Alibaba gründeren langer ut mot Trump, Instagrams grunnleggere forlater selskapet og Googles tidligere direktør spår at internettet vil dele seg i to innen 2028. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
1. Ifølge Bloomberg, vurderer nå Amazon å åpne over 3000 nye pengeløse matbutikker – Amazon Go. Blir det en realitet, så vil Amazon Go bli USAs største varehandelkjede. Konseptet går ut på at man plukker de varene man ønsker å kjøpe, som da automatisk blir registrert på Amazon appen via sensorer og kameraer som registrerer hva kundene tar fra hyllene. med andre ord, så skal du kunne gå inn og ut av butikken uten å måtte stå i kø for å betale.
Otovo, med daglig leder Andreas Torsheim, ble årets vinner av Oslo Innovation Award. Foto @ OIW
Solenergiselskapet Otovo ble årets vinner av Oslo Innovation Award. De mottok prisen foran et fullsatt Oslo Rådhus under åpningen av Oslo Innovation Week.
Som vanlig med kåringen av Oslo innovation Award, var det et unikt trofe, som i tillegg til å være premie, også utropte vinneren. Jens Dybvik fra Fellesverkstedet presenterte årets trofè, en pcp-maskin som live lagde en medalje til vinneren, og skrev navnet Otovo på en metallplate.
Daglig leder for Otovo, Andreas Torsheim, mottok prisen i Rådhuset.
– Tusen takk for denne anerkjennelsen for det harde arbeidet vi har gjort. Anerkjennelse er noe av det viktigste vi kan få, fortalte Torsheim.
Prisen ble delt ut av jury-leder Per Saxegaard, og var en del av åpningen av Oslo Innovation Week. Uken er fylt med 56 arrangementer, over 200 talere og flere priser skal bli delt ut.
En drøm og ingenting
Otovo ble startet i 2016 og lagde solcellepanel til tak. De vokste fort, og i løpet av det første året ble Otovo markedsledende i Norge på salg av solceller til private hjem. Men Torsheim forteller at det ikke har vært bare enkelt.
– Man starter med en drøm og ingenting. Og vi startet med en ide ingen trodde på. Hvorfor skulle vi selge solcellepaneler i et land hvor sola sjelden skinner, fortalte han fra scenen.
Men Otovo har fort vokst seg store, og har nå ekspandert til Sverige, i tillegg til at de også har andre land i kikkerten.
Oslo Innovation Award har flere kriterier vinneren må oppfylle, men hovedkriteriet for å bli vurdert for prisen har de siste to årene vært at forretningsmodellen må ha et aktivt fokus på FNs bærekraftsmål. Det satte også Torsheim fokus på fra scenen.
– Å få til disse målene er vanskelig, men det kan også være enkelt. Og vi må starte med det enkle vi alle kan gjøre. Vi kan kjøre elbil, vi kan montere solceller på taket, vi kan bruke mindre plast, og vi kan ta vare på de utsatte stedene i naturen, avsluttet vinneren med.
DNB NXT er et av Oslo Innovation Weeks store arrangementer. Foto @ Skjermdump DNBNXT
Uken er fullpakket med arrangementer. Her er InnoMags topp fem ting å få med seg.
Mandag starter Oslo Innovation Week, og hele uka er det arrangementer på flere steder. Her er det noe for enhver, enten du er leder, endringsagent, eller går med en startup-ide i magen.
Du kan se hele programmet til Oslo Innovation WeekHER.
Her er InnoMags topp fem arrangementer for uken.
CUTTING EDGE FESTIVAL
Tirsdag 25. september 08.00 – 16.00
Forskningsparken, Oslo
Med 55 talere og over 50 utstillere er Cutting Edge en av de største arrangementene i Oslo Innovation Week. Her er det mulighet til å besøke utstillinger til både store og små bedrifter, med alt fra VR og robotics, til selskaper som Telenor og IBM. I tillegg er det en lang liste talere som tar for seg spennende temaer innefor innovasjon, fremtid og teknologi.
Festivalen hadde 1500 besøkende i fjor og ser for seg samme antall besøkende også i år.
Girl Tech-fest Tirsdag 25. september 09.00 – 14.00.
Deichmanske Bibliotek
Jenter kan og vil kode, og det trengs flere jenter i tech-bransjen. Det vil Girl Tech-fest bevise og arrangerer for fjerde år på rad kode-fest for jenter i alle aldre. Her får de mulighet til å prøve ut forskjellige programmer, lære seg nye teknologiske løsninger, og kanskje også løse noen verdensproblemer.
Oslo Blockchain Summit:
Empowering Sustainable Development
tirsdag 25. september 13.00 – 17.00.
SALT
Oslo Blockchain Summit vil utforske hvilken invirkning blockchain har på den bærekraftige utviklingen, men vil også se på vanlige problemer i blockchain-prosjekter.
Noe av temaene som blir tatt opp er: Hva vil den nylige nedgangen i ICO-finansiering ha å si for blockchain-startups? Hvordan kan blockchain være ordentlig bærekraftig hvis spørsmålet om “mining” ikke er tema? Hva er alternativene?
I tillegg vil du kunne se noen av verdens beste blockchain-selskaper fra Storbritannia, Afrika og USA.
Oslo Business Forum
Onsdag 26. september 10.00 – 17.00.
X-Meetingpoint, Skjetten
Oslo Business Forum er allerede utsolgt, men for de heldige som har skaffet seg billetter, venter en spennende dag, og en virkelig stor finish. For årets trekkplaster har vært President Barack Obama, som kommer for å avslutte konferansen.
Men før den tidligere lederen av den frie verden entrer scenen, er det også en dag dekket med spennende foredrag.
Her kan du få med deg diskusjoner som: “The digital age:
What is needed to succeed? “, “The Future is Now – Avoiding the Dangers in Today’s Business World”, og “Leaders of tomorrow:
What makes a great leader?”.
Dette er virkelig en dag å sette av.
DNB NXT har for tiden arrangementer over hele Norge, og kjører event i Oslo under Oslo Innovation Week.
Her møtes entreprenører, inevstorer, gründere og endringsagenter. Her blir det flere store foredrag, i tillegg til mingling. På slutten av dagen vil også vinneren av 100 Pitches 2018 kåres.
Årets tema er “bærekraftig vekst”
Energiselskapene må ta lærdom fra de store teknologiselskapene, skriver professor Tor W. Andreassen i denne kronikken.
Rapporten DIGITAL21 foreligger. Et godt stykke arbeid som peker på tiltak man kan, må og bør gjøre for omstilling av offentlig og privat sektor.
En viktig sektor for digitalisering, er energiselskapene. Jeg mener at de i tillegg bør nærme seg konsumentmarkedet for å opprettholde sin relevans og attraktivitet for samfunnet, kunder, og investorer.
La meg utdype:
Energiselskapene forretningsmodell og logikk er basert på fem gjensidig avhengige faktorer:
1) Tilgang på nye olje og gassfelter som
2) kan utvinnes på en effektiv måte for
3) å selge produktene i
4) et internasjonalt marked hvor
5) prisen er definert.
I jakten på nye energikilder er energiselskapene avhengig av tilgang på nye leteområder. Uten dette stopper veksten. I Norge er det bekymringer knyttet til tildeling av nye felter etter 2020. I tillegg har selskapene liten eller ingen påvirkningsevne på prisene – noe som gjør at volum, utvinnings- og driftskostnader er ledernes viktigste verktøy for å skape lønnsomhet, utbytte til eiere og avkastning for investorer.
Mens dette historisk har fungert godt og gitt oss en bemerkelsesverdig høy verdiskaping for samfunnet, er næringen i dag under økende angrep fra miljøkrefter som presser frem endringer i forbrukeres holdninger til og kjøp av fossilbrensel og plastrelaterte produkter. Men ikke nok med det. Nå begynner investorene å røre på seg.
Bakgrunnen er at energiselskapene er fortrengt fra toppen av listen over verdens mest verdifulle selskaper. EXXON var pr mai 2018 det tiende mest verdifulle børsnoterte selskapet i verden forbigått av blant annet Google, Apple, Facebook, og Amazon (GAFA-selskapene). På listen over de ti mest verdifulle amerikanske oppstartsbedriftene i 2017, finner vi bare ett produksjonsselskap – SpaceX. Dette er noe investorene merker seg.
Felles for de mest verdifulle selskapene er at de
1) er tjenester,
2) forbrukerorienterte,
3) er digitale
4) i stor grad plattformbaserte
Det vil si at de med teknologi direkte kobler brukere eller kjøpere og selgere med hverandre. Tenk Uber og Airbnb. De økonomiske resultatene taler for seg selv – noe langsiktige eiere merker seg.
La meg gi ett eksempel:
Apple, Facebook, og Google hadde i 2014 omtrent den samme omsetning som bilprodusentene Chrysler, Ford, og GM hadde i 1990. Den store forskjellen var at teknologiselskapene gjorde det med 1/10-del antall ansatte og til en børsverdi som var 40 ganger høyere. Dette mener jeg energiselskapene som er aktiva-tunge, må ta lærdom av i innovasjonen av sin egen forretningsmodell. At nesten 85% av markedsverdien av selskaper som inngår i S&P500 indeksen er immaterielle, underbygger dette bildet.
Mens en økende del av næringslivet snakker om innovasjoner rettet mot sluttkundene, digitalisering, kunstig intelligens, og bruk av data fra sensorer i ulike produkter som snakker sammen via internettet, er dette fremmed musikk i energibransjen – så langt!
Jeg mener at digitale forretningsmodeller mot konsumentmarkedet vil være en spennende og supplerende utviklingsretning for økt firmaverdi for energi- og produksjonsselskapene. At General Electric etter mer enn 100 år ble tatt ut av børsindeksen Dow Jones i år, sier noe om at produksjonsselskapene – de aktiva tunge selskapene – taper terreng til investorer og virksomheter som er aktiva og ansatt lette.
