

Blant merkene finner vi tech-selskaper som Apple, Google og Amazon.

Med en merkeverdi estimert til 214 milliarder dollar, suser Apple inn på en førsteplass tett etterfult av Amazon, Google og Microsoft i den årlige kåringen over de 100 mest verdifulle merkene, utført av selskapet Interbrand.

Facebook har på sin side klatrer ned én plass fra i fjor og ender dermed på en niende plass.

Apple og Google har kapret første og andre plassen syv år på rad, mens Amazon ble i kåringen kåret til til det selskapet med raskest vekst.

” Amazon er det merket i verden som vokser raskest på grunn av selskapets driv etter å bli det mest kundeorienterte selskapet på jorda. De har innovert nesten en hver sektor”, står det i rapporten.

Videoplattformen Netflix endte på en 66. plass, men til gjengeld kåret til det nest raskeste vekstmerket i år, etter å kommet med på listen for aller første gang i fjor.

Nesten halvparten av merkene på topp 100-lista opererer enten innenfor teknologi, den automobile industrien, finans, luksusvarer eller raske forbruksvarer.

Kundene i sentrum

En nykommer på lista var det svenske selskapet Spotify, som ble listet på børs for aller første gang i år. Selskapet kom på 92. plass.

Tilbake på listen i år var luksusmerket Chanel, som kom på en 23. plass og Nintendo som seilte inn på en 99. plass.

Ifølge sjef for Interbrand, Charles Trevail, er det merkene som best klarer å respondere på kundenes forventninger etterhvert som de endrer seg, som er de mest suksessfulle; ” Vi lever i dag i en verden der kundene har mer makt enn noen gang. Merker som Amazon, Spotify og Netflix leder ann i veien med å forbedre livene våre på et svært personlig plan.”

Merker som kom med på topp 100 listen i fjor, men ikke i år, inkluderer Tesla, Thomson Reuters, Moët & Chandon og Smirnoff.

Dette er topp 10 listen:

1. Apple ($214 mrd.)

2. Google ($155 mrd.)

3. Amazon ($101 mrd.)

4. Microsoft ($93 mrd.)

5. Coca-Cola ($66 mrd.)

6. Samsung ($60 mrd.)

7. Toyota ($53 mrd.)

8. Mercedes-Benz ($49 mrd.)

9. Facebook ($45 mrd.)

10. McDonald’s ($43 mrd.)

Ikke gå i patentsøknadsfella – unngå disse 3 feilene

By
INNOMAG ContentMarketing
-

Sitter du på en genial idé som du tenker kan være verdt å beskytte med en patentsøknad? Her er Patentstyrets tips for å hjelpe deg på veien. 

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Patentstyret mottar i overkant av 1100 patentsøknader fra norske oppfinnere hvert år. Av disse er det over 60% som ikke blir godkjent som patent.

Viktig søknad

Avdelingsdirektør i patentavdelingen Bjørn Lillekjendlie, sier at det er viktig å forstå hvor mye som ligger bak en slik søknad.

− Å søke patent er ikke som å søke barnehageplass. Det er et viktig og komplisert juridisk dokument, forteller han.

Men Lillekjendlie mener også det er viktig at de som sitter på en god idé, søker patent på den.

− Du passer på at du beskytter ideen din, noe som er viktig for å sikre investeringene du bruker på utvikling.

Og viktigheten av søknaden, gjør at det også er viktig å gjøre søknadsprosessen og selve søknaden ordentlig. Og det er her mange feiler, påpeker han.

−Hvis du ikke har en del tidligere erfaring med patentsøknader, er det lurt å få en patentrådgiver til å hjelpe med søknaden, slik at den er riktig formulert og utfylt riktig, forklarer Lillekjendlie.

Han tilføyer at de fleste som søker om patent uten å bruke kyndig hjelp, får avslag. Og selv om det kan være kostbart for å mange å få hjelp av en juridisk rådgiver, har Lillekjendlie et tips.

