F.v: Magnus Petterteig Mo, Marie Sibbern, Tobias Borge Døhl, Helene Wiese. Foto: InnoMag.no
Trondheim: Like før midnatt kunne gründerne under lagnavnet FRIENDS juble over seier i Gründerjakten 2018, en casekonkurranse arrangert av studentorganisasjonen Start NTNU.
Målet med Gründerjakten 2018 er å spre nyskaping og innovasjon blant studenter. I regi av Start NTNU samlet de 120 studenter fra ulike studieretninger til konkurranse i fremtidsrelevante caser.
I år var det fire ulike caser for bedriftene Last Call, Peil, Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon og Vizflex. Hvert team løste hver problemstilling med såkalt ”elevatorpitch”, en presentasjon på i underkant ett minutt hver.
Studentene som stakk av med seieren i årets casekonkurranse er Magnus Petterteig Mo, Tobias Borge Døhl, Helene Wiese og Marie Sibbern som valgte å danne gruppe under navnet FRIENDS. Premien er en tur til Silicon Valley og Startup Grind Global Conference.
Juryens begrunnelse: Studentene har i kveld overgått våre forventinger både ved kreativitet og ideer. Vinnerlaget viser evne til å forstå problemstillingene og kommer med gjennomførbare og ikke minst kreative ideer. Ofte starter gründere med et problem, eller en teknologi, men juryen la spesielt merke til samholdet og gruppedynamikken til vinnerlaget.
Seieren kom overraskende på laget: – Vi ble veldig overrasket, det var ikke noe vi hadde forventet. Det var både morsomme og utfordrende caser, og hele kvelden har vært lærerik og inspirerende. Vi har hatt det veldig gøy, sier Sibbern som går bygg- og miljøteknikk ved NTNU Gløshaugen.
Rundt 120 studenter samlet til Grunderjakten 2018 i Sparebank 1 SMN. Foto: InnoMag.no
Hva er forventningene til Silicon Valley?
– Vi forventer å bli enda mer inspirert på turen, og få se andre teknologiske ideer og teknologiske løsninger som andre har utviklet, utenfor Norge. Vi gleder oss til å lære enda mer om innovasjon og entreprenørskap, sier Sibbern.
3D-printing er på full vei til å revolusjonere vareproduksjonen slik vi kjenner den i dag. – Det er facinerende hva som er mulig, og jeg tror dette bare er toppen av isberget, sier ingeniør Stacia Carr, sjef for størrelser i Europas største nettbutikk Zalando.
(InnoMag opplyser om at fly og hotell ble sponset av Zalando.)
Zalando ble startet i en liten kjellerleilighet i Berlin i 2008, da studiekameratene David Schneider (26) og Robert Gentz (25) startet en skobutikk på nett, etter å ha blitt inspirert av amerikanske Zappos. I dag er nettbutikken Europas største og i fjor omstatte de for rundt 4,5 milliarder Euro.
Som alle andre nettbutikker, sliter Zalando med returer. I gjennomsnitt blir én av to pakker returnert til Zalandos varehus. En av de største grunnene til det er at varene kundene har bestilt, rett og slett ikke passer.
At klærne så helt annerledes ut på modellen enn de gjør når du prøver dem på hjemme, er noe fleste nettshoppere nok kan kjenne seg igjen i. Skoene er for trange, buksa for lang og toppen for stor. En bukse i en størrelse kan passe for et merke, mens man i et annet merke må gå opp både én og to størrelser for at den skal passe. Å vite hvilke størrelser som vil passe kunden, før de klikker produktet hjem, er med andre ord en viktig forutsetning for å få buk med nettbutikkenes desidert største utfordring.
– I et studio her i Berlin har vi en gruppe med modeller som har som jobb å prøve klær og sko på heltid. Dette for å finne ut om produktene er små, store eller normale i størrelsen. I tillegg samler vi data fra returskjemaene som våre kunder fyller ut i forbindelse med returen. Disse dataene brukes til å kunne gi våre kunder anbefalinger om hvilke størrelser de burde velger når de handler på nettsiden, sier ingenør Stacia Carr, sjef for sizing eller størrelser på norsk, når vi møter henne i Berlin under Zalandos årlige motefestival Bread & Butter.
Carsten Henrich, mannen bak festivalkonseptet “Bread & Butter sammen med én av grunnleggeren av Zalando, David Schneider. – Bread & Butter handler om å skape tilhørighet mellom mennesker, sa Henrich da InnoMag intervjuet han under årets festival i Berlin. Foto @ Torill Henriksen
På bakgrunn av disse tallene har de mulighet til å fortelle kundene hvordan størrelsen på produktet er på et generelt grunnlag, men de har også begynt å eksprimintere med personlige anbefalinger, forteller hun.
– Kunder er som regel villig til å dele størrelsesinformasjon dersom de vet det vil gjøre handleprosessen lettere for dem. Vi er derfor veldig nøye med å fortelle dem hva meningen bak dataene er da denne typen informasjon kan være sensitiv for mange. Dette har gjort at vi nå har mulighet til å anbefale kundene om hvilken størrelse de burde velge på bakgrunn av tidligere kjøp. Med andre ord kan vi gi dem anbefalinger om merker de aldri har kjøpt før, på bagrunn av at de har oppgitt størrelsesinformasjon om andre merker.
Tilbake i tid
I gode gamle dager var det du selv, familiemedlemmer, venner eller skreddere som lagde klærne du hadde på deg. Så kom masseproduksjon og kontakten mellom de som lagde klærne og de som skulle ha dem på seg, ble mye større.
Begynner vi nå å bevege oss tilbake i tid?
– Ja, du kan nesten si det. Vi er nå ferdig med første del av testingen av 3D-scanning her i Zalando. Det er facinerende hva som er mulig, og jeg tror dette bare er toppen av isberget. For oss er det dog viktig å skille mellom hva som er mulig og hva som er nødvendig. Ønsker kundene klær som passer perfekt, eller ønsker de å designe dem selv? Er det virkelig nødvendig for meg å se hvordan sokkene vil se ut på føttene? Kanskje ikke.
I år arrangerte Bread & Butter fem pop-up motevisninger rundt omkring i festivalområdet. – Vi ønsker å demokratiske moteverdenen, sa Henrich under intervjuet med InnoMag i Berlin.
– I tillegg må vi tenke på det psykologiske askepktet, da kroppsbilde er en sensitiv ting for mange. Er man villig til å la seg 3D-scanne? Ønsker man å se en 3D-scann av seg selv når man kjøper klær eller holde der med å se en kontur som gir deg et mer abstrakt bilde av hvordan klærne kommer til å se ut?
– Det handler med andre ord om å finne “the sweet spot” og er noe vi kommer til å se nærmere på over de neste månedene. Det er viktig for oss å finne ut hva som er fordelene og ulempene ved teknologien. Målet er derimot klart. At produktene være skal passe ved første bestilling, slik at vi får redusert antall returer hos Zalando.
Det er fredag igjen og mens EU denne uka både innførte nye regler for opphavsrett på internett og diskuterer om sommertid skal kastes på historiens skraphaug, går det ubønnhørlig mot vintertid.
Lyse sommernetter avløses av regnfulle høstkvelder. For kraftmegleren Einar Aas i Grimstad har nok regnet denne uka vært spesielt tungt å bære. Han har i praksis tatt en «Vollvik», – og blåst over en milliard i hasardiøs kraftprisgambling.
Aas har i mange år gjort det eksepsjonelt bra, – og vist hva kombinasjonen av innovasjonskraft, lærevillighet og risikovilje kan føre til. Mange gode dataspillere kjenner seg nok igjen, dette er «skills» de også besitter etter tusenvis av timer foran skjermen. Denne uken kunne vi i InnoMag lese at bemanningsbyrået Manpower har innsett at gamere utvikler ferdigheter som er overførbare til arbeidslivet. Her følger de etter Bærum kommune som i fjor ga sin innovasjonspris til Spillhuset for å anerkjenne kompetansen til dataspillinteressert ungdom.
Dronepiloter, futurister og kulturdesignere føyer seg inn i rekken av nye jobber som nå dukker opp og vi har også fått de første norske Tinder-coachene og emoji konstruktørene. Det globale spillmarkedet forventes å vokse fra $50 milliarder i 2016, til $105 milliarder i 2021. Appmarkedet vil nå over $34 milliarder i 2021, med en himmelsk hærskare av apper for video, musikk, dating, læring og produktivitet som inntektsskapere. Likevel skal man lete lenge for å finne et universitet som tilbyr utdanning for spilleksperter og apputviklere, – det sier jo litt om innovasjonskraft og endringsevne!
Mens vår foreldregenerasjon ofte jobbet hele livet hos en og samme arbeidsgiver og byttet livslang lojalitet med jobbtrygghet, vil morgendagens virksomheter i større grad være prosjektorientert. EdCasts gründer, Karl Metha påpekte nylig på INNOVASJONSDAGEN 2018 at gjennomsnittsamerikaneren trolig vil inneha 15 ulike stillinger og 5.5 ulike karriereløp før han pensjoneres. Utviklingen går rett og slett nå så fort at tradisjonell universitetsutdannelse er i ferd med å gå ut på dato, – han satte det hele på spissen og kalte MBA-studiet en langvarig og dyr datingapp. Neste ukes Future Learning Lab i Kristiansand tar opp temaet, vi gleder oss til den debatten!