World Learning Summit ble denne uken arrangert i Kristiansand, og med deltagere fra både USA, England, Finland, Island, Sverige og Estland, var kvaliteten på deltagerne førsteklasses, det samme kan ikke sies om antallet. Bortsett fra representanter fra universitetet i Agder og Molde var ingen norske universiteter til stede. Synd, de gikk glipp av store og viktige tanker om hvorfor og hvordan utdanning og læring vil endres fundamentalt de neste årene.
Future Learning Lab Primus motor, professor Oddgeir Tveiten som selv er fra Kristiansand, startet med å utfordre til nytenkning – og gjett om han ble tatt på ordet!
Michael Shanks, professor i arkeologi fra Stanford, sparket skikkelig fra med å trekke linjene fra Aristotles og frem mot 2050, en verden hvor mer enn tre fjerdedeler av verdens befolkning vil bo i byer. Med en solid dose britisk understatement humor og et vidd som favnet mange fag, ble det en reise i tid og rom. For en kommunikatør! Hans utfordring til salen, – hva vil det på sikt innebære å være menneskelig når alt kan gjøres raskere og bedre av maskiner. Hans påstand, vi er allerede transhumane. Hans konklusjon, læring vil bli viktigere, dagens utdanningsinstitusjoner vil bli mindre viktig. I debatten som fulgte, påpekte Donna Kidwell fra Universitetet i Arizona at til tross for at mange lærerkrefter ser hva som skjer, er endringsviljen for liten og evnen til å fornye seg for svak.
Foto @ Oddgeir Tveiten.
Phil Komarny fra Salesforce, som nylig vant prisen som verdens mest innovative virksomhet, ga tilhørerne et dypdykk i ulike måter Blockchain og andre teknologiske nyheter kan endre måter vi lærer på.
Islands Kristin Ingolfdottir, professor og tidligere rektor for Islands universitet, begynte torsdagen med et interessant innlegg hvor hun fokuserte på hvor store endringer utdanningssektoren står overfor. Hun pekte, som flere av de andre talerne, på at verdens universiteter må bli flinkere til å endre seg raskere, og få ulike fagfelt og fakulteter til å samarbeide. «Det er et paradoks at vi snakker om samarbeid, samtidig som det finnes fakulteter på samme universitet som aldri har utvekslet tanker», sa hun til mange nikk fra salen. Hun fikk støtte fra professor Jormi Viteli fra universitetet i Tampere, Finland ,som pekte på at Finland nå endrer utdanningssystemet sitt på temmelig fundamentalt vis. Det er tøft, siden resten av verden peker på at Finland allerede er regnet som best i klassen (pun intended).
Kristin Ingolfdottir fortalte at hun etter å ha ledet Universitetet i Reykjavik i to perioder hadde stor glede av å studere en periode på MITs Medialab og pekte på at Learning Engineer nå seiler frem som en attraktiv ny tittel – kompetansen består i å bistå andre til å lære mer, bedre og raskere.
Hun avsluttet med å advare om at teknologien ikke bare byr på fordeler, og hun siterte den tidligere amerikanske helsesjefen Vivek H. Murthy som peker på at vår tids vanligste sykdom er isolasjon. I England har de allerede fått en minister for Loneliness. Hun heter Tracey Crouch – og kom som et resultat av at mer enn 9 millioner engelskmenn svarte at de ofte eller alltid føler seg ensomme, i følge en fersk engelsk undersøkelse fra den engelske versjonen av SSB.
Alt i alt, en summit fylt av spennende tanker, men dessverre en forsamling hvor de som hadde størst behov for å lytte til det som ble diskutert i stor grad glimret med sitt fravær.
I sommer annonserte Vibeke Hammer Madsen at hun gir seg i hovedorganisasjonen Virke. Forrige uke var det Berit Svendsen som dro i brekke(t) og forlot Telenor. Og denne uken annonserte Kristin Skogen Lund at hun gir seg som NHO direktør og overtar den nordiske delen av Schibsted.
Det er tre formidable og dyktige ledere som har satt gode spor som nå leverer fra seg sine respektive kapteinsbind, – og de har alle tre en stor del av æren for at norske ledere har våknet for de digitale mulighetene. Nå blir de alle erstattet av menn, uten at det bør tolkes som en rosa nedtur…
En definitiv nedtur for de med mye lån, er ukas renteøkning, den første i kongeriket på 7 år. For 300 000 boligeiere er det første gangen de opplever en renteøkning, – det blir derfor spennende å se hva torsdagens 0.25% renteopptur fra Norges Bank fører til. Renteøkningen har jo vært varslet minst like lenge og like godt som Mannens steinsprang, men alt tyder på at det nok en gang blir de unge med høye lån og lav egenkapital som må ta regningen. De unge har blitt ranet før…, – du kan lese saken om det store generasjonsranet HER.
Den enes nedtur kan som kjent være en annens opptur. For de 308 norske milliardærene er nok rentehevingen til å leve med. Ifølge magasinet Kapital som denne uka kom ut med årets utgave av de 400 rikeste i kongeriket, er det 38 nordmenn som i år kan titulere seg som milliardærer for første gang. Lista inkluderer alt fra «arvinger som ikke har gjort en dritt» som Kathrine Andresen formulerte seg på Instagram, til hardt arbeidende entreprenører, spekulanter og eiendomsbaroner. I snitt har landets økonomiske adel økt formuen med formidable 495 millioner i 2017, – hvilken opptur! Vi håper mange av disse pengene finner veien til nye norske innovative startups og scaleups – slik bygger vi landet og fremtiden!
En annen nordmann som gir seg denne uken, er Thomas Borgen, – etter en nedtur av dimensjoner. Den sympatiske nordmannen som de siste årene har ledet Danske Bank, fikk ikke med seg at bankens Tallin filial hvitvasket hele 53 milliarder danske kroner, – til tross for at han var ansvarlig for Baltikum og attpåtil ble varslet. Det må vel kunne sies å være urovekkende sløvt!
Urovekkende sløv er også måten Næringsdepartementet følger opp sine virkemiddelaktører på.
Vi skrev siste uke om SIVA, der styret i mange år har vært informert om at ledelsen grovt forfordelte egne bekjentskaper. I stedet for å ta grep dysses saken ned, til tross for at det dreier seg om betydelige beløp. Denne uka kan E24 avsløre at Innovasjon Norge de siste fire årene har ansatt 127 medarbeidere UTEN at stillingene har vært offentlig lyst ut, – det tilsvarer sløvt nok over en tredjedel av alle ansettelsene og vitner om særdeles lettbeint forhold til regler for god eierstyring. Og ennå har ingen andre enn InnoMag begynt å stille spørsmål om hvordan åtte fiskebåtredere fra Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal til sammen har fått 719 millioner i lån og støtte bare i år. Blant selskapene som har hentet over 100 millioner er både Ulstein Group og Lerøy Seafood, sistnevnte går for tiden med stusselige én milliard i overskudd så det er jo åpenbart at de trenger støtte. Vi i InnoMag er positive til at det satses på nyskaping i både nye og gamle virksomheter, men det virker likevel urovekkende på oss at støtten går til brønn- og fiskebåter som i realiteten bygges i Danmark, Romania og Tyrkia. Det er jo ikke slik vi bygger landet! Vi stiller et STORT spørsmålstegn om dette er riktig bruk av så stor del av Innovasjon Norges midler og frykter dette vitner om en urovekkende sløv kultur for tildeling av innovasjonsmidler.
Det er ikke bare i Norge enkelte er sløvere enn godt er. I Frankrike har en domstol denne uka besluttet at opposisjonspolitikerlederen Marie Le Pen skal gjennomgå en tvungen psykiatrisk test fordi hun gjenga bilder av ISS henrettelsen på Twitter. Hennes forseelse er angivelig at bildene ikke representerer menneskelig verdighet. Marie Le Pen er langt fra vår favoritt, men dette fortoner seg som en smule dustete så lenge domstolen ikke finner grunn til å dømme IS for de faktiske ugjerningene. Ei heller har de bedt om psykiatrisk test av en annen ivrig twitrer, the one and lonely Donald Trump. Det siste hadde jo tross alt vært en god ide!
Ukas innovasjonsblomst sendes til Kristin Skogen Lund, Vibeke Hammer Madsen og Berit Svendsen, fordi de som gode ledere har evnet å ta kloke valg, holdt innovasjonsfanen høyt og vist at det handler både om innstilling og omstilling. Vel blåst!
Tines nye satsning Tid skal ikke bare gi eldre mat levert på døren, men også mulighet til å tilbringe tid med utnevnte "tidsverter", slik som Kristine Knutsen Ildjarnstad. Foto @ Tid
Med sitt nye prosjekt “Tid™” vil ikke bare TINE gi ferdig mat til eldre, men også tid og hyggelige øyeblikk.
I en tid hvor flere store aktører gjør det lettere for eldre å være selvstendige, ønsker Tine å gi dem både ferdig mat levert på døra, og tid sammen med noen, for å bekjempe både underernæring og ensomhet. Derfor startet de Tid™.
– Vi ønsker at seniorene i Norge skal ha det bra og har som visjon å gjøre Norge til «verdens beste land å bli gammel i», forteller Ida Sølvskudt, som sammen med Hege Homlong, Åsa Roth og Kristine Knutsen Ildjarnstad utgjør teamet bak Tid.
Hjertesak
De startet som en del av Tines Innovasjonsavdeling i 2016, og ønsket å sette fokus på seniorer.
– Dette er et tema vi har jobbet mye med i TINE de senere årene, med lanseringer av produkter som E+ og Styrk, og vi ønsket å ta det et steg videre, fortellerSølvskudt, og legger til at eldreomsorg også er en av konsernsjefens hjertesaker.
