Målet er å øke kvaliteten og kapasiteten på forskning, utdanning og innovasjon innen fagfeltet.
For å styrke den nasjonale innsatsen på kunstig intelligens inviterer Telenor, NTNU og SINTEF norsk næringsliv og forskning inn som partnere i Norwegian Open AI Lab. I første omgang vil DNB, DNV GL, Equinor og Kongsberg Gruppen inngå som partnere, skriver SINTEF i en pressemelding.
Norwegian Open AI Lab skal bidra til at det utvikles løsninger som er spesielt rettet mot partnernes virksomhetsområder, og der hvor Norge ellers kan ta internasjonale posisjoner.
Ifølge konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv, er potensialet for verdiskapning knyttet til fagfeltet stort.
– Det er helt avgjørende at det bygges ledende kompetanse innen kunstig intelligens i Norge. Norsk industri har utfordringer og behov som ikke kan løses med hyllevare. Vi i SINTEF ser frem til å utvikle teknologi som skal styrke industriens konkurransekraft, sier hun i pressemeldingen.
Utvider AI-laben Norwegian Open AI Lab er en utvidelse av den tidligere Telenor-NTNU AI-Lab ved NTNU i Trondheim. Dette initiativet bygger videre på en flerårig satsing på forskning og innovasjon innen kunstig intelligens/maskinlæring og stordata.
– Norge behøver en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Med utvidelsen til Norwegian Open AI Lab kan flere aktører benytte seg av fordelene og mulighetene som ligger i kunstig intelligens, og norsk næringsliv styrker samarbeidsflaten som vil bidra inn i en slik strategi, sier Telenors konsernsjef Sigve Brekke.
Det var under Arendalsuka i 2016 Telenor, NTNU og SINTEF lanserte dette felles initiativet for å fremme entreprenørskap og norsk kompetansebygging for kunstig intelligens. Senteret vil samarbeide bredt med sentrale forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, og har som målsetting å bli et nasjonalt senter for forskning og utvikling av kunstig intelligens med internasjonal anerkjennelse.
Norwegian Open AI Lab skal ikke bare gi undervisning i og drive verdensledende forskning på kunstig intelligens og analyse av stordata. Laboratoriet skal også utvikle ny teknologi og nye tjenester innenfor de samme områdene, skriver SINTEF.
Partnerne i Norwegian Open AI Lab bidrar med midler, kompetanse og data. Felles for alle partnerne er at de allerede bidrar med betydelige ressurser til forskning innen kunstig intelligens og stordata ved NTNU.
– NTNU er stolt over å være vertskap for Norwegian Open AI Lab. Med dette kraftsenteret sikrer vi rekrutteringen av dyktige fagpersoner og studenter til fagfeltet. Ved AI-laben utvikles morgendagens teknologi og metoder, samtidig som vi løser dagens utfordringer på tvers av bransjer og bruksområder, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim i pressemeldingen.
– Hvis du fra du er liten hører at jenter ikke egner seg til teknologi, begynner man å tro på det, sier kirurg, gründer og leder for likestillingskampanjen #HunSpanderer, Marie Louise Sunde.
(Møt Marie Louise Sunde under Innovasjonsdagen 2018. InnoMag opplyser om at vi er mediepartner av konferansen.)
Ganske ambisiøs, sjeldent stresset, liker action. Slik vil Sunde beskrive seg selv. Og så er hun veldig engasjert i likestilling.
– Jeg har alltid vært opptatt av rettferdighet, og å stå opp for det man mener er riktig. Og å være bevisst ansvaret man har for andre som kanskje ikke selv kan eller orker å gjøre det. Jeg prøver å leve etter dette, sier Sunde.
Sunde er utdannet lege, jobber som kirurg og har doktorgrad i kirurgi. I våres startet Sunde et selskap sammen med tre kolleger som bruker teknologi og forskning til å øke kjønnsbalansen i næringslivet.
– Jeg er opptatt av mønstergjenkjenning. All problemløsning handler om å gjenkjenne mønstre, identifisere problemer og ha gode validerte løsninger. Det er det samme om det er medisin, likestilling eller annet. Tradisjonelt har kravet for presisjon i den prosessen vært større i medisin fordi feildiagnostisering går direkte utover mennesker. Vi prøver nå å bringe en høyere grad av presisjon og evidensgrunnlag inn i næringslivet når det gjelder kjønnsbalanse. Det er spennende. Teknologi kan ofte gjøre mønstergjenkjenningsprosessen raskere, lettere og mer brukervennlig.
Inspirert av Emma Watson
I 2014 ble Sunde invitert til FN, og var til stede da de lanserte en stor kampanje kalt #heforshe i New York. Der hørte hun skuespiller og Unicef ambassadør Emma Watson holde det som senere har blitt en kjent tale verden rundt.
– Hun avsluttet med ”if not now – when? If not me – who?”, og det ble jeg veldig inspirert av, forteller Sunde. Likestillingskampanjen og emneknaggen #HunSpanderer er sprunget ut av nettopp det.
Hva er det #HunSpanderer ønsker å oppnå?
– HunSpanderer adresserer den ubevisste diskrimineringen, altså hvordan vi vurderer mennesker basert på kjønn, uten å vite det. Ingen er kjønnsblinde, sier Sunde.
Ifølge en undersøkelse utført av Harvard viser resultatene at når en mann presenterer et prosjekt til investorer, sier nesten 70% at det er et godt prosjekt som de vil investere i. Når en kvinne presenterer akkurat samme pitch sier bare 30% at det er et godt prosjekt.
– Vi jobber for å skape oppmerksomhet rundt den ubevisste diskrimineringen og kjønnsstereotypene som hemmer både menn og kvinner, og vi gjør det uten å peke finger. Likestillingsdebatten til nå har i stor grad vært fra kvinner og til kvinner. Vi tror det er viktig å engasjere og inkludere menn i samtalen, sier Sunde.
Ifølge Sunde var det ingen som snakket om ubevisst diskriminering da de startet arbeidet i 2014.
– I kirurgi lærer man tidlig at hvis man ikke har fremgang, må man fortsette å operere et annet sted. Altså man må endre tilnærming hvis man stagnerer. Vi har valgt å tilnærme en gammel problemstilling; kjønns-ubalanse, på en ny måte. Da vi startet var det ingen som snakket om ubevisst diskriminering, det var få som hadde en rund, humoristisk og åpen tilnærming, og det var ikke fokus på viktigheten av å få med menn i diskusjonen. Vi har valgt en ny tilnærming på problemet, og begynner nå å se en ny fremgang. Det er gøy!
Satser globalt
#HunSpanderer fortsetter å skalere kampanjen globalt, og er nå også å finne under emneknaggen #ShesGotThis, med planer om å lansere i USA til høsten.
– Videre skal vi bygge selskapet vårt og jobbe målrettet med næringslivet for å øke kjønnsbalansen der. Vi ser nå en stor vilje til endring, og gleder oss til å ta fatt på dette arbeidet, sier Sunde.
”Jeg tror dette handler mye om kultur og følelse av å ikke passe inn”
Ifølge ODA-nettverkets tall er det kun 17 prosent kvinner i IT-toppledelsen, altså kvinner er underrepresentert i teknologiske yrker.
– Jeg tror dette handler mye om kultur og følelse av å ikke passe inn, mye av det samme som gjelder alle svært mannsdominerte bransjer, sier Sunde.
Hvorfor er dette viktig med flere kvinner i toppledelsen?
– Utvikling av teknologi vil som alt mulig annet være avhengig av kreativitet, visjonær tekning og problemløsning for å være konkurransedyktig. Jo mer sammensatte team man har, jo mer sannsynlig er det at man klarer det.
Hvorfor tror du så få kvinner velger teknologi?
– Det er vanskelig å tilhøre en minoritet, det vet jeg selv som kvinnelig kirurg. Det blir enda vanskeligere når det er en snever stereotypi på hvem som er egnet. Mange vil ikke det i lengden, og faller fra. Så er det fremdeles slik at vi oppdras inn i sterke stereotypier i Norge. Hvis du fra du er liten hører at jenter ikke egner seg til teknologi, begynner man å tro på det. Eller ikke eksponeres i samme grad; i dag finnes for eksempel masse kule teknologiske leker, Lego etc., for gutter, mens jenter ofte får prinsesseleker og bamser.
Gründerlivet
– I dag har vi mye fokus på grundere, og lite fokus på de første følgerne. Gründerhistorier blir aldri en suksess uten de første følgerne, og disse bør få mye mer oppmerksomhet enn de gjør i dag, sier Sunde.
For de som ønsker å starte noe selv; alle ideer er vel ikke like gjennomførbare, bare man jobber hardt nok? Er det ren magefølelse?
– Haha, nei det er jo noen ideer som er mer spektakulære enn gjennomførbare. Min opplevelse er at de fleste gode idéer kommer til på en organisk måte, man ser et behov som må dekkes.
Hvis du identifiserer et problem og har en idé på hvordan det kan løses, sjekk om andre allerede har begynt, mener Sunde. Og hvis noen andre har det så vurder å bli med på deres lag.
– Vi kommer mye lenger hvis ikke alle finner opp hjulet flere ganger. Hvis ingen andre har gjort det, eller gjør det slik du tror er best, så er det bare å kjøre på!
Men, da må man være forberedt på noen ting, sier Sunde og deler det opp i tre punkter:
Globalisering og sosiale medier
Sunde mener at framover vil arbeidsmarkedet forandre seg, og vi vil jobbe tettere med teknologi og AI enn vi gjør i dag. Dette vil gi rom for positive endringer som at mye nitidig analyse- og dokumentasjonsarbeid vil kunne overtas av AI, og gjøre arbeidslivet mer fleksibelt.
– Samtidig tror jeg aldri at menneskenes kognitive kapasitet og kreativitet vil erstattes helt av AI, og her kommer viktigheten av mangfold til å bli enda tydeligere.
“Bedriftene som ikke klarer å tilpasse seg dette, med fleksibilitet, autonomi og mangfold vil bukke under.”
I denne prosessen ligger også en større grad av globalisering, mener Sunde, hvor også landegrenser og bransjegrenser viskes ut sammenlignet med i dag.
– Det betyr helt andre konkurransevilkår og vil tvinge frem politiske endringer i form av skattesystemer, konkurranseregler og enda tettere samarbeid.
– Så tror jeg fortsettelsen av utviklingen av sosiale medier blir spennende. Til nå har det vært et fremskritt for ytringsfrihet i at de tradisjonelle mediene ikke lenger har den samme definisjonsmakten. Men de siste årene ser vi en paradoksal utvikling i at de sosiale mediene har blitt så store at de begynner å presse ut de tradisjonelle mediene, skaper store ekkokamre og gir mulighet til å spre falske nyheter i en helt annen skala. Det er utfordringer som må løses.
Å tenke innovasjon i Norge
– Norge er et lite land, det er gode relasjoner mellom stat, næringsliv og organisasjonsliv og en vellykket velferdsstat, det gir oss gode forutsetninger til å klare omstillinger, sier Sunde.
– Men som med alt annet krever en vellykket omstilling at man gjør endringene før det ”brenner skikkelig på dass”, altså før det strengt tatt er nødvendig.
Sunde forteller at i øyeblikket kan det virke mest drastisk å velge å gjøre en stor endring, og minst farlig å la være å gjøre noe.
– Mens i ettertid viser det seg ofte at de mest fatale avgjørelsene er de man ikke turte å ta.
Abelias Omstillingsbarometer 2018 viser at Norge satser mindre på spisskompetanse sammenlignet med andre land.