Den berømte Canadiske miljøforkjemperen Paul Hawken svarte for mange år siden på følgende vis da han ble spurt om sitt syn på fremtiden: “Hvis du ser vitenskapelig på det som skjer med jorden uten å bli pessimistisk, forstår du ikke dataene. Men hvis du møter folk som arbeider for en bedre verden uten å bli optimistisk, da har du ikke puls.” Det synes vi fortsatt er godt sagt, – og ordene kom oss i hug da vi hørte Kimberly Lein-Mathisen i Microsoft påpeke på Amesto’s Beyond konferanse torsdag at tiden er inne for å gjøre et krafttak. Hun oppfordret oss alle til å melde seg inn på digital Transformation Gym og pekte på at Microsofts 120 000 medarbeidere har gjort det, – og på veien gjort Paul Hawkens ord til sine. «I arbeidet for en bedre og mer produktiv verden har vi gått fra å være et selskap av «Know it all’s» til en positiv hær med medarbeidere som vil «Learn it all’s»», sa hun. Det høres ut som et verdig krafttak og noe både våre lesere og Karl Metha ville applaudert!
Amesto Beyond bød på flere flotte talere, blant annet Israr Kahn fra Aprila Bank og Anna Kirah fra Amesto. Som Amestos konsernleder, Arild Spandow påpekte i åpningstalen var det en annerledes konferanse han stod i spissen for, – ambisjonen var intet mindre enn å hakke løs på kundeopplevelser med 360 graders vinkel. De lyktes langt på vei og det var også hyggelig å møte igjen svenskenes Kjell Nordstrøm som fortsatt evner å formidle krystallklart, selv med ett ben solid plantet i fremtiden.
Ukas siste krafttak står regjeringen for. I følge Venstre er tiden inne for å legge ned virkemiddelaktøren Siva og overføre oppgavene til de nye regionene. Vi er ikke overrasket. SIVA har i lengre tid slitt med interne konflikter og senest i vinter ble sjefen, Espen Susegg sparket da Adresseavisa avslørte at SIVA i en årrekke forfordelte venner av sjefen.
Utrolig nok hadde styret allerede i 2012 fått en intern rapport på bordet som konkluderte med den uheldige sammenblandingen, men i SIVA er man åpenbart flinke til å lukke både øyne og ører!
Dette var kun den siste av flere skandaler, og mange av oss husker fortsatt serieentreprenør Eirik Hauganes avskjedsmelding da han forlot SIVA med begrunnelsen; De ansatte verken evnet eller ønsket endring!
Våre møter med SIVA har avslørt en organisasjon som har vært både innadvendt og blendet av sin egen fortreffelighet, og vår påstand er at vi her ser de første høsttegn på næringsministerens bebudete gjennomgang. Mye tyder på at også deler av Innovasjon Norges portefølje og de regionale forskningsmidlene skal flyttes før sommerroen returnerer til kongeriket.
Oddgeir Tveiten fra Agder Universitetet og Karl Mehta fra EdCast var noen av ekspertene på rundbordsdiskusjonen.
Utdanningssystemet må endres. Men for at det skal gå, må vi også endre måten vi tenker selv og samarbeide, for å kunne lære riktig, mener ekspertene. Vi samlet dem til et rundbordsdiskusjon.
Ser vi slutten på næringslivet og starten på læringslivet? Hvordan forbereder vi oss til et arbeidsmarked i konstant endring? I forbindelse med Innovasjonsdagen samlet InnoMag fem eksperter til en rundbordsdiskusjon om den økende betydningen av innovasjon i tilknytning til utdanningssektoren og læringslivet.
– Utdanningen endrer seg drastisk nå, og jeg tror faktisk ikke universitetene er stedet vi kan forvente å lære i fremtiden, mener utdanningsekspert, og grunnlegger av EdCAST, Karl Mehta.
Han sitter sammen med Torunn Gjelsvik, leder for Fleksibel Utdanning Norge, June Breivik fra Kulturtanken, Oddgeir Tveiten fra Agder Universitetet, og professor og mannen bak Intellektuell Kapital, Leif Edvinsson. Sammen prøver de å finne svar på noen av problemene rundt utdanning i fremtiden. Og de er alle ganske enige om at endringen kommer.
– Vi lever i en uforutsigbar tid, og utdanningen endrer seg ikke fort nok i forhold til det jobbene gjør, mener Tveiten.
Tveiten og Universitetet i Agder samarbeider med Mehta og EdCAST, og begge mener at vi ser starten på et læringsliv, hvor utdanning vil være som bensinfylling.
– På samme måte som man må fylle bensin på bilen jevnlig, må man også lære fortløpende, fordi verden er i konstant forandring, forklarer Mehta, og legger til at fremtidens utdanning bør være mer som Netflix, at man streamer det man ønsker.
«Drop-in-utdanning»
Resten av gruppen er enig i at apper som EdCast er fremtiden, hvor man kan streame utdanningsinnhold, og at vi heller skal lære «on demand» enn å utdanne oss først, for så å jobbe resten av livet.
– Vi må snu på måten vi lærer på, og bli «lifelong learners», og lære mer «on demand» enn det vi gjør i dag, mener Torunn Gjelsvik. Hun påpeker at det også er slik de unge i dag ønsker å lære, og er vant til å lære.
June Breivik mener også at en ny måte å lære på vil endre måten vi ser på frafalls-studenter på.
– Vi snakker mye om «drop-out» studenter. Jeg mener vi heller bør se på den som «drop-in»-studenter, at utdanningen blir mer at man velger ut det man trenger, forteller hun, og legger til at hun ofte tar kurs hun ikke fullfører, fordi hun har lært det hun trengte.
Ekspertene tror unge i dag allerede er klar for en ny type læring
– Problemet er at utdanningen henger så langt bak i dag, at når studenter er ferdig utdannet, er allerede 20 % av det de har lært utdatert. Så man kaster bort 20 % av tiden, mener Edvinsson.
Mehta påpeker også at det går med mye mer tid til å lære opp «ferdigutdannede» ansatte, som ikke kan det de trenger.
– I Silicon Valley når vi ansetter nye folk, så ser vi at de første seks månedene ofte går med til å utdanne dem på nytt. Fordi de ikke kan det de skal. Og da hjelper ikke CV’en.
– Snart må vi heller spørre; «hva kan du?», fordi det ikke finnes noen eksamen i det man faktisk behøver å vite, sier Edvinsson.
Og med et arbeidsmarked i stadig endring, er det også mange jobber det ikke finnes utdanning for.
– Noen av de best betalte jobbene for tiden er App-designer. Og det finnes det ingen utdanning for ennå. Det har til og med kommet egne Emoticon-utvikler-stillinger. Og det vil ta flere år for et studium i det blir en realitet, mener Breivik.
I fremtiden vil vi heller spørre “hva kan du” og se på erfaring fra gaming, heller enn utdanning
Vil dette bety at universiteter blir dinosaurer til slutt? Breivik og de andre mener det. Men de tror ikke de vil gi seg uten kamp.
– Mange universiteter vil kanskje prøve å kutte ned noen av studiene og gjøre dem kortere. Men med noen studier vil ikke det være mulig, mener Tveiten.
– Vi må endre definisjonen av kompetanse, mener Breivik, og mener «mastersyken» i Norge gjør det enda vanskeligere å snu over til «on-demand»-basert læring.
Men hvem skal stå i bresjen for endringen? Og hvem har ansvaret?
Edvinsson mener problemet handler om penger, og hvem som er villig til å betale for endringen.
– Hvis du sier til en arbeidsgiver at han burde bruke 10 % av en ansattes lønn på videreutdanning, vil han nok si nei. Så her må forbrukerne selv bestemme seg for å lære videre og sette av penger til det, sier han.
Edvinsson påpeker at utdanning og videreutdanning må være et form for forbruk, og på lik linje som man bruker penger på bilen hvert år, bør man bruke 10 % av lønnen til utdanning.
Gjelsvik på sin side, mener dette må komme av et samarbeid. At alle må være klare for forandringen.
– Her må universiteter, staten, arbeidstakere og arbeidsgivere jobbe sammen mot fremtiden for å finne de gode løsningene.
I fremtiden vil vi heller spørre "hva kan du" og se på erfaring fra gaming, heller enn utdanning
Både forskning og Manpowers egen erfaring viser at dataspill utvikler ferdigheter som er overførbare til arbeidslivet. På kort tid har over 600 unge mennesker tatt dem på ordet, og de første har allerede fått jobb.
God til å kommunisere, samarbeide, organisere og tenke kreativt på problemløsning. De samme egenskapene som er attraktive i arbeidslivet, kreves også for å lykkes i mange dataspill.
– Mange gamere har lært mye av å spille, men de tenker kanskje ikke selv over hvor relevant det kan være for en jobb. De har lært mer enn IT-ferdigheter. Også kommunikasjon, samarbeid og problemløsing. Etter at vi endret på CV-skjemaene våre, har over 600 mennesker satt sin spillerfaring på CV-en, og de første har allerede fått jobb, sier Sølvi Spilde Monsen, leder for Manpower Norge i en pressemelding.