– Vi ser også at mange seniorer som får en kognitiv svikt eller svekket fysisk helse mister matlysten som igjen fører til underernæring. I tillegg blir eldre mer ensomme. Med tjenesten Tid ønsker vi å adressere begge utfordringene. Vi har tro på at riktig ernæring, god mat og godt selskap stimulerer til mer matlyst og økende livsglede, forklarer Homlong.
I de siste årene har underernæring hos eldre vært et gjentakende tema i nyhetbildet. Teamet mente de hadde en mulig løsning.
– Både for eldre og unge er det lett å tenke at “jeg orker ikke å lage middag, jeg tar bare et knekkebrød i dag”. I tillegg er det mange enkemenn som kanskje ikke er så vandt på kjøkkenet. Vi ønsket å gi dem et tilbud, forklarer Sølvskudt.
Trakk seg ut
Da vi visste lite om hvilke problemer og utfordringene seniorene har – valgte vi å organisere prosjektet som en start-up og flyttet ut av ut av kontorene til TINE, og inn på gründerhuset «657», for å kunne jobbe selvstendig.
– Det var viktig for oss å jobbe for oss selv, og ikke begrense oss til kjernevirkesomheten og produktene til Tine. Vi ønsket å være noe eget, men med Tine’s støtte i ryggen, forklarer Sølvskuldt.
Og etter ett år ute i gründer–jungelen, hadde de en plan for hva de ønsket å gjøre.
– Vi startet med et pilotprosjekt, for å se om dette gikk an. Vi hadde åtte kunder, leide en bil og en kjølebag, så satte vi i gang, forteller Sølvskud. I tillegg samarbeidet de med et kjøkken som leverte maten.
Og i april trykket de på knappen og startet for fullt prosjektet Tid. Her leverer de ferdige middager, desserter, og mellommåltider på døren til eldre. I tillegg har de tjenesten MerTid, som gir kundene muligheten til å få en time eller tre med “tidsvertene”, som de kaller seg.
Det er et lite team som står bak Tid, og de har foreløpig hatt en rolig oppstart. Fv. Hege Homlong, Ida Sølvskudt og Åsa Roth. Foto @ Torill Henriksen
Tidsverter
– Planen er at vi skal strekke oss så langt vi kan for at det alltid er samme «tidsvert» som leverer maten. På den måten vil man kjenne igjen personen, og det vil være lettere å ta steget videre til å bestille tid med vedkommende, forteller Homlong.
Og tiden kan kundene bruke til det de selv ønsker.
– Det vi ser er at det først starter med noen ærender, kanskje vanne blomster, varme opp maten de har levert, generelt praktiske ting. Så blir det etter hvert kaffekoppen og praten som blir det aller viktigste, forklarer hun.
Prosjektet har hatt en “soft launch” og har i dag 30 kunder, hvorav 20 prosent benytter seg av MerTid-tilbudet.
– Vi tror dette kommer til å øke etterhvert. Vi gir kundene tid til å bli komfortable med løsningen, forteller Homlong.
Supplement
Og mattilbudet er tilrettelagt for seniorer, med næringsrike måltider, som skal passe til flere dietter.
– Vi har basert oss på husmannskost, fordi det er det vi ser kundene ønsker. Og de har mulighet til å endre retter hver uke, hvis det er noe de ikke liker, forteller hun.
Og både kunder og pårørende er fornøyd med tilbudet.
Solveig, en av Tid™-kundene på 92 år, mener tilbudet er akkurat det hun trenger.
– Det som er bra er at maten kommer helt hjem til meg, og da slipper jeg å gå å handle. Det er det viktigste for meg, forteller hun.
Foreløpig har Tid™-teamet kun forholdt seg til Ullern og Vestre Aker, men er nå klare til å bevege seg utover hele Oslo, og er i kontakt med både seniorer og pårørende. Og de påpeker at de ikke er ute etter å konkurrere med eksisterende tilbud.
– Vi vil ikke konkurrere med de kommunale tilbudene som finnes, men vi ønsker å være et supplement, for de som ønsker noe mer.
Delegasjonen fra Washington State Department of Commerce og Port of Seattle fikk teste den nye elektriske ferjen som skal settes i drift mellom Sandvikvåg og Husavik i Hordaland. Foto: Port of Seattle/Innovasjon Norge
Handelsdepartmentet i Washington og havnemyndighetene i Seattle besøker Bergen, Oslo, Trondheim og Ålesund denne uken for å se på løsninger som kan gjøre amerikanske havner grønnere og mer innovative.
-Norge er ledende innenfor maritim digitalisering og lavkarbonløsninger, og en veiviser for Washingtons strategi. Vi gleder oss til å utforske nye partnerskap, sier Brian Bonlender, direktør for Washington State Department of Commerce i en pressemelding.
Vil inngå partnerskap med norske aktører
Delegasjonen er i Norge for å møte lokale myndigheter, bedrifter og klynger for å få et innblikk i Norges arbeid med å skape vekst og innovasjon i maritim sektor. Amerikanerne vil lære om Norges klyngesamarbeid og oppleve norske produkter og løsninger som kan være relevante i USA.
-Det at et av USAs største havneområder ser til Norge for å finne nye, bærekraftige teknologiske løsninger er en tillitserklæring, og en bekreftelse på at våre løsninger innenfor maritim industri er anerkjent internasjonalt. Besøket gir norske selskaper mulighet til å knytte kontakter som potensielt kan lede til samarbeid mellom amerikanske myndigheter og innovative norske teknologibedrifter, sier Inger Solberg, direktør for bærekraft i Innovasjon Norge i pressemeldingen.
Elektrisk ferjedrift kan sette ny global standard
Tirsdag besøkte amerikanerne NCE Maritime Clean Tech på Stord. Her møtte de representanter fra Wärtsilä, Servogear og Westcon før de dro til Jektavik ferjehavn for å se på induksjonslading av ferjer og andre fartøy. Hordaland fylke har vedtatt at alle fylkesferger skal gå på strøm innen 2020, og delegasjonen fikk teste el-ferjen MF Husavik fra Sandvikvåg til Husavik.
-Norge har en ambisiøs plan for elektrisk ferjedrift, og vi har kompetansen og teknologien som gjør det mulig. Det at Washington og store havnebyer som Seattle, som har en lang tradisjon innenfor maritim industri, begynner å se til Norge for å finne nye, grønnere og bedre løsninger bidrar til å sette oss på kartet. Det viser seg at det lønner seg å gå foran og satse på nye og mer miljøvennlige løsninger, sier Tor Leif Mongstad i Havyard, som har bygget flere av de elektriske ferjene som Fjord 1 opererer i Hordaland.
Washington har forpliktet seg til bærekraftig innovasjon
Seattle Havn har forpliktet seg til å jobbe videre med bærekraftige løsninger som kan skape flere arbeidsplasser innen maritim sektor. En viktig del av arbeidet er å videreføre samarbeidet og relasjonene med norske selskaper og myndigheter som besøkte Seattle i mai.
-Washington og Norge har mye til felles, ikke minst våre levende maritime industrier. Vi var stolte over å være vertskap for Kaare Aas, Norges ambassadør til USA, og flere norske maritime bedrifter i mai. Denne delegasjonen viser at vi er forpliktet til å bygge videre på dette viktige forholdet, sier Bonlender.
Innovasjon Norge har vært ansvarlig for å planlegge Norgesbesøket. Noen av bedriftene delegasjonene treffer mens de er i Norge er Ruter, Kongsberg Maritim, DNV GL Maritime, Wilhelmsen, Westcon, Corvus, NTNU i Trondheim, Shiplog, Ulstein og Stadt AS. Besøket startet i Oslo på mandag før turen gikk videre til Bergen på tirsdag og Ålesund på torsdag. Besøket avsluttes i Trondheim på fredag.
Sabine går første året ved NTNU på Kalvskinnet i Trondheim. Foto: InnoMag.no
Det begynner å bli lenge siden rekruttering av jenter til realfag og teknologiske fag kom på dagsorden i utdanningssektoren, men selv om jenteandelen øker er de fortsatt i fåtall i klasserommet.
Sabine Seljeseth (19) går første året på dataingeniør ved NTNU. – Jeg valgte dette studiet fordi jeg generelt er interessert i data, og tilbringer mye tid foran datamaskinen, så hvorfor ikke gjøre det til en karriere, sier Seljeseth.
– Jeg tenkte også det var et lurt valg for fremtiden i og med at verden går i den retningen den gjør.
Et godt studiemiljø
Seljeseth har selv vokst opp i Narvik, men hadde hørt mye positivt om NTNU og Trondheim som studentby, og dermed var det et enkelt valg da hun skulle søke videre utdanning. I høst pakket hun sakene sine og flyttet sørover.
– I klassen er vi totalt 95 studenter, hvorav cirka 20 er jenter og resten er gutter, forteller Seljeseth, men sier hun ikke føler noe særlig på at hun er en av få jenter i klassen, da de fleste er veldig inkluderende, uavhengig av kjønn.
– NTNU tilrettelegger veldig for jentene som søker. Vi hadde blant annet en egen velkomstdag, dagen før studiet startet, bare for jentene. I tillegg har de ofte arrangementer der jentene som går ingeniørfag kan sosialisere med hverandre.
Mannsdominert yrkesfelt
Seljeseth har enda ikke bestemt seg for hva hun ønsker å jobbe som, men har en stor interesse for VR-teknologi og spillutvikling.
Hva tenker du om å søke jobb i et mannsdominert yrkesfelt?
– Jeg håper jo at de velger den som er best kvalifisert til jobben uavhengig av kjønn, men jeg tror nok det er en fordel å være kvinne. Som kvinne i et yrkesfelt som er såpass mannsdominert skiller jeg meg nok litt ut på jobbmarkedet, sier hun, og håper at arbeidsgivere som er interessert i å jevne ut arbeidsplassen vil derfor velge kvinner framfor menn selv om de er like kvalifisert for jobben.