− Patentsøknaden er delt inn i flere deler. Den aller viktigste delen er kravene til patentet. Her bør få hjelp av rådgiver til å formulere seg riktig. Så hvis du ikke har råd til få hjelp til hele søknaden, så prioriter den delen. Spør gjerne en patentrådgiver om de kan skrive den delen, så kan man heller skrive resten av søknaden selv.

Les også: Stadig flere nordmenn ønsker enerett til ideene sine

Avdelingsdirektør i patentavdelingen,Bjørn Lillekjendlie sier det er viktig å huske at en patentsøknad er komplisert. Foto @ Patentstyret

Mange tar sjansen

Og flesteparten av søknadene som blir avslått, er anstendige forsøk, forteller Lillekjendlie, men tilføyer at de trenger mer arbeid og ikke er detaljerte nok.

− Mange som har sittet på en idé lenge, har havnet litt i sin egen boble og glemmer det når de skriver søknaden, forteller han og legger til at de i noen tilfeller ringer søkere dersom det er store ufullstendigheter i søknaden, sier han.

Han anbefaler også uerfarne søkere å bruker litt tid på nettsidene til Patentstyret. Her står det både informasjon om hvordan man skriver gode patentsøknader og om den nye søknadsveiviseren for patenter.

I tillegg forteller han at mange ikke sjekker om patentet finnes fra før.

– Det er veldig lurt å sjekke databaser først, for eksempel patentscope.wipo.int eller espacenet.com. Hvis du ser at andre allerede har søkt patent på det samme, så er det meningsløst å skrive en lang og omfattende søknad, sier Lillekjendlie.

Å ha et godkjent patent kan være utrolig viktig når du har en idé og skal få den ut i verden. Men Lillekjendlie forteller at det noen ganger også er viktig bare å ha søkt.

− Det å si at man har søkt om patent, kan gjøre selskapet ditt mer verdifullt og attraktivt for investorer. Dette fordi det viser at du har tro på prosjektet, og at teknologien kanskje kan få en god beskyttelse, forklarer han.

3 feil mange patentsøkere gjør:

  1. Ideen er ikke ny:

    Innenfor enkelte fagområder, som for eksempel datamaskin-implementerte oppfinnelser, finnes det mange patenter, og det er publisert mye litteratur på området.
    En viktig del av forarbeidet før du sender inn en patentsøknad, er å kartlegge eksisterende rettigheter og tilgjengelig informasjon om tilsvarende produkter og oppfinnelser. Du kan bruke Patentstyrets søketjeneste for å finne rettigheter som er søkt og innvilget i Norge. Du kan også få hjelp av Patentstyret til å foreta en forundersøkelse. På nettsiden til Patentstyret kan du kan lese mer om hvilke forundersøkelser de kan hjelpe deg med.

    Det kan også være lurt å sjekke internasjonale databaser som for eksempel patentscope.wipo.int eller espacenet.com.
    En annen viktig ting å huske på, er at ideen ikke må publiseres før patentsøknaden er sendt. Det kan være fristende for en forsker å publisere resultatet i en forskningsartikkel eller kontakte den lokale avisa for å fortelle om oppfinnelsen, men dette vil føre til at Patentstyret må avslå patentsøknaden.

    Hvis du trenger å presentere idéen for noen for å få hjelp til å komme videre, kan det være lurt å lage en fortrolighetsavtale. Du kan lese mer om dette på nettsiden til Innovasjon Norge.

  1. Søknaden er ikke godt nok formulert til å gi en god rettighet:

    Utforming av en patentsøknad er en egen profesjon og vanskelig for dem som ikke kjenner måten dette skrives på. De aller fleste som søker om patent og som ikke bruker kyndig hjelp, faller gjennom og får aldri et meddelt patent.

    Ettersom patentering er såpass komplekst, anbefaler vi at du bruker en profesjonell fullmektig til å hjelpe deg med søknadsprosessen. Du finner en oversikt over aktuelle fullmektiger i rådgiverbasen på iprhjelp.no.

  2. Søknaden mangler krav og beskrivelse og viser bare konsept:

    Søknader som er mangelfulle ved at de ikke har en tilstrekkelig beskrivelse og krav, er ikke mulig å vurdere. Saksbehandlere skal ikke tolke eller definerer hva oppfinnelsen er og i et svar på en patentsøknad (realitetsuttalelse), gis det kun informasjon om hva som må endres og tilpasses.