I CV-registreringssystemet på Manpowers nettsider er «spillerfaring» et eget felt som jobbsøkere kan fylle inn. Samtidig er Manpowers ansatte veiledet i hvordan de kan avdekke overførbare egenskaper mellom spilling og jobb, noe som har ført til at flere kandidater allerede har omsatt spillerfaring til jobbmuligheter.
– De ferdighetene som har lengst holdbarhet er gode mellommenneskelige egenskaper og lærevillighet. Det er ferdigheter man trener opp blant annet gjennom dataspilling, og som vi er interessert i å avdekke i et jobbintervju, sier Spilde Monsen.
Relevant jobberfaring og utdannelse veier fortsatt tyngst i vurderingen av jobbsøkere, men nå kan også jobbsøkerens spillerfaring være en del av helhetsvurderingen i Manpowers jobbintervjuer.
Overførbare ferdigheter
Til å hjelpe jobbsøkerne har Manpower laget en oversikt over hvilke egenskaper man tilegner seg ved å spille de mest populære spillene. Verktøyet skal gjøre det enklere for jobbsøkere å gjenkjenne hvilke erfaringer og egenskaper som er relevante tillegg på CV-en. For unge jobbsøkere uten lang arbeidserfaring kan nettopp slik erfaring være med på å gjøre dem mer attraktive på arbeidsmarkedet.
I CV-skjemaet på Manpowers nettsider kan jobbsøkere legge inn direkte hvilke spill de har spilt, på hvilket nivå, og supplere med annen informasjon, som lederoppgaver eller teknisk kompetanse.
– Vi i Manpower har lang erfaring med å oversette relevante kompetanser fra ett område til et annet. Fra det militære til det sivile, fra lagarbeid på idrettsbanen til lagarbeid på jobb. Unge mennesker som gamer, tilegner seg en rekke ferdigheter som lar seg oversette til arbeidslivet. Å demonstrere slike egenskaper kan gjøre dem mer attraktive for jobber de søker på.
En kilde til relevant erfaring
Det er ingen tvil om at spill engasjerer. Tall fra SSB viser at over halvparten av norske 16 til 24-åringer spiller digitale spill en gjennomsnittsdag. Dataspill er en av Norges største hobbyer. Forskning fra anerkjente institusjoner i USA og Europa viser dessuten at de positive egenskapene man lærer av å spille, lar seg overføre til andre arenaer – som jobb og skole.
– Unge mennesker kan mer enn de tror. Digitale spill trener positive egenskaper som er overførbare til andre områder, og som er relevante i arbeidslivet. Vi vil gjøre det lettere for unge mennesker å synliggjøre erfaringene de tilegner seg. Det er på tide at vi tenker annerledes på en av verdens raskest voksende fritidsaktiviteter, sier Spilde Monsen.
Antall varemerker i Norge øker stadig, og i forrige uke ble varemerke nr 300 000 godkjent av Patentstyret.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Siden 1911 har Patentstyret registrert varemerker i Norge, og forrige uke nådde de 300 000 godkjente varemerker. Seksjonssjef i Design- og varemerkeavdelingen, Solrun Dolva, forteller at det er en stadig økning i varemerker.
– Siden 1999 har det kommet inn 100 000 nye varemerker, sier hun.
Gode klassikere
De siste fem årene har antall søknader steget med 30 % og Patentstyret mottar hver måned over 650 søknader for nye varemerker. 70 % av går rett til godkjenningsprosessen, mens de siste trenger litt redigering, og noen blir avslått.
I hovedpart er det små og mellomstore norske bedrifter som ligger i søknadsbunken, i tillegg til noen store selskaper, som igjen har ganske mange varemerker, slik som Tine og Norgesgruppen. De troner på toppen i antall varemerker.
– I tillegg har vi i de siste årene sett en stor økning i varemerker fra Bryggerier, etter at mikrobrygging ble populært, forteller Dolva.
Men selv om det stadig kommer nye varemerker, har vi også noen gode klassikere å se tilbake på, som fremdeles er på markedet. Freia registrert for sjokolade allerede i 1910, Sætre for kjeks i 1915, og Norrøna for sko i 1908.
– Og Smørbukk-karamellen har vært registrert helt siden 1936, forteller Dolva.
Å ha et registrert varemerke kan:
gjøre virksomheten din mer attraktiv for samarbeidspartnere og investorer
bidra til å forebygge konflikter om rettigheter til navn
brukes som bevis i en konflikt, f.eks om når varemerket ble laget
Seksjonssjef i Design- og varemerkeavdelingen, Solrun Dolva. Foto @ Patentstyret
Lettvint veiviser
Og fordi det er mange små bedrifter som søker om varemerker, har Patentstyret en lettvint ordning med for å gjøre det lettere og mer effektivt, kalt Søknadsveiviseren. Det er en alt-i-et løsning, hvor søknads-skriving, innsending, og betaling gjøre samtidig.
– En stor fordel med denne søkemåten er også at vi har gjort behandlingstiden kortere, som en bonus for de som bruker veilederen, forteller Dolva og legger til at de ønsker å veilede de små bedriftene som ikke registrerer så mange varemerker, og trenger litt hjelp.
Og det var gjennom Søknadsveiviseren varemerke nr 300 000 ble godkjent. Registreringsnummeret ble gitt til selskapet UKAP i Trondheim, som har tatt i bruk navnet UKAP for «Sjømat, ledelse av og rådgivning for forretningsprosesser, og forsknings-, utviklings-, analyse- og rådgivningstjenester innen teknikk.»
UKAPS grunnlegger, Stein Ove Østvik, forteller at det var utrolig lett å søke på varemerket.
– Det krever jo at man gjør arbeid i forkant, og sjekker at navnet ikke er i bruk, men selve Søknadsveilederen var veldig enkel å bruke, og det gikk utrolig fort, forteller Østvik.
Gull eller chips? Men det er også fallgruver innenfor varemerker, og det kan oppstå både store og små konflikter rundt et varemerke.
– Noen av de varemerke-konfliktene som har fått stor oppmerksomhet i Norge er jo blant annet krangelen om The Thief, som ble registrert av noen andre like før Petter Stordalen lanserte hotellet. I tillegg var det lenge krangel om ordet «potetgull», foteller Dolva.
Saken om hvem som fikk bruke betegnelsen «potetgull» og hvem som måtte trøste seg med «potetchips» havnet til slutt i Høyesterett, hvor det i 2016 ble fastslått at Kims også nå kunne bruke ordet «Potetgull» fordi det har blitt så innarbeidet i det norske språket at Maarud ikke hadde enerett på det.
I år har det også vært mye snakk om rettigheter til et bandnavn, etter at bandet Highasakite ikke ble enige om hvem som hadde rettigheter til navnet, etter at de brøt samarbeidet i 2016.
– Det er viktig å avklare slikt i forkant, hvem eier varemerket og hvem kan bruke det hvis det skjer et brudd, forklarer Dolva. Hun påpeker også at det kan være viktig å være tidlig ute, og søke om varemerke lenge før lansering.
Og det er ikke bare navn og logoer som kan være varemerker. Dolva forteller at også lyder, farger, smaker og lukter kan fungere som et varemerke, men at det ikke er vanlig i Norge, og at det ikke finnes noen registrerte smak eller lukt-varemerker i Norge i dag.
– Kravet er at det må kunne gjenskapes og publiseres. Det har vært tilfeller av produsenter som har søkt om varemerke på spesielle farger, knyttet til produktet, forteller hun.
Et av tilfellene der, er astmainhalator-produsenten GSK, som ønsket å ha enerett til fargen lilla for legemidler, men som tapte i Høyesterett.
Har du tenkt å søke om varemerke? Her er noen gode tips på veien:
Et varemerke må ha særpreg for å kunne registreres. Du får derfor ikke registrert merker som bare beskriver produktet ditt som f.eks. Bergen lys & interiør for salg av møbler. Les mer om dette på Patentstyrets nettsider
Før du søker, sjekker du i varemerkeregisteret (link til søketjenesten) om varemerket er registrert fra før. Det er kjedelig å bruke tid og penger på å lansere et varemerke, for så å oppdage at noen andre har et lignende navn eller logo. Det er også lurt å sjekke om det er registrert lignende foretaksnavn og om domenenavnet er ledig. Dette kan du gjøre i ett søk ved hjelp av Navnesøk
Vurderer du å lansere varemerket internasjonalt, er det lurt å sjekke om det finnes hindringer i andre land. Det kan du gjøre ved et søk i den internasjonale søketjenesten TMview (link).
Tenk på hva du skal bruke varemerket til. Hvilke produkter (varer eller tjenester) tilbyr du? Det er også lurt å tenke på hva skal du bruke varemerket til noe fremover i tid.
Hvis dere er flere eiere/brukere av varemerket, bør dere ha en klar avtale dere imellom slik at det ikke blir en konflikt om rettighetene i ettertid.
Mang en apputvikler har erfart at det ikke holder å utvikle et nytt program én gang. Kunden vil gjerne ha det i sitt foretrukne programmeringsspråk, og jobben må titt og ofte gjøres om igjen. ProgsBase er banebrytende ved å oversette dataprogrammer skrevet i et språk til et annet.