– Jeg vet ikke helt hvorfor så få jenter velger teknologiske fag, kanskje det har noe med interessen for teknologi å gjøre, eller at noen er redd for å søke fordi studiene er såpass mannsdominerte. Men hvis noen tenker på å velge teknologiske fag, så sier jeg bare kjør på.
– Uansett om du helt uerfaren i emne så lærer man fort, og hvis du er bekymret for at det skal være tøft på et studie med masse gutter, så tar i allefall NTNU jentene ekstra godt imot, sier Seljeseth.
Kvinner må være med å forme fremtiden
Det er viktig at begge kjønn er med på å utvikle morgendagens teknologi, mener Line Berg, Leder i Jenteprosjektet Ada ved NTNU.
– Teknologi er jo for både kvinner og menn og bør derfor utvikles av både kvinner og menn, sier hun.
Kvinneandelen som velger teknologiske fag har økt de siste årene.
– Når det kommer til datateknologi som Sabine går var det kun fem prosent kvinner i hovedopptaket i 2007, i fjor lå det på 27 prosent og i år er vi oppe i 29,3 prosent kvinner på datateknologi, sier Berg.
– NTNU gjør mye for å øke kvinneandel på teknologistudiene våre, skriver rektor Gunnar Bovim i en melding til InnoMag. Foto: NTNU
Kjønnsbalanse
– Mangfold skaper bedre innovasjon, sier Berg og mener at mangel på mangfold kan føre til færre kritiske spørsmål.
– Mangel på mangfold kan føre til ubalansert forståelse av bruker. Hvis vi skal rekruttere de beste, så må vi jo rekruttere fra hele befolkningen og ikke bare deler av den, sier Berg.
Grunnleggerne av Diffia vant prisen for «Best AI/Machine Learning Startup». . FV: Soheil Dabestani, Petter Risøe. Foto @ Diffia
14 norske bidrag ble kåret under Norwegian Startup Award. Nå går veien til København.
Tirsdag kveld ble vinnerene av Norweigan Startup Awards kåret, og 13 norske selskaper i 14 kategorier er nå klare for den gjeve Nordic Startup Awards i København 30. oktober. Utdelingen av prisene tok sted på DNB NXT i Tromsø, som en del av NXTs norgesturne.
Flere av vinnerne står også på Innomags liste over 50 norske startups. Se årets liste Del1 og Del2.
Et steg inn i digital verden
Diffia og appen Nimble tok hjem prisen for «Best AI/Machine Learning Startup». Grunnlegger Soheil Dabestani er takknemlig og ydmyk over å få prisen.
– Vi er veldig glade for å få den anerkjennelsen. Vi håper også dette vil belyse hvordan AI kan brukes i praksis for å løse problemer i helsevesenet, forteller Dabestani.
Nimble er en mobil assistent for leger og helsepersonell på sykehus. Appen skal mobilt kunne dokumentere, kommunisere og dele informasjon for å la helseteamet pleie en pasient. Både Dabestani og medgrunnlegger Petter Risøe har begge helsebakgrunn, og ser behovet for nytenkning.
– Det er på tide at helsevesenet tar steget inn i den moderne digitale verden, forteller han.
Vil dele erfaringer
Og nå går veien videre til København for å delta på Nordic Startup Awards i oktober, og får muligheten til å vinne gjeve priser også der. Det ser Dabestani og teamet frem til.
– Det blir veldig spennende å være en det av et fantastisk oppstartsmiljø i de nordiske landene. Vi gleder oss til å være med å dele erfaringer med andre startups, sier Dabestani.
Og i tillegg til at prisen er en inngangsbillett har den også en annen verdi for Diffia.
– Vi er i en rekruteringsfase nå, og det å da få denne anerkjennelsen, vil gjøre oss mer synlige, og forhåpentlig bidra til å attrahere talenter som ønsker å arbeide med å bygge en løsning som redder liv, forteller Dabestani.
Det var også flere kjente navn på vinnerlisten tirsdag. I kategorien Ecosystem Hero stakk Rolf Assev av med prisen. InnoMag har tidligere portrettert han og skrevet om hans 10 råd til gründere.
DETTE ER ALLE VINNERNE AV KÅRINGEN:
Bootstrapped: Wiral
Wiral Technologies har designet et kamerasystem som beveger seg langs et tau ved hjelp av en elektronisk motor. Wiral lar deg skape filmatiske flipp på steder der droner er forbudt eller ikke kommer til.
AI Machine learning: Diffia
Diffia er skaperne bak Nimble. En digital assistent for leger og helsepersonell, for å forbedre arbeidsflow og pasientbehandling, og spare tid.
Heath: Tidewave R&D
Tidewave har utvilket en madrass som automatisk roterer og beveger brukere som har redusert mobilitet. Madrassen skal kunne brukes på sykehus og sykehjem for å redusere trykksår og liggesår på pasienter.
Fintech: Payr
Startup of the Year: Payr
Payr stakk av med to priser på tirsdag. De har utviklet en app for effektiv regningsbetaling, som kan brukes uansett hvilken bank du har. Appen er utviklet slik at du tar bilde av regningen, ut trykker betal. DNB er blant investorene.
Food: Saga Robotics
Saga Robotics har laget roboten Thorvald til jordbruksnæringen. Roboten bruker uv–lys for å bekjempe jordslag på planter. I tillegg skal den kunne luke ugress, transport på jordet og følge med avlingene.
Social Impact: No Isolation
No Isolation er teamet bak roboten AV–1 som skal hjelpe kronisk syke barn med å være til stede i klasserommet. Roboten er barnets øyne og øre i klasserommet fra sykesengen.
Newcomer: Blue Lice
Blue Lice jobber med å hindre reproduksjon av lakselus og fange lakselus før den når fisken, ved å lage insektsfeller for lusen. Dette for å kunne senke det høye tallet fisker som hvert år dør av lakselus.
Ecosystem Hero: Rolf Assev
Rolf Assev er investor, serie–gründer og co–founder av en av Norges største oppstartshuber, Startuplab.
Coworking: 657 Oslo
657 Oslo er norges største coworking space for nye bedrifter. Over 100 små selskaper har kontorer i 657s lokaler, i tillegg til små gründer–prosjekter.
Founder: Andreas Slettvoll
Andreas Slettvoll er mannen bak Choose, klima-startupen som kjøper og sletter klimakvoter på vegne av bedrifter og privatpersoner, slik at store industrier ikke får brukt dem.
Investor: Tharald Nustad
Selvaag–arvingen Tharald Nustad er serie–investor og har investert stor i selskaper innenfor tech, og har startet fondet Norwegian.ai som skal drive med «impact investing».
Accelerator: Katapult Accelerator
Investerings–akselerator med hovedkontor i Oslo.
Peoples Choice: Andreas Nilsen
Andreas Nilsen er daglig leder av Flow Coworking, som er Tromsøs første coworking space.
Teknologien vokser i en eksponentiell fart, og fremtiden har aldri vært vanskeligere å forutse enn den er i dag. Jobber man tidligere har tatt for gitt, er i ferd med å forsvinne, og mange unge går en usikker tid i møte. Vil det i det hele tatt være jobber til oss? Og vil teknologi gjøre verden bedre eller verre for folk flest?
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Vi har tatt en prat med tre unge og engasjerte millennials for å høre mer om hva de selv tenker om fremtiden.
– Mildt sagt så er jeg veldig optimistisk med tanke på fremtiden. Jeg tror at teknologi vil gjøre oss i stand til å utvikle oss ekstremt raskt og takle de globale problemer én gang for alle, sier gründer og innovasjonsdirektør i innovasjonsprogrammet Young Sustainable Impact (YSI), Didrik Strøm.
Sammen med han har InnoMag invitert styreleder i Start Norge, Nina Bakås og Øyvind Finnes Strøm, organisatorisk leder for lederutviklingsprogrammet Future Leaders Global, for å høre mer om hva de tenker om teknologi, og hvilken påvirkning den vil ha på verden i tiden fremover.
De som er oppvokst i Vesten, har som regel kunnet regne med å få det bedre enn det foreldrene deres har hatt det. Videre har de flest millennials, en betegnelse brukt om dem som er født mellom 1981 og 1996, hørt av sine foreldre siden de var små at så lenge man jobber hardt og får seg en utdanning, så er man sikret en grei jobb, hus og en god alderdom. Det har kanskje vært sannheten tidligere, men slik er det ikke nødvendigvis lenger.
For det er ingen hemmelighet at robotisering og automatisering vil føre til dramatiske endringer i jobbmarkedet. I følge en studie utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet, på vegne av NHO, har Norge tapt 7–9 prosent av jobbene som følge av automatisering fra 2009 til 2014. Det tilsvarer 166.000 – 200.000 jobber totalt. Fortsetter denne utviklingen, vil én av tre jobber være automatisert innen 20 år.
Videre spår rapporten at antall nye jobber i fremtiden vil være på samme prosentnivå som befolkningsveksten, noe som utgjør omkring 0,8 prosent. Det vil si at vi kan komme til å oppleve et stort sprik mellom veksten av antall nye jobber og befolkningsveksten, dersom jobbene fortsetter å forsvinne i samme tempo som de gjør i dag.
Når 15 000 ungdommer i tillegg dropper ut av videregående hvert år, vil det ikke finnes jobber til alle. Og enda hardere blir kampen om de ufaglærte jobbene siden mange av innvandrerne som Norge mottar, er uten skolegang.
Det betyr mindre skatteinntekter og mindre velferd. De nye pensjonsreformene gjør at millennials og generasjonene etter må forvente å måtte jobbe til de er over 70 år dersom de skal få like mye å rutte med som sine foreldre.
Dere er jo alle del av millennials-generasjonen. Hva tenker dere må til for å lykkes med omstillingen vi befinner oss i?