I konkurranse med 29 andre land rykker Norge ned fra 13. til 20. plass innen teknologi og IKT-kompetanse i årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer som lanseres under Arendalsuka i dag.
– Dette gjør oss bekymret. Norge har satt i gang en rekke tiltak innen digitalisering, og det skal regjeringen ha skryt for. Men andre land satser mer enn oss, og det er det som må være målestokk, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia i en pressemelding.
Mangler eksperter
Norge ligger på topp i digital bruk i befolkningen, men omfanget av den norske IKT-sektoren og nivået på IT-relatert forskning og utvikling gjør at mange land passerer oss.
– Vi scorer godt på bredde i utdannelsen, men dårlig på spisskompetanse – spesielt innen IKT. Vi er med andre ord jevnt over godt skolert, men mangler ekspertene, sier Haugli.
Abelias Omstillingsbarometer er en årlig rapport som lages av Ny Analyse AS på oppdrag fra Abelia. Den viser hvor forberedt Norge er på en fremtid uten én dominerende råvaresektor (olje og gass) som vekstmotor.
– SSBs beregninger viser at norsk eksport må dobles frem mot 2040 for å opprettholde velferden på dagens nivå. Det er ingen tvil om at omstillingsutfordringen fortsatt er reell i det norske samfunnet, sier Haugli.
Øker innovasjonstakten
Omstillingsbarometeret ble publisert første gang i 2016, og viser hvor godt Norge gjør det på en rekke områder som er viktig for omstilling, målt i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med.
Rapporten følger rundt 100 sentrale indikatorer som er nødvendige for omstilling i Norge. Disse er oppsummert i fire hoveddimensjoner: 1. Humankapital, 2. Entreprenørskap, 3. Innovasjon og FoU, og 4. Teknologi og digitalisering.
– Heldigvis viser rapporten at Norge har økt innovasjonstakten gjennom oljekrisen. Vi rykker opp sju plasser fra 15. til 8. plass fordi vi gjør det bedre på både markeds-, produkt- og prosessinnovasjon. Dette kan sees i sammenheng med at næringslivet har økt sin investering i forskning og utvikling (FoU) betydelig, sier Haugli.
Svekket offentlig FoU
Samtidig går offentlige investeringer i FoU ned, og her faller Norge fra en 4. til en 7. plass.
– Dette er et faresignal. Vi vet at offentlige FoU-investeringer ofte bidrar til økte FoU-investeringer i næringslivet. Når offentlige investeringer går ned, kan det virke negativt på næringslivets innsats – og dermed også på innovasjonstakten, sier Haugli.
Selv om Norge er gode på industriklynger, henger vi etter på samarbeid mellom bedrifter og akademia.
Økt offentlig digitalisering i Norden
De siste årene har det generelle bildet har vært at norske forbrukere er i verdenstoppen i bruk av teknologi, at næringslivet henger godt med, men at offentlig digitalisering henger langt etter. Omstillingsbarometer 2018 viser at Norge gjør det bedre på offentlig digitalisering, og går blant annet opp fra 18. til 14. plass på FNs rangering eGovernment Development.
– Dette er vi glade for, men vi skal være forsiktige med å lene oss tilbake eller slippe jubelen løs. Både Sverige, Finland og Danmark er blant de seks beste landene, og sistnevnte hopper opp fra 9. til 1. plass. Målet må være at vi også er verdensledende, sier Haugli.
Denne uka arrangeres den årlige Arendalsuka. Og med over 1000 arrangementer fordelt over seks dager, kan den være vanskelig å finne frem i jungelen av foredrag, samtaler, konserter og workshop-er. Her er ti arrangementer vi mener du bør få med deg på Arendalsuka hvis du interesserer deg for innovasjon, næringsliv og gründerskap.
(Alle hovedarrangementer, deriblant alle partilederdebatter, vil bli streames live på arendalsuka.no/live.)
1. Innovasjonsekspertene i offentlig rom – Slik lykkes de
Ruter og skattedirektoratet sitter i førersetet hva gjelder innovasjon i offentlig sektor. En av grunnene til at de leverer god brukerorientert innovasjon er nettopp det at de har erfart hvordan det kan gå galt, veldig galt, når innovasjonsprosessene kjører seg fast. Hør ledere i Ruter og Skatteetaten fortelle hvordan komme i gang med innovasjon, brukerorientering, samskapning og digitalisering. Hør eieren av Gründerhuset 657 fortelle hva den hemmelige ingrediensen i vellykkede koblinger mellom start-ups og offentlig sektor er.
Eirik Wold (tidligere NRK) leder samtalen.
Tid: Tirsdag 14/8, kl. 08.30 – 09.30.
Sted: Torvgata 7
Vil bli streamet: Nei
2. Den digitale kommune
Vi hører om kunstig intelligens, helseteknologi, sosiale roboter og andre digitale muligheter som kan gjøre innbyggernes hverdag enklere og velferdstjenester mer effektive. Potensialet for samfunnsnytte og økonomisk gevinst er enormt, men er basert på intensiv bruk av personopplysninger. Hvordan kan kommunene utnytte disse mulighetene på en måte som ivaretar grunnleggende rettigheter for hver av oss?
Debattleder: Terje Svabø
Tid: Tirsdag 14/8, kl. 09.30 – 11.00.
Sted: Arendal Kino
Vil bli streamet: Ja
3. Innovatørene kommer
Smarte Byer inviterer innovatører til å komme med sine ideer. Hit kan du komme hvis du har en ide, og trenger hjelp til videreutvikling av ideen, eller hvis du har et ferdig produkt du vil vise frem. Det vil være konkurranse hvor vinneren får en tur til Smart City Expo World Congress i Barcelona i november.
Tid: Tirsdag 14/8 kl. 11.00 – 13.00.
Sted: Eureka Kompetanse
Vil bli streamet: Nei
4. Nye Innovasjonsdistrikter – Hvordan sikre næringsvirksomhet rundt Oslos sterkeste kunnskapsmiljøer?
NHO Oslo og Akershus, Oslo kommune og Universitetet i Oslo inviterer til førlansering av Oslos nye «innovasjonsdistrikter». Debatten handler om hvordan innovasjonsdistriktene skal bidra til økt verdiskaping, fornyelsen av norsk arbeidsliv og flere fremtidsrettede arbeidsplasser i Oslo-regionen.
Området rundt Gaustad/Blindern pekes på som «Oslo Science City» og området rundt Økern som «Innovasjonsdistrikt Hovinbyen». I disse byområdene knyttes bedrifter tettere til undervisning og forskning, og det tilrettelegges for innovasjon og nye måter å samarbeide på.
Innovasjonsdistriktene er under utvikling, og aktørene trenger innspill. Arrangementet avsluttes med samtale i panel og med salen om:
Hvordan trekke næringslivet til kunnskapsmiljøene
Hvordan få mer verdiskapning ut av forskning?
Hvordan bygge enda sterkere samhandling og samarbeid mellom kunnskapsmiljøer og bedrifter i et innovasjonsdistrikt?
Tid: Tirsdag 14/8 kl. 12.30 – 13.45.
Sted: MØR Biffhus
Vil bli streamet: Nei
5. Hvordan starte og drive bedrift
Går du med en gründer i magen? Fersk i næringslivet? Da er dette miniseminaret “Starte og drive bedrift-arrangementet” for deg.
Her får du treffe fagfolk som kan hjelpe deg til en enklere, raskere og tryggere start. Det gir også en fin arena til å bygge nettverk.
Her møter du:
Innovasjon Norge – Fra idè til marked
• Altinn – Den nasjonale portal for digital dialog og bedriftsveiledning
• Norid – Domenenavn, nøkkelen til en digital identitet
• Brønnøysundregistrene – Valg av selskapsform, e-stiftelse, registrering
• Patentstyret – Patent, varemerke og design
Tid: Tirsdag 14/8 kl. 12.30 – 15.00
Sted: Clairon Hotel Tyholmen
Vil bli streamet: Nei
6. Omstilling: Norge i grønt, hvitt og blått
Hvordan skal vi skape de nye, grønne arbeidsplassene som skal sikre fremtidens velferdsstat?
Verdens klima er i endring. Det får stor betydning for deg og meg, for næringslivet og for offentlig virksomhet. Kommunene må tilpasse seg et annet klima, næringslivet må jobbe fram smarte, grønne løsninger, og det offentlige må bruke sine inntekter mer effektivt. Inntektene fra olje og gass kommer ikke til å dekke kostnadene ved velferdsstaten i framtida, så hva skal næringslivet satse på for å skape nye arbeidsplasser og ny verdiskaping her i landet?
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen deler ut Forskningsrådets innovasjonspris under arrangementet.
Debattleder : Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten
Tid: Tirsdag 14/8 kl. 13.30 – 15.00.
Sted: Arendal Kino
Vil bli streamet: Ja
7. Offentlige anskaffelser – Innovasjonsmotor
Hvordan kan offentlig sektor omstille seg med de pengene de uansett skal handle for? Er det mulig å bruke anskaffelser som strategisk omstillingsverktøy? Hva er barrierene for å få til dette? Finnes det noen gode tiltak for å gjøre dette enklere, både for virksomhet og leverandør?
Det blir historier fra bedrifter og offentlige virksomheter, analyse fra organisasjonene bak Leverandørutviklingsprogrammet, og oppsummering av statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (NFD).
Tid: Onsdag 15/8 kl. 08.30 – 09.45.
Sted: MØR Biffhus
Vil bli streamet: Nei
8. Innovasjonsdebatten – Slik skal Norge AS holde hodet over vann med en innovasjonstakt på høygir.
Norge er inne i en stor moderniseringsprosess med digitalisering, automatisering og en rekordhøy innovasjonstakt. Offentlige aktører må ha en høy omstillingsevne og være med i det digitale kappløpet, ellers faller vi av lasset. For at dette skal bli mulig, er det offentlige avhengig av et nært samarbeid med private aktører, fordi de selv ikke besitter tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse i et hvert tilfelle. Samtidig må det offentlige ta hensyn til prosess, styringsparametere og utfall på en annen måte enn private aktører. Disse private aktørene står til gjengjeld klare til å støtte det offentlige i denne balansegangen.
Tid: onsdag 15/8 kl. 10.00 – 11.00
Sted: Madam Reiersen
Vil bli streamet: Nei
9. Finanslunch: Har vi nok kunnskap og innovasjonskraft?
Har den norske finansnæringen kunnskap og innovasjonskraft til å møte utfordringer som ligger like rundt hjørnet? Institutt for strategi på Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra Finansforbundet levert tre rapporter som har analysert utviklingen i antall sysselsatte, verdiskapningen og produktivitetsutvikling i den norske finansnæring fra 2002 til 2015. Finansforbundet har gjennom dette arbeidet ønsket å hente inn mer kunnskap om finansnæringens betydning, rolle og fremtidige muligheter.
Professor Torger Reve fra BI og Ole Jakob Ramsøy fra Emendor vil legge frem funnene i den siste nye rapporten.
Tid: Onsdag 15/8 kl. 11.00 – 13.00.
Sted: Clairon Hotel Tyholmen.
Vil bli streamet: Nei
10. Gründerfrokost: Hvordan tette oppstartsgapet?
Skal velferdsstaten være bærekraftig på sikt, må norske gründere skape tusenvis av bedrifter hvert år frem mot 2040. Hvordan skal vi klare det?
Norge vil ifølge Perspektivmeldingen ha et underskudd på 50 milliarder i statsfinansene i perioden 2030-2040. DNB har regnet på hva dette betyr for behovet for nyskaping i norsk næringsliv.