– Ideen bak selskapet er resultat av mange års forskning, siden en gryende start helt tilbake i 2012, forteller gründer Martin Fagereng Johansen, som startet Inductive AS i 2014.
– ProgsBase er et utviklingsverktøy skapt gjennom forskning og utvikling med sikte på å øke samarbeid og å motvirke «legacy» i IT-bransjen. Teknologien i ProgsBase gjør det mulig for et IT-selskap å utvikle et program én gang, og så tilby det til sine kunder på deres foretrukne programmeringsspråk. Dette har ikke vært mulig før og teknologien er innovativ på internasjonalt nivå, meddeler Fagereng Johansen.
Oslo-gutten er nå 34 år og har doktorgrad i informatikk fra Universitetet i Oslo. Fagereng Johansens profesjonelle erfaring omfatter over 10 år med blant annet full-stack-utvikling av bank- og kreditt-systemer, affiliate marketing-systemer, nettbutikker og test-verktøy, forteller han.
Kommersialisering startet
I årene 2014-18 ble kapital til prosjektet akkumulert gjennom konsulentarbeid. I 2018 startet et langsiktig fulltidsprosjekt med å fullføre og kommersialisere produktet ProgsBase. Tredje kvartal 2018 er produktet fullført og kommersialiseringen startet.
Blant verdens mest utbredte programmeringsspråk støttes foreløpig åtte av InnoBørs-registrerteProgsBase:
Java
C
C++
JavaScript
php
C#
Python
Visual Basic
– Vår IPR-strategi er kort og godt beskyttelse gjennom hemmeligholdelse, og kun det, sier Fagereng Johansen. Inductive AS har tilgjengeliggjort teknologien i ProgsBase i form av web-tjenester, hvilket muliggjør implementasjon uten å røpe kildekoden.
Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?
– Selskapet legger stor vekt på industriell anvendbar nyskapning. De leverte produktene er av industriell kvalitet og kan brukes av profesjonelle aktører. Mange oppstartselskap lover mer enn de kan levere, basert på visjoner om hva som kanskje en dag kan være mulig. Produktet ProgsBase ble lansert sommeren 2018 og selskapet mener å levere akkurat hva det lover når det ble lansert, sier Fagereng Johansen.
– Produktet ProgsBase er et utviklingsverktøy for utvikling av dataprogrammer med lang holdbarhet. For å bruke en analogi til metaller: Programmer utviklet med ProgsBase har høy motstand mot korrosjon, beretter Fagereng Johansen.
Utfordrer IT-klisje
– “Det man utvikler i år, er utdatert neste år og om ti år kan ingen lenger lese koden..”. Dette er en av de mest utbredte klisjeer i IT-bransjen, betror Fagereng Johansen oss.
– Et illustrerende eksempel i så måte, er kjernebanksystemet som ligger bak de fleste norske banker. Det er utviklet i et programmeringsspråk som ikke lenger undervises (COBOL): Visst nok skal gjennomsnittsalderen på utviklerne som jobber med dette kritiske systemet øke med ett år per år og nærme seg pensjonsalder. Eksempelet er graverende, men lignende IT-fenomener finnes også i andre bransjer enn bank; telekom, forsikring, medisin, transport, økonomi og regnskap.
– ProgsBase er et programmeringsspråk konstruert med de mest solide og tidløse byggesteinene, sier Fagereng Johansen. Dette gir to unike og spesielle egenskaper som henger tett sammen:
1) Programmeringsspråket går ikke så lett ut på dato.
2) Programmer utviklet med ProgsBase kan oversettes uten tap av kvalitet til de fleste andre programmeringsspråk.
– Web-to-Print-selskapet Inkeria AS tok i bruk ProgsBase forl å forenkle produksjonssystemet sommeren 2018. Generering av barcodes ble utviklet med ProgsBase og dermed gjort tilgjengelig i de tre programmeringsspråk selskapet bruker i sine systemer: php, JavaScript og Java. Dette gjorde at barcoden kunne genereres der den trengs og på tvers av produksjonssystemet. Barcoden vil være tilgjengelig for lang tid fremover, også om selskapet skulle skifte ut deler av sin løsning og benytte andre programmeringsspråk. Inkeria AS er hittil alene om å ha tatt i bruk systemet.
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– Selskapet er selvfinansiert og har ikke behov for investeringer på nåværende tidspunkt. Hvis selskapet lykkes med salg høsten 2018 og våren 2019, vil selskapet vurdere å åpne for investeringer med sikte på å akselerere veksten, forteller Fagereng Johansen.
Trender og muligheter i IT-bransjen
Programmering er på vei inn i timeplanen allerede i grunnskolen, og Lær Kidsa Koding (LKK) er et anerkjent initiativ for å vekke interessen blant de unge. Fagereng Johansen mener koding for tiden er brennhett og timingen for ProgsBase tilsvarende god.
– Det snakkes varmt om digitalisering fra flere hold, og mye kapital investeres i automatisering med datateknologi. Dyktige programmerere er mangelvare og en flaskehals i flere store prosjekter, noe som driver prisene opp, forteller gründeren.
Teknologibildet i IT-bransjen er i rask endring og ifølge Fagereng Johansen kan tre år gammel kunnskap kan allerede være irrelevant, så IT-systemer må kastes og lages på nytt.
– Såkalte “Legacy systemer” fungerer som et drivanker for flere bedrifter, men også som en mulighet for oppstartselskaper. Et aktuelt eksempel er betalingsløsningen Stripe som har tatt opp konkurransen med dinosauren PayPal som lider under sine gammeldagse systemer.
– Et programspråk-relatert problem er samarbeid mellom IT-selskaper. Programvare er tungvint å gjenbruke, da man ikke benytter samme programmeringsspråk eller utviklingsmiljø, avslutter Fagereng Johansen.
Tesla-aksjene stuper etter at Elon Musk røyket marihuana i offentligheten, Alibaba-sjefen trekker seg fra stillingen som styrerleder i eget selskap og en ny rettsak som involverer Google, får menneskerettsorganisasjoner til å reagere. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Teknologirådet mener det er på høy tid med en norsk strategi for kunstig intelligens, og foreslår i en ny rapport at den bør ta for seg hvilken kompetanse vi trenger, hvordan data om oss skal brukes og hvilken utvikling vi ønsker for samfunnet.
I en ny rapport gjennomgår Teknologirådet hva kunstig intelligens og maskinlæring er, beskriver mulige bruksområder og fallgruver, og foreslår 14 punkter som bør være med i en snarlig strategi for kunstig intelligens i Norge.
– Denne rapporten forsøker å gå under hypen og forklare hvordan kunstig intelligens og maskinlæring fungerer, gi eksempler på hvordan det kan brukes, og ikke minst peke på områder som kan få stor samfunnsmessig betydning, sier prosjektleder Hilde Lovett i Teknologirådet.
Data fra plattformen Kaggle, som samler 15.000 utviklere av maskinlæring, er en indikasjon på hvor kompetansen befinner seg i verden. I en brukerundersøkelse kommer de fleste respondentene fra USA (4.200), foran India (2.700), Russland (578) og Storbritannia (545). Norge ligger langt nede på listen med kun 53 respondenter. I en rangering av de 100 beste utviklerne, kommer ingen fra Norge.
– Mye står på spill. Kunstig intelligens forandrer forholdet mellom maskiner og mennesker. Teknologirådet mener det er på høy tid med en norsk strategi for kunstig intelligens, og foreslår i en ny rapport at den bør ta for seg hvilken kompetanse vi trenger, hvordan data om oss skal brukes og hvilken utvikling vi ønsker for samfunnet, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet i en pressemelding.
Maskiner som lærer på egen hånd
Det har siden 1980-tallet vært store forventinger til hvordan kunstig intelligens kan forandre samfunnet, men utviklingen har skutt fart først de siste årene fordi vi har fått tilgang til store mengder data, kraftige regneressurser og bedre algoritmer.
– Kunstig intelligens er allerede en del av dagliglivet for de aller fleste, enten vi søker etter informasjon på nettet, oversetter en tekst, eller filtrerer bort useriøs e-post, sier Lovett.
Kunstig intelligens gjør maskiner i stand til å løse oppgaver som før var forbeholdt mennesker. Ved å bruke nevrale nett – en form for maskinlæring som er inspirert av hvordan menneskehjernen fungerer – kan maskiner også lære seg intuisjon og kunnskap som er vanskelig å utrykke i regler. Et gjennombrudd kom i 2016 da programmet AlfaGo fra Google DeepMind klarte å slå den regjerende verdensmesteren i det kompliserte brettspillet Go, og senere ble brukt til å redusere energiforbruket i datasentrene med 30 prosent.
– Utviklingen innen kunstig intelligens gjør at datamaskiner kan utføre oppgaver på egenhånd. Komplekse oppgaver og beslutninger kan overtas av maskiner, sier Lovett.
– Maskinlæringssystemer kan selv lære seg sammenhenger og regler av eksempler fra den virkelige verden, uten at de blir fortalt hvordan sammenhengene er. Det kan være å oppdage nye undergrupper av en sykdom, og dermed gi for eksempel diabetikere bedre behandling, fortsetter hun.