– På kort sikt har vi flotte mekanismer i både stat og marked som reagerer og skaper løsninger som også fungerer under andre teknologiske forutsetninger, sier Strøm og utdyper:
I lengden blir det helt avgjørende å skape utdanningssystemer som kan ruste unge mennesker for fremtiden. Både grunnskole og høyere utdanning er i dag sterkt utdatert
– Vi må gi unge mennesker verktøyet som vil gjøre dem i stand til å klare seg i en verden i radikal endring og bygge en bedre versjon av verden enn hva tidligere generasjoner har klart, sier Strøm.
Bakås er enig, og mener mye av nøkkelen til en suksessfull omstilling ligger i hvordan man gjennom akademia kan forberede unge mennesker på hva som vil møte dem når de skal ut i arbeidslivet.
–Det har jo vært snakk om ”mastersyken”, altså at vi tar for mange mastere og har blitt for kunnskapsrike. Når det har blitt et politisk problem, da er vi inne på feil spor, sier hun.
Hun utdyper:
– Problemet bunner i at det er veldig mange som ikke klarer å se hvordan de skal bruke den kunnskapen de har opparbeidet seg når de skal ut i jobb. Ta for eksempel ex. phil.. Mange skjønner ikke hvorfor man skal måtte behøve å lære om filosofer som levde for 2000-3000 år siden. Det mange ikke tenker på, er jo at filosofene var verdens første innovatører. I læren om dem lærer man også hvordan man kan endre et samfunn når endringer er nødvendige.
– Spør du derimot en vanlig student om ex. phil. og innovasjon har noe til felles, vil de mest sannsynlig si nei. Så det kan gjøres mange forbedringer i akademia når det kommer til å bevisstgjøre studentene på hva de egentlig lærer, og hvordan de kan bruke kunnskapen til å tenke nytt og gjøre endringer selv. Jeg tror også det blir viktig å forberede dem på det å ikke være forberedt, sier hun.
Strøhm tror samarbeid på tvers av ulike arenaer vil bli helt avgjørende.
– Det vil være nødvendig å begynne å involvere startupmiljøer og gründere med folk som studerer noe helt spesifikt. Jeg føler at mange av disse studentene ofte blir kneblet av for mye fokus på problemene, noe som gjør det vanskelig for dem å tenke kreativt og skape ny verdi. Jeg tror også det er viktig å få folk til å skjønne at innovasjon ikke bare er entreprenørskap, at man faktisk har muligheten til å innovere innenfor alle fagfelt, sier han.
Ifølge perspektivmeldingen er det behov for å skape én million nye jobber innen 2060. Under årets NHO-konferanse uttalte NHO-president Arvid Moss at to tredjedeler av disse burde skapes i privat sektor. Allikevel har ikke entreprenørskap blitt et obligatorisk fag i skolen.
Hva tenker dere om det?
– Jeg mener det trengs mer fokus på innovasjon og entreprenørskap i hele utdanningsløpet. Å kunne legge til rette for å klare å skape nye innovasjoner, blir viktig. Det innebærer også å lære mer om hvordan man bygger en god forretningsmodell. Det er ingen vits å ha et godt produkt om man ikke klarer å tjene penger på det. Vi må også jobbe for å få flere jenter til å bli interessert i teknologi og ville lære mer om hvordan man kan bruke den til å løse utfordringene vi står overfor. Det er helt nødvendig for samfunnet som helhet at begge kjønn er representert. Teknologi må også inn i alle fagfelt, sier Bakås.
– Ja, koding og bruk av sosiale medier må for eksempel bli en større del av utdanningsløpet, tilføyer Strøhm.
Foto @ Julie Vissgren
Universell internett = konfliktløsning
Ifølge Verdensbanken er det tilgangen til internett og mobilløsninger som vil skape den største forskjellen mellom fattig og rik i tiden fremover. For selv om flere husstander i fattige land har tilgang til mobiltelefon enn til rent vann og strøm, er det fortsatt over fire milliarder mennesker som ikke har tilgang til internett.
De tre rundt bordet tror derimot at det ikke er lenge før alle vil ha tilgang.
– Jeg tror internett komme til å bli universelt om kort tid gjennom initiativene fra blant andre Mark Zuckerberg og Elon Musk. Det sies at for hver tiende person som har tilgang til internett, løftes én ut av fattigdom. Potensialet for å skape en likere og mer rettferdig verden er med andre ord stor, tror Strøhm.
At halvparten av verdens befolkning nå er under 30 år, ser Future Leaders Global-lederen på som en fordel.
–Personlig ser jeg på dette, kombinert med den høye graden av internett og mobil-tilgang, som en enorm mulighet til å mobilisere og skape positiv endring. For første gang i historien har vi mulighet til å bygge store og endringsfulle globale bevegelser. Jeg tror mange av konfliktene vi står ovenfor i dag, bunner i mangel på et helhetlig perspektiv. Dette kan internett være med på å løse, sier Strøm.
Etterlyser flere unge beslutningstakere
Bakås mener den yngre generasjonen har et mer globalt perspektiv på verden enn den eldre generasjonen.
–Nasjonalisme og polariserte holdninger er stort sett forbeholdt eldre mennesker. Brexit er et godt eksempel på dette da de fleste unge stemte mot å forlate EU. De som skal leve i fremtiden, fikk det ikke som de ønsket. Det samme skjedde i USA. De unge stemte mest på Bernie Sanders og Hilary Clinton, mens det var Donald Trump som tilslutt stakk av med seieren.
Alle tre er enige om at det må skapes mer rom for flere unge beslutningstakere.
– Et godt eksempel på de unges mobiliseringskraft er jo demonstrasjonene og lobby-virksomheten som har blitt gjort i etterkant av skoleskytingen i Florida. Det finnes ekstremt mange engasjerte mennesker, men det er fortsatt svært få unge stemmer som får ta del i beslutningene som tas – og det er et problem, sier Strøhm.
Hvordan kan vi løse dette problemet?
– Du har jo tiltak som YSI, Start Norge, Future Leaders Global og ungdomspolitiske partier. Det viser at vi har mulighet, hvis vi vil. Samtidig er det viktig å presisere at man ikke skal bli hørt kun fordi man er ung. Man må jobbe hardt og bruke stemmen sin når man kan. Jeg føler selv at jeg møter flere og flere som ønsker å inkludere de unge. Så har du selvfølgelig dem som burde bli mye flinkere.
Som gründer, synes Bakås det er vanskelig å vite om de større selskapene ønsker samarbeid fordi de ser verdien av å få inn unge stemmer, eller om det hele er et PR-stunt.
Strøhm sitter også med samme erfaring, kan han forteller:
– De store selskapene har blitt fortalt at mangfold er bra, men de skjønner ikke hvorfor. Det er jo ikke sånn at du skal ansette en ung person på grunn av alderen, du ansetter dem fordi de har noe å komme med. Unge har mer av de nye endringene i blodet. En del bedrifter ønsker å inkludere millennials, men når det kommer til stykke, så er de ikke så endringsvillige som de gir utrykk for. At det fortsatt ligger et stort potensial for bedre kommunikasjon mellom de ulike generasjonene, er det ingen tvil om.
Tidligere i år kunne regjeringen melde at en ny ministerpost var på plass. Åse Michaelsen var blitt Norges første eldreminister.
Hva tenker dere om at vi har en eldreminister, men fortsatt ingen ”yngreminister”?
– Det er en logisk glipp å ikke ha en som representerer unge mennesker. Når det er sagt, så tror jeg mer på endring gjennom miljøer som skaper gode rammeverk, som for eksempel YSI eller Future Leaders.
Bakås mener på sin side at kunnskapsministeren og utdanningsministeren på mange måter fyller rollen som en ”yngreminister” ville ha tatt.
– Men de representerer jo ikke alle, påpeker hun.
– Når det kommer til Michaelsen, så ønsker jeg eldreministeren velkommen. Det er jo hun som skal jobbe for at vi får en god alderdom.
– God innovasjon blir drevet av krise
At teknologi vil føre til enorme endringer innen kort tid, endringer man ikke engang kan forestille seg, er de tre klar over.
– Vi er på vei inn i en verden styrt at teknologi. Hvis vi trodde Iphonen endret verden, så vi kommer til å ha åtte slike Iphoner i nær fremtid.
– Usikkerheten vi nå opplever, ser jeg derimot ikke på som noe negativt, tilføyer Strøhm.
Hva med de som hevder at teknologi vil gjøre verden til et verre og ikke bedre sted å leve?
– Hvordan vi velger å bruke teknologien, er et valg vi mennesker må ta – det kan gå til helvete, eller det kan redde oss. Jeg tror likevel at innovasjon og endringer ofte blir skapt av en liten gruppe med ”fremadtenkende” mennesker, snarere enn folk som ser bakover.
Så du er ikke bekymret?
– Nei, god innovasjon blir som oftest drevet av krise. Det at vi er den første generasjonen som er oppvokst med internett, gir oss en stor fordel. Jeg føler at mange av oss er opptatt av å gjøre en positiv forskjell i verden, sier Strøhm.
– Ja, vi har ekstremt mange muligheter foran oss. Det er viktig å være klar for omstilling – og det må helst skje litt fortere enn det skjer akkurat nå. Vi må rett og slett bli eksperter på å omstille oss og bygge videre på kunnskap, sier Bakås.
– Til syvende og sist handler det om mennesker. Vi må utdanne ledere som kjenner seg selv, som er dyktige i relasjon til andre mennesker og som forholder seg til realiteter i sin kontekst. Med andre ord, ledere som har verktøyene til å skape de positive endringene verden trenger, tilføyer Strøm.
Så dere ser lyst på fremtiden tross alt?
– Vi er den første generasjonen der så mange av oss har opparbeidet seg en god forståelse av hva slags globale problemer vi står overfor. Og vi er den siste generasjonen som kan gjøre noe med flere av dem, før det er for sent. Det er en lang vei å gå, men så lenge vi gir jernet, har jeg en sterk tro på at vi gjennom bruk av marked og demokrati vil klare å ta ansvar, og bygge en bærekraftig verden for alle, avslutter Strøm.