    Det er du som søker som har ansvaret for å utforme innholdet i patentsøknaden, og fordi dette krever erfaring, anbefaler Patentstyret å bruke kyndig hjelp til dette.

På Patentstyrets nettside finner du mer informasjon om hva søknaden din bør inneholde.

Kan du nok til å ta de riktige beslutningene?

På introduksjonskurset i patentbeskyttelse den 16. oktober får du grunnleggende kunnskap om sikring av bedriftens verdier og hva du må vite for å patentere.

150 millioner kroner mer i lån til innovative bedrifter

By
INNOMAG Newsroom
-

Innovasjon Norge inngår nye avtaler i vekstgarantiordningen med Danske Bank, Sparebanken Møre og Sparebanken Vest. Avtalene har en samlet ramme på 150 millioner kroner, og skal gjøre det lettere for innovative bedrifter i vekst å få tilgang til lån.

Totalt har Innovasjon Norge inngått samarbeid med seks banker som samlet utgjør 710 millioner kroner i lån til bedrifter. Ordningen avlaster risiko hos bankene i form av en garanti, og gjør det dermed lettere for bedrifter som er i en oppstart- eller utviklingsfase å få tilgang til lån.

-Denne ordningen gjør det enklere for små og mellomstore bedrifter å få tilgang til kapital i en tidlig fase. Det kan være avgjørende for at disse bedriftene kan vokse raskere og skape arbeidsplasser og verdier som kommer oss alle til gode, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

113 bedrifter har fått lån gjennom ordningen

Vekstgarantiordningen er finansiert med penger fra Innovasjon Norge og det Europeiske Investeringsfondet. Da ordningen ble innført i 2017 utgjorde den 300 millioner kroner i lån til små- og mellomstore bedrifter. Etter at Innovasjon Norge signerte en ny avtale med EIF i mai ble ordningen tilført 500 nye millioner. Inntil nå har de tre opprinnelige bankene som er med i ordningen bevilget cirka 300 millioner kroner i lån til 113 bedrifter.

-Den store etterspørselen, både fra bankene og antallet bedrifter som har fått innvilget lån, viser at dette er et instrument som treffer godt i markedet. Vekstgarantiordningen er fremdeles i en pilotfase, men på sikt er målet at alle banker som engasjerer seg for innovasjon og vekst i norsk næringsliv skal kunne tilby lån gjennom ordningen, sier direktør for Gründer- og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge Pål T. Næss.

Bankene kan innvilge lån på opptil 4 millioner kroner per bedrift, og Innovasjon Norge garanterer for 75 prosent av lånebeløpet.

-Vekstgarantiordningen gjør det lettere for oss låne bort penger til innovative prosjekter som vi har tro på, men der bedriften mangler lånesikkerhet i form av tradisjonelle verdier. De bedriftene som får lån gjennom ordningen får også tett oppfølging, kompetanse og rådgivning som skal bidra til at de vokser raskere og treffer godt i markedet. Vi har allerede flere slike bedrifter på hånden som vi håper å få raskt inn i ordningen, og er klar til å ta imot flere sier Ragnhild Fresvik, konserndirektør i Sparebanken Vest.

Tiltrekker private investeringer

Når bedriftene får lån kan sjansen øke for at private investorer kommer på banen. Lånene kan også kan kombineres med andre lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

-Her finnes det flere samfinansieringsmuligheter som kan utnyttes bedre etterhvert som bankene får økt kjennskap til våre ordninger. Vi har stor tro på at et forsterket samarbeid med bankene kan gi betydelige gevinster for innovasjons- og vekstbedrifter i hele landet, sier Næss.

Selskapet Catenda fikk lån av DnB gjennom vekstgarantiordningen. De satser nå internasjonalt med bimsync, en digital samhandlingsplatform for byggenæringen.