Brukes i alt fra finans til helse
Maskiner kan nå gjøre oppgaver raskere, billigere og i noen tilfeller bedre enn mennesker. Det gjør maskinlæring til et kraftig og anvendelig verktøy innenfor mange bruksområder, fra talegjenkjenning og oversettelser, til å gjøre helsetjenesten bedre tilpasset pasientene, energiproduksjon mer effektiv, undervisning mer tilpasset til hver elev, og offentlige tjenester bedre tilpasset innbyggernes behov.
– Kraften og mulighetene i denne nye teknologien gjør at den ikke bare gir store muligheter for bedre og mer effektive tjenester, men også høy risiko for både bevisst misbruk og utilsiktet diskriminering og urettferdighet. Vi må derfor spørre oss «Kan vi stole på algoritmene?», avslutter Lovett.
Reality-TV kongen Donald Trump er igjen i hardt vær. I et anonymt leserinnlegg i New York Times avsløres det nå at noen i hans egen ledelse har sett det nødvendig å opprette en hemmelig motstandsbevegelse innad i Det hvite hus.
Man vil sikre at «Amerikanerne skal vite at det er voksne i rommet,» står det i kronikken. For oss utenfor sier det MYE om hvor ille valget av Donald fremstår når Trumps egne i realiteten jobber for å hindre deler av hans agenda og hans «verste tilbøyeligheter».
Dumme Donalds solkongenykker er åpenbart et voksende problem for amerikanerne, – og egoet hans nærmer seg tydeligvis Ludvig den 14. sitt. Den dekadente og virkelighetsfjerne franske kongen ble som kjent fortalt av hoffet at solen la seg når han la seg. Åpenbart egobyggende, men slikt fremmer jo ikke akkurat god ledelse.
Situasjonen er forhåpentligvis langt bedre i Telenor, men det bør ringe noen varselklokker når man finner det nødvendig å kalle inn til pressekonferanse om hvorfor Berit Svendsen denne uka mistet jobben. For oss utenfor sier det MYE om de interne stridighetene i selskapet, og hvor dyr, dum og dramatisk beslutningen om å kreve forflytning til Thailand nå fremstår. Berit Svendsen, Norges ubestridte IT-dronning gjennom mange år har uansett gjort et skjebnevalg.
Vårt naboland nærmer seg også valg. Frontene er harde og sindige svensker fremstår som stadig mer polariserte og usvenske i retorikken. Sverigedemokraterna, som åpenbart rir på en bølge av innvandringsskepsis, kan bli det største partiet på søndag. Likevel er situasjonen at ingen av de andre ønsker å forholde seg til Sverigedemokratana. Har de glemt at politikk handler om å skape gode løsninger, og at de beste løsningene ble til gjennom gode diskusjoner og dialog? Alt tyder på at det blir et skjebnevalg for Sverige. og for oss som står på utsiden, fortoner politikernes evne til å effektivt lukke øynene for realitetene seg som temmelig virkelighetsfjernt, – litt solkongeaktig?
Ukas høydepunkt var for oss INNOVASJONSDAGEN 2018-konferansen, der de inviterte kunne fråtse i gode innlegg fra verdensstjerner som Karl Metha, Obamas første ”Innovation Fellow” og mannen som nå revolusjonerer utdanningssektoren med sin EdCast.
Videre holdt innovasjonslegenden Rob Wolcott og forfatter Morten T. Hansen begge glimrende innlegg. Sistenevnte trakk linjene tilbake til Amundsens kamp mot Scott og pekte på at de beste blant oss er flinkere enn de fleste av oss til å prioritere. Nordmannen som har blitt global ledelsesguru, benyttet også anledningen til å annonsere boka på norsk, – ”Suveren på Jobb”. Du kan lese hva vi i InnoMag har skrevet om boka HER.
Dagen bød også på flotte innlegg fra NAVs leder, Sigrun Vågeng som pekte på behovet for å trekke sammen og tørre å teste ut nye ideer. I samarbeid med både forskere og akademia er det ingen tvil om at NAV fremstår som mer innovative og brukervennlige, selv om det fortsatt finnes 40 år gamle terminaler med grønn skrift i systemet. Dyktige Steinar Wasa Tverlid fra Equinor, Volvos innovasjonsdirektør Charlotta Ahlberg og Legos ansvarlige for å gjøre kundene til ambassadører, Tormod Askildsen, var alle inne på hvilke muligheter som kan utnyttes når medarbeidere, kunder og partnere trekkes inn i arbeidet med å skape nye og bedre innovasjoner. Marie Louise Sunde, den 30 år gamle kirurgen som startet opp #HunSpanderer-kampanjen, minnet også tilhørerne på at de fleste av oss nok har en del ubevisst bagasje når det gjelder reell likestilling, i et både godt og tankevekkende innlegg før Rock’n Roll forretningsfilosofen Anders Indset fra Røros og Frankfurt avsluttet med en überkul og tankevekkende innlegg om hva slags verden vi ønsker å leve i.
Imidlertid var det ikke kun i Oslo det skjedde innovative begivenheter. Tore Tennøe i Teknologirådet advarte denne uka om regjeringens såkalte teknologitoppmøte i Trondheim om konsekvensene av manglende nasjonal bevissthet om kunstig intelligens (les rapporten HER) Hver tredje nordmann vil få jobben kraftig endret av kunstig intelligens innen ti år, sa han og gjentok dermed det vi i InnoMag har skrevet mye om de siste 5 årene. Tennøe mente det haster for Norge å legge en plan for arbeidet med kunstig intelligens, og det har han jo jaggu rett i. I salen satt både statsminister Erna Solberg, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, samt hoffet av ledere og lobbyister som ofte inviteres til slikt.
Torbjørn Røe Isaksen sa korrekt nok at norske bedrifter må ta i bruk de nyeste teknologitrendene om de ikke vil gå ut på dato, men ærlig talt blir jo dette litt selvsagt, – omtrent som å slå fast at vann renner nedover.
Ingen av ministrene fikk med seg TED X taleren Bo Ji fra Cheung Kong School of Management som var Innovasjonsdagen 2018. Han pekte på at Kina tør å innovere, tør å feile og tør å satse. Kina har sin Made in China 2025-strategi og jobber bevist for å bli ledende innen AI og maskinbasert læring. Han strakk også ut en hånd til norske innovatører og inviterte til dialog. Ingen tvil om at solkongen i Det hvite hus gir Kina muligheter!
Vi sender ukas innovasjonsblomst, faktisk en hel bukett, til alle de gode talerne på Innovasjonsdagen 2018-konferansen, – og må innrømme at tanken slår oss. Ville Erna, Torbjørn og Iselin fått flere nye tanker om de hadde lyttet til nye stemmer og turt å ta tøffere grep raskere?
Karl Mehta sto på scenen på Innovasjonsdagen, og mener dagens utdanningssystem er ødelagt.
– Innen studentene er ferdig med fire år på skole, er alt de har lært allerede utdatert, mener utdanningsekspert og gründer av læringsplattformen EdCAST, Karl Mehta.
Torsdag sto han på scenen på Innovasjonsdagen og snakket om læringsplattformen EdCAST, og hvor utdanningssystemet er på vei. Og hvor mennesker burde være på vei.
Utdatert system
– Utdanningssystemet er ødelagt, slik det er i dag. Det er lagt opp slik at du skal gå på universitetet til du er 22-25, og så skal du jobbe resten av livet. Men når du kommer ut i arbeidslivet, er det du har lært på skole utdatert, forklarer Mehta.
Han mener utdanningssystemet trenger en restart, fordi det ikke lenger er nyttig.
– Akkurat nå er amerikanske universiteter mer som en veldig dyr dating-app, sa Mehta fra scenen.
Netflix-skole
Mehta mener utdanningen bør være mer som Netflix, og kunne streames fra en plattform.
– På den måten kan man velge om man vil lære litt og litt, eller om man vil «binge»-lære. I tillegg kan man på en slik plattform samle innhold fra flere steder, under samme paraply, forklarer han, og legger til at et slikt system er mye billigere, spesielt for USA, hvor studentgjelden nå har nådd 1,4 trillioner dollar.
Og her kommer Mehta’s EdCAST inn. En app hvor man kan lære noe nytt, i små porsjoner, og når man selv ønsker det.
– Det må være trening for hjernen. Man drar på treningssenter hver måned, eller hver uke. Det må man også gjøre for hodet, trene det jevnlig, for å tilegne seg ny kunnskap, forteller han.
– Hvis vi skal klare denne endringen, må vi bli «life-long-learners» og være villig til å alltid lære noe nytt.
Kunnskap viktigere enn utdanning
Og i Silicon Valley, hvor Mehta jobber, har de allerede innsett hvor langt bak utdanninger henger.
– Vi kan søke etter dataprogrammerere, få inn noen med en mastergrad, og vedkommende kan ikke skrive kode engang. Så kan vi se tenåringer som skriver kode i søvne, forklarer han, og legger til at flere store bedrifter i Silicone Valley nå ser på folks kunnskap, og evne til å tilegne seg nye kunnskaper, heller enn utdanningen.
Og han mener den norske modellen med gratis skolegang gjør situasjonen verre for nordmenn, som tidvis har slitt med mastersyke.