Skal vi lykkes, trenger vi en dugnad mellom gründere, investorer og myndigheter. Hvordan tetter vi oppstartsgapet?
Tid: Torsdag 16/8 kl. 08.00 – 09.00
Torvgata 7
Vil bli streamet: Nei
OM ARENDALSUKA:
Arendalsuka arrangeres for sjette år på rad, og er en stor nasjonal arena hvor akører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Uka trekker flere tusen mennesker hvert år og har i år nærmere 1100 arrangementer fordelt utover en uke over hele Arendal. Arendalsuka er gratis og åpent for alle.
Robotene er allerede mer intelligente enn oss mennesker på flere områder, og frykten for at de vil ta over verden er for mange stor. Vil teknologien gjøre ”Ola og Kari Nordmann” arbeidsledig? Og hva må legges til rette for at vi skal sikre at vi optimaliserer fordelene ved kunstig intelligens og minsker skadene som eventuelt kan oppstå?
( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi fem forskjellige eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover. IoT med Hege Skryseth i kongsberg digital kan du lese HER. Big Data med Kjetil Kalager i Affecto kan du lese HER).
For mange er roboter og kunstig intelligens det samme. Begrepet robot ble opprinnelig kun brukt om fysiske maskiner som kunne utføre fysisk arbeid. De var tilsvarende vår egen fysiske kropp som kan bevege seg, og som er styrt av hjernen.
– Etter hvert har styringssystemene til robotene blitt mer avanserte og selvstendige i form av at de kan lære å gjøre oppgaver på egenhånd. De er blitt mer intelligente, forklarer Jim Tørresen som leder forskningsgruppen for Robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo.
Men er roboter og kunstig intelligens det samme?
– Jeg oppfatter at evnen til å lære og forbedre sin egen oppførsel gjennom kunstig intelligens har ført til at noen har tatt i bruk robot-begrepet også om programvare som kan lære. Det snakkes om aksje-roboter som foretar automatisk handel med aksjer, altså noe som i sin helhet foregår uten mekanisk bevegelse. Da blir det samtidig et uklart skille mellom slike typer «roboter» og kunstig intelligens.
Forskjellige typer intelligens
På mange områder overgår kunstig intelligens allerede den menneskelige intelligensen. Dette gjelder for eksempler i regning med tall og i dataspill.
– Det som likevel er begrensningen, er at kunstig intelligente programmer er svært spesialiserte. De trenes til å løse et avgrenset problem, og hvis de settes til å løse andre problemer, gjør de det ofte ikke så bra. Vi mennesker derimot er langt mer generelt intelligente. Systemene er i dag også ganske lite forutseende i kontrast til oss mennesker. Det er disse områdene forskere nå ønsker å forbedre innenfor dette feltet.
Tørresen tror kunstig intelligens vil gjøre våre teknologiske omgivelser stadig mer hjelpsomme og tilpasningsdyktige fremover.
– Bak neste sving kommer førerløse biler. De vil gjøre livene våre lettere og tryggere for oss. Kanskje påvirkes også miljøet positivt ved at vi får mer effektiv transport.
Roboter vil også kunne hjelpe eldre som bor hjemme, og gi dem mer selvstendighet og økt trygghet ved bruk av sensorteknologi, noe Tørresen og teamet ved Universitetet i Oslo ser på i prosjektet Multimodal Elderly Care Systems (MECS), som finansieres av Norges forskningsråd. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med eldre brukere og dreier seg om hvordan en mobil robot kan fungere som en automatisk trygghetsalarm.
Erstatter menneskelig arbeidskraft
En studie utført av Mckinsey Global Institute i 2017 viser at opptil 800 millioner jobber risikerer å forsvinne innen 2030 grunnet automatisering.
Mange frykter at robotene vil ta over jobbene våre. Hvor reel er denne frykten?
– Dette er et spørsmål det er vanskelig å gi et klart svar på. Automatisering har så langt stort sett hatt positive effekter og bidratt til at arbeidsmiljøet har blitt bedre. Mennesker trenger nå å gjøre færre rutinejobber, og jobbene har blitt mindre arbeidskrevende. Roboter har utvilsomt gjort det lettere å produsere varer da de kan gjøre strukturerte og gjentakene operasjoner langt mer effektivt – og det uten å bli verken trøtte eller lei.
Tørresen mener også at teknologien har gjort det mulig for flere med begrenset kompetanse og opplæring å gjøre mer krevende jobber.
– Det vil framover gjøre at omskolering potensielt blir lettere for dem som i dag er i jobber som teknologiutviklingen vil fase ut. Tidligere har frykten vist seg å være ubegrunnet, siden antall jobber i samfunnet snarere har blitt flere enn færre. Hva fremtiden vil bringe er uavklart, men det vil utvilsomt kreves mindre innsats av oss ettersom vi øker graden av automatisering.
Roboter – en fare for menneskeheten?
Flere ledende tech-profiler, inkludert Bill Gates, Steve Wozniak og Elon Musk frykter at kunstig intelligens vil kunne utgjøre en fare for menneskeheten. Sistnevnte uttalte allerede i 2014 under et foredrag på M.I.T. at kunstig intelligens sannsynligvis var den største trusselen menneskeheten sto overfor i dag, og sammenliknet utviklingen av teknologien med ”å kalle på demonen”.
For å forhindre en fremtid der robotene tar over, har derfor Musk gründet oppstartsselskapet Neuralink Corp som jobber med å koble sammen biologisk intelligens med digital intelligens. Måten dette kan gjøres på, er ifølge han, å implementere et lag med kunstig intelligens ved hjelp av små elektroder i hjernen og på denne måten gi mennesker evnen til å nå et høyere funksjonsnivå.
Tørresen tror derimot at elektronisk sikkerhet kommer til å bli en langt større utfordring i fremtiden enn at systemene selv vil ta kontroll, og bevisst iverksetter uønskede hendelser.
– Det ligger samtidig en utfordring i det å bestemme hvor mye autonomi en robot skal gis, og i hvilken grad ulike autonome systemer sammen skal kunne ta avgjørelser uten menneskelig innblanding. Men dette vil ikke bare bli opp til designere å avgjøre, men også opp til politikerne å regulere.
– Jeg anser at den største utfordringen knyttet til teknologiene vi omgir oss med i dag, er å beskytte datasystemer mot at uvedkommende får tilgang og tar kontroll over systemene eller misbruker informasjon. Dermed blir elektronisk sikkerhet et sentralt begrep i teknologiutviklingen. Vi vil i fremtiden ikke bare forholde oss til data som kan feile og misbrukes, men også fysiske roboter og andre teknologier som beveger seg i vår nærhet. Innføringen av selvkjørende biler er et godt eksempel på at teknologiutviklingen også må være opptatt av en annen type sikkerhet, nemlig fysisk sikkerhet. Her vil det også trenges god elektronisk beskyttelse mot misbruk fra andre, samtidig som systemene må ha gode sanseegenskaper når de befinner seg fysisk nærmere oss enn hva de gjør i dag.
Vinnerne av Innovasjon Norges årlige gründersamling for unge vil produsere og selge møbeltekstiler laget av havplast til møbelfabrikker.
Laget, som består av Marit Trøen fra Bø, Othea Vikse fra Haugesund, Vidar Hansen Nekstad fra Hemne og Saranjan Anpalagan fra Oslo får fortsette gründerreisen når de setter kurs for tech- og oppstartbyen London.
-For fem dager siden hadde jeg aldri møtt disse menneskene. Nå vil vi starte selskap sammen, sier Anpalagan i en pressemelding.
Vil utvikle produkter som utgjør en forskjell
Temaet for årets Emax var bærekraft, og samtlige av bedriftsideene svarte på et eller flere av FNs bærekraftmål.
Vinnerlaget vil hente plast fra organisasjoner som samler inn plast fra havet og ønsker å kvitte seg med den. Plasten skal gjøres om til møbeltekstiler og selges til møbelfabrikker.
-Møbeltekstil blir vasket i mye mindre grad enn klesstekstil, og derfor er dette en mer bærekraftig gjenvinning av havplast enn når den brukes i syntetisk klesproduksjon, der mye av plasten forsvinner ut i havet igjen som mikroplast når klærne vaskes, forklarer Vikse.
Ifølge juryen, som består av representanter fra Innovasjon Norge, Start Norge og Future Leaders, har laget utviklet en idé og plan for videre utvikling som fremstår som unik og konkret.
-Vi har tro på teamets forretningsidé. Teamet har gjennom dagene med bedriftssimulering vist en kontinuerlig utvikling og forbedring, og de har hatt kontakt med både potensielle kunder og samarbeidspartnere. Vi tror det finnes et betalende marked for løsningen, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har lange tradisjoner og solid kompetanse innen møbeldesign- og produksjon. Bedriftsidéen kan ta denne tradisjonen i en enda mer bærekraftig og moderne retning.
Får prøve seg som gründere
83 deltakere har fullført Innovasjon Norges årlige gründercamp for unge mellom 18-25 på Lillehammer. I løpet av fire intensive dager blir deltakerne utfordret til å utvikle bedriftsidéer, lage forretningsplaner, og presentere løsningene sine foran et jurypanel. De deltar også på foredrag om mangfoldsledelse, bærekraft og merkevarebygging, og får høre om reisen til andre unge gründere som nå leder egne, suksessfulle selskap.
-De som samles her på Emax brenner for entreprenørskap og innovasjon, enten de ønsker å jobbe med å videreutvikle eksisterende bedrifter eller starte eget selskap. Vi prøver å gi dem noen av de erfaringene og egenskapene de kan bruke på veien videre, og ikke minst selvtilliten og troen på at det er mulig, sier direktør for Gründere og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge Pål T. Næss.
Halvparten vil starte egen bedrift
Dette er 7. gang Innovasjon Norge arrangerer Emax. Omtrent halvparten av de som har deltatt på tidligere samlinger har startet eller vært involvert i etableringen av en gründerbedrift, ifølge en undersøkelse som ble utført på vegne av Innovasjon Norge i 2015.
-Det er lange og krevende dager, men jeg er imponert over engasjementet, motivasjonen og innsatsen til de som er her. Hvis det er disse ungdommene som skal lede Norges fremtidige, internasjonale selskap så tror jeg vi er i gode hender, sier Næss.
Vinnerlaget får en reise til London sammen med vinnerne av den svenske versjonen av Emax. Reisen blir gjennomført i løpet av høsten.
Ingen tvil om at uka har bydd på oppturer – dansen på verdens børser fortsetter og Oslo Børs klatret nok en gang til topps. Det samme gjorde kursen på Apple, – selskapet som i 1998 var en uke unna konkurs, ble denne uka verdens første selskap som er verdt mer enn én billion dollar. Steve Jobs ånd hviler fortsatt over selskapet, og vi tror han ville tatt seg en velfortjent svingom i graven.
Det er også lov å anta at Ola Elvestuen, landets miljøvernminister, tok seg en svingom denne uken da han giftet seg på nytt og klarte å provosere landets bønder med ulvefigur på bryllupskaka. I og med at han også er mannen som er satt til å lose gjennom rovdyrforliket på Stortinget, må det være lov å gratulere Elvestuen med Trump-aktig opptreden, for ikke å kalle det et «trump i klaveret». Samtidig er det lov å stille spørsmålet om PR-rådgiverne hans denne kvelden kanskje var koblet direkte til barens tappekran?