– Vi er nå inne i en intens vekstfase for å nå ut i en global industri, og denne ordningen har vært avgjørende. Banken hadde tro på prosjektet, og fordi Innovasjon Norge var med å dele risikoen fikk vi innvilget lån. Ordningen har bidratt til at vi har vokst fra 10 til 18 ansatte, fortsetter å ansette, fikk med oss sterke investorer og har landet noen store globale selskaper på kundelisten, sier Håvard Brekke Bell, daglig leder i Catenda.

 

Fakta om Vekstgarantiordningen:

  • Innovasjon Norges Vekstgaranti har til formål å styrke innovative eller raskt voksende små og mellomstore bedrifters tilgang til bankfinansiering. Vekstgarantiene utgjør en supplerende sikkerhet i saker hvor bedrifter anses kredittverdige, men ikke kan stille tilfredsstillende sikkerheter for finansiering.
  • Gjennom ordningen tilbyr Innovasjon Norge risikoavlastning til banker som yter lån til målgruppen av bedrifter lokalisert i Norge. Dette gjøres ved at Innovasjon Norge, gjennom en rammeavtale med samarbeidende banker, garanterer for 75 % av bankens tap (tapsgaranti) på lån inntil kr 4 000 000 pr. bedrift.
  • Garantiansvaret er begrenset til 20 % av låneporteføljen for hver enkelt bank.
  • Gjennom kontragarantien er EIF forpliktet til å dekke 50 % av Innovasjon Norges tap under Vekstgarantien. På denne bakgrunn er vilkårene for Vekstgaranti utformet slik at også kravene fra EIF blir oppfylt.
  • Vekstgaranti er en ordning hvor Innovasjon Norge den 23. januar 2017 inngikk en avtale om risikoavlastning (kontragaranti) fra Det europeiske investeringsfondet (EIF) under EUs rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont 2020.
  • Siden våren 2017 har Innovasjon Norge pilotert ordningen med DNB, Nordea og SpareBank 1 SMN i et avgrenset område og med et begrenset volum. Piloten har så langt vært en suksess, og utvides nå til også å inkludere Sparebanken Vest, Sparebanken Møre og Danske Bank.  Piloten har en samlet ramme på 800 MNOK, og avsluttes når samarbeidende banker har oppnådd avtalt porteføljevolum.
  • Innovasjon Norge inngår en rammeavtale med de bankene som deltar i ordningen, og som gir de samarbeidende bankene mulighet til å gi garantier for en viss portefølje. Hver bedrift må allikevel godkjennes av Innovasjon Norge, men bankene bestemmer selv hvilke engasjement de vil melde inn til Innovasjon Norge og søke om garanti for.
  • Fordi Vekstgarantiordningen er et finansielt instrument som er satt opp innenfor EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, så må bedriftene som det søkes om garanti for tilfredsstille EUs krav til innovasjon eller vekst. Det er disse kriteriene Innovasjon Norge bruker for å godkjenne garantien, i tillegg til at bedriften må ha verdiskaping i Norge.
  • Lånene bedriftene får bevilget kan brukes til arbeidskapital og investeringer.

Ukens gründercase: Tar multikulturelt kosthold og eksotiske nisjeprodukter på nett

By
INNOMAG Newsroom
-
gründerparet Ruchi og Prashant Kanungo vil gi nordmenn nye smaksopplevelser med Vivamart Foto @ Viivamart

Internasjonale trender, pizza og taco til tross – det norske kjøkken oppleves fortsatt som heller «tamt» på smak, spesielt blant våre expats og innvandrere generelt. VivaMart skal sørge for økt mangfold og utvalg av produkter, både i våre supermarkeder og når nye aktører trekker stadig større andel av dagligvarehandelen på web.

 (Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte VivaMart AS ble stiftet av gründerparet Ruchi og Prashant Kanungo i mars 2017. Ruchi er daglig leder og Prashant er styreleder.

– Helt siden vi kom til Norge fra India i 2001, har vi stadig undret oss over at utvalget av dagligvarer i butikkene er så begrenset. Særlig må vi lete lenge etter de mer unike produktene som matcher smak og behov blant utlendinger bosatt i Norge. Interiørprodukter, smykker og tjenester for ulik etniske minoriteter er det også krevende å finne i Norge, meddeler gründerparet Ruchi og Prashant Kanungo.