– Hvis du skal bruke flere år av livet ditt på å ta en master, og kanskje en doktorgrad, bør du være ganske nøye i valget ditt, for plutselig er yrket borte når du er ferdigutdannet, og da står du på ganske bar bakke.
Om Karl Mehta:
Seriegründer med base i Silicon Valley
Grunnlegger av EdCAST
Grunnlegger av PlaySpan, som ble solgt til VISA i 2011.
Ble valgt inn som den første “White House Presidential Innovation Fellow” under Obama-administrasjonen
Står bak Code For India som jobber sammen med NGO-er for å gi dem tilgang på kunnskap, teknologi og endringsagenter.
Rob Wolcott snakker om innovasjon under Innovasjonsdagen 2018.
– Dersom selskapet ditt skal overleve i fremtiden, så holder det ikke å bare stole på ekspertene, sa innovasjonsstjernen Rob Wolcott da han sto på scenen under Innovasjonsdagen.
(Vi opplyser om at utgiver av InnoMag, Inspirator, var arrangør for Innovasjonsdagen)
Torsdag var det igjen duket for den store Innovasjonsdagen. Da hadde innovasjonsstjerner fra inn- og utland samlet seg i Oslo for å lære nordmennene i salen hvordan man best kan forbrede seg på det som kommer.
Blant stjernere var professor Robert Wolcott. Han er grunnlegger av KIN (Kellogg Innovation Network), et nettverk for ledere dedikert til bærekraftig innovasjon. I tillegg er han er professor i Innovasjon og Entreprenørskap på Kellogg School of Management. Videre har han så langt vært engleinvestor i over 20 store selskaper, deriblant Indigogo.
– Det er når et selskap har fått suksess, og nådd toppen og blitt best på det de gjør, at man bør være bekymret, sa han under foredraget og viste til eksempler som Kodak og PanAm,
– Når verden endrer seg, så endrer kundene seg. Det er greit å være best på det man gjør, så lenge folk vil ha det, fortsattet han.
Ifølge Wolcott er den største feilen selskaper gjør, å konsenterere seg om kostnaden ved å feile enn kostnaden ved å lære.
Så hva skal man gjøre dersom folk kommer med en ny idé?
– Så spør dem om hva de kan gjøre for å fjerne risikoene ved idéen uten å bruke én krone. Be dem om å finne alle usikkerheter, altså det som man ikke vet, men som man ønsker å vite, uten å bruke penger. Ved å gjøre dette blir man tvunget til å tenke enda mer kreativt, noe som leder til bedre innovasjon.
– Denne tilnærmingen kan få tre utfall:
De ansattet oppdager at ideen ikke er så smart – og det er en seier i seg selv.
De ansatte gidder ikke å legge inn arbeidet som kreves for å finne ut av det.
De ansatte legger inn arbeidet som kreves, og oppdager at det er mye de kan gjøre uten penger.
– Mange tenker at det å fjerne alle begrensninger ved læring, fører til bedre innovasjon, men det er altså ikke sant.
Wolcott mener også at man ikke kan stole på eksperter, dersom man skal forbli relevant i fremtiden.
– Ta for eksempel fracking. For 12 år siden sa alle verdens ledende olje- og gasseksperter at fracking ikke var verdt å satse på. Siste tiåret har metoden ikke bare endret industrien, men også det geopolitiske verdensbilde. Vi kan altså ikke bare stole på eksperter innenfor feltet, dersom vi skal prøve å forutse fremtiden, vi må gå utenfor vår egen bransje. Hvis du alltid leter på samme sted og snakker med de samme menneskene, vil du alltid få det samme svaret.
Sist, men ikke minst, oppfordret han salen til å ha et mer perifirert syn på ting.
– Det er i periferien fremtiden ligger. Fracking hadde allerede vært en perifirert del av bransjen i 40 år før metoden endret verden, sa han.
Handler om mennesket
En annen som var opptatt med å snakke om fremtiden, var forretningsfilosof Anders Indset – dog med en litt annen tilnærming.
Indset har har blitt et kjent foredragsnavn, og ble denne måneden også kåret til «Thinker of the month» av Thinkers50s.
– De store utfordringer vi står ovenfor, er alle globale, og det handler om mennesket. Vi har mer kunnskap men mindre forståelse, vi har har mer eksperter, men mindre svar om komplisitetene i samfunnet. Vi mangler et kompass som kan dra oss i riktig retning, sa han.
– Det handler om menneske, sa forretningsfilosof Anders Indset under Innovasjonsdagen. Foto @ BusinessPhilosopher
– Vi må snakke om hva som virkelig skjer i verden i dag, og hvilke krefter som er i sving under overflaten, sa han og pekte på globalisering og teknologi, som to av de største driverne.
– Teknologien er svaret, men hva er spørsmålet? Disruptive teknologier finnes ikke, det er hva vi gjør med teknologien som er disruptiv, sa han.
De store tech-gigantene har lenge kjempet om å bli det andre selskapet i verden til å bli verdsatt til én billion dollar. Tirsdag vant Amazon slaget.
Det første selskapet som ble verdsatt til én billion dollar, var Apple. I etterkant har det vært spekulert i hvem som ville bli den neste. Spekulantene trengte ikke vente lenge, tirsdag viste tallene på børsen at Amazon hadde nådd samme milepæl, kun én knapp måned etter Apple.
Amazon ble grunnlagt av businessmannen Jeff Bezos i 1994, som en lite bokutsalg i byen Seattle. I dag spiller selskapet en sentral rolle i alt fra netthandel til video streaming. Selskapet hoster også websider som AirBnb, Netflix og Unilever. Ifølge Business Insider hadde hadde Amazon 560 000 medarbeidere globalt og rapporterte 177,87 milliarder dollar i salg.
Verdens rikeste
Med et eierskap på 16 prosent av selskapet, har Besos blitt kåret til verdens rikeste mann opptil flere ganger av Forbes, avhengig av aksjekursen. Han skal på nåværende tidspunkt være verdt 168 milliarder kroner, ifølge magasinet.
Samtidig som Bezos kan smykke seg med tittelen som verdens rikeste, har selskapet fått massiv refs for å ha det som skal være svært dårlige arbeidsvillkår for sine ansatte. Anklagene går blant annet ut på at Amazon-arbeidere tjener så lite i timen at de er avhengig av statlig hjelp og såkalte “food stamps” for å overleve.
De siste 12 månedene har 6483 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsoppløst, en økning på 9,5 prosent, viser en undersøkelse.
Det er Data- og analyseselskapet Bisnode som kommer med de lite oppløftende tallene.
De registrerer en økning i august på hele 22,4 prosent i rene konkurser, sammenlignet med samme måned i fjor. Tar man med de selskapene som blir tvangsoppløst av myndighetene er økningen samlet på 13,5 prosent.
I august gikk 394 bedrifter konkurs og 85 bedrifter tvangsoppløst av myndighetene. En økning på hele 13,5 prosent bare den siste måneden. De siste 12 månedene har 6483 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsoppløst, en økning på 9,5 prosent.
– Med dette har vi oppnådd en lite hyggelig konkursrekord som slår finanskriseåret 2009 hvor 6449 bedrifter endte i skifteretten, sier Kredittøkonom Per Einar Ruud i Bisnode i en pressemelding.
Endringer i detaljhandel
– Vi har gjennom flere måneder sett en utvikling vi stusser over, sier Ruud. – Det burde egentlig gått bedre, når vi ser på andre utviklingstrekk i økonomien, men vi tror det kan henge sammen med store strukturendringer som er på gang i flere bransjer, sier han.
Detaljhandel og tjenesteytende næringer sto tidligere for en liten andel av antall konkurser. Nå opplever disse bransjene at mange går overende, mye på grunn av økt netthandel og automatisering av tjenester, forklarer Ruud.
– Innen detaljhandel har 666 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsavviklet de første åtte månedene i år. Dette er en økning på 13,1 prosent i de første åtte månedene av året.
Tjenesteytende næringer har aldri opplevd tøffere tider, ifølge selskapet. Her registreres det at 825 bedrifter har blitt borte, en økning på hele 19,7 prosent.
– Vi får håpe at dette ikke bare er begynnelsen på noe enda verre. Det blir litt trist hvis butikkene blir borte fra bybildet og alt blir levert fra nettet med førerløse postbiler, sier Ruud.
Innen hotell og restaurant er også konkursøkningen stor. 382 bedrifter har gått overende hittil i år, en økning på 11,7 prosent.
Innen bygg og anlegg har det vært mange konkurser de siste årene, men denne næringen har kun en moderat økning på 3,6 prosent hittil i år.
Uber-sjef for Norge og Danmark, Carl Edvard Endresen, slutter i selskapet. Til E24 sier han at motstanden Uber har møtt i Norge bidro til valget.
Bildelingstjenesten Uber kom til Norge i 2013, men ble møtt med tøff motstand fra myndighetene, taxinæringen og politiet allerede fra dag én. I 2016 ble selskapet ulovlig i Norge, ifølge politiet. I fjor trakk Uber seg ut i landet på ubestemt tid. Det samme har de gjort i Sverige og Danmark.