Ellers går sikkert også valsen videre for en av Ernas andre ministre, som slik vi ser det for lengst burde besøkt Specsavers etter å ha utvist særdeles dårlig gangsyn. Det er jo godt gjort å klare å danse i utakt med hele nasjonen, og det overrasker oss at ikke Erna og Siv innser at dansen burde vært over. Vi er blant de som synes det er beundringsverdig at Erna gir sine ministre muligheten til å tabbe seg ut, og innser at vi i pressen av og til er vel raske til å lukte minister-blod i gatene. Likevel, når det gjelder Sandbergs valg av Ad hoc-feriested, sliter vi med å finne noen med IQ over skonummer-størrelse som synes at landets fiskeriminister bør vernes.
Realiteten er snarere at Sandberg i denne saken her beviser at menn i forelskelsens rus sjelden har blod nok til å tenke med begge hoder.
Ukas minst ettertraktede jobb må være rollen som fiskeriministerens PR-rådgiver.
Ellers har uka vært preget av at landets PR-avdelinger girer opp til neste ukes Arendal-hysteri. Det hele har for lengst blitt en arena der lobbyister, politikere og næringslivsledere møtes i en runddans av debatter, innlegg, kampanjer og slosskamper for særinteresser. De fleste av dem har til felles at de ønsker seg litt mer enn alle de andre, – og når vi i tillegg har politikere som gjerne danser med når PR-ekspertene blåser i gang sine godt organiserte kampanjer, skal det bli spennende å se hva som blir årets slager i sørlandsidyllen Arendal. NHOs innspill om å fjerne selskapsskatten viser i hvert fall at selv de beste lobbyistene av og til deler tanker tenkt ut rundt tappekranen. Vinner gjør uansett alle med tappekran og overnattingsmuligheter!
Vi i InnoMag brenner for endringsagenter, innovative virksomheter og nye arbeidsplasser og er på lag med alle de som mener at det skal lønne seg å skape verdier. Vi gleder oss derfor over at Norge i 2018 omfavner entreprenørskap i en helt annen grad enn da undertegnede første gang startet opp på 90-tallet, og dagens Millenium’ere leder an.
På vegne av både Millenium’ere og alle oss andre sender vi noen varme tanker til de som skal skape verdiene fremover. Derfor ser vi også absolutt verdien av møteplasser som Arendalsuken, men advarer mot at det blir for mange som sloss for det bestående og for få som sloss for morgendagen.
Ukas innovasjonsblomst går til alle de som faktisk bidrar til reell omstilling, ikke kun bidrar til å danse rundt bestående gullkalver.
Etter at gründeren kom med sjokk-meldingen, steg aksjene med 7 %.
Det var på Twitter at den kontroversielle gründeren bestemte seg for å komme med nyheten om at han vurderer å trekke selskapet fra børs.
Til sine 22.3 millioner følgere skriver han at han vurderer det dersom verdien per aksje stiger til 420 dollar. I skrivende stund ligger aksjene på 379 dollar.
Am considering taking Tesla private at $420. Funding secured.
I en pressemelding samme dag skriver han at en av grunnene til hvorfor han vurderer å ta Tesla av børs, er at de store svingningene i aksjeprisen ikke er bra for selskapet.
– Ettersom vi er et offentlig selskap, er vi utsatt for store svingninger i aksjeprisen som kan være svært distraherende for alle som jobber i Tesla og for alle aksjeholderne.
Han mener også at de kvartale børsrapportene gjør at selskapet ofte blir tvunget til å ta kortsiktige avgjørelser istedenfor langsiktige.
Han presiserer at alle Tesla-aksjeholdere har et valg dersom selskapet blir privat – de kan enten velge å beholde aksjene og bli en del av det private selskapet eller selge de for 420 dollar per stykk. Dersom han velger å trekke selskapet fra børs, vil eierne fortsatt ha mulighet til å selge sine aksjer ca. hver sjette måned.
Han skriver videre at han håper alle aksjeholderne velger å beholde aksjene sine.
My hope is *all* current investors remain with Tesla even if we’re private. Would create special purpose fund enabling anyone to stay with Tesla. Already do this with Fidelity’s SpaceX investment.
Gründeren eier per dags dato ca. 20 % av selskapet og skriver at han ikke har noen intensjoner om å anskaffe seg en større del dersom ikke selskapet forblir børsnotert.
Hvorvidt Tesla blir tatt av børs elller ikke, vil bli avgjort ved avstemning blant aksjeholderne.
Ulovlig
Ifølge en advokat som Business Insider har snakket med, er Twitter-annonsering svært kontroversielt.
– Når du annosnerer prisen på denne måten, lukter det forsøk på manipulasjon av markedet lang vei. Hvis noe av det han har twitret viser seg å ikke være sant, kan det få konsekvenser. Det er overraskende at en sjef velger å dele slik informasjon på denne måten, sier han.
Big Data handler om innovasjon og om smartere produkter og tjenester, sier Big Data-ekspert Kjetil Kalager i Affecto. Men i hvor stor grad er Big Data allerede til stede i livene våre, og på hvilken måte vil den være med på å forme fremtidssamfunnet?
( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi fem forskjellige eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover.)
Hypen rundt Big Data har vart i årevis – i følge New York Times-skribent Steve Lohr var 2012 “gjennombruddsåret” der begrepet tok steget fra teknologisirkler og ut i mainstream-bevisstheten. Nå støter vi på det overalt det er snakk om blant annet skreddersydd markedsføring, prediktiv analyse og brukeratferdsanalyse. Helt grunnleggende handler det om å ta i bruk smarte software-algoritmer for å nyttiggjøre seg av de voldsomme informasjonsmengdene man finner online.
Mer aktuelt enn noensinne
I følge Kalager er det tre grunner til at Big data i dag er mer aktuelt enn noensinne.
– For det første finnes det flere og flere sensorer som samler data fra alt omkring oss. Ikke bare genererer smarttelefoner mye data, men din bil, ditt hus, din klokke, ditt nye kjøleskap, din togreise, din arbeidsplass – alt genererer data som kan utnyttes, forteller han.
I en verden der så godt som alle gjenstander er koblet på nett og samler inn data om atferden din, dukker det opp et vell av muligheter til å skape verdi av informasjonen. Big Data utgjør en avgjørende del av potensialet i IoT-teknologien.
– For det andre er teknologien i dag både bedre og billigere enn for bare noen få år siden. Trådløse sensorer på størrelse med frimerker koster nesten ingenting, og data kan lagres i skyen til en billig penge. Men det aller viktigste er alt har blitt enklere. Algoritmer og visualiseringer kan bygges automatisk med nye verktøy. Man må ikke nødvendigvis ha doktorgrad i statistikk for å komme i gang, fortsetter Kalager.
Den tredje grunnen han trekker frem har med våre egne forventninger å gjøre. Det er rett og slett en nødvendighet å ta i bruk Big Data for å tilfredsstille våre krav til spesifikk og brukertilpasset informasjon, mener han.
– Samfunnet forventer at data brukes smartere. Vi vil ha oss tips om filmer vi liker. Vi vil ha råd om vår økonomi som er tilpasset vår livssituasjon. Vi vil vite hva som er den beste beslutningen i vårt arbeid. Vi vil ha det nå og med en gang. Da trenger vi Big Data – store datamengder som viser oss veien.
Tidlig fase
Selv om enkelte bransjer – som bank og finans – har benyttet seg av Big Data lenge, er vi fortsatt i en veldig tidlig fase når det kommer til bruk av teknologien, mener Kalager.
-Bankene bruker avanserte scoringsmodeller for å bestemme hvem som får lån og ikke, og for å vurdere risiko. Varehandelen og særlig nettbutikkene begynner å bli flinke. En del bedrifter bruker riktignok teknologi til å forstå hva som er årsaken til kundefrafall eller hvorfor vi har et vedlikeholdsetterslep, men det er fremdeles et stort potensiale for nesten alle bedrifter. Bruken er ikke særlig avansert.
På spørsmål om hvor han ser for seg at teknologien vil ha størst nytteverdi, peker han ut et par områder:
-Driver din virksomhet med mennesker, risikovurderinger eller prosesser, finnes det gode eksempler på at Big Data gir resultater. Også det å kunne bytte ut deler ved behov heller en å ha periodisk vedlikehold vil ha stor verdi.
Hemmeligheten ligger i å bruke data du allerede har og gjøre grundige analyser for å forstå din egen bedrift, mener Kalager:
-Deretter bør du ta vare på annen informasjon som samles inn og gjerne åpne for å samle inn mer data fra andre kilder som sosiale medier, kundeprat, spørreundersøkelse, sensorer og så videre. Så må du finne de områdene hvor ny data kan gi ny verdi og bygge produkter og tjenester omkring dette.
Glad for nytt EU-regelverk
Etter å ha bodd noen år i andre deler av verden blir Kalager alltid overrasket over hvor tungvint mye er i utlandet. Dette gir perspektiv på hvor mye teknologisk utvikling – og med den Big Data – vil kunne forme fremtidshverdagen.
Kalager fremstår som en utpreget teknologioptimist når han snakker om endringene som ligger foran oss:
-Livene våre endres hele tiden av teknologien uten at vi tenker særlig over det. I Norge kan du for eksempel betale regninger på din telefon, på dagen. I andre land må du møte opp i den banken som skal ha betalingen, og transaksjonen tar mange dager. Med nye teknologier som blockchain, blir også dette utfordret. I fremtiden vil transaksjoner bli sikrere, raskere og billigere. Teknologiske endringer vil påvirke omtrent alt rundt oss. Som et resultat vil våre jobber endres, vår helse forbedres, våre sosiale liv bli annerledes og måten vi reiser på forandres.
Han er likevel bevisst på utfordringene som følger fremvekst av ny teknologi, og forteller at han er glad for de nye EU-reguleringene som kommer i år.
-Vi må sørge for at vi ikke får et samfunn hvor det ikke finnes privatliv. Bevisstheten om hvordan persondata brukes og lagres gjør at mange bedrifter må tenke helt nytt. Samtidig; når de blir nødt til å få oversikt over sine kunder og ansatte, får de også verktøy for å levere bedre produkter og tjenester.
Også fremferden til de store, internasjonale tech-selskapene er noe vi må være oppmerksomme på, mener Kalager.
– Jeg liker ikke at store aktører som Google, Facebook, Apple og Amazon ikke tar samfunnsansvar og ikke bidrar til fellesskapet. Riktignok er de store selskapene gode på teknologi, men når de utkonkurrerer etablerte aktører fordi de ikke betaler skatt, da må vi sette foten ned.
Apple har skrevet historie, Facebook har startet de første interne testene av sin nye dating-app og New York har fått sine aller første e-sykler. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
1. Apple går inn i historiebøkene som det første selskapet til å ha en markedsverdi på én billion ( 1012) dollar.
7. Det ryktes at Apple kommer til å lansere tre nye Iphoner til høsten. Foreløpig har ikke selskapet gått ut med noen detaljer, men flere spekulerer i at det kommer til å komme en Iphone i “super size”, én iPhone i billigversjon og én med tre bakkameraer.
Syv av ti nordmenn er bekymret for hvordan bedrifter bruker persondataene som de samler inn. Ni av ti sier det er viktig at bedriften informerer om hvordan persondata brukes, men bare en av tre har tillit til at bedriftene gjør dette på en god måte. Lavest tillit har vi til plattformselskaper som Airbnb og Uber.
– Undersøkelsen viser at det er et stort gap mellom forbrukernes syn på hvor viktig det er å holdes informert om hvordan bedrifter bruker persondata, og hvor godt bedriftene faktisk informerer om dette. Tillit er fundamentet i enhver relasjon, og oppnås ved at bedriften er transparente og opptrer på en troverdig måte, sier Christian Schøyen, country manager i Tieto Norge i en pressemelding.