De mener årsaken er at markedet er for lite i de store kjedenes øyne og derfor ikke opparbeidet.

– I Norge er markedsadgang for små aktører er vanskelig, ikke bare for importprodukter, men også for norske nisjeprodukter. Det gir høye driftsomkostninger for nykommere i markedet,

Eksotiske nisjeprodukter

VivaMarts nettbutikk er åpen for forbrukere, men bidrar også til digitalisering, markedsføring og logistikk for eksisterende små butikker. Samtidig tilbyr de nye og unike produkter som er ellers ikke så lett å finne i netthandel eller i vanlige butikker.

– Med vår tekno-kommersielle bakgrunn og markedsføringsekspertise, tar vi utfordringen ved å tilby en digital plattform for små leverandører som spesialiserer seg på nisjemarkeder med eksotiske og unike produkter, sier Kanungo.

Gründerne mener at et variert produktutvalg av eksotisk nisjeprodukter med stadig økende etterspørselen skiller VivaMart fra andre aktører i markedet. VivaMarts forretningsmodell og løsning gjør digitalisering mulig og lønnsomt også for små butikker og små eller nye leverandører, uten ekstra kostnad og tidskrevende prosesser.

Nettbutikken ble lansert på domenet vivamart.no i begynnelsen av 2018, med nesten 200 produkter fra en leverandør. I løpet av de første 6 månedene har VivaMart vokst til over 1000 produkter, 8 leverandører, samt testet over 100 egne produkter. I mai 2018 importerte VivaMart sine første egne 24 produkter fra 4 forskjellige merkevareprodusenter for å teste importprosessen og selve produktene. I juni testet VivaMart import av ferske grønnsaker og frukt.

– Vi er nå klar for å importere to nye containere med åtte forskjellige merkevarer, sier Kanungo.

Lover bedre utvalg som gir bedre liv!

VivaMart har en uttalt visjon om å være innovative hver dag og i alt de gjør. Visjonen skal realiseres ved a) å tilby bredt utvalg av unike produkter og tjenester til kundene, b) å styrke og samle kompetansen og energien fra de små bedriftene som partnere og kunder.

– Better choice, Better Life! Dette kundeløftet gjennomgående i både B2B og forbrukermarked. I forbrukermarkedene er det en gryende erkjennelse av at å få produktene levert hjem bidrar til mer tid med familien, samt å redusere forurensing og matsvinn, betror Kanungo oss.

Vivamarts misjon er ifølge gründerne:

  • Via partnerbedriftenes erfaring og kunnskap å velge ut og tilby de beste produktene fra hele verden både i nettbutikk og i utsalg i små kjedeuavhengige butikker
  • Styrke små bedriftenes konkurransekraft gjennom tett samarbeid
  • Vær «de facto online portal» for eksotiske nisjeprodukter
  • Tilby fire av Indias flaggskipsmerker i skandinavisk marked.
Vivamart gjør det lettere for forbrukere å handle eksotiske produkter på nett.
Foto @ Vivamart

Til nå leverer VivaMart i Oslo, Akershus, Drammen og Vestfold men tjenesten er under utbygging til og vil ifølge eierne snart omfatte hele Norge. Leveringstjenesten kjører ut varer på ettermiddag og kveld mandager og torsdager. Levering i Oslo området er inkludert for handlekurver med kostnad over kr 430,-.

– Vi jobber kontinuerlig for å levere nye unike produkter, produkter av høy kvalitet og å ha kundene i fokus for alle våre produkter og tjenester. Tilbakemeldingene fra kundene er positiv og de gir uttrykk for håp og ønske om at vi kan uttvide produktspekteret. Vi får høre at våre tjenester har gjort hverdagen enklere for mange, sier gründerne.

Vil være utviklingspartner, gjerne sammen med investorer

I tillegg til å være nettbutikk er VivaMart digitaliseringspartner for sine leverandører og partnere. Samme tekniske plattform er i bruk for både forbruker- og B2B-segmentene. Det gir rasjonaliseringsgevinst som få andre butikker har.