I dag har selskapet kun lov til å kjøre “Uber Black og “Uber XXL” – som i realiteten fungerer som et privatsjåfør – og limousinselskap.
Til E24 innrømmer Uber-sjefen at den tøffe tiden har bidratt til at han nå slutter og går over til stillingen som daglig leder i Axo AS, holdingselskapet for virksomhetene Axo Finans AS og Axo Finans AB.
– Det er klart at tidslinjen spiller litt inn, men nå blir det spennende å komme tilbake til finansverden og til Axo som er utrolig flinke på det de gjør, sier han til avisen.
På spørsmål om hvorvidt han hadde byttet jobb om Uber hadde fått utvide fritt, sier han følgende til E24:
– Det blir vanskelig å spekulere i slike spørsmål, men det er helt klart at folk hadde kommet seg rundt raskere og billigere om vi fikk rulle ut som planlagt. Jeg tror jeg ville sett på Axo som en spennende mulighet uansett.
Var optimistisk
I et profilintervju med InnoMag i 2016, var Endresen fortsatt optimistisk med hensyn til at løyve-systemet ville bli opphevet, og at Uber ville kunne ekspander og drive fritt på lik linje med taxi-næringen.
– Dagens regler er umoderne og treffer feil. Løyveordningen har skapt et monopol som den etablerte bransjen naturlig nok ser seg tjent med å beholde lengst mulig. De som lider under dette monopolet er først og fremst taxisjåførene, som må jobbe lange skift og betale opp til 60% av omsetningen sin til monopolisten som sitter med løyven. Dernest publikum, som opplever høye priser og til dels dårlig kvalitet på tjenesten, sa han til InnoMag den gang.
– ESAs konklusjoner viser klart at regelverket må endres nå. Delingsøkonomiutvalgets forslag viser oss jo også hvordan dette kan gjøres. Nå må stortingspolitikerne ta pennen fatt og lage nye regler som åpner det nåværende monopolet og skaper mulighet for konkurranse på like vilkår, sa han til InnoMag i en kommentar.
I 2018 kom utvalgskomiteen frem til at løyveordningen burde oppheves, i tråd med ESAs anbefalinger. Blir den det, kan “Uber PoP”, bildelingstjenesten, komme til å returnere til Norge igjen.
– Jeg har helt klart troen på konseptet fremdeles, og er en flittig bruker. Det har vært en spennende reise over tre og et halvt år. Jeg har lært utrolig mye og føler jeg etterlater meg et sterkt Uber Black, og krysser fingrene for at selskapet skal få utvide videre, sier Edvardsen til E24.
Trump går til angrep på Google, Facebook risikerer søksmål og Apples førerløse biler har hatt sin første ulykke. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
4. En av de fire mennene som blant annet hacket seg inn på skuespiller Jennifer Lawrence sin iCloud-konto og stjal intime bilder av henne, er dømt til åtte måneder fengsel.
5. Uber har nå valgt ut sine kandidatene til å bli den første internasjonale byen til å teste ut deres flygende biler UberAir, som har som mål å bli en realitet innen 2020.
Robert Wolcott, Anders Indset, Morten Hansen og Marie Louise Sunde er noen Keynote-talerne på årets Innovasjonsdag.
Torsdag braker årets Innovasjonsdagen løs i Oslo. Og talerlisten er spekket av kjente og spennende navn.
(Vi opplyser om at utgiver av Innomag, Inspirator, er arrangør for Innovasjonsdagen 2018, 6 september i Oslo. Mer info om arrangementet og billettkjøp finner du HER. Innomags lesere får 50% rabatt ved å bruke koden Venn2018)
Det mangler ikke store navn på Innovasjonsdagen, torsdag 6. september i Oslo. Hit kommer både internasjonale og norske gründerstjerner for å gi gode råd om både nåtid og fremtid.
Gleder seg til Oslo-retur
Blant de store stjernene er Robert Wolcott et kjent navn. Han kommer for å snakke om fremtiden, og hvordan selskaper og innovatører skal blomstre i forandring. Han har tidligere vært på Oslo Innovation Week, og har et godt forhold til både Norge og Norden.
– Norden har kommet langt. Dere er innovative, og jeg gleder meg til å komme tilbake til Oslo, sier professor Robert Wolcott i en kommentar til InnoMag.
I tillegg kommer også Marie Louise Sunde, gründeren bak #HunSpanderer. Hun stiller med foredraget «Using technology to level the playfield – How unconscious gender bias is limiting innovation and growth».
– #HunSpanderer adresserer den ubevisste diskrimineringen, altså hvordan vi vurderer mennesker basert på kjønn, uten å vite det. Ingen er kjønnsblinde, sier Sunde.
Hun mener mange kvinner ikke velger teknologi-yrker, fordi de ikke tror de kan.
– Det er vanskelig å tilhøre en minoritet, det vet jeg selv som kvinnelig kirurg. Det blir enda vanskeligere når det er en snever stereotypi på hvem som er egnet. Hvis du fra du er liten hører at jenter ikke egner seg til teknologi, begynner man å tro på det.
Businessfilosofen Anders Indset har har blitt et kjent foredrags-navn, og ble denne måneden også kåret til «Thinker of the month» av Thinkers50s. Han ønsker å snakke om filosofi, og hvordan vi kan bruke den i business-verdenen.
– Vi skal snakke om hva som virkelig skjer i verden i dag, og hvilke krefter som er i sving under overflaten, forteller Indset.
Han legger til at det også blir en oppklaring på hvorfor innovasjon bare er en del av forandringen, og hvordan vi sammen skaper det han kaller «Leaders of Change».
Indset mener at dagens ledere må se mer bakover i tid, for å kunne forutse fremtiden.
– Jeg tror personlig vi finner mye i klassisk filosofi. Hvis vi kan forstå, simplifisere og prosjektere på dagens samfunn, kan vi dra nytte av praktisk filosofi. De store utfordringer vi står ovenfor er alle global, og det handler om mennesket. Vi må også kvitte oss med all “Bullshit” som er i Business, forteller han.
For 15 år siden innså LEGO at de hadde en helt egen kundebase, med helt egne ønsker, kalt “AFOL’er (Adult Fan Of Lego), og at denne gruppen ble større og større.
De bestemte seg for å samarbeide med disse kundene, for å kunne skape bedre produkter.
I dag samarbeider de med 700 000 LEGO-fans over hele verden fra 13 år og oppover, og med crowsourcing siler de ut de beste ideene som de bruker til å skape nye produkter som kundene vil ha.
Innovation Manager i LEGO, Tormod Askildsen, kommer for å snakke om samarbeidet med AFOL’er i foredragen «release creativity – innovation with users»
– Vi har vist, at mange voksne LEGO brukere kan skape mye mer verdi enn å bruke pengene sine på å kjøpe LEGO produkter.
Morten Hansen er en av verdens mest anerkjente eksperter på business, ledelse og arbeidsliv. I høst kommer boken hans «Suveren på jobb» ut på norsk og er bygget på grundige studier av 5000 personer, rundt hva som skaper effektivitet i arbeidslivet.
– Mange tror vi trenger sterk arbeidsmoral og ren ståpåvilje for å bli suverene, og hvis noen fremstår som superstjerne, går vi ut fra at vedkommende jobber hardere enn alle andre, forklarer Hansen i boken.
Kagge Forlag, som utgir boken i Norge, er positiv til at boken nå endelig blir å finne på norsk.
– Det er kjempebra at vi får gitt ut denne på norsk. Vi tror mange av de tingene Hansen snakker om i boken, kan overføres til norske forhold, sier Informasjonssjef i Kagge Forlag, Raymond Vik.
Han mener mange kan nyte godt av rådene i boken.
– Det å jobbe smartere, og fokusere på færre ting, tror vi mange kunne hatt behov for i dagens arbeidsliv, forteller Vik.
På Innovasjonsdagen vil det være mulighet for å kjøpe boken, og få den signert av Morten Hansen.
Norge er et mangeslunkent, modig og langstrakt land, – ikke før var Arendalsuka over før Stavanger denne uka tok over stafettpinnen og brukte den til å slå på ONS-stortromma.
Det var tid for årets utgave av oljebransjens PR-Jippo og gedigne messe. ONS står egentlig for Offshore Northern Seas, men messen har vokst og er i dag en global møteplass for alle med interesser innen olje- og offshorebransjen. Årets tema var INNOVATE, – og det er jo et tema som både vi og våre lesere kan like. Så var da også krisestemningen på Messegulvet byttet ut med optimisme.
Det meste går for tiden Norges vei, – ingen grunn til å syte når lave renter og høy oljepris skaper gode tider og høy stemning. Da er det mer synd på Argentinerne, – ikke bare ble Messi & co sendt hjem skuffende tidlig fra Fotball VM, denne uka vant de verdensmesterskapet ingen ønsker å vinne, – der hevet de styringsrenten fra 45 til 60 prosent og har dermed verdens høyeste styringsrente.
Blant de 600 talerne som har sagt mye bra om innovasjon fra talerstolene i Rogalands hovedstad denne uka, blir det fristende å trekke frem Sigve Brekke fra Telenor og Anita Krohn Traaseth fra Innovasjon Norge. To toppledere som begge har skapt mye uro, men som også snakker mye og engasjert om behovet for innovasjon og sist, men ikke minst, viser at de tør å stå i stormen.