I undersøkelsen, som er gjennomført av SynoInt på vegne av Tieto, ble det stilt et åpent spørsmål til over 2 000 personer i Norge, Sverige og Finland om deres holdning til å dele persondata med bedrifter, og resultatet viser at et flertall er negative til dette. Undersøkelsen viser også at befolkningen i Norge har lav tillit til datahåndteringen hos bedrifter – syv av ti nordmenn er bekymret for hvordan selskapene bruker de personlige opplysningene de innhenter, mens tilsvarende tall er 76 prosent i Finland og 60 prosent i Sverige.
Nordmenn mer skeptiske til å dele persondata Undersøkelsen viser at nordmenn gjennomgående er mer skeptiske til å dele persondata enn svensker og finner (40 prosent av nordmenn er negative til å dele persondata, sammenlignet med 27 prosent i Sverige og 26 prosent i Finland). Resultatene viser dessuten at nordmenn stiller høyere krav til selskaper enn svensker og finner, og at nordmenn har lavere forventninger til at bruk av persondata vil gi bedre kjøpsopplevelser enn svensker og finner.
Yngre er både mer kritiske – og mer positive Rapporten viser også at den yngre og eldre delen av befolkningen er enig i at det er viktig at selskapene informerer dem om hvordan persondataene brukes. Respondentene i alderen 18-35 år er mer positive til å dele persondata enn de over 36 år. Et klart flertall av unge mener dessuten at bedriftene er gode til å informere om bruken av persondata, mens mange eldre mener at bedrifter er dårlige til å informere.
– Yngre mennesker er generelt mer kunnskapsrike om nettbasert integritet, og er også mer kildekritiske. De er også mer teknologisk kompetente enn den eldre delen av befolkningen, og vet hvordan de skal beskytte personlig informasjon på nettet. Dette betyr også at de er mindre skeptiske til bedrifters bruk av persondata, så lenge bedriften ikke misbruker dem, sier Schøyen.
Lav tillit til plattformselskaper som AirBnB og Uber Undersøkelsen viser også at befolkningens tillit til ulike bransjer varierer. Respondentene vurderer det som viktigst å vite hvordan persondata brukes av selskaper innen bank- og helsetjenester. Dette er også bransjene som folk i Norden anser som best til å informere om hvordan de bruker personopplysningene som samles inn. I bunnen finner vi såkalte plattformselskaper som for eksempel Airbnb og Uber.
– At banker og helsetjenester vurderes som best i klassen til å håndtere persondata er naturlig, gitt mengden sensitiv informasjon de håndterer. Det er sannsynligvis også derfor folk føler at de er godt informert om bruken av dataene, da de er mer interessert og bekymret for hvordan den brukes, sier Schøyen.
Om undersøkelsen Undersøkelsen ble utført av SynoInt på det norske, svenske og finske markedet i perioden 14-18. april 2018, og det ble totalt utført 2 007 intervjuer. 501 nordmenn ble intervjuet, hvorav 62 prosent oppga å bo i by, og 38 prosent oppga å bo utenfor by.
På lista finner man blant annet norske Unacast og Iris AI.
Business Insider har snakket med en rekke investorer i søken etter å finne ut hvem de mener er Nordens “hotteste” oppstartsbedrifter akkurat nå.
Resultatet ble en liste på 31 oppstartsbedrifter fra de fire nordiske landene. På listen kom fem norske, tretten svenske, seks danske, og syv finske startups med.
Blant de norske oppstartsbedriftene, finner du green-tech selskapet Choose, Huddly, som produserer smartvideokameraet med samme navn, Iris AI, som bygger en kunstig intelligens for forskningsmateriell, innholds-softwareselskapet Sanity og BigData-plattformen Unacast.
Unacast og Iris AI har begge tidligere også kommet med på InnoMag sin årlige kåring av 50 av Norges mest innovative startups. I tillegg ble Iris AI kåret til én av verdens 10 mest innovative AI selskaper av FAST Company i fjor.
– I 2020 begynner vi å nærme oss en Iris Artificial Intelligens (AI) som såvidt har begynt å pusle sammen bitene, og finne løsninger på spesifikke problemer på tvers av fag. AI-feltet kommer til å ha enorm fremvekst de neste årene, og fortsetter vi å ligge i teten, så vil vi være forundret over resultatene, sa Brede da InnoMag intervjuet henne sist gang.
Listen over de 31 mest ettertraktede oppstartsbedrifter:
Forretningsutvikler Fredrik Dehli i Oslo Business Forum. Fotograf: Eirik Bryhn Jacobsen.
– Vi ønsker å løfte norske startups gjennom å skape en arena hvor de får mulighet til å treffe beslutningstakere som fort kan vise seg å bli deres første kunde. I tillegg vil de få mulighet til å treffe investorer, markedsføre produkter/tjenestene sine og utvide nettverket sitt, sier forretningsutvikler i Oslo Business Forum, Fredrik C. Paulshus Dehli.
(Vi opplyser om at InnoMag er mediepartner av konferansen.)
Startup villagen vil være en del av det flere tusen kvadratmeter store opplevelsessenteret forumet bygger i forbindelse med deres neste konferanse ”The Future of Technology and Sustainability’”. Konferansen vil være en del av Oslo Innovation Week som går av stablen siste uken i september.
– For å takle de store endringene og omstillingene, må Norge videreutvikle et bærekraftig startup-miljø for å kunne skape nye innovative bedrifter. Dette vil bidra til å gjøre Norge mer konkurransedyktig i den nye digitale æraen, sier Dehli.
Oppstartsbedriftene vil få muligheten til å treffe ca. 3000 deltakere, primært ledere på konferansen og den vil finne sted på det nyoppussede konferansesenteret X Meeting Point på Hellerudsletta.
– Vi ønsker å samle de ypperste i hver sin klasse og lage en midlertidig “startup-lab” under konferansen. Ettersom vi ikke har kapasitet til å ha med alle, så er det “førstemann til mølla”-prinsippet som gjelder. Vi har kun plass til 20 oppstartsbedrifter, sier Dehli.
Barack Obama til Norge
Blant talerne som inntar scenen under konferansen, finner du blant annet USAs tidligere president Barack Obama.
– Han utfyller programmet strålende med tanke på at han ledet USA i en periode verden har gjennomgått en digital transformasjon. Flere selskaper har hatt en enorm vekst, og vi har sett hvordan delingsøkonomien har tatt verden med storm, sier daglig leder i Oslo Business Forum Christoffer Omberg.
I tillegg er MIT-professor Andrew McAfee, Programleder i CNN, Richard Quest, NHH-forskere Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pederesen og tech-ekspert Silvija Seres på listen over bekreftede foredragsholdere.
For en sommer, for en varme og for en ferietid! Mens Norge har feriert og stort sett svettet smilende under tidenes tropesommer, og mens iskremselgerne, vifteleverandørene og båtprodusentene melder om storsalg, kom konsulentselskapet BCG nærmest ubemerket ut med en rapport om trivselsfaktoren i 152 land, den såkalte SEDA-rapporten. Gjett hvem som vant?!
I følge rapporten utgjøres vår nasjonale trivsel av 10 faktorer; – nemlig inntekt, økonomisk stabilitet, sysselsetting, helse, utdannelse, infrastruktur, likhet, samfunnstrygghet, politisk styringsdyktighet og miljø. Ikke bare vant Norge i år, vi har vunnet de siste 9 årene. Det sier en del om hvor heldige vi er som lever i dette rare, lille, lange landet vårt.
I sommervarmen er vi sikkert mange som har brukt noen kroner ekstra, og i ettertid har kanskje ikke alle investeringene vist seg like geniale. For eksempel føler vi med våre naboer som allerede i februar bestilte sydenreisen i fellesferien, fordi «alle vet at juli byr på regn, motvind og kulingbyger». Trøsten får være at de færreste har tapt like mye som Mark Zuckerberg. Facebook-gründeren våknet nemlig i forrige uke til nyheten om at han i løpet av et døgn tapte vel 136,6 milliarder norske kroner. E24 kunne melde om at hvis Mark hadde tatt ut det tapte dollarbeløpet i 100-dollarsedler, kunne han laget en sti med kontantene mellom Trondheim og Oslo. 52 ganger! Vi tror for vår del at det ville skapt litt av en folkevandring, og gitt uttrykket «å plukke opp penger på gata» ny aktualitet. For øvrig er det lite synd på Mark, han har fortsatt til salt i grøten og sukker på jordbærene.
En av de som til tross for norsk tropesommer valgte å reise sørover, var fisk og “fikseriminister” Sandberg, som ad hoc (hva nå det skal bety) valgte å dra til Iran, selv om «alle» trodde han skulle til Tyrkia. Denne uken kom det frem at ministeren, som er vant til både kuling og motvind, nok en gang skaper politisk storm. Den tidligere innvandringsmotstanderen forstår ikke oppstyret – som statsråd synes han det er en privatsak at han inviteres med på kjærlighetsferie til Iran av Miss Iran 2013, som visstnok er norsk statsborger etter å fått politisk asyl i Norge. Når man reiser på ferie til landet man har flyktet fra, så bør det jo ringe noen bjeller, særlig for en FRP -statsråd, men påstanden om at iranske myndigheter kan ha interesse av å hacke hans telefon, virker ikke å bekymre fikseriministeren. Mye her virker Miss-tenkelig. Ikke rart våre venner i DN allerede kaller saken for Irangate.
For å vende nesen hjemover, så fryder vi oss over at programmet for årets utgave av INNOVASJONSDAGEN 2018 nå er klar, og vi har gleden av å informere at selveste Robert Wolcott, den kjente innovasjonsprofessoren kommer til å stå på scenen 6. september. I tillegg kommer blant annet innovasjonslederne i Lego, Volvo og Equinor, som skal snakke om veien fra ide til innovasjon som konkurransefordel, samt NAV-sjefen Sigrun Vågeng, næringslivsfilosofen Anders Indset, professor Morten Hansen fra Berkeley, som topper salgslistene med Great at Work, og en rekke andre toppnavn.
Tre uker senere kommer selveste Obama til Norge, det er de unge entusiastene i Oslo Business Forum som står bak, – og ikke bare inviterer de næringslivet til å møte president Obama. I tillegg har de invitert 20 startups til å være med i sin Startup Village. Vi gratulerer med gutsy innstilling og serverer ukas innovasjonsblomst til de tidligere BI-studentene.
La oss avslutte kommentaren med å påpeke at snart braker det løs i Arendal. Så snart ferien er over samler norske lobbyister og politikere seg i Arendal til et slags politisk “After Ski party”. På Gotland ble det under årets Almedalsveckan, som er arrangementet man kopierer i Arendal, gjennomført over 4 000 arrangementer. Arendal har på sin side mistet tellingen, vi tror det vil bli en kakefoni av innspill og det vil bli et slagsmål om oppmerksomhet. Vi gleder oss og lover å gi deg som leser de viktigste nyhetene – ferien er over, men festen fortsetter!
Verken pasienter eller helsepersonell opplever at innføring av digitale tjenester og verktøy frigjør mer tid til personlige møter mellom pasient og behandler, viser ny undersøkelse om nordmenns forhold til digitalisering av helsevesenet.
Snart kan innbyggere i hele Norge lese sin personlige, digitale pasientjournal gjennom å logge inn på den nasjonale helseportalen helsenorge.no. Stadig flere booker legetime eller bytter fastlege på nettet, og digitale verktøy gjør det mulig å kommunisere direkte med behandleren eller følge sin egen pasienthistorikk.