Mindre butikker som ikke er kjedeavhengige er mest aktuelle nisje innen B2B. VivaMart bygger opp allsidig erfaring og kompetanse som grunnlag for samarbeid om alle viktige elementer i handelen som for eksempel produktutvalg, prising, markedsføring og strategi.

– Samtidig som vår nettbutikk er åpen for forbrukere, ser vi store muligheter i B2B-segmentet. Der er småbutikker vårt segment, og vi har et mål å få minst 50% omsetning fra B2B i løpet av 2018. Vi ønsker investorer som har tro på konseptet vårt velkommen til å være med å finansiere vår inntreden i B2B-segmentet, forsikrer Kanungo oss.

– VivaMart jobber kontinuerlig med å finne bærekraftige og framtidsrettede forretningsmodeller for de små butikkene. Nye teknisk løsninger som gjør digitalisering mulig er en forutsetning også innen disse segmentene, avslutter Kanungo.

Andrew McAfee: Dette er forretningsrådene du ikke lenger burde følge

By
Julie Vissgren
-
Oslo Business Forum/ Andreas Madsen

Ifølge forretningsguruen må man slutte å bruke krystallkula og magefølelsen når man skal ta beslutninger og heller stole på robotene. 

Under Technology and Sustainability konferansen onsdag advarte Andre McAfee kraftig mot å stole på dømmekraften til såkalte HIPPOS (Highest-paid person´s opinion), altså den best betale personen i selskapet.

–  Teknologi har fundamentalt forandret forretnings-spillereglene. Blant annet har den forandret hvordan vi organiserer arbeidet i selskapet. Vi har lenge blitt fortalt at vi burde overlate rutinearbeidet vårt til maskinene, slik at vi kan konsentrere oss om det vi gjør best, nemlig å ta gode avgjørelser ved hjelp av menneskelige egenskaper som intuisjon, dømmekraft og magefølelse. Men all research viser at maskinene i større og større grad slår oss på den fronten og.

Under konferansen viste han til en undersøkelse med 136 eksempler, der HIPPOs bare scorte bedre enn algoritmer på 6 % av de.

– Data-drevne avgjørelser gir bemerkelsesverdige bedre resultater. Vi ser nye gjennombrudd innen kunstig intelligens hele tiden. De gjør det ikke bare bedre enn oss, men på andre måter enn det vi noen gang kunne forestilt oss. Så HIPPOs burde med andre ord bli en utdøende art.

Oslo Business Forum/Andreas Madsen

Gruppe vs. kjernen

McAfee viet også mye av tiden på scenen til å snakke om viktigheten av å bruke massen til å innovere selskapet.

– Hva vi lærer nå, er at massen er mer kunnskapsrik enn kjernen. Man må tørre å åpne forretningen opp for publikum så man kan utnytte visdomen, energien og talent til de milliardene av hjernene der ute som nå har tilgang til internett.

Sist, men ikke minst, trakk eksperten frem viktigheten av digitale plattformer for å lykkes fremover.

– Vi ser et skift i verdiskapning, fra produkt til plattform. Plattformer er vanskelige å bygge, men dersom du lykkes vil det gi deg mange fordeler. Ikke bare får du kontroll over økosystemet, altså hvordan kundene dine interagerer med den og hvem du ønsker skal bruke den, men du kan også utvide plattformen til nye områder etterhver som du bygger tillitt til brukerne. Det er med andre ord plattformstrukturen og ikke industristrukturen som vil avgjøre hvorvidt foretningsmodellen din vil lykkes i fremtiden, sa han og pekte på Apple som eksempel.

– Steve Jobs ønsket i utgangspunktet ikke å åpne opp for at andre selskaper kunne lage apper på Itunes, da han var redd for at Iphonen ville ble angrepet av virus. I dag er Apple verdens mest verdifulle selskap og tjener mer enn 100 % av den global smarttelefon-industrien. Dette fordi han tilslutt valgte å utvidet produktet til å bli en digital plattform.

1...727374...185Page 73 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...