Som den første europeiske teknologibedriften kunngjorde tirsdag SAP sine styrende prinsipper for kunstig intelligens (AI) og opprettelsen av et eksternt rådgivende panel for etiske problemstillinger.
Panelet, bestående av eksperter fra akademia, politikk og industri, vil jobbe for å sikre vedtaket av prinsippene og videreutvikle dem i samarbeid med AI-styrekomiteen i SAP, en gruppe SAP-ledere fra utvikling, strategi og menneskelige ressurser, skriver selskapet i en pressemelding.
Med over 400 000 kunder over hele verden, påvirker SAP-løsninger og -applikasjoner livene til millioner av mennesker daglig.De nye retningslinjene, det eksterne panelet og den interne komiteen skal sørge for at AI-funksjonene som støttes av SAP Leonardo Machine Learning, sikrer integritet og tillit i alle løsninger.
– SAP anser den etiske bruken av data som en kjerneverdi. Vi vil lage programvare som gjør den intelligente bedriften mulig, og faktisk forbedrer folks liv. Slike prinsipper vil tjene som grunnlag for å gjøre AI til en teknologi som forsterker menneskelige evner, sa Luka Mucic, finansdirektør og styremedlem i SAP i pressemeldingen.
Fem medlemmer av rådgivende panel er allerede bekreftet:
Prof. Dr. Theol. Peter Dabrock, Leder av systematisk teologi (etikk), Universitetet i Erlangen-Nuernberg
Prof. Dr. Henning Kagermann; Styreleder, Acatech styret; Acatech senator
Dr. Susan Liautaud; Foreleser i offentlig politikk og lov, Stanford og grunnlegger; Administrerende direktør, Susan Liautaud & Associates Limited (SLAL)
Prof. Dr. Helen Nissenbaum, Professor, Cornell Tech Information Science
Dr. Nicholas Wright; Konsulent, Intelligent Biologi; Tilknyttet scholar, Pellegrino senter for klinisk bioetikk Georgetown University Medical Center; Honorary Research Associate, Institutt for kognitiv nevrovitenskap, University College London
SAP planlegger å legge flere medlemmer til panelet i de kommende månedene.
– AI tilbyr enorme muligheter, men det reiser også hittil uforventede og ofte uforutsigbare etiske utfordringer for samfunn og menneskehet. Rådgivende panel for AI etikk lar oss sikre ett etisk AI, som tjener menneskeheten og samfunnet, sa Susan Liautaud.
Prinsippene bidrar også til Europas debatt om AI. EU-kommisjonen har utnevnt Markus Noga, senior VP i maskinlæring ved SAP, til ekspertgruppen på AI. Gruppen ble opprettet for å utforme en europeisk AI-strategi i begynnelsen av 2019 og foreslå etiske retningslinjer knyttet til rettferdighet, sikkerhet, åpenhet, fremtidens arbeid og demokrati.
Postens selvkjørende brev- og pakkerobot får internasjonal oppmerksomhet. FOTO: Colourbox / Posten
Posten Norge er sammen med Buddy Moblity nominert til prisen «Delivery Innovation of the Year» for utvikling av en selvgående brev-og pakkerobot.
Roboten ble presentert under Arendalsuka i august, og skal testes ut i Kongsberg senere i høst og vinter, skriver de i en pressemelding.
– Vi er stolte over nominasjonen, som viser at arbeidet Posten Norge gjør med innovasjon legges merke til også internasjonalt. En kombinert brev og pakkerobot har muligheter til å gi postmottakerne et bedre og enklere tilbud, samtidig som distribusjonen blir mer kostnadseffektiv, sier konserndirektør Gro Bakstad i Posten Norge.
Vinneren av prisen blir kåret under den store messen Post-Expo i Hamburg 10. oktober. De nominerte i klassen er:
• Posten Norge og Buddy Moblility for utvikling av en selvkjørende brev-og pakkerobot.
• On the dot, for teknologi som gjør leveranse samme dag mulig.
• Swiss Post, for å utvikle droner til bruk i helsevesenet.
• Image Architects & ZCS International for å utvikle postroboter.
• Locpin for utvikling av kartteknologi.
• Worldpay for utvikling av betalingsløsninger for bruk av droner.
Gründer Rasmus Vinjar fikk en ide om motoriserte kofferter. Det ble til BlueLed. Foto @ BlueLed
InnoBørs-registrerte BlueLed ble unnfanget da bedriftens grunnlegger Rasmus Vinjar i 2015 fikk en idé om å motorisere kofferter. Så begynte han å lage enkle prototyper, før han inviterte medstudenter og venner til å delta i prosjektet.
– Brukte kofferter ble kjøpt inn på finn.no for så å motorisere disse og teste før teamet gikk videre med å designe og produsere sine egne, sier Vinjar.
Joystick-styrt
I begynnelsen var ideen at kofferten skulle følge kunden. Men dette skapte mange problemer med blant annet hastighet, kollisjon med mennesker og ikke minst at kunden ikke hadde øyekontakt med verdisaker som pass og laptop.
– Kunden måtte stadig se bak seg for å forsikre seg om at koffert med verdisaker faktisk var på plass, forklarer Vinjar.
Gründerteamet måtte da komme opp med en ny og bedre egnet løsning, og svaret ble en liten håndholdt joystick for å kontrollere og styre kofferten.
– Joysticken gjør at kunden kan ha fullt oppsyn og manøvrere kofferten rundt mennesker og hindringer, i tillegg til at den kan kjøres i større hastighet, forteller Vinjar.
Lades fra nett eller når du triller for hånd
BlueLed sin koffert har to USB porter slik at den kan brukes som powerbank ved lading av for eksempel mobil eller laptop på reiser. Kofferten er selvfølgelig lovlig å ta med på fly.Og der en vanlig tom carry-on koffert veier 3 kg tom, veier BlueLed sin motoriserte versjon 4 kg.
– Dermed ofrer kunden bare 1 kg for å få kofferten sin motorisert og med batteri. I tillegg tar batteri og motorer mindre enn 5% av kofferten sitt volum, beretter Vinjar.
Batteriet lades via stikkontakt, men lades også når kofferten dras manuelt.
Vinjar forteller at selskapet også har hatt nær kontakt med patentstyret gjennom hele prosessen, for å sikre registrering av varemerket. BlueLed er nå designbeskyttet.
Kofferten kan gjøres både liggende og stående, forteller Vinjar. Foto @ BlueLed
Gode tilbakemeldinger
Og kofferten har blitt godt mottatt av kundene så langt, ifølge gründeren.
– Våre kunder er svært fornøyd med hvor lett BlueLed er å kjøre, betror Vinjar oss, i tillegg til det praktiske aspektet med å kunne legge bag og sekker oppå kofferten.
Han forklarer at BlueLed gjør deg nesten helt “handsfree på flyplassen, med kun den lille “joysticken”.
– Kundene liker også godt at kofferten fint kan trekkes som en vanlig koffert med hjul, ettersom det ikke alltid er ideelt å kjøre kofferten med joystick.
Designet på kofferten har vært et av hovedfokusene, og Vinjar forklarer at det var viktig for gruppen, og for kundene, at kofferten hadde et voksent og elegant utseende.
– Vi ønsker å gi kundene våre velfungerende motorisert koffert som gjør reisen mer praktisk, mer underholdende og gir tilgang til lading av elektronikk via koffertens USB porter gjennom hele reisen. I tillegg får våre kunder et fremtidsrettet produkt med et svært pent design, foteller Vinjar.
BlueLed har et globalt perspektiv, og skal nå starte sin markedsføringskampanje for crowdfunding.
Amazon skal gi to milliarder dollar til veldedighet, Facebook søker etter en “menneskerettighetssjef” og en “Tinder-app” for de over 50 år har akkurat blitt lansert i Storbritannia. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
4. Facebook har fått mye kritikk for spredningen av falske og hatfulle nyheter på plattformen og i sin siste stillingsannonse kan det se ut som om de har tatt til seg kritikken. Selskapet søker nemlig nå en “menneskerettighetssjef” som skal jobbe med koordinering av selskapets tiltak for å sikre at menneskerettighetsprinsippene på plattformen ivaretas.
F.v: Magnus Petterteig Mo, Marie Sibbern, Tobias Borge Døhl, Helene Wiese. Foto: InnoMag.no
Trondheim: Like før midnatt kunne gründerne under lagnavnet FRIENDS juble over seier i Gründerjakten 2018, en casekonkurranse arrangert av studentorganisasjonen Start NTNU.
Målet med Gründerjakten 2018 er å spre nyskaping og innovasjon blant studenter. I regi av Start NTNU samlet de 120 studenter fra ulike studieretninger til konkurranse i fremtidsrelevante caser.
I år var det fire ulike caser for bedriftene Last Call, Peil, Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon og Vizflex. Hvert team løste hver problemstilling med såkalt ”elevatorpitch”, en presentasjon på i underkant ett minutt hver.
Studentene som stakk av med seieren i årets casekonkurranse er Magnus Petterteig Mo, Tobias Borge Døhl, Helene Wiese og Marie Sibbern som valgte å danne gruppe under navnet FRIENDS. Premien er en tur til Silicon Valley og Startup Grind Global Conference.
Juryens begrunnelse: Studentene har i kveld overgått våre forventinger både ved kreativitet og ideer. Vinnerlaget viser evne til å forstå problemstillingene og kommer med gjennomførbare og ikke minst kreative ideer. Ofte starter gründere med et problem, eller en teknologi, men juryen la spesielt merke til samholdet og gruppedynamikken til vinnerlaget.