Likevel svarer nesten halvparten av de spurte pasientene – 43 prosent – i en ny, nasjonal e-helseundersøkelse, at de ikke opplever at digitalisering av helsevesenet har ført til at leger og helsepersonell får med tid til pasientene, melder det Bodø-baserte e-helseselskapet DIPS ASA. Bare hver tiende pasient har opplevd å få mer tid med behandleren.
Vil bli sett og hørt
Svarene fremkommer i Norsk e-helsebarometer, som meningsmålingsbyrået Opinion før sommeren gjennomførte for DIPS. Over 2000 nordmenn og 200 leger, sykepleiere og annet helsepersonell svarte på spørsmål om sine erfaringer og holdninger til digitale helseverktøy.
-Pasientene vil bli sett, hørt og møtt. Derfor er jeg ikke overrasket over at så mange fortsatt ikke opplever at legen får mer tid. Vi må huske på at antall pasienter og lege- og sykehusbesøk også øker, sier administrerende direktør Tor Arne Viksjø i DIPS.
I undersøkelsen kommer det frem at direkte kontakt ved oppmøte i større grad foretrekkes av kvinner enn menn. Sistnevnte er imidlertid mer åpne for videomøter enn sitt motsatte kjønn.
Fortsatt lite strukturert
Mer enn halvparten av helsepersonellet som deltok i undersøkelsen – 52 prosent – svarte også at de ikke har fått frigjort mer tid til pasienten, til tross for stadig flere digitale verktøy.
–Digitaliseringen av helsevesenet er omfattende, men informasjonen er fortsatt lite strukturert. Det betyr at helsepersonell må rapportere nøyaktig samme informasjon både to og tre ganger i ulike datasystemer, som genererer rapporter, uten foreløpig å være samordnet og strukturert. Derfor skjønner jeg godt at helsepersonell foreløpig ikke opplever at digitaliseringen frigjør mer tid. Men dette vil endre seg i løpet av de nærmeste årene, sier Viksjø.
Menneskemøtet viktigst
Undersøkelsen skiller mellom kommunikasjon og kontakt med leger og helsepersonell. To av tre nordmenn rangerer personlig oppmøte som viktigste kommunikasjonskanal med behandler, mens hver fjerde foretrekker å kommunisere digitalt, via MinJournal eller e-post.
86 prosent oppgir direkte kontakt og fysisk oppmøte som viktigste kontaktform, etterfulgt av telefonsamtale (60 %) og e-post (44 %).
-Det er ingen tvil om at den beste kontakten oppstår i møtet mellom pasient og behandler, og digitale verktøy kan aldri erstatte fysiske undersøkelser. Men i for eksempel etterbehandling og ved store reiseavstander kan løsninger som Skype og andre digitale kommunikasjonsløsninger være et godt alternativ, sier Tor Arne Viksjø.
Skal vi tro administrerende direktør Hege Skryseth i Kongsberg Digital, har IOT potensiale til å endre verden vi lever i. Men på hvilket område vil IoT ha størst nytteverdi? Og hva bør vi som forbrukere være bevisst på i møte med denne teknologien?
( Denne artikkelen er en del av en lengre reportasje i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, som du for kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet. I reportasjen intervjuet vi 5 eksperter for å høre mer om hvordan disse tech-trendene vil påvirke verden fremover)
IoT eller tingenes internett, som det heter på norsk, handler enkelt forklart om å koble enheter – ting – til hverandre via internett.
– Det er for eksempel det som gjør at du på de fleste bussholdeplassene i dag kan se akkurat når bussen ankommer. Det er ikke lenge siden dette var noe vi bare kunne drømme om mens vi ventet og speidet mot svingen. Tingenes internett åpner også for at du kan koble varmesystemet hjemme opp mot kalenderen din så temperaturen automatisk blir justert når du er på ferie. Det gir deg litt mindre å huske på og litt mer lommepenger, sier tech-ekspert og leder for Kongsberg Digital, Hege Skryseth.
Selv om teknologien først har blitt allmennt kjent de seneste årene, har muligheten til å koble ting sammen vært der lenge. Så langt tilbake som i 1989 ble en brødrister for første gang koblet til internett. Begrepet «internet of things» ble lansert ti år senere, og de fleste bransjer er i dag påvirket av teknologien i større eller mindre grad.
Helsesektoren og industrien vil bli vinnerne
Skryseth mener at helse er det området IoT vil kunne ha størst nytteverdi for enkeltmennesket. Der vil presise data, automatisert behandling, bedre overvåking og forbedret beslutningsstøtte kunne gi en mer effektiv og mye tryggere behandling med bedre resultater.
– I fremtiden vil mange som i dag blir lagt inn på sykehus, kunne behandles like effektivt hjemme, noe som i sin tur vil føre til større trygghet for pasientene og de pårørende. Samtidig vil det føre til lavere kostnader for helsesektoren, sier hun.
Når det gjelder næringslivet, tror Skryseth at det er industrien som vil kunne nyte de største fordelene av teknologien.
– Dette gjelder ikke minst på grunn av de store datamengdene tingenes internett gir tilgang til når en bedrift kobler sammen ”tingene” sine. De fleste bruker i dag disse dataene primært til overvåking og kontroll, men de kan også bruke dem som grunnlag for automatisering og autonomisering av operasjoner gjennom maskinlæring. Helautomatiserte prosesser gjør det lettere å identifisere både flaskehalser og muligheter i produksjonen. Data som blir omsatt til kunnskap, kan brukes til å optimalisere produksjonen og redusere kostnadene.
Når det kommer til å redusere kostnader, vil det være i forbindelse med planlegging av vedlikehold, at bruken av IoT vil kunne gi spesielt store besparelser, tror Skryseth. Ikke-planlagt nedetid som følge av nødvendig vedlikehold, koster nemlig bedrifter i dag millioner av kroner.
– Med IoT kan bedriften samle inn data over tid og dermed planlegge den nedetiden den trenger til vedlikehold og om nødvendig justere øvrig drift, forklarer hun.
– Handler om mer enn teknologi
Skryseth tror hverdagen vår vil være helt annerledes om 10 år som følge av IoT.
– Mange har allerede koblet ting som varmeanlegg, røykvarslere og elektriske anlegg til internett, men i fremtiden tror jeg tingenes internett vil koble alt sammen på måter vi ikke engang kan forestille oss i dag. Det vil få innvirkning på både enkeltmennesket og hele samfunnet vårt med blant annet bedre administrasjon av energi, helsevesen og transport.
– Transportsektoren vil for eksempel være totalt forandret i fremtiden. Vi trenger ikke lenger å eie våre egne biler, men heller abonnere på en park av selvgående biler som vi tilkaller etter behov. Det vil også gjøre taxier, busser og tog til persontransport over kortere avstander overflødig.
Det skjer dog mye spennende allerede nå, forteller Skryseth og refererer til Nasjonal transportplan 2018–2029. Ett av de målene som er satt, er å flytte godstransport bort fra veiene og ut på sjøen, blant annet gjennom en tilskuddsordning som skal forsterke kysten som transportåre.
Dette vil gagne både miljøet og sikkerheten, tror IoT-eksperten.
– For å oppfylle dette målet må vi trekke på Norges lange erfaring med skipsbygging og vår verdensledende ekspertise på autonome fartøy. Det er dét Yara og Kongsberg Gruppen gjør når vi sammen bygger verdens første elektriske, helautonome skip, Yara Birkeland. Nøkkelteknologier som sensorer og kontrollsystemer, vil sørge for at det blir et sikkert fartøy som kan erstatte de 40.000 vogntog som hvert år kjører mellom Yara på Herøya og Brevik eller Larvik havn. Det vil gi store økonomiske og miljømessige gevinster i form av betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp.
– Den type løsninger ville ikke vært mulig uten tingenes internett. De utfordrer etablerte tenkemåter – og de skaper fremtiden. Man skal passe seg for å tenke for enkelt om digitaliseringskonseptet; det handler om mye mer enn teknologi.
Bør ta forhåndsregler
Vi har alle sett actionfilmer der biler blir hacket. I Tyskland ble smart-dukken «My Friend Cayla» forbudt da man oppdaget at fremmede kunne fjernstyre dukken og ta opp samtaler barn hadde med den. I teorien kan alle enheter koblet til internett potensielt bli hacket.
Hva bør man som IoT-forbruker være bevisst på?
– Det er ikke helt uproblematisk å koble ting til internett. Leverandører har et ansvar overfor sine kunder når de leverer IoT-løsninger, og vi ser at cybersikkerhet kommer høyere og høyere på agendaen. Som forbruker, bør man ta noen forholdsregler:
Ikke fall for fristelsen til å ha samme passord overalt. Sørg for at hver enhet har et unikt passord som bare du vet om.
Oppdater eller oppgrader. Følg med på oppdateringer fra leverandøren. Etter en stund kan det hende det sikreste er å bytte ut den nåværende enheten med en nyere modell.
Vær bevisst. Hvilke data er det som samles inn? Kan du begrense hvor mye informasjon enheten får tilgang til?
– Økt digitalisering fører til økt sårbarhet, men med gode sikkerhetstiltak er tingenes internett først og fremst en ressurs som gjør livet litt enklere, avslutter hun.
Fremtiden er spennende! La oss løfte blikket, fly høyt over dagens landskap og skue fremover mot 2030.
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Mye vil ha endret seg. Våre jobber er i stor grad automatisert. Vårt utdanningssystem tar endelig utgangspunkt i den enkelte elevs situasjon, og vi lærer så lenge vi lever i et slags evig curriculum hvor skatteinsentiver sikrer at vi videreutdanner oss helt frem til 120 års alderen. En viktig årsak til at vi lever så lenge er at medisinske fremskritt har medført at de fleste sykdommer oppdages så tidlig at de kan kureres. Vi lever derfor lengre og jobber mindre enn noensinne.
Våre hus er energipositive, og de fleste nordmenn er vekselsvis både strømprodusenter og konsumenter. Våre kjøretøy er i praksis elektriske nettbrett på hjul, fullt ut selvkjørende og delvis også i stand til å fly. Om bord bruker vi tiden til å jobbe, se på film, eller bare slappe av og nyte «kjøreturen». Vi har hver vår virtuelle assistent, som passasjerene kan kommunisere med ved hjelp av både tale og bevegelseskontroll, kjenner hver av passasjerenes personlige preferanser og tilpasser seg til dem automatisk. Myndighetene følger med, og en kombinasjon av sanntidsdataanalyser og konstant kameraovervåkning vi gradvis har vent oss til gjør at de fleste former for hverdagskriminalitet ikke lenger er et problem.
Fremtidens Norge blir uten tvil grønnere, mer effektiv og tryggere enn noensinne.
Dagens rudimentære AI løsninger viser vei og morgendagens maskinlæring er viktige steg mot bruk av kunstig intelligens i et lengre fremtidsperspektiv. I 2030 er det akseptert at maskinene er smartere enn oss, derfor har vi teamet opp med våre assistenter, – og de er ikke lenger virtuelle, men høyst sjarmerende og intelligente.
Sophia er kanskje verdens første globale robot kjendis. Det siste året har hun rukket opptredener på noen av de største konferansene, vært «midtsidepike» i damemagasinet Elle og blitt intervjuet på alt fra 60 Minutes, Jimmy Fallons Tonight Show og Good Morning Britain.