Det er ingen hemmelighet at de begge er viden kjent for å flytte rundt på sine ledere og kvitte seg med potensielle utfordrere, men i de interne dragkampene de begge kjemper nå, er ikke utfallet gitt.
Det er i begge selskapene drevne ledere som utfordrer hverandre, men Berit Svendsen og Anita Krohn Traaseth har noe Sigve Brekke og Gunnar Bovim ikke har; Et kvinnenettverk som nå mobiliserer for sine dronninger. Man trenger ikke være rakettforsker for å innse at Sigves kreative tilbud til Berit om å flytte til Thailand for å lede datterselskapet dtac og samtidig gå ut av konsernledelsen, fortoner seg som lite spennende. Berits mektige nettverk er bygget opp i Norge, mens Sigve danset Bollywood stil i India og fløt rundt i Asia. Det blir spennende å se hvem som vinner de interne dragkampene, det eneste som ER sikkert er at noen vil måtte flytte på seg – eller flyte videre i en stadig mer ødeleggende dans!
En kreativ vri har også regjerningen lansert denne uka. I kontrollkomiteens høring mandag kom det frem at da de innså at målet om en god terrorsikring innen 2015 ble vanskelig, valgte de å flytte målet til 2025, – uten å si fra til Stortinget! Selv om vi tipper at regjeringen ikke er alene om å ønske seg 10 år ekstra for å kunne løse krevende oppgaver, tviler vi på at denne praksisen blir populær blant norske ledere.
Her i InnoMag har vi denne uka skrevet om vår tids kanskje største utfordring, nemlig hvordan vi lykkes i en tid som er preget av stadig større skift. En av de som leder an kommer til neste ukes INNOVASJONSDAGEN 2018 konferanse er forretningsfilosofen Anders Indset, som denne måneden ble kåret til «Thinker of the month» av Thinkers50s. Hans tema er «WILD KNOWLEDGE – Expecting the unexpected», og han lover i intervjuet med InnoMag å gi publikum et nytt perspektiv på fremtiden.
Kommer til Oslo gjør også professor Robert Wolcott, som mener Norden ligger helt i tet på innovasjonsfronten. På Innovasjonsdagen 2018 neste torsdag vil han fortelle mer om hvordan man kan blomstre i forandringens tid. Vi opplyser for god ordens skyld at utgiver av InnoMag, Inspirator, er arrangør for Innovasjonsdagen 2018. Wolcott blir ofte sett på som en av de største innen innovasjon og entreprenørskap, og er professor fra Chicagos berømte Kellogg School of Management. I tillegg har han skrevet bøker om innovasjon, og har vært engleinvestor i over 20 store selskaper, deriblant Indigogo.
Vi gleder oss til å møte både Robert Wolcott, Anders Indset, Morten T. Hansen og alle de andre verdensstjernene som gjester Oslo og Norge i forbindelse med konferansen i neste uke, – og vi håper å seg deg også!
Ukas innovasjonsblomst går til Robert, Morten, Anders og resten av neste ukes flotte talerrekke, – fordi de tør å være tydelige i en tid der det sikreste ofte er å holde hodet lavt.
Foretningsfilosof Anders Indset kommer til Innovasjonsdagen i Oslo. Foto@ Daniel Schwendener
Anders Indset mener vi er på vei inn i en ny revolusjon, og at vi sammen må skape fremtidens endringsagenter. Om en uke kommer han til Oslo.
(Vi opplyser om at utgiver av Innomag, Inspirator, er arrangør for Innovasjonsdagen 2018, 6 september i Oslo. Mer info om arrangementet finner du HER. Innomags lesere får 50% rabatt ved å bruke koden Venn2018)
Forretnings-filosof Anders Indset, som denne måneden ble kåret til «Thinker of the month» av Thinkers50s, er key-note speaker på Innovasjonsdagen som går av stablen 6. september. Hit kommer han med foredraget «WILD KNOWLEDGE – Expecting the unexpected», og skal gi publikum et nytt perspektiv på fremtiden.
Bla-bla-samfunnet
– Vi skal snakke om hva som virkelig skjer i verden i dag, og hvilke krefter som er i sving under overflaten, forteller Indset.
Han legger til at det også blir en oppklaring på hvorfor innovasjon bare er en del av forandringen, og hvordan vi sammen skaper det han kaller «Leaders of Change».
Indset mener at dagens ledere må se mer bakover i tid, for å kunne forutse fremtiden.
– Jeg tror personlig vi finner mye i klassisk filosofi. Hvis vi kan forstå, simplifisere og prosjektere på dagens samfunn, kan vi dra nytte av praktisk filosofi. De store utfordringer vi står ovenfor er alle global, og det handler om mennesket. Vi må også kvitte oss med all “Bullshit” som er i Business, forteller han.
Han mener mange faller innenfor det han kaller «bla-bla-samfunnet».
– I dette samfunnet oppblåser idioter stadig deres egoer og intellektet faller av vognen.
Reaksjons-revolusjon
Filosofen er også en kjent foredragsholder, og snakker mye om at revolusjonen er på vei.
– Sammensmeltning av Bio-Tech og AKI (Allmenn Kunstig Intelligens) og bruk av Nano-Tech kommer til å gi oss helt nye “uløselige” utfordringer, samt løse “uløselige” utfordringer vi har i dag. Jeg opplever starten på en bevissthets revolusjon som vi også virkelig trenger, forteller han.
Han utdyper at revolusjon ofte er det vi navngir reaksjoner, og forandringer, gjennom teknologi og autoritet, for eksempel med den franske revolusjon, som han mener var en reaksjon på ny teknologi og forflytting av autoritet.
– Det vi ser nå er en reaksjon på 1994, Netscape 1.0 (internett) , Trump, AfD i Tyskland, ISIS og Brexit. Dette er reaksjoner på forandring.
Han forteller at han også mener dette vil skje om 5-10 år, som følger av teknologien vi skaper i dag.
Indset ser på seg selv som en foretningsfilosof. Foto @ BusinessPhilosopher
– Ingen bibelsk endetid
Indset mener vi må være tidlig ute, før denne reaksjonen kommer.
– Jeg ser for meg en tøff periode, jeg tror ikke vi kan ta oss råd til en radikal “nystart” eller en form for bibelsk endetid. Tidligere har vi kunne lært og kommet oss videre gjennom kriser. Denne gangen tror jeg vi må begynne før krisen treffer. Vi kommer til å se undergang av “det gamle” og “oppstandelse” av det nye. Et parallellsamfunn hvor vi gjennom lidelse forlater gammelt og samtidig skaper nytt.
Om Anders Indset:
Grunnlegger av Frankfurt International Alliance (FIA) i tillegg til at han er rådgiver for German Tech Entrepreneurship Center (GTEC).
Han har skrevet boken «Wild Knowledge: Outthink the Revolution», og er i gang med en ny bok i samarbeid med Thinkers50, «Philosophy@work».
Står på Thinkers50s liste over 30 Global Thinkers “most likely to shape the future of how organizations are managed and led”.
Grunnlegger av Shapingwork Academy, det første akademiet basert på praktisk filosofi.
Svenske Epicenter ekspanderer til Oslo og åpner et innovasjonshus på 8.000 kvadratmeter i Pilestredet 33.
Epicenter Oslo er opprettet for etablerte selskaper som ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter, og raskt voksende digitale selskaper som har kommet seg ut av inkubatorfasen.
Oslo Areal og Epicenter har i fellesskap utviklet en visjon for å skape et digitalt innovasjonsmiljø i verdensklasse, der medlemskap gir tilgang til samarbeid, innovasjons- og vekstlaboratorier, kunnskapsformidling, arrangementer og smarte arbeidsplasser.
– Aldri har behovet for digital innovasjon og åpenhet for å prøve nye ting vært større. Vi er derfor svært glade for at Epicenter valgte å samarbeide med oss på nettopp dette prosjektet. For oss føltes det helt riktig å være med på å skape en slik arena for medlemmene, sier Mona Ingebrigtsen, administrerende direktør i Oslo Areal i en pressemelding.
Norge har de siste årene økt investeringene i start- og scaleups dramatisk, og Epicenters fokus på digital innovasjon og vekst passer godt til dagens norske marked, tror operasjonssjef i Epicenter Oslo, Peter Jetzel.
– Epicenter blir et dynamisk, innovativt miljø hvor vår erfaring med samarbeid, læring og fleksible arbeidsplasser er en del av tilbudet. Dette har vi stor tro på at kan spille en ny og viktig rolle for næringslivet i Oslo, sier han.
Rema 1000 og Bertel O. Steen flytter inn
Pilestredet 33 gjennomgår disse dager en fullstendig transformasjon med nytt interiørdesign og ny arkitektur. Av medlemmer som er klare for å flytte inn i finner vi blant annet Fjong, Rema 1000, Bertel O. Steen, Ergo Ego, Digital Opptur, Resultat Nordics og Optin Bank.
– Vi ønsker å være ledende i utviklingen av vår bransje. For å lykkes med det må vil tiltrekke oss de beste hodene og jobbe sammen med andre, sier Bjørn Maarud, konsernsjef Bertel O. Steen AS.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