Seieren kom overraskende på laget: – Vi ble veldig overrasket, det var ikke noe vi hadde forventet. Det var både morsomme og utfordrende caser, og hele kvelden har vært lærerik og inspirerende. Vi har hatt det veldig gøy, sier Sibbern som går bygg- og miljøteknikk ved NTNU Gløshaugen.
Rundt 120 studenter samlet til Grunderjakten 2018 i Sparebank 1 SMN. Foto: InnoMag.no
Hva er forventningene til Silicon Valley?
– Vi forventer å bli enda mer inspirert på turen, og få se andre teknologiske ideer og teknologiske løsninger som andre har utviklet, utenfor Norge. Vi gleder oss til å lære enda mer om innovasjon og entreprenørskap, sier Sibbern.
3D-printing er på full vei til å revolusjonere vareproduksjonen slik vi kjenner den i dag. – Det er facinerende hva som er mulig, og jeg tror dette bare er toppen av isberget, sier ingeniør Stacia Carr, sjef for størrelser i Europas største nettbutikk Zalando.
(InnoMag opplyser om at fly og hotell ble sponset av Zalando.)
Zalando ble startet i en liten kjellerleilighet i Berlin i 2008, da studiekameratene David Schneider (26) og Robert Gentz (25) startet en skobutikk på nett, etter å ha blitt inspirert av amerikanske Zappos. I dag er nettbutikken Europas største og i fjor omstatte de for rundt 4,5 milliarder Euro.
Som alle andre nettbutikker, sliter Zalando med returer. I gjennomsnitt blir én av to pakker returnert til Zalandos varehus. En av de største grunnene til det er at varene kundene har bestilt, rett og slett ikke passer.
At klærne så helt annerledes ut på modellen enn de gjør når du prøver dem på hjemme, er noe fleste nettshoppere nok kan kjenne seg igjen i. Skoene er for trange, buksa for lang og toppen for stor. En bukse i en størrelse kan passe for et merke, mens man i et annet merke må gå opp både én og to størrelser for at den skal passe. Å vite hvilke størrelser som vil passe kunden, før de klikker produktet hjem, er med andre ord en viktig forutsetning for å få buk med nettbutikkenes desidert største utfordring.
– I et studio her i Berlin har vi en gruppe med modeller som har som jobb å prøve klær og sko på heltid. Dette for å finne ut om produktene er små, store eller normale i størrelsen. I tillegg samler vi data fra returskjemaene som våre kunder fyller ut i forbindelse med returen. Disse dataene brukes til å kunne gi våre kunder anbefalinger om hvilke størrelser de burde velger når de handler på nettsiden, sier ingenør Stacia Carr, sjef for sizing eller størrelser på norsk, når vi møter henne i Berlin under Zalandos årlige motefestival Bread & Butter.
Carsten Henrich, mannen bak festivalkonseptet “Bread & Butter sammen med én av grunnleggeren av Zalando, David Schneider. – Bread & Butter handler om å skape tilhørighet mellom mennesker, sa Henrich da InnoMag intervjuet han under årets festival i Berlin. Foto @ Torill Henriksen
På bakgrunn av disse tallene har de mulighet til å fortelle kundene hvordan størrelsen på produktet er på et generelt grunnlag, men de har også begynt å eksprimintere med personlige anbefalinger, forteller hun.
– Kunder er som regel villig til å dele størrelsesinformasjon dersom de vet det vil gjøre handleprosessen lettere for dem. Vi er derfor veldig nøye med å fortelle dem hva meningen bak dataene er da denne typen informasjon kan være sensitiv for mange. Dette har gjort at vi nå har mulighet til å anbefale kundene om hvilken størrelse de burde velge på bakgrunn av tidligere kjøp. Med andre ord kan vi gi dem anbefalinger om merker de aldri har kjøpt før, på bagrunn av at de har oppgitt størrelsesinformasjon om andre merker.
Tilbake i tid
I gode gamle dager var det du selv, familiemedlemmer, venner eller skreddere som lagde klærne du hadde på deg. Så kom masseproduksjon og kontakten mellom de som lagde klærne og de som skulle ha dem på seg, ble mye større.
Begynner vi nå å bevege oss tilbake i tid?
– Ja, du kan nesten si det. Vi er nå ferdig med første del av testingen av 3D-scanning her i Zalando. Det er facinerende hva som er mulig, og jeg tror dette bare er toppen av isberget. For oss er det dog viktig å skille mellom hva som er mulig og hva som er nødvendig. Ønsker kundene klær som passer perfekt, eller ønsker de å designe dem selv? Er det virkelig nødvendig for meg å se hvordan sokkene vil se ut på føttene? Kanskje ikke.
I år arrangerte Bread & Butter fem pop-up motevisninger rundt omkring i festivalområdet. – Vi ønsker å demokratiske moteverdenen, sa Henrich under intervjuet med InnoMag i Berlin.
– I tillegg må vi tenke på det psykologiske askepktet, da kroppsbilde er en sensitiv ting for mange. Er man villig til å la seg 3D-scanne? Ønsker man å se en 3D-scann av seg selv når man kjøper klær eller holde der med å se en kontur som gir deg et mer abstrakt bilde av hvordan klærne kommer til å se ut?
– Det handler med andre ord om å finne “the sweet spot” og er noe vi kommer til å se nærmere på over de neste månedene. Det er viktig for oss å finne ut hva som er fordelene og ulempene ved teknologien. Målet er derimot klart. At produktene være skal passe ved første bestilling, slik at vi får redusert antall returer hos Zalando.
Det er fredag igjen og mens EU denne uka både innførte nye regler for opphavsrett på internett og diskuterer om sommertid skal kastes på historiens skraphaug, går det ubønnhørlig mot vintertid.
Lyse sommernetter avløses av regnfulle høstkvelder. For kraftmegleren Einar Aas i Grimstad har nok regnet denne uka vært spesielt tungt å bære. Han har i praksis tatt en «Vollvik», – og blåst over en milliard i hasardiøs kraftprisgambling.
Aas har i mange år gjort det eksepsjonelt bra, – og vist hva kombinasjonen av innovasjonskraft, lærevillighet og risikovilje kan føre til. Mange gode dataspillere kjenner seg nok igjen, dette er «skills» de også besitter etter tusenvis av timer foran skjermen. Denne uken kunne vi i InnoMag lese at bemanningsbyrået Manpower har innsett at gamere utvikler ferdigheter som er overførbare til arbeidslivet. Her følger de etter Bærum kommune som i fjor ga sin innovasjonspris til Spillhuset for å anerkjenne kompetansen til dataspillinteressert ungdom.
Dronepiloter, futurister og kulturdesignere føyer seg inn i rekken av nye jobber som nå dukker opp og vi har også fått de første norske Tinder-coachene og emoji konstruktørene. Det globale spillmarkedet forventes å vokse fra $50 milliarder i 2016, til $105 milliarder i 2021. Appmarkedet vil nå over $34 milliarder i 2021, med en himmelsk hærskare av apper for video, musikk, dating, læring og produktivitet som inntektsskapere. Likevel skal man lete lenge for å finne et universitet som tilbyr utdanning for spilleksperter og apputviklere, – det sier jo litt om innovasjonskraft og endringsevne!
Mens vår foreldregenerasjon ofte jobbet hele livet hos en og samme arbeidsgiver og byttet livslang lojalitet med jobbtrygghet, vil morgendagens virksomheter i større grad være prosjektorientert. EdCasts gründer, Karl Metha påpekte nylig på INNOVASJONSDAGEN 2018 at gjennomsnittsamerikaneren trolig vil inneha 15 ulike stillinger og 5.5 ulike karriereløp før han pensjoneres. Utviklingen går rett og slett nå så fort at tradisjonell universitetsutdannelse er i ferd med å gå ut på dato, – han satte det hele på spissen og kalte MBA-studiet en langvarig og dyr datingapp. Neste ukes Future Learning Lab i Kristiansand tar opp temaet, vi gleder oss til den debatten!
Den berømte Canadiske miljøforkjemperen Paul Hawken svarte for mange år siden på følgende vis da han ble spurt om sitt syn på fremtiden: “Hvis du ser vitenskapelig på det som skjer med jorden uten å bli pessimistisk, forstår du ikke dataene. Men hvis du møter folk som arbeider for en bedre verden uten å bli optimistisk, da har du ikke puls.” Det synes vi fortsatt er godt sagt, – og ordene kom oss i hug da vi hørte Kimberly Lein-Mathisen i Microsoft påpeke på Amesto’s Beyond konferanse torsdag at tiden er inne for å gjøre et krafttak. Hun oppfordret oss alle til å melde seg inn på digital Transformation Gym og pekte på at Microsofts 120 000 medarbeidere har gjort det, – og på veien gjort Paul Hawkens ord til sine. «I arbeidet for en bedre og mer produktiv verden har vi gått fra å være et selskap av «Know it all’s» til en positiv hær med medarbeidere som vil «Learn it all’s»», sa hun. Det høres ut som et verdig krafttak og noe både våre lesere og Karl Metha ville applaudert!
Amesto Beyond bød på flere flotte talere, blant annet Israr Kahn fra Aprila Bank og Anna Kirah fra Amesto. Som Amestos konsernleder, Arild Spandow påpekte i åpningstalen var det en annerledes konferanse han stod i spissen for, – ambisjonen var intet mindre enn å hakke løs på kundeopplevelser med 360 graders vinkel. De lyktes langt på vei og det var også hyggelig å møte igjen svenskenes Kjell Nordstrøm som fortsatt evner å formidle krystallklart, selv med ett ben solid plantet i fremtiden.
Ukas siste krafttak står regjeringen for. I følge Venstre er tiden inne for å legge ned virkemiddelaktøren Siva og overføre oppgavene til de nye regionene. Vi er ikke overrasket. SIVA har i lengre tid slitt med interne konflikter og senest i vinter ble sjefen, Espen Susegg sparket da Adresseavisa avslørte at SIVA i en årrekke forfordelte venner av sjefen.