Hun er i tillegg verdens første robot som har fått statsborgerskap, og det i Saudi Arabia av alle steder! Dessuten er hun utnevnt til FN’s første Innovation Champion, en ære hun er den første roboten som tildeles.
Hanson Robotics i Hong Kong som lager Sohia har spesialisert seg på å skape intelligente og empatiske roboter som kan interagere med oss mennesker på mest mulig naturlig vis. En årsak til dette er at selskapet har utviklet og patentert en hudlignende elastisk sak som de kaller Frubber som til forveksling minner om vår hud, og under ligger et avansert motorisert system som gjør Sophia i stand til å uttrykke følelser som glede, sorg, forbauselse og sinne.
Takket være nye biodigitale materialer vil fremtidens roboter bli antropomorfe; De ser ut som oss, kjennes ut som oss og beveger seg som oss. Før du rister på hodet er det kanskje på sin plass å minne om at det første giftermålet mellom en robot og et menneske allerede er inngått. Om Zheng Jiajia og hans Tingeling finner evig lykke vet vi ikke, men bryllupet var visstnok en tradisjonell affære som fant sted i Kina i 2017.
Utfordringen vi vil møte fremover er selvsagt at robotene slett ikke vil være helt som oss, de vil bli oss overlegne på de fleste områder.
Ikke bare ser de opplagte ut til enhver tid, de husker også alt som blir sagt, – og kan endog gjenta det. De snakker de fleste språk flytende så snart du har lastet ned riktig språkmodul. Dessuten kan de ta alle våre tunge løft, og de vil hilse oss like blidt hver morgen med nytraktet kaffe og et strålende smil, – om du da ikke velger å investere i en utgave som har innlagte humørsvingninger. Smilet til Sophia er for øvrig modellert etter den amerikanske filmstjernen Audrey Hepburn, så her får filmstjernene en hyggelig ekstrainntekt. Hvis de da ikke blir erstattet av virtuelle stjerner som japanske Animee tegneseriestjerner
Fra en virkelighet i 2018 der dagens roboter avlaster oss mennesker med kjedelige, repeterende eller farlige oppgaver, nærmer vi oss en virkelighet der avanserte roboter er bedre enn oss til det meste, inkludert avansert kirurgi og eldreomsorg. Vi kommer til å ønske oss en’ hver, og vi vil elske dem høyere enn dagens mobiltelefoner for hva de gjør for oss.
Vi står også på terskelen til en tid der vi i tillegg kommer til å skaffe oss hver vår Avatar. Med den vil vi kunne reise i tid eller teleportere, – og ved hjelp av 3D briller og en haptisk drakt med sensorer vil det føles like ekte som om vi fysisk forflytter oss, selv om vi i realiteten fortsatt sitter ved kjøkkenbordet. På den måten vil vi kunne både jobbe og feriere virtuelt. Det blir spennende å se hva vi velger å gjøre på “ordentli”. Lyst til å dykke på Fiji, behov for å installere en ny ventil på en oljeplattform i Nordsjøen og invitert med på den siste konserten til Sting på Wembley i London samme ettermiddag, – no problem!
I mars 2018 annonserte Peter Diamandis og hans XPRIZE team en belønning på 10 millioner US dollar (ANA Avatar XPRIZE) som gis til de som først bygger et slikt robotbasert avatarsystem som beskrevet over – og prisen skal deles ut 1. oktober 2021.
Vi nærmer oss en verden der vi kan interagere med hvem vi vil uten å måtte ta belastningen med å reise, effektivitetsmessig et kjempeløft, men spørsmålet blir selvsagt hvem vil vi bruke tid sammen med og hvordan?
Hva skjer med kjernefamilien, behovet for rådyre kontorer, og alle de timene som kastes bort på vei fra og til møter når vi kan forflytte oss skype-raskt?
Vi kan selvsagt også spørre om bilens fremtid, men faktum er at Tesla allerede har solgt 450,000 eksemplarer av sin Model 3, og de er alle i stand til å kjøre på egen hånd, og de kjører langt bedre, raskere og tryggere enn de fleste av oss takket være supereffektive sensorer og raske prosessorer som aldri blunker eller mister konsentrasjonen. De fleste andre bilprodusentene er også klare med selvkjørende biler, og i god tid før 2030 vil vi vanlige dødelige kun få lov til å kjøre selv på utvalgte baner og spesielle strekninger.
Det store spørsmålet blir selvsagt, hva vil vi fokusere på når robotene og avatarene frigjør oss fra stadig mer av det vi i dag bruker tid og energi på?
…og det største spørsmålet av dem alle er kanskje; Hva gjør utviklingen med oss mennesker i en tid der robotene kan gjøre alt for oss, og det meste bedre enn oss?
Det digitaliseres over en lav sko. Privat, offentlig, industri, kommuner, smått og stort. Mange lykkes – etter egen oppfatning og egen målestokk. Hva skjer når de oppdager at ‘effektivisering av arbeidsoppgaver’ har fint lite med digital transformasjon å gjøre?
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Altfor ofte ender digitaliseringsprosjekter som rene ubetydeligheter. De vedlikeholder historien, introduserer inkrementelle forbedringer og utsetter krevende endringer til ‘siden en gang’. Hva er feil – målet eller målestokken?
Det er enklest å skylde på målestokken. For om målet er klart for de fleste – radikal tilpasning til en digital fremtid, forblir målestokken i fortiden. Vi fortsetter å digitalisere på samme måte som vi har gjort de siste 40 årene. Begrepsforvirring i praksis: Digitalisering som begrep, er en gavepakke til de som helst vil tråkke videre i gamle spor. Og grunnlag for forvirring for resten. Hvem kan forvente at politikere og håndverkere, lærere, toppledere og rådmenn forstår at vi skal transformere når alle sier ‘digitalisere’?
La det ikke være noen tvil: Det er digital transformasjon alle søker og alle skal gjennom.
Twitter’s Dara Nasr formulerer det kontant i forordet til boken Digital Culture: «It’s no longer good enough to think of how you DO digital – you have to BE digital. It’s all-consuming. Think you can hive it off to another part of the company or put the ‘d’-word in someone’s title and still be successful? You’re wrong!»
I forhold til denne målestokken feiler mange av våre hjemlige prosjekter brutalt –bommer på behov, utvikling og virkelighet. Det starter med begrepsforvirring og fortsetter med manglende forståelse, spesielt for omfang og endringshastighet. Og toppes med beskjeden bevissthet og prioritering.
Eksempel: Utallige ganger de siste årene har vi hørt utsagn a la ‘nå skal skjemaer fylles ut digitalt’. Ved første øyekast kjempefint – ‘det må være fremskritt’. Ved neste blikk blir feilen åpenbar: ‘Skjema’ er en historisk, papirbasert mekanisme som effektiviserte informasjonsinnsamling for mange tiår siden. Å ‘digitalisere’ en slik mekanisme blokkerer for en overmoden tilpasning til dagens verktøy, behov og datastrømmer, og bør være helt uaktuelt. En påminnelse om at digital transformasjon betyr å ta tre skritt tilbake og se på helheten i stedet for detaljene. I praksis på dataflyt og muligheter med dagens øyne, og definere optimale brukerreiser som passer inn i en større helhet.
Feilfokuseringen kommer enda bedre til uttrykk i følgende sitat fra statssekretær Paul Chaffey (KMD), som tidligere i år blogget med tittelen ‘Digital agenda – hva nå?’: «Vi må ta i bruk ny teknologi for å øke produktiviteten og for å tilby gode velferdstjenester som innfrir brukernes forventninger.» Vi gremmes. Setningen kunne vært skrevet for 20 år siden, inneholder minst tre grove misforståelser i forhold til digital transformasjon, og er sterkt preget av gammeldags digitaliseringstankegang.
Den første er teknologifokus. Digitalisering har vært teknologifokusert i snart 50 år. Vel og bra så lenge målet var å forbedre gamle, kjente oppgaver og prosesser – laget i og for en manuell verden med enkle verktøy. Digital transformasjon handler om å tilpasse organisasjon, prosesser og kultur til en ny verden, ikke å forbedre – ‘klatte på’ – den gamle. Dessuten – teknologifokuseringen vedlikeholder holdningen at ‘vi må ha mer teknologi for å få det til’. Bra for IT og IT-bransjen, men ikke for digital transformasjon, der teknologi er en muliggjører, men ikke et mål.
Den andre er produktivitetsøkning – også en klassiker som skaper feil assosiasjoner. En fast målsetting for digitalisering siden tidenes morgen, alltid med samme betydning: ‘Gamle oppgaver + nye verktøy = raskere jobbing.’ Digital transformasjon betyr å re-evaluere ønsket resultat, innsatsmidler og muligheter, skape nye kombinasjoner og levere resultater etter nye målestokker. Derfor: Når begrepet produktivitetsøkning dukker opp, bør alle røde lamper blinke. Produktivitet i forhold til hva og for hvem? Dette lukter av misforståelser.
Den tredje er gode velferdstjenester, som ser fint ut ved første øyekast – for så å bli fullstendig meningsløst. Hvem har noen gang ønsket noe annet enn gode velferdstjenester? Generell nonsens på linje med ‘gode driftstjenester’ eller ‘høy sikkerhet’. En innholdsmessig utvanning som bidrar til å redusere respekten for budskapet, og som vi alltid skal være på vakt mot. Vær spesifikk, konkret, tydelig!
Tilsvarende for brukernes forventninger. Et velklingende mål som er umulig å kvantifisere før digital transformasjon er et faktum og ‘brukerreisene’ forteller sin egen historie – kontinuerlig. ‘Null-fyll’ som er negativt for respekten, hemmende for budskapet.
Offentlig sektor har en annen gjenganger som er fristende å ta med: Dyrking av problemer – grundige beskrivelser av hvordan lover, regler og instrukser fra ‘oppdragsgiver’ umuliggjør ønsket progresjon. Samtlige eksempler på vellykket digital transformasjon i offentlig sektor, med Lånekassen og SISMO som fine eksponenter, gjør det motsatte: Griper utfordringene, forklarer politikere og byråkrater hvordan de hemmer fremskrittene de selv har bestilt, får endret lover og regler, og stormer videre i digitalt tempo. Uten misforståelser.
Visst er vi kritiske. Vi har sett altfor mange ‘bommer’ til å ikke være det.
Digital transformasjon er et krevende sten-på-sten løp i rasende hastighet som forutsetter at hele organisasjonen – fra topp til bunn og tilbake – forstår hva, hvorfor, hvordan og når, og er motivert for å bidra, bli digitale. Er handlingsorientert, har lov å prøve og feile, holder høy hastighet, trives med det og vet hvorfor.
Her er det ikke tid eller rom for fundamentale misforståelser. Begrepene må fungere, prosessen må være forankret, mandatene og ressursene sikret, energien fra toppen etablert og tallerken ryddet, slik at ingen drukner i egen historie.
«Digital transformation is the process of making our organization fit for purpose in a radically changed environment.» [fra ‘Digital Culture’ av Thomas Brown & Dan Rowles].
Digitale misforståelser blokkerer digital transformasjon – og hverdagen er full av dem. Det må håndteres!
Festina lente, sa de gamle romere. «Skynd deg langsomt», sier vi gjerne på norsk. Kan vi klare begge deler: å være både i rask forandring og i ro; å rase fremover gjennom teknologiske, politiske og sosiale forandringer, og samtidig være ettertenksomme og forsiktige?
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Spørsmålet kan også stilles slik: Hva trenger vi mest i dag: et samfunn der vi uten fordommer omfavner og bejubler forandring, vitenskap og fremskritt, eller et samfunn der vi stopper opp midt i all forandringen, ser oss tilbake og reflekterer over våre moralske verdier?