Utrolig nok hadde styret allerede i 2012 fått en intern rapport på bordet som konkluderte med den uheldige sammenblandingen, men i SIVA er man åpenbart flinke til å lukke både øyne og ører!
Dette var kun den siste av flere skandaler, og mange av oss husker fortsatt serieentreprenør Eirik Hauganes avskjedsmelding da han forlot SIVA med begrunnelsen; De ansatte verken evnet eller ønsket endring!
Våre møter med SIVA har avslørt en organisasjon som har vært både innadvendt og blendet av sin egen fortreffelighet, og vår påstand er at vi her ser de første høsttegn på næringsministerens bebudete gjennomgang. Mye tyder på at også deler av Innovasjon Norges portefølje og de regionale forskningsmidlene skal flyttes før sommerroen returnerer til kongeriket.
Oddgeir Tveiten fra Agder Universitetet og Karl Mehta fra EdCast var noen av ekspertene på rundbordsdiskusjonen.
Utdanningssystemet må endres. Men for at det skal gå, må vi også endre måten vi tenker selv og samarbeide, for å kunne lære riktig, mener ekspertene. Vi samlet dem til et rundbordsdiskusjon.
Ser vi slutten på næringslivet og starten på læringslivet? Hvordan forbereder vi oss til et arbeidsmarked i konstant endring? I forbindelse med Innovasjonsdagen samlet InnoMag fem eksperter til en rundbordsdiskusjon om den økende betydningen av innovasjon i tilknytning til utdanningssektoren og læringslivet.
– Utdanningen endrer seg drastisk nå, og jeg tror faktisk ikke universitetene er stedet vi kan forvente å lære i fremtiden, mener utdanningsekspert, og grunnlegger av EdCAST, Karl Mehta.
Han sitter sammen med Torunn Gjelsvik, leder for Fleksibel Utdanning Norge, June Breivik fra Kulturtanken, Oddgeir Tveiten fra Agder Universitetet, og professor og mannen bak Intellektuell Kapital, Leif Edvinsson. Sammen prøver de å finne svar på noen av problemene rundt utdanning i fremtiden. Og de er alle ganske enige om at endringen kommer.
– Vi lever i en uforutsigbar tid, og utdanningen endrer seg ikke fort nok i forhold til det jobbene gjør, mener Tveiten.
Tveiten og Universitetet i Agder samarbeider med Mehta og EdCAST, og begge mener at vi ser starten på et læringsliv, hvor utdanning vil være som bensinfylling.
– På samme måte som man må fylle bensin på bilen jevnlig, må man også lære fortløpende, fordi verden er i konstant forandring, forklarer Mehta, og legger til at fremtidens utdanning bør være mer som Netflix, at man streamer det man ønsker.
«Drop-in-utdanning»
Resten av gruppen er enig i at apper som EdCast er fremtiden, hvor man kan streame utdanningsinnhold, og at vi heller skal lære «on demand» enn å utdanne oss først, for så å jobbe resten av livet.
– Vi må snu på måten vi lærer på, og bli «lifelong learners», og lære mer «on demand» enn det vi gjør i dag, mener Torunn Gjelsvik. Hun påpeker at det også er slik de unge i dag ønsker å lære, og er vant til å lære.
June Breivik mener også at en ny måte å lære på vil endre måten vi ser på frafalls-studenter på.
– Vi snakker mye om «drop-out» studenter. Jeg mener vi heller bør se på den som «drop-in»-studenter, at utdanningen blir mer at man velger ut det man trenger, forteller hun, og legger til at hun ofte tar kurs hun ikke fullfører, fordi hun har lært det hun trengte.
Ekspertene tror unge i dag allerede er klar for en ny type læring
– Problemet er at utdanningen henger så langt bak i dag, at når studenter er ferdig utdannet, er allerede 20 % av det de har lært utdatert. Så man kaster bort 20 % av tiden, mener Edvinsson.
Mehta påpeker også at det går med mye mer tid til å lære opp «ferdigutdannede» ansatte, som ikke kan det de trenger.
– I Silicon Valley når vi ansetter nye folk, så ser vi at de første seks månedene ofte går med til å utdanne dem på nytt. Fordi de ikke kan det de skal. Og da hjelper ikke CV’en.
– Snart må vi heller spørre; «hva kan du?», fordi det ikke finnes noen eksamen i det man faktisk behøver å vite, sier Edvinsson.
Og med et arbeidsmarked i stadig endring, er det også mange jobber det ikke finnes utdanning for.
– Noen av de best betalte jobbene for tiden er App-designer. Og det finnes det ingen utdanning for ennå. Det har til og med kommet egne Emoticon-utvikler-stillinger. Og det vil ta flere år for et studium i det blir en realitet, mener Breivik.
I fremtiden vil vi heller spørre “hva kan du” og se på erfaring fra gaming, heller enn utdanning
Vil dette bety at universiteter blir dinosaurer til slutt? Breivik og de andre mener det. Men de tror ikke de vil gi seg uten kamp.
– Mange universiteter vil kanskje prøve å kutte ned noen av studiene og gjøre dem kortere. Men med noen studier vil ikke det være mulig, mener Tveiten.
– Vi må endre definisjonen av kompetanse, mener Breivik, og mener «mastersyken» i Norge gjør det enda vanskeligere å snu over til «on-demand»-basert læring.
Men hvem skal stå i bresjen for endringen? Og hvem har ansvaret?
Edvinsson mener problemet handler om penger, og hvem som er villig til å betale for endringen.
– Hvis du sier til en arbeidsgiver at han burde bruke 10 % av en ansattes lønn på videreutdanning, vil han nok si nei. Så her må forbrukerne selv bestemme seg for å lære videre og sette av penger til det, sier han.
Edvinsson påpeker at utdanning og videreutdanning må være et form for forbruk, og på lik linje som man bruker penger på bilen hvert år, bør man bruke 10 % av lønnen til utdanning.
Gjelsvik på sin side, mener dette må komme av et samarbeid. At alle må være klare for forandringen.
– Her må universiteter, staten, arbeidstakere og arbeidsgivere jobbe sammen mot fremtiden for å finne de gode løsningene.
I fremtiden vil vi heller spørre "hva kan du" og se på erfaring fra gaming, heller enn utdanning
Både forskning og Manpowers egen erfaring viser at dataspill utvikler ferdigheter som er overførbare til arbeidslivet. På kort tid har over 600 unge mennesker tatt dem på ordet, og de første har allerede fått jobb.
God til å kommunisere, samarbeide, organisere og tenke kreativt på problemløsning. De samme egenskapene som er attraktive i arbeidslivet, kreves også for å lykkes i mange dataspill.
– Mange gamere har lært mye av å spille, men de tenker kanskje ikke selv over hvor relevant det kan være for en jobb. De har lært mer enn IT-ferdigheter. Også kommunikasjon, samarbeid og problemløsing. Etter at vi endret på CV-skjemaene våre, har over 600 mennesker satt sin spillerfaring på CV-en, og de første har allerede fått jobb, sier Sølvi Spilde Monsen, leder for Manpower Norge i en pressemelding.
I CV-registreringssystemet på Manpowers nettsider er «spillerfaring» et eget felt som jobbsøkere kan fylle inn. Samtidig er Manpowers ansatte veiledet i hvordan de kan avdekke overførbare egenskaper mellom spilling og jobb, noe som har ført til at flere kandidater allerede har omsatt spillerfaring til jobbmuligheter.
– De ferdighetene som har lengst holdbarhet er gode mellommenneskelige egenskaper og lærevillighet. Det er ferdigheter man trener opp blant annet gjennom dataspilling, og som vi er interessert i å avdekke i et jobbintervju, sier Spilde Monsen.
Relevant jobberfaring og utdannelse veier fortsatt tyngst i vurderingen av jobbsøkere, men nå kan også jobbsøkerens spillerfaring være en del av helhetsvurderingen i Manpowers jobbintervjuer.
Overførbare ferdigheter
Til å hjelpe jobbsøkerne har Manpower laget en oversikt over hvilke egenskaper man tilegner seg ved å spille de mest populære spillene. Verktøyet skal gjøre det enklere for jobbsøkere å gjenkjenne hvilke erfaringer og egenskaper som er relevante tillegg på CV-en. For unge jobbsøkere uten lang arbeidserfaring kan nettopp slik erfaring være med på å gjøre dem mer attraktive på arbeidsmarkedet.
I CV-skjemaet på Manpowers nettsider kan jobbsøkere legge inn direkte hvilke spill de har spilt, på hvilket nivå, og supplere med annen informasjon, som lederoppgaver eller teknisk kompetanse.
– Vi i Manpower har lang erfaring med å oversette relevante kompetanser fra ett område til et annet. Fra det militære til det sivile, fra lagarbeid på idrettsbanen til lagarbeid på jobb. Unge mennesker som gamer, tilegner seg en rekke ferdigheter som lar seg oversette til arbeidslivet. Å demonstrere slike egenskaper kan gjøre dem mer attraktive for jobber de søker på.
En kilde til relevant erfaring
Det er ingen tvil om at spill engasjerer. Tall fra SSB viser at over halvparten av norske 16 til 24-åringer spiller digitale spill en gjennomsnittsdag. Dataspill er en av Norges største hobbyer. Forskning fra anerkjente institusjoner i USA og Europa viser dessuten at de positive egenskapene man lærer av å spille, lar seg overføre til andre arenaer – som jobb og skole.
– Unge mennesker kan mer enn de tror. Digitale spill trener positive egenskaper som er overførbare til andre områder, og som er relevante i arbeidslivet. Vi vil gjøre det lettere for unge mennesker å synliggjøre erfaringene de tilegner seg. Det er på tide at vi tenker annerledes på en av verdens raskest voksende fritidsaktiviteter, sier Spilde Monsen.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