Disse to måtene å tenke på oppfattes ofte som motsetninger. Særlig ser vi det i debatten om naturvitenskapens plass og rolle, som i sin tur er nært knyttet til ens holdninger til moderne teknologi. De av oss som oppriktig tror at naturvitenskapens innsikter, om alt fra jordens opprinnelse til klimaforandringer, må lyttes til, og at de ikke under noen omstendighet kan settes til side av rent ideologiske grunner, kan vel ikke samtidig tro på Gud eller mene at livet består av andre verdier enn de materielle og naturvitenskapelig påviselige?
Slike motsetninger blir påfallende lett akseptert. Dermed får man i økende grad et todelt samfunn, der mennesker som er sosialt konservative, lett blir presset inn i en bås de slett ikke trenger å høre hjemme i. Der de mest liberale og fremskrittsvillige tvinges til å se på alle “gammeldagse” verdier som, ja, nettopp, gammeldagse.
Et av vår tids største behov er mennesker og miljøer som klarer å skjære gjennom disse motsetningene, og se at de forskjellige perspektivene jeg her har antydet, kan og bør eksistere side om side. De er essensielle korreksjoner og utfyllinger til hverandre.
Dette handler ikke minst om etikk. Når ny teknologi gir oss utvidede muligheter, skal vi være nysgjerrige, åpne og villige til å tenke nytt og radikalt. Men det er nettopp da det også er aller viktigst å kunne yte motstand, spørre hva dette betyr for vårt menneskesyn og for menneskelig samkvem – og tenke igjennom hvilke alternativer som finnes. I den gjennomtenkningen ligger etikkens essens. Dette er imidlertid ikke enkelt.
En av de største utfordringene vi står overfor, er nok av psykologisk art.
Vi mennesker har tross alt forskjellige personligheter. For å si det veldig enkelt: Noen mennesker er raske, forandringsvillige og lite ærbødige overfor det som har vært, mens andre er langsommere, mer tilbøyelige til å foretrekke det som vart en stund, og preget av respekt for tradisjoner og institusjoner. Personligheter kan riktignok skyves på, justeres og endres – heldigvis. Vi er slett ikke fanger av vår egen karakter. Men slik forandring skjer sjelden over natten. Det henger i sin tur sammen med at vår personlighet ofte er knyttet til dype overbevisninger.
Desto viktigere er det at vi er oppmerksomme på det underliggende problemet. Det er nemlig når ny teknologi utvikles, og radikale forandringer i samfunnet skjer som følge av det, at vi mer enn noen gang trenger å stille de rette, kritiske spørsmålene. Kanskje trenger vi også å se oss tilbake og lære av fortiden.
I disse dager illustreres disse utfordringene tydelig i opprullingen av det som kalles Facebook-skandalen. Sosiale medier som Facebook har fått en enorm plass i vårt samfunn og liv på svært kort tid. Dette er en teknologi som kan utnyttes til manipulasjon og spredning av løgn, nesten uten at vi merker det – nettopp fordi det går så fort og vi knapt har hatt tid til å stille kritiske spørsmål. Kanskje har vi nå fått en vekker?
@ Henrik Syse
Dette handler langt fra bare om politikk, retningslinjer og lovregler. Det handler minst like mye om hvilket syn den enkelte av oss har på teknologiens og vitenskapens konsekvenser. Når vi for eksempel tar i bruk ny kommunikasjonsteknologi, diskuterer vi ordentlig hva det betyr? Har vi med oss kritiske spørsmål og et visst tvisyn på det vi ellers alt for lett tar for gitt? Og ikke minst: tør vi å utfordre oss selv?
En verden der reaksjon og utvikling, nasjonalisme og globalisering, fundamentalisme og en noen ganger ekstrem liberalisme blir stående mot hverandre som de eneste alternativer, er et farlig sted. Vi må søke å virkeliggjøre en verden der vi ikke reduserer virkeligheten til forenklede kategorier og behagelige fiendebilder. Vi må lytte, tørre å være selvkritiske, ha respekt for andre mennesker og innse at dialog og tvisyn er den beste måten å beskytte livsviktige verdier og prinsipper på.
Vi må kort sagt se både fremover og bakover. Hos den store dikter Dante Alighieri fremstilles visdommen som den dyd som ser i tre retninger på samme tid: inn i fortiden, inn i nåtiden, og inn i fremtiden. Det er et krevende ideal, men det er et ideal vi er nødt til å løfte frem, ikke minst i vår høyteknologiske tid.
F.v. Anders Nome, Otten Nilsen og Tove Kristiansen.
Når god gammeldags fjernundervisning møter god gammeldags klasseromsundervisning, kan resultatet bli noe helt nytt og svært brukervennlig. I all stillhet har Høyskolen Kristiania tatt et stort skritt fremover. Hva er det som skjer?
(Av:Kari Olstad, Fleksibel utdanning Norge. Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Vi møter leder for nettstudier Tove Kristiansen og leder for læringsteknologi Anders Nome. Sammen med høyskolelektor Katusha Otter Nilsen forteller de hvordan skolen nå bygger ned skillene mellom nett- og klasseromsundervisning og dermed skaper helt nye måter å undervise på. Måter som starter og slutter med hva studentene trenger.
– Vi vil rett og slett gi campus-studentene våre mulighet til å velge den fleksibiliteten som ligger i å studere på nett. Samtidig vil vi gi de nettstudentene som ønsker det et tilbud om struktur og tilhørighet slik campusstudentene får, sier Kristiansen.
Høyskolen Kristiania har lengre tradisjoner enn de fleste for undervisning på nett. Kjent for de fleste som NKS, opprinnelig en brevskole, startet de sine første forsøk med nettbaserte tjenester på tampen av åttitallet. Etter hvert som PC og internett ble allemannseie, ble nettstudier mindre eksotisk, og skolen fortsatte å utvikle modeller for nettbasert undervisning med læringsplattform, videoer og digital kommunikasjon. Men Høyskolen Kristiania er også en «vanlig» skole, full av ansatte og studenter som summer travelt mellom forelesningssaler, kantine og grupperom.
Nå kan det altså bli slutt på å måtte velge mellom nettbaserte og stedbaserte studier. Høyskolen kjører et pilotprosjekt innen utvalgte studier, med fokus på fleksibilitet og interaktiv læring.
Studenter som har valgt å studere fysisk ved høyskolen får i tillegg mulighet til å se forelesninger hjemmefra, i sanntid eller opptak, og på stadig flere studier blir det mulig å velge å ta enkeltemner på nett. Nettstudentene kan på sin side velge å sitte hjemme og følge undervisning fra Oslo sammen med de stedbaserte studentene.
Men dette dreier seg om mer enn videofilming av forelesninger. Når høyskolelektor Katusha Otter Nilsen underviser i «Marked og samfunn», engasjerer hun både hjemme- og skolestudentene i samme undervisningsøkt ved hjelp av studentresponssystemet Learning Catalytics. Dette er en app som gir studentene mulighet til å respondere på lærerens spørsmål, og få en oversikt over hva medstudentene mener. Dermed er undervisningen interaktiv når studenter i auditoriet i Oslo og studenter som sitter rundt omkring ellers i landet, kommuniserer i sanntid om det som skjer i forelesningen.
Et Columbi egg?
Dette lyder så selvsagt at det nesten er utrolig at ikke alle studenter i Norge får det samme tilbudet. Har Høyskolen Kristiania de ivrigste ildsjelene eller bunner dette i en spesiell kultur for innovasjon?
– Den første ildsjelen var egentlig grunnlegger Ernst G. Mortensen, som fikk i gang fjernundervisning fra Kristiania i 1914, forteller Nome.
– Han ville gjøre utdanning tilgjengelig for flest mulig, og det er fortsatt vårt mandat. Derfor har det aldri vært spørsmål om vi skal undervise på nett, i motsetning til de fleste andre utdanningsinstitusjoner, som har klasserom og forelesningssal som sitt utgangspunkt. Men endringene vi snakker om, er likevel ikke gjort over natten. Det er ikke bare institusjonen som skal fornye seg, studentene må også venne seg til å tenke på nye måter.
Likevel er studentene med og driver utviklingen. Dagens studenter har andre krav og forventninger enn tidligere generasjoner, mener Kristiansen. Utdanningsinstitusjonene må være på tilbudssiden.
Hvor digital og åpen er fremtidens utdanning?
Ser vi for oss at nettbasert utdanning blir den nye normen? Nei, mener Otter Nilsen. Særlig de unge førstegangsstudentene har behov for å danne gode nettverk i studietiden, både faglig og sosialt, og der er skolebygningene viktige møtesteder. Men i et studieløp som går over flere år ,kan det være behov for økt fleksibilitet i perioder, og kanskje mindre behov for den fysiske nærheten etter hvert. Hun understreker at studentene uansett studieform er raske til å kontakte henne digitalt med en gang de lurer på noe, men at de også hjelper hverandre via sosiale medier.
Alt i alt er nok fremtiden fleksibel nok til å ivareta behovene til mange målgrupper, enten de vil studere på en fysisk skole, på nett, samtidig, i eget tempo i en strukturert modell eller en blanding av alle disse undervisningsformene.
Høyskolen har valgt å gjøre de digitale læringsressursene, både tekst og videoer, nedlastbare. De har også valgt å gi 24 timer gratis demotilgang til en rekke kurs. Det lyder spennende og moderne, men i praksis kan jo hvem som helst forsyne seg med kursene helt gratis. Hvordan kan dette være en bærekraftig forretningsmodell?
– Den individuelle oppfølgingen fra lærer er bærende i våre nettkurs, og den kan du ikke laste ned fra nettet, sier Nome.
Kristiansen er enig med Nome og supplerer:
– Når potensielle studenter kan gjøre seg kjent i kurset er de mer motivert for å melde seg på. Så dette er faktisk god forretning.
En utdanning der alle vinner?
Kan digitalisering og fleksibilisering skape et utdanningssystem der både skolene, studentene og samfunnet er vinnere? Handelshøyskolen BI leverer ettspurt kompetanse til næringslivet, og mener vi må gå «from teaching to learning».
– Vi fokuserer på utvikling og innovasjon i pedagogikk, sier spesialrådgiver ved BIs egen LearningLab, Olaug Gardener.
Foto @ Olaug Gardener
– Teknologien er en muliggjører, men den er ikke styrende for hvilke arbeidsmetoder vi velger. Vi vet for eksempel at både det å gi og å få tilbakemeldinger på eget arbeid er viktig i en læringssituasjon, men i store undervisningsgrupper er det vanskelig å kommentere alle skriftlige oppgaver, eller veilede og legge til rette for såkalt ”peer review”. Da må vi finne frem til teknologi som lar oss bruke slike metoder. For eksempel programmet ”Peergrade” som både holder rede på oppgavene og tar seg av all logistikken med både å fordele og samle inn oppgaver og tilbakemeldinger.
I næringslivet sitter ikke arbeidstakere og -ledere stille og hører på monologer, før de går tilbake til pulten sin og skriver en akademisk rapport. BI legger opp til studentaktive arbeidsformer med nettverkslæring, og bruker for eksempel video til å dokumentere muntlige presentasjoner. Ved å hjelpe studentene å produsere kunnskap sammen heller enn å være passive mottagere av forelesninger og pensumbøker, kan skoler og universiteter bygge ned et unødvendig skille mellom arbeidsliv og akademia. Slik skapes relevant arbeidskraft, ledelse og innovasjon.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